LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

Like dokumenter
Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

Kystskogbruket ide og tanke

Skognæringa Kyst. Nettverkssamling i Lensa. Møte 8. og v/prosjektleder i Kystskogbruket Kirsti Haagensli

Større konkurransekraft i kystskogbruket

Melding om kystskogbruket skritt videre

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Melding om kyslsfe^bftket

Nytt frå Kystskogbruket

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

Melding om kystskogbruket skritt videre. - Hva har skjedd? - Og hva skal skje videre?

Kystskogbruket. Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Kystskogbrukets konferanse 2014

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Melding om kystskogbruket skritt videre

Utsikter for Norske Skog Skogn

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Melding om kystskogbruket

Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Melding om kystskogbruket

Muligheter for fremtidens skog og trenæring i Nordland betydning for samfunnet og skogeierne.

Melding om kyststskogbruket v/fylkesskogmeister Stein Bomo

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Infrastruktursatsing i Kystskogbruket. Offentlege vegar

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

Skogbruk og klimapolitikk

Kystskogbruket og Skognæringa Kyst

Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse.

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

Produksjon og verdiskaping i skognæringa i Finnmark og Troms

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

saksframlegg Melding om kystskogbruket 2015

Skognæringsforum Nordland

Kap. 12 Virkemidler og forholdet til nasjonal skogpolitikk

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

Alder og utviklingstrinn

Hovudplanlegging skogsveger Effektiv datainnsamling m.m. Virkesterminaler.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Skognæringa i Trøndelag

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Fakta. byggenæringen

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Forvaltning av skogens ressursar

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvikling av bioøkonomien med utgangspunkt i skogressursen. Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid. Tor Morten Solem

Om tabellene. Januar 2018

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

S U R N A D A L. Ivar Syrstad Pådriver. 17 feb. Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Jostein Byhre Baardsen

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Bakgrunnsdokument Rullering av Melding om Kystskogbruket

God forvaltning av landbruket

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Fakta- og analysedagen

Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Mineralgjødselstatistikk

Tilvekst og skogavvirkning

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

Skogens rolle i det. grønne skifte

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FOR FEBRUAR OG ÅRET SÅ LANGT PR

Transport av skogsvirke i kyststrøk

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Hva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning?

Transkript:

LOGO Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark - 2008

Balansekvantum Avvirkning 100% 75% 50% 25% 0% Kystregion Innlandsregion Det er ubalanse i den nasjonale skogpolitikken Skogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok! Det finnes nesten 3 millioner kbm. unyttet virke. Økt avvirkning må skje i kystfylkene. Skogpolitikken må innrettes mot disse fylkenes utfordringer. Potensialet er stort for økt verdiskaping og bedre miljø. Det er grunnlag for en trebasert omsetning på hele 40-45 milliarder kroner pr. år. Fylkeskommunene har en viktig rolle som skogpolitisk oppmann, pådriver og gjennomfører Flere viktige skogpolitiske valg må gjøres. Skogressursene må utnyttes best mulig i hele landet og kombinere næringsmessig utnyttelse med skogen som klimaforbedrende faktor. Dette krever god infrastruktur. Det er også viktig å skjerme ungskogen mot hogst inntil den blir hogstmoden om 20-30 år. Den eldste ungskogen produserer nå på sitt beste og binder mer CO2 pr. dekar enn noen andre biologiske prosesser.

CO2-bindingspotensialet i kystfylkenes klimaskoger er på 8-10 millioner tonn pr. år i 80 år. I tillegg kommer sekundærbinding. Det finnes et stort næringspotensial gjennom videreforedling, sekundærbinding og bioenergi i form av varme (10-14 TWh/år).

Veitetthet i meter pr. hektar 12 10 8 6 4 2 0 Kyst Innland Hele landet Positive markedsutsikter Markedsutsiktene for tre og treprodukter er positive både på kort og lang sikt. Til tross for dette har skogbrukssatsingen i kystfylkene samlet sett hatt en negativ utvikling de siste 15-20 årene. Det anslås at skognæringa er den 10. største næringa i kystfylkene. Det omsettes for vel 17 milliarder kroner pr år. Arealtilgjengeligheten må økes! Bilvegtettheten må dobles for å komme på nivå med skogbruket i innlandet. Dette innebærer 400 km ny veg hvert år i 50 år. De inngrepsfrie områdene må omdefineres. Det må bygges mange flere taubaner. Kompetansen i kystskogbruket må økes. Det samme gjelder rekruttering til skogbruksutdanningen og skognæringa. Knapphet på kraft Krafttilgangen kan vise seg å bli en gedigen hemsko for utviklingen av skognæringa i kystfylkene. Det trengs et handlekraftig industrikraftregime som sikrer at regioner med underskudd på kraft ikke blir avindustrialisert.

Prosjekt Kystskogbrukets forslag til visjon, mål og strategier Målene og strategiene i Melding om kystskogbruket retter seg mot næringskjedene som baserer seg på bruk av trevirket i kystskogbruket. Visjon Kystskogbruket skal være en vekstkraftig nasjonal verdiskaper Overordnet mål Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020 Hovedmål Regionale strategier

Prioriterte tiltak for skognæringa Skogsbilvegprosjekt i kystfylkene Skog og klima Landsdels taubanekonsulent Skognæringsforum i kystfylkene/landsdelen Informasjonsprosjekt rettet mot alle skogeierne Rekruttering Prioriterte tiltak for fylkeskommunale myndigheter Skog og klima Skogsbilvegprogram i kystfylkene Inngrepsfrie områder Den nye veiledningstjenesten Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg Tre i fylkeskommunale bygg Industrikraftregime Følge opp nasjonal skogpolitikk

Sitka - Landets første nordlandsbåt bygget med sitkagran. Et samarbeid mellom: Finnmark Fylkeskommune - Hordaland Fylkeskommune - Møre og Romsdal Fylke - Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Nordland Fylkeskommune - Rogaland Fylkeskommune - Sogn og Fjordane Fylkeskommune - Sør-Trøndelag Fylkeskommune - Troms Fylkeskommune