) POSTADRESSE Skagerak Nett AS Pos1boks BD Norges vassdrags- og energidirektorat 3901 WWW" Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAKS 35 55 97 50 DERES REF /DATO.: VÅR REF: DOKUMENTNR.: ARKIVNR.: VÅR DATO: MERNEW 201203163 THHOO1 10/00576-12 300 28.09.2012 WWW-Skagemkenergim E-POST (irmaposl@skagerakenerginc ORG NR 979 422 679 MVA HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM LEVERINGSKVALITET l KRAFTSYSTEMET Skagerak Nett viser til høringsforslaget for nevnte forskrift. Generelt mener vi at kravene i forskriften må føre til samfunnsmessig riktig bruk av ressurser. Vi støtter NVEs vurdering om at det ikke er en samfunnsøkonomisk riktig å stille konkrete krav, verken til antall avbrudd eller til avbruddenes lengde. Kostnadene som kundene og samfunnet påføres ved avbrudd varierer sterkt, og en tallfesting av antali/varighet vil ikke gi samfunnsoptimale løsninger. Kostnadene ved avbruddene må også hensyntas dersom nettet skal bygges og driftes samfunnsøkonomisk riktig. Endringsforslaget setter krav som etter vår mening ikke er samfunnsmessig riktige. Enkelte av parameterne i dagens forskrift, og de foreslåtte endringene, er strengere enn EN 50160. Dette medfører at nettet i Norge må ha en bedre kvalitet enn tilsvarende nett i Europa. lden siste tiden har det kommet fram at det norske strømnettet er vesentlig svakere enn nettet i resten av Europa. Det foreligger en rapport som antyder at bare 50 % av norske sluttbrukere har en tilknytning som er sterkere enn referanseimpedansen. Tilsvarende tall for Europa skal være 95 %. En av årsakene til at nettet i Norge er svakere enn resten av Europa er vårt 230 V IT-nett og de utfordringer dette medfører. Når en tar i betraktning at det Norske nettet er svakere enn resten av Europa mener Skagerak Nett det ikke er riktig at vi, på nåværende tidspunkt, skal ha krav om en Ieveringskvalitet som er bedre enn Europa, Først må vi forsterke nettet, før det kan bli aktuelt med strengere krav til ieveringskvaliteten. For å få en samfunnsmessig riktig forsterkning av strømnettet må dette styres på andre måter enn å sette strenge krav til leveringskvaliteten. SAKSBEHANDLER/ADMENHET: TELEFON E-POST SIDE: Thor Holm 35902519 Thor,Holm@skagerakenergi.no 1/6 TELEFAKS 35 55 97 50
Den foreslåtte innstrammingen i de parameterne som omfatter spenningskvaliteten vil i sin helhet bli belastet forbrukerne. Enkelte av parameterne i dagens forskrift har samme effekt. Vi har kunder med kostbare anlegg som i dag tilfredsstiller FOL. Men med det forslaget som foreligger vil anleggene bli "ulovlige" å tilkoble nettet. Det vil være "forurenser" som må stå for kostnadene med å bringe støynivåer" innenfor forskriftenes krav. Dette slippertilsvarende bedrifter i Europa. Dette er konkurransehemmende for nettkundene. Det er lite trolig at bedrifter og nettkunder vil akseptere dette. NVE er klageinstans for disse sakene, og den instans som har myndighet til å beordre utbedring eller utkobling. Fra norske myndigheter er det en forventning at strøm skal være med å overta for fossilt brensel. Nettet må tåle tilkobling av forskjellige typer varmepumper, elbiler, solcelleanlegg osv. NVE må legge til rette i sin inntektsregulering slik at det er lønnsomt å forsterke nettet til en standard som er fremtidsrettet. Vi ønsker også å påpeke at forskriften bør få en annen oppdeling enn det den har i dag, og det som legges opp til i høringen. Det bør være et tydelig skille mellom den delen som omhandler spenningskvalitet og den som omhandler avbruddsregistrering. Nummereringen i dagens forskrift oppleves som lite oversiktlig. Når det gjelder spenningssprang ser ikke Skagerak Nett seg i stand til å kunne rapportere dette, slik det er foreslått i 2A 2, før i 2015. l forkant av så store endringer som det legges opp til, for en forskrift som i utgangspunktet er vanskelig tilgjengelig, mener Skagerak Nett at NVE skulle involvert bransjen i mye større grad enn hva som har vært gjort. Vi mener at NVE burde etablert arbeidsgrupper/referansegrupper hvor bransjen var invitert til å delta, på samme form som NVE har gjennomført arbeidet når det gjelder nettreguleringen. Dette er noe vi mener bør gjøres i det fremtidige arbeidet med forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Det kan også nevnes at Skagerak Nett utfører målingeri henhold til 2A 2 for andre nettselskap. De foreslåtte endringene i forskriften har medført at Skagerak Nett har sagt opp avtalene om måling grunnet betydelig økning i arbeidsmengde. Vi er heller ikke i stand til måle og rapportere, innen de spesifiserte tidsfrister, slik forslaget legger opp til. Høringsdokumentets kap 3.1 1.1.1 Avbrudd Den foreslåtte endringen av grensen for klassifisering av avbrudd krever forandring av parameterne i måleinstrumentene. lforslaget blir følgende presisert alle fase og Iinjespenningef, Dette er for upresist. Iet IT-nett er spenningen fase-jord regulert av andre forskrifter. 1.1.2 Kortvarige overspenninger. lforslaget blir følgende presisert "en av fase- eller linjespenningef. Dette er for upresist. let lt nett er spenningen fase jord regulert av andre forskrifter. 1.1.3 Kortvarige underspenninger. l forslaget blir følgende presisert "en av fase- eller Iinjespenninger. Dette er for upresist. l et lt nett er spenningen fase jord regulert av andre forskrifter. 1.1.4 For Skagerak Nett er det et stort arbeid å få kvalitetssikret og lagt inn riktige data om rapporteringspunkt. SIDE: 2/6
Høringsdokumentets kap. 3.2 ltillegg til Energi Norge sine innspill på dette punkt har Skagerak Nett følgende kommentar: Skagerak Nett ser det som unødvendig å ha spesiell varsling for næringskunder. Næringskunder er alt fra små til store bedrifter. Hvilken definisjon legger NVE i begrepet næringskunder? Høringsdokumentets kap. 3.3 Det vil bli et omfattende arbeid å registrere alle lavspentavbrudd. Når en tar i betraktning at andelen av avbrutt effekt på dette spenningsnivå er beskjedent, så tviier vi på at det er samfunnsmessig riktig å innføre denne registreringen Vi ser det som vanskelig å få en 100 % nøyaktighet i registrering av iavspentavbrudd. AMS måleren vil heller ikke kunne gi 100% nøyaktighet i registrering av avbrudd. Det vil bli mye jobb å registrere feil der det er samtidig feil i lavspent og på høyspent. Skagerak Nett mener at registrering og rapportering av avbrudd i Iavspenningsnettet må komme i etterkant av installering av AMS. Høringsdokumentets kap. 3.4 I hovedsak mener Skagerak Nett at dette punktet ikke bør innlemmes i forskriften. Itillegg til Energi Norge sine innspill på dette punkt har Skagerak Nett følgene kommentarer: lhøringsdokumentet kommer det fram at hovedargumentet for å innføre rapportering av spenningskvaiitetsdata er manglende måling hos enkelte nettselskap. Skagerak Nett mener det må være andre og enklere måter å sørge for at nettseiskapene oppfyller dagens regelverk, enn det som er foreslått. lhøringsnotatet står følgende: Forskningsprosjektet anbefaler at det stilles krav til registrering av alle relevante spenningskvalitetsparametere, med unntak av interharmoniske spenninger 0g signaltransmisjon som noen instrumenter fortsatt ikke kan registrere. Skagerak Nett kan ikke se at rapporten konkluderer med slik logging, lagring og overføring av så store datamengder som foreslått i høringsforslaget. ldag skal vi måle i karakteristiske nett. Dette medfører at vi måler på steder hvor kommunikasjonsforholdene er marginale, men tilstrekkelig for dagens datamengder. Skagerak Nett har aldri målt så mange parametere, selv i kortere perioder, som det høringsforslaget legger opp til. Vi finner det lite hensiktsmessig å måle alle de individuelle harmoniske opp til og med 40. orden. Dette blir en enorm datamengde som vil ha begrenset nytteverdi. Skagerak Nett har estimert økning av datamengden det som blir foreslått i høringsforslaget. til over 100 ganger fra dagens FOL til SIDE: 3/6
Når det gjelder de nye kravene til registrering av spenningssprang er ikke våre måleinstrumenter forberedt for dette. For at måleinstrumentene skal kunne utføre disse nye målingene må programvaren omprogrammeres og lastes inn i instrumentene. Det er ikke bare å forandre noen triggegrenser. Skagerak Nett regner med at vi ikke vil være i stand til å måle spenningssprang slik høringsforslaget beskriverfør i 2014. Våre instrumenter med programvare er ikke i stand til å preprosessere gamle målinger. Vi ser heller ikke så stort behov for å registrere maksimal spenningsendring større enn 5 %, da det er svært få slike hendelser på de stedene hvor statistiske målinger blir utført. Registrering av spenningssprang bør ikke gjøres mer komplisert enn det den er i dag. En bør vente med dette til spenningssprang er tilstrekkelig definert i internasjonale normer, og flere land setter krav til sprang. Det er foreslått at det skal utarbeides en liste over karakteristika for nettet der måleinstrumentene måler. Et måleinstrument som står i en stasjon måler forstyrrelser som kommer både oppstrøms og nedstrøms en transformator. Skal de foreslåtte karakteristika omfatte begge sider av en transformator, og i tilfelle hvor langt skal en gå i hver retning? Skagerak Netts distribusjonsnettet er "levende", det vil si at det er en del omlegging fra en stasjon til en annen etter hvert som utbygging og vedlikehold foretas. De foreslåtte karakteristika vil aldri gjenspeile det nettet de måler på. Når det gjelder alder på nettet så er dette en enorm datamengde. NVE har allerede oversikt over alle komponenter i regionalnettet og høyspent distribusjonsnett. Skagerak Nett ser det som unødvendig å sende slike data på nytt. Kundene har mye forskjellig utstyr som påvirker spenningskvaliteten, det stilles derfor spørsmålstegn ved hvorfor distribuert produksjon skal rapporteres spesielt. Det henstilles til NVE å revurdere disse punktene. Skagerak Nett foreslår følgende karakteristika: -Systemspenning - Systemjording - Kortslutningsytelse i målepunktet -Geografisk beliggenhet til måleinstrumentet. lselve forskriftsteksten står det etter de krav NVE setter. Skagerak Nett tolker denne teksten slik at NVE til en hver tid kan komme med nye fortolkninger og retningslinjer. Dette skaper uoversiktlige rammebetingelser. Høringsdokumentets kap. 3.5 Viser til kommentarer fra Energi Norge. Høringsdokumentets kap. 3.6 og 3.7 I tillegg til Energi Norge sine innspill på dette punkt har Skagerak Nettfølgene kommentar: For Skagerak Nett sin del vil det være en omfattende jobb å kvalitetssikre og oppdatere alle lavspentkunder til riktig neltnivå. SIDE. 4/6
Høringsdokumentets kap. 3.8 Viser til kommentarer fra Energi Norge. Høringsdokumentets kap. 3.9 ltillegg til Energi Norge sine innspill på dette punkt har Skagerak Nett følgene kommentar: Det må presiseres hvilke type henvendelser som skal registreres. Vi ser det som lite hensiktsmessig å registrere klager i forbindelse med feil (avbrudd ol) i nettet. Høringsdokumentets kap. 3.10 I tillegg til Energi Norge sine innspill på dette punkt har Skagerak Nett følgene kommentar: Skagerak Nett mener at prinsippet med å ha flytende tidsperiode for spenningssprang bryter med det prinsippet tilsvarende spenningskvaltetsparametere bruker. Flimmer er en parameter som er "beslektet" med spenningssprang. Flimmer har definerte tidsperioder. Argumentet om at det kan inntreffe en del feil rett føre og etter tidsskifte vil også være aktuelt for de andre parameterne. Det å operere med flytende tidsvindu gjør rapporteringen og lagring av data unødvendig komplisert. Vi ser heller ikke at dette vil avdekke spesielle svakheter i spenningskvaliteten. Når en utfører målinger over flere år vil det ikke gi store forskjellen om en bruke faste døgn kontra flytende døgn. Hvis argumentet om å bruke flytende døgn er så tungtveiende, vil det da bli aktuelt å innføre flytende uke og år i den foreslåtte tabellen? Høringsdokumentet kap. 3.11 Viser til kommentarerfra Energi Norge. Høringsdokumentets kap. 3.12 l hovedsak mener Skagerak Nett at dette punktet ikke bør innlemmes i forskriften. Itillegg til Energi Norge sine innspill på dette punkt har Skagerak Nett følgene kommentar: Flimmer er en parameter som skal fange opp lavfrekvente svingninger i spenningens effektivverdi over tid. Men den fanger også opp hendelser som er kortvarige. Det er konstatert at forskjellige instrumenter fra forskjellige leverandører gir vidt forskjellige Pstverdier ved slike kortvarige hendelser. Årsaken skal være at det er for dårlig definert hvordan flimmer skal måles for slike kortvarige hendelser. Erfaringsmessig gir enkelte slike kortvarige hendelser Pst verdier over 1,2 for noen type instrumenter. Mens andre instrumenter kan ha betydelig lavere verdi. Dette kan være en årsak til at 95 % verdi brukes internasjonalt for denne parameteren. Den foreslåtte endringen for Pst mener vi vil medføre mye arbeid for nettselskapene og kostnader for de som "forurenser" nettet. Det å detektere hvor en eneste flimmerverdi kommer fra er tidkrevende. Flimmer er i utgangspunktet en forstyrrelse som blir sjenerende når den varer over tid. Om en Pst verdi skulle være noe over 1,2 så vil ikke kundene merke/oppleve dette som ubehagelig. Det skal ikke store hendelsen til før Pst er over 12. Et spenningssprang eller to vil være tilstrekkelig. Da vil en oppleve at spenningsspranget/underspenningen er "lovlig" mens Pst er "ulovlig". SIDE. 5/6
Dette vil igjen medføre at "forurenser" må utføre forbedringer basert på at Pst verdien er overskredet. Kravene til flimmer og spenningssprang må være harmonisert, dette er noe bransjen har påpekt tidligere. Etter Skagerak Netts erfaring skal det ikke mange Pst-verdier (over 1,2) til før Plt er overskredet. På grunnlag av dette ser vi ikke behov for å forandre på dagens krav. Pit er "sikkerhetsnettet". Som eksempel kan vi nevne en kunde som har investert millionbeløp i et anlegg som starter og stopper en gang i uka. Oppstart av utstyret forårsaker Pst over 1,2 for andre kunder. Identisk utstyr blir brukt på verdensbasis. Vi finner det merkelig at slikt utstyr ikke kan benyttes i Norge. Med vennlig hilsen,, /»»; AW Geir Kaasa Seksjonssjef A " -., «; /:\ " i/f, I'M Thor Holm Fagsjef SIDE: 6/6