Kalvingsprosjektet i Forollhogna: framdrift per november 2017

Kalvingsprosjektet i Forollhogna: framdrift per november 2017

Erfaringene fra overvåkningsprogrammet Svært gode dataserier som strekker seg over mer enn 35 år Stort sett stabil bestandsutvikling Høy presisjon i bestandsforvaltningen Registrert en betydelig nedgang i slaktevekter (ca 20 % når en har kontrollert for kjønn og alder) Inntrykk av at brunsten er seinere og svakere (men dette er inntrykkvanskelig / umulig å tallfeste)

Iverksatte registreringer Kalvingsprosjektet Målsetning: å dokumentere kalvingsperioden og tallfeste midtpunktet og lengden på kalvingsperioden Sammenligne med registreringer som ble gjort på 1980 tallet Er det endringer? seinere kalving? - mer langstrakt kalvingsperiode? Mer detaljerte strukturtellinger Mer fokus på å skille mellom ulike bukke kategorier (stor vs middels og liten bukk) Fokus på hva som felles mal for klassifisering av kalv og bukk Er det mulig å lage et grunnlag for å teste i hvilken grad det foregår en jaktseleksjon mot de største dyra?

Gjennomføring Utført av: Lokalt fjelloppsyn, SNO og NINA Gjennomført telling av kalv både i 2016 og i 2017 Start ca 24 april, avslutter ca 5 juni tellingene er fordelt over til sammen 10 telleperioder begge år

Resultater fra tellingene i 2016 120 Prosent kalv (antall kalver / antall simler )* 100 Skoglands data fra Forollhogna 100 80 Forollhogna 2016 60 40 Skoglands data fra Hardangervidda 20 0-20 110 120 130 140 150 160 Dagnr

Vi tok noen forbehold: Prosent kalv (antall kalver / antall simler )* 100 120 Skoglands data fra Forollhogna 100 80 Forollhogna 2016 60 40 Skoglands data fra Hardangervidda 20 0-20 110 120 130 140 150 160 Dagnr 100 %? dette tallet skal trolig være lavere, ca 90% er mer troverdig. Vil i så fall bety at kurven fra 1980 tallet er noe slakere

Noen tanker og forbehold: Prosent kalv (antall kalver / antall simler )* 100 120 Skoglands data fra Forollhogna 100 80 Forollhogna 2016 60 40 Skoglands data fra Hardangervidda 20 0-20 110 120 130 140 150 160 Dagnr 100 %? dette tallet skal trolig være lavere, ca 90% er mer troverdig. Vil i så fall bety at kurven fra 1980 tallet er noe slakere Her mangler det data; vi må prøve å finne disse i dagbøker

Noen tanker og forbehold: Prosent kalv (antall kalver / antall simler )* 100 120 Skoglands data fra Forollhogna 100 80 Forollhogna 2016 60 40 Skoglands data fra Hardangervidda 20 0-20 110 120 130 140 150 160 Dagnr I følge figurene er midtpunktet for kalvinga ca 8 dager seinere i 2016 Vi skal være forsiktige med dette tallet, her er det variasjon (usikkerhet) rundt de estimerte linjene som beskriver kalvingsforløpet Bedre tester (logistisk regresjon) på originaldataene vil avklare dette

Noen tanker og forbehold: Prosent kalv (antall kalver / antall simler )* 100 120 Skoglands data fra Forollhogna 100 80 Forollhogna 2016 60 40 Skoglands data fra Hardangervidda 20 0-20 110 120 130 140 150 160 Dagnr Kalvingssesongen i 2016 er vesentlig lengre enn det Skogland beskriver (ca 14 mot ca 30 dager). Også her må vi være forsiktige med absolutte størrelser. Viktig at vi gjennomfører telling på samme måte neste år og at dette gjøres over 4? år for å få sikkert beslutningsgrunnlag og sikre data for framtida

Resultater fra 2017 100 Prosent kalv (antall kalver/ antall simler) *100 80 60 40 20 0 110 120 130 140 150 Dagnr

Resultater fra 2017 Prosent kalv (antall kalver/ antall simler) *100 100 Stor andel kalv i flokker som ble talt opp 11 mai 80 60 40 20 0 110 120 130 140 150 Dagnr

2016 og 2017 sammenlignet med Skoglands data fra Hardangervidda og Forollhogna 120 Prosent kalv (antall kalver/ antall simler) *100 100 80 60 40 20 0 110 120 130 140 150 Dagnr

Oppsummering av kalvinga per 2017 Årets telling samsvarer noenlunde med data fra 2016. Større variasjon i årets data. Litt tidligere kalving i år- men fortsatt like langstrakt

Sterkest vekst i juli og august (NB data starter i juli) Stor variasjon mellom år Kjønnsforskjeller Omtrent 130 gr / dag i vektøkning, avtagende vektkurve Petersson og Danell: Rangifer, 1993

Strukturtellinger / effekter av jakt Mål Utvikle mal for mer nyansert klassifisering av bukk Utvikle mal for størrelsesklassifisering av kalver Indeksene bør kunne brukes for å evaluere / teste i hvilken grad det foregår en jaktseleksjon i Forollhogna Har lagt oss på å utvikle metodikk der vi kan bruke bilder To tilnærminger Et metrisk mål Klassifisering i grupper

Hva prioriterer jegerne? «I år felte jeg et skikkelig fint dyr» hva mente jegeren Stort dyr Høg vekt Godt matdyr kalv simle liten bukk storbukk Størrelse/ vekt 66% 49% 52% 35% Hold, kondisjon 26% 29% 26% 14% Gevir 2% 6% 15% 46% Utseende, pels 6% 5% 3% 3% Alder 8% 2% 1% Liten! 1% 0,5% Ikke brunstig 1,5% 1% Ikke kalv / kalv 2% Stort gevir Symmetrisk Mange takker Stor ev. to brunstfjøler Ikke for gammel Ikke returbukk

Struktur og ny metode for klassifisering av dyr fra bilder Vi har laget en mal for klassifisering av bukk: Bygger på tre kriterier: generell størrelse: Størrelse på brunstfjøler, størrelse på gevirstenger Hver bukk som klassifiseres får fire karakterer: først en vurdering av om dette er en ung-bukk, eller om den skal klassifiseres som fritt dyr (storbukk): deretter en tredelt klassifisering av størrelse. Bedømmingen gjøres med bakgrunn i bilder som hentes fra video i HD eller helst 4k oppløsning Idealsituasjon for filming at flokken trekker forbi et fast punkt som kameraet er fokusert på

Eksempel voksen bukk Mål 1 2 3 4 alder ungbukk voksen Kroppsstørrelse liten middels stor svært stor Kamphorn lite middels stort svært stort Gevirstenger lite middels stort svært stort

Kalver: Klassifiseringen gjøres med bakgrunn i utviklingstrekk og gevir. Har ikke laget ferdig denne malen ennå Kalvene kan trolig deles inn i fire kategorier Kalvene vokser gjennom hele jaktperioden Viktig å skaffe data slik at vi kan kontrollere for tidspunkt på høsten Klassifisering fra bilder som hentes fra HD eller helst 4K video Idealsituasjon for filming at flokken trekker forbi et fast punkt som kameraet er fokusert på

Eksempel kalver: 1 2 3 4 Kategori Liten: Liten av størrelse, lite utviklet, har ofte rund skalleform (infantilt trekk), øyer virker store, lengden på geviret er < eller avstanden fra øye til mule Liten- middels: Virker liten, men mer utviklet enn kategori 1, har ikke det utprega infantile preget. Geviret inntil 2x avstanden øye mule, ikke forgreninger i gevir Middel- stor: Mangler infantile trekk, geviret > 2x avstanden fra øye til mule, har ikke nødvendigvis forgreininger i gevir, men kan ha det Stor: Virker stor og kraftig kan være i tvil mht forveksling m et lite ungdyr. Geviret er stort og velutviklet, > 2* avstand øye til mule og med to eller flere forgreninger på gevirstengene

Tiltak: (foreløpige tanker) 1) Det er svært viktig at vi dokumenterer nå situasjonen før det iverksettes tiltak og endringer 2) Fortsette arbeidet med kalveregistreringer og videreføre dette også i 2018 3) Klassifiseringen av bukk er ok 4) Jobber videre med klassifiseringen av kalver 5) Jegerne må dokumentere hva de skyter med å levere bilder, kjeve og vekt på felte dyr- viktig at vi går ut med nye skjema og instruks til jegere før neste års jakt 6) Fotografering av kalver gjennom jakta for å ta hensyn til vekst 7) Kommer tilbake med mer på årsmøtet