Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030
Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene skal fortsette med sitt kommuneplanarbeid, regionrådene i Akershus arbeider med mange interessante oppgaver og hele regionen deltar i ulike felles arbeidsoppgaver. Også mange statlige etater har et stort utviklingsarbeid i gang, ofte i et nært samspill med kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Den demografiske utviklingen gir visse føringer og setter visse utfordringer for mange av disse oppgavene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i mange år utformet befolkningsframskrivninger, i flere alternativer. Nå har Oslo kommune, SSB og Akershus fylkeskommune deltatt i et felles samarbeidsprosjekt. Denne rapporten presenterer forutsetningene og hovedresultatene fra Akershus fylkeskommunes og Oslo kommunes felles befolkningsframskrivning for årene 2010-2030. Arbeidet med framskrivningen har vært organisert som et samarbeidsprosjekt. Det er nedsatt en referansegruppe og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og SSB. Gruppene har i sine møter fremholdt og drøftet informasjon om den demografiske utviklingen. Det har vært lagt stor vekt på å kommunisere forutsetninger om fruktbarhet, levealder og flyttemønstre. Rapportens kapittel 1 gir en kortfattet oversikt over historiske demografiske utviklingstrekk fram til i dag. I kapittel 2 presenteres forutsetningene i framskrivningen, mens hovedresultatene finnes i kapittel 3. Detaljerte tabeller fra framskrivningene følger som vedlegg til rapporten. 1
Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning... 3 1 Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo... 3 Høy fruktbarhet i de to fylkene... 4 Utviklingen i dødelighet følger landsnivået... 5 Markant netto innflytting... 5 Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo... 6 2 Framskrivningens forutsetninger... 7 Fruktbarhet... 7 Forventet levealder... 8 Netto innflytting... 8 Boligpotensial... 8 Forutsetningene oppsummert... 9 3 Resultater fra framskrivningen... 10 Vedlegg... 14 Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo... 14 Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per 01.01 Hovedalternativet... 18 Side 2
Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde ved utgangen av 2008 1 103 100 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning. I norsk sammenheng er dette et tett befolket område, og det er en omfattende flytting og pendling på tvers av fylkesgrensen. Kunnskap om befolkningens bevegelse mellom de to fylkene er svært viktig, ikke minst i regional planleggingssammenheng. Med dette som utgangspunkt har det vært et ønske å utarbeide en ny, felles befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo. Det ble høsten 2008 nedsatt en referansegruppe for å samordne en felles framskrivning. Denne referansegruppen har bestått av: Tor Bysveen, Jorunn Lajord og Helene Øvrelid (Akershus fylkeskommune) Niels Henning Gundersen, Pål Holmen og Geir Thorsnæs (UKE/ Oslo kommune) Peter Austin (BYU/Oslo kommune) Gunnar Berglund og Kjell Ove Holmesland (PBE/Oslo kommune) Ivar Alnæs, Morten Bildeng, Pål Hernæs og Ingrid Øines (FIU/Oslo kommune) Steinar Seim (KOU/Oslo kommune) Helge Brunborg og Inger Texmon (SSB) Ut fra denne referansegruppen er det dannet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av: Niels Henning Gundersen, Pål Holmen, Jorunn Lajord, Inger Texmon og Geir Thorsnæs. Den praktiske gjennomføringen av framskrivningen har Pål Holmen og Jorunn Lajord stått for. Framskrivningen har blitt utført ved hjelp av modellverktøyet Plan- og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked (PANDA). PANDA eies av alle fylkeskommunene i fellesskap, og driftes av SINTEF i Trondheim. Arbeidsgruppen har hatt god hjelp fra Ulf Johansen og Lars H. Vik ved SINTEF. For spørsmål knyttet til framskrivningen, kontakt Akershus fylkeskommune eller Utviklingsog kompetanseetaten i Oslo kommune. 1 Demografiske utviklingstrekk i Akershus og Oslo Akershus og Oslo har siden begynnelsen av femtitallet opplevd en økning i folketallet fra om lag 617 000 ved utgangen av 1950 til om lag 1,1 millioner ved utgangen av 2008. Akershus har opplevd den sterkeste veksten, med hele 188 prosent. Oslos vekst i tilsvarende periode var på 32 prosent. Samlet utgjorde befolkningen i de to fylkene 23 prosent av totalbefolkningen i Norge ved utgangen av 2008, mot 19 prosent ved utgangen av 1950. Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus hadde en spesielt markant befolkningsvekst fram til midten av syttitallet, og har deretter hatt en stabil årlig befolkningsvekst på mellom en og to prosent. Oslo hadde fram til slutten av sekstitallet en relativt jevn befolkningsvekst. Deretter fulgte en periode med befolkningsnedgang, som vedvarte fram til midten av åttitallet. Fra og med 1984 opplevde imidlertid Oslo igjen befolkningsvekst, en vekst som etter tusenårsskiftet har vært spesielt høy. 3
1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 Oslo Akershus Totalt Figur 1.1. Befolkningsutvikling i Akershus og Oslo 1950-2008 Høy fruktbarhet i de to fylkene Noe av forklaringen på regionens befolkningsvekst de senere årene er at hver kvinne i dag får flere barn enn tidligere. Dette uttrykkes ved størrelsen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige alder (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer. Antallet fødte innen et geografisk område påvirkes av nivået på SFT. Videre vil antall fødte i stor grad være bestemt av hvor mange kvinner i fødedyktig alder som er bosatt i området. 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 Oslo Akershus Norge Figur 1.2. Utviklingen i SFT for Akershus, Oslo og Norge Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet. 2000-tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået, mens SFT for Oslo har nærmet seg det nasjonale nivået i samme periode. SFT for Akershus var i 2008 2,02, altså svært nær reproduksjonsnivået på 2,06-2,07. Oslos SFT var på 1,87 i 2008. 4
Utviklingen i dødelighet følger landsnivået Nedgang i dødelighet er en annen faktor som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten. Når dødeligheten går ned, går forventet levealder opp. Levealderen har økt på nasjonalt nivå i lengre tid. I 1986 var den forventede levealderen for menn 72,9 år og for kvinner 79,7 år. I 2008 kunne nyfødte jenter forvente å leve i 83 år og nyfødte gutter i vel 78 år. I Akershus er den forventede levealderen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den forventede levealderen i Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet. De regionale forskjellene er imidlertid ikke så store, og utviklingen i forventet levealder har for begge fylkene fulgt utviklingen for landet som helhet. 84 82 80 78 76 74 72 70 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 Menn, Akershus Menn, Oslo Menn, Norge Kvinner, Akershus Kvinner, Oslo Kvinner, Norge Figur 1.3. Utviklingen i forventet levealder for Akershus, Oslo og Norge 1971-2005 Markant netto innflytting Endringer i de demografiske faktorene fruktbarhet og dødelighet har over tid en viktig effekt på befolkningsutviklingen, men det er i første rekke flyttestrømmene som fører til kortsiktige kraftige befolkningsendringer i Akershus og Oslo. Det gjelder både befolkningsveksten i seg selv, og sammensetningen av befolkningen. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Akershus Oslo Figur 1.4. Aldersfordelt nettoflytting for Akershus og Oslo 2007 5
Både Akershus og Oslo har gjennom de senere årene opplevd en markant netto innflytting. Figur 1.4 viser størrelsen på den aldersfordelte nettoflyttingen for de to fylkene for 2007. Akershus opplevde netto innflytting for de yngste aldersgruppene og for personer i trettiårene, og en netto utflytting blant personer tidlig i tjueårene. Oslos aldersfordeling viser et stikk motsatt mønster. Et typisk trekk ved flyttemønsteret mellom Oslo og Akershus er at innflytterne til Oslo i gjennomsnitt er yngre enn utflytterne. Mange velger å flytte til Oslo for å studere, for så å flytte fra Oslo til Akershus etter at de har etablert seg og fått barn. Utflyttingen fra Oslo er særlig markant blant null- og ettåringene. Deretter reduseres utflyttingen gradvis fram mot skolepliktig alder. I 2007 var 25-åringene alderskullet med flest innflyttere til Oslo, med 1 557 personer. 34-åringene var de mest aktive utflytterne, med 313 personer. For Akershus er situasjonen at ungdommen flytter ut. I 2007 flyttet 207 20-åringer fra Akershus, mens det var 454 personer i alderen 42 år som flyttet til Akershus samme år. Flyttestrømmene fra Oslo til Akershus har gjennomgående vært, og er fremdeles, større enn flyttestrømmene i motsatt retning, jf figur 1.5. Oslo og store deler av Akershus tilhører det samme bo- og arbeidsmarkedsområdet, noe som gjør det mulig å dra nytte av jobbmulighetene i Oslo samtidig som man bor i Akershus. Det var i 2006 mer enn 130 000 flere arbeidsplasser enn bosatte yrkesaktive i Oslo. 12000 7000 2000-3000 -8000-13000 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Inn Ut Netto Figur 1.5. Flytting mellom Akershus og Oslo 1998-2008 Høyere boligbygging i Akershus enn i Oslo I et langsiktig perspektiv vil det være en viss sammenheng mellom befolkningsvekst og boligbygging. Sammenhengen er likevel kompleks, og i et kortsiktig perspektiv er det vanskelig å identifisere en klar sammenheng mellom disse faktorene. Siden begynnelsen av nittitallet har det gjennomgående blitt bygget flere boliger i Akershus enn i Oslo. Oslo hadde imidlertid et kraftig oppsving i boligbyggingen rundt tusenårsskiftet. 6
5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1991 1995 1999 2003 2007 Akershus Oslo Figur 1.6. Boligbygging i Akershus og Oslo 1991-2008 2 Framskrivningens forutsetninger Det vil alltid være usikkerhet knyttet til en befolkningsframskrivning. Framskrivningens forutsetninger om bl.a. forventet levealder, fruktbarhet og flytting blir generelt stadig mer usikre jo lengre fram i tid framskrivningen strekker seg. Usikkerheten øker også når framskrivningens resultater fordeles på bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. Den blir ytterligere usikker når den brytes ned på aldersgrupper. For å illustrere noe av denne usikkerheten er det utarbeidet tre alternativer, et høyalternativ, et hovedalternativ og et lavalternativ. Forutsetningene i hovedalternativet anses for å være de mest realistiske. I høyalternativene er forutsetningene justert på en slik måte at de vil føre til en høyere befolkningsvekst. I lavalternativene er forutsetningene justert slik at de fører til en lavere befolkningsvekst. Vi har valgt en framskrivingsperiode fram til 2030 for Oslo kommune og Akershus fylke. Fordi usikkerheten er stor, har vi valgt å presentere materiale for den enkelte bydel i Oslo og den enkelte kommune i Akershus frem til 2020. Fruktbarhet Fruktbarheten nådde et bunnivå på begynnelsen av åttitallet. 2000-tallet har imidlertid vært preget av høy vekst i SFT. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået for SFT, mens Oslos SFT i samme periode har nærmet seg det nasjonale nivået kraftig. Det er mye som tyder på at de senere års sterke økning i SFT kan forklares med en opphentingseffekt, altså at kvinner nå i stor grad realiserer tidligere utsatte fødsler. I hovedalternativet legges det derfor opp til en svak reduksjon i SFT for Akershus og Oslo, fra 1,92 (2009) til 1,87 fra og med 2013. I høyalternativet legges det opp til en fortsatt økning i SFT til 2,07 i 2013. Lavalternativet forutsetter at SFT på sikt vil nærme seg nivået i andre deler av Vest-Europa. Det alternativet har en SFT på 1,51 fra og med 2016. 7
Forventet levealder Forventet levealder har økt kraftig de senere årene. Studier av dødelighetsutviklingen i et langsiktig perspektiv viser at det er sannsynlig at denne tendensen vil opprettholdes. I hovedalternativet opereres det med en forlengelse av de senere års tendens. Dette innebærer en gradvis økning av forventet levealder for kvinner på 3,4 leveår fram mot 2030. Menns forventede levealder økes i samme periode med 3,5 leveår. I høyalternativet legges det opp til en enda større økning i levealderen for begge kjønn. Forventet levealder øker i dette alternativet med henholdsvis 4,6 leveår for kvinner og 4,2 leveår for menn. I lavalternativet legges det opp til en svakere økning i forventet levealder. For kvinner øker den forventede levealder med 1,9 leveår, og for menn med 2,3 leveår. Netto innflytting Det årlige antallet av flyttinger fra utlandet til Norge har i lang tid vært økende. I 2007 flyttet det i underkant av 62 000 personer fra utlandet til Norge, en økning på om lag 35 prosent fra året før. Den økende tendensen fortsatte i 2008, da hele 66 961 innvandret til Norge. Den sterke veksten i innvandringen har medført en tilsvarende sterk økning i nettoinnflyttingen til Norge. Tallet for 2008 viser en netto innflytting på hele 43 346 personer. Imidlertid viser tall for 4. kvartal 2008 at konjunkturnedgangen vi nå opplever har bidratt til en noe redusert innvandring, både nasjonalt og for Oslo. Det kan være at vi nå er i ferd med å oppleve et trendbrudd i forhold til de senere års høye innvandringstall Størrelsen på den nasjonale nettoinnflyttingen vil være av sentral betydning for nettoinnflyttingen til Akershus og Oslo. Nettoinnflyttingen fra utlandet har de senere årene utgjort en stor del av nettoinnflyttingstallene for Akershus og Oslo. Dette har blant annet å gjøre med at den høykonjunkturen vi har opplevd har ført til en sterk sentralisering. Ved lavkonjunktur er det en tendens til at tilflyttingen til de sentrale strøk dempes. I hovedalternativet legges det opp til en viss konjunkturnedgang, og dermed en redusert nasjonal nettoinnflytting. Videre legges det til grunn at andelen av den nasjonale nettoinnvandringen til Akershus og Oslo også reduseres. Det er lagt opp til en reduksjon i nettoinnflyttingen fra 16 243 personer i 2008 til om lag 4 000 personer i 2030. I høyalternativet legges det opp til en noe svakere nedgang i nettoinnflyttingen, til i overkant av 7 000 personer i 2030. I lavalternativet er nettoinnflyttingen i 2030 på i underkant av 1 000 personer i 2030. På bakgrunn av at det er sterk usikkerhet knyttet til flere av forutsetningene i framskrivningen er det valgt en lang estimeringsperiode (1995-2007) for det interne flyttemønsteret. Boligpotensial De demografiske variablene har betydning for totalbefolkningnen i framskrivningen, mens boligpotensialet benyttes til å fordele befolkningen mellom bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. I et kortsiktig perspektiv er det ingen sterk sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Dette var tydelig i 2008, da det ble bygget i overkant av 2 500 boliger i Oslo, samtidig som befolkningen økte med om lag 15 000 personer. I et langsiktig perspektiv er det imidlertid vanskelig å tenke seg en sterk befolkningsvekst uten en tilsvarende høy boligbygging. Boligpotensialet er estimert til 91 000 i Akershus og 96 000 i Oslo i løpet av framskrivningsperioden. Det forventes en særlig høy boligbygging i Akershus de første årene i perioden, mens det for Oslo er sannsynlig at en stor del av potensialet tas ut seinere i 8
framskrivningsperioden. I framskrivningens lavalternativ er det imidlertid lagt til grunn en lavere boligbygging mot slutten av perioden i Oslo. Det antas at en del av potensialet ikke vil bli realisert på grunn av lavere befolkningsvekst. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Akershus Oslo Figur 2.1. Potensialet for nye boliger i Akershus og Oslo 2008-2029 Forutsetningene oppsummert Hovedalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,87 til 2012. Bydeler i Oslo og kommuner i Akershus er nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 3,5 leveår (2030). Kvinner + 3,4 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra 16 243 personer i 2008 til 3 815 personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, 96 000, Akershus 91 000 Høyalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, oppjustert mot 2,07 fra 2012, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 4,2 leveår (2030). Kvinner + 4,6 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra 16 243 personer i 2008 til 7 198 personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, 96 000, Akershus 91 000 Lavalternativet: Fruktbarhet: SFT 1,92, nedjustert mot 1,51 fra 2015, bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Forventet levealder: Menn + 2,3 leveår (2030). Kvinner + 1,9 leveår (2030), bydeler i Oslo og kommuner i Akershus nivåjustert for å ta høyde for lokale variasjoner Netto innflytting til regionen: Gradvis nedgang, fra 16 243 personer i 2008 til 808 personer i 2029 Mulig boligpotensial i framskrivningsperioden: Oslo, 82 000, Akershus 91 000 9
3 Resultater fra framskrivningen Det forventes en markant befolkningsvekst gjennom hele framskrivningsperioden. I hovedalternativet består regionens samlede folkemengde i 2030 av i underkant av 1,48 millioner personer. I høyalternativet fører den sterke befolkningsveksten til en befolkning på hele 1,63 millioner i 2030, mens lavalternativet legger opp til en befolkning på 1,34 millioner personer på samme tidspunkt. 1 700 000 1 600 000 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000 1 100 000 1 000 000 2009 2014 2019 2024 2029 Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.1. Framskrevet samlet folkemengde i Akershus og Oslo 2010-2030 Akershus og Oslo forventes å få om lag like sterk prosentvis befolkningsvekst. I hovedalternativet blir befolkningen i Akershus på om lag 718 000 personer i 2030. Dette er en vekst på 36 prosent i forhold til befolkningen ved utgangen av 2008 på 527 625 personer. Tilsvarende tall for henholdsvis lav- og høyalternativet viser en vekst på 19 prosent og 47 prosent. 800 000 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 2009 2014 2019 2024 2029 Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.2. Framskrevet folkemengde i Akershus 2010-2030 10
I hovedalternativet for Oslos øker befolkningen fra 575 475 personer ved utgangen av 2008 til om lag 768 000 personer i 2030. Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet viser en total vekst på 23 prosent, mens høyalternativet viser en vekst på om lag 49 prosent. 900 000 850 000 800 000 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 2009 2014 2019 2024 2029 Hovedalternativ Lavalternativ Høyalternativ Figur 3.3. Framskrevet folkemengde i Oslo 2010-2030 I Akershus (hovedalternativet) ventes den sterkeste befolkningsveksten å komme i kommunene på Øvre Romerike, med en vekst på om lag 28 prosent fram mot 2020. For de andre områdene ventes en vekst på mellom 20 og 23 prosent. 130 125 120 115 110 105 100 95 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Figur 3.4. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for regioner i Akershus 2010-2020, indeks 2009=100 11
Hovedalternativet viser også for Oslo en vekst i alle byområder fram til 2020. Veksten ser ut til å bli spesielt sterk i indre by øst, der det legges opp til en vekst på om lag 35 prosent. For de andre byområdene ventes en vekst på mellom 10 og 17 prosent. 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Indre by øst Indre by vest Ytre by øst Ytre by vest Ytre by sør Figur 3.5. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for byområder i Oslo 2010-2020, indeks 2009=100 I Akershus ventes gruppen av personer over 67 år å vokse kraftig, med hele 83 prosent. Alle øvrige aldersgrupper ser også ut til å vokse, men i mer beskjeden grad. 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 2009 2014 2019 2024 2029 0-5 år 6-15 år 16-18 år 19-39 år 40-66 år 67 år og over Figur 3.6. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus 2010-2030, indeks 2009=100 12
Også for Oslos del ventes den kraftigste veksten blant de eldste aldersgruppene. Gruppen med personer over 67 år øker her med rundt 68 prosent. Også befolkningen i skolepliktig alder ser ut til å få en klar vekst, med om lag 41 prosent gjennom perioden. 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 2009 2014 2019 2024 2029 0-5 år 6-15 år 16-18 år 19-39 år 40-66 år 67 år og over Figur 3.7. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Oslo 2010-2030, indeks 2009=100 13
Vedlegg Befolkningsframskrivning Akershus og Oslo 02 Akershus Hovedalternativet. Per 01.01 2009 42 332 74 302 22 427 136 358 191 865 60 341 527 625 2010 43 435 74 913 22 379 140 912 195 179 61 810 538 628 2011 44 538 75 965 22 551 145 396 199 098 63 708 551 255 2012 45 816 77 010 22 743 149 943 202 410 66 320 564 242 2013 46 910 78 286 22 926 153 903 205 816 68 825 576 665 2014 48 029 79 485 23 149 157 325 208 078 72 102 588 169 2015 48 959 80 941 23 208 160 299 210 963 74 679 599 049 2016 49 838 82 262 23 400 162 866 213 902 77 060 609 329 2017 50 678 83 622 23 538 165 325 216 873 79 267 619 302 2018 51 431 85 119 23 634 167 259 220 000 81 294 628 737 2019 52 126 86 512 23 748 169 061 223 403 83 192 638 042 2020 52 724 87 666 24 148 170 558 226 694 85 252 647 042 2021 53 272 88 847 24 675 171 853 229 851 87 507 656 004 2022 53 764 90 059 25 075 173 147 233 039 89 768 664 853 2023 54 216 91 124 25 404 174 563 236 182 92 117 673 606 2024 54 575 92 162 25 689 175 678 239 070 94 612 681 785 2025 54 877 93 036 26 104 176 594 241 917 97 094 689 622 2026 55 107 93 837 26 390 177 424 244 504 99 689 696 950 2027 55 316 94 592 26 712 178 231 247 097 102 214 704 163 2028 55 479 95 251 26 934 179 008 249 453 104 854 710 980 2029 55 381 95 615 27 094 178 710 251 344 107 480 715 624 2030 54 998 95 671 27 211 177 253 252 673 110 150 717 956 02 Akershus Høyalternativet. Per 01.01 2009 42 332 74 302 22 427 136 358 191 865 60 341 527 625 2010 43 755 74 985 22 402 141 212 195 290 61 855 539 499 2011 45 225 76 177 22 615 146 247 199 425 63 800 553 488 2012 46 973 77 379 22 849 151 352 202 991 66 475 568 019 2013 48 649 78 841 23 080 155 922 206 707 69 057 582 255 2014 50 429 80 255 23 359 160 020 209 339 72 429 595 831 2015 52 035 82 008 23 480 163 700 212 644 75 114 608 982 2016 53 607 83 701 23 739 166 995 216 056 77 618 621 717 2017 55 075 85 516 23 950 170 211 219 553 79 962 634 266 2018 56 385 87 553 24 122 172 914 223 254 82 140 646 369 2019 57 557 89 570 24 318 175 485 227 278 84 204 658 412 2020 58 576 91 408 24 803 177 741 231 232 86 445 670 205 2021 59 478 93 328 25 418 179 750 235 079 88 898 681 950 2022 60 258 95 332 25 909 181 719 238 987 91 372 693 576 2023 60 979 97 183 26 327 183 767 242 868 93 954 705 078 2024 61 591 99 002 26 704 185 474 246 510 96 703 715 984 2025 62 130 100 607 27 252 186 955 250 127 99 459 726 531 2026 62 575 102 087 27 708 188 296 253 486 102 350 736 503 2027 62 983 103 470 28 243 189 595 256 863 105 193 746 346 2028 63 366 104 746 28 704 191 022 260 072 108 179 756 089 2029 63 765 105 922 29 194 192 601 263 251 111 194 765 927 2030 64 154 106 993 29 700 194 208 266 285 114 302 775 642 14
02 Akershus Lavalternativet. Per 01.01 2009 42 332 74 302 22 427 136 358 191 865 60 341 527 625 2010 43 024 74 749 22 327 140 235 194 931 61 734 537 002 2011 43 793 75 727 22 483 144 497 198 715 63 560 548 774 2012 44 621 76 665 22 647 148 710 201 835 66 077 560 556 2013 45 148 77 801 22 792 152 235 204 989 68 465 571 429 2014 45 562 78 847 22 974 155 204 206 968 71 603 581 158 2015 45 716 80 072 22 989 157 698 209 530 74 022 590 028 2016 45 748 81 096 23 134 159 777 212 114 76 227 598 096 2017 45 685 82 072 23 220 161 715 214 689 78 240 605 620 2018 45 473 83 096 23 256 163 061 217 362 80 056 612 303 2019 45 284 83 893 23 298 164 131 220 211 81 723 618 540 2020 44 797 84 036 23 530 163 447 222 416 83 513 621 740 2021 44 263 83 966 23 864 162 101 224 226 85 467 623 887 2022 43 751 83 741 24 062 160 632 225 882 87 391 625 459 2023 43 302 83 196 24 178 159 269 227 333 89 365 626 644 2024 42 909 82 487 24 248 157 788 228 417 91 446 627 295 2025 42 524 81 638 24 399 156 349 229 369 93 474 627 753 2026 42 123 80 768 24 380 155 064 229 985 95 574 627 894 2027 41 742 79 902 24 339 153 883 230 509 97 561 627 937 2028 41 370 79 025 24 187 152 783 230 735 99 615 627 715 2029 41 055 78 180 24 023 151 892 230 834 101 627 627 612 2030 40 748 77 346 23 835 150 941 230 665 103 654 627 190 15
03 Oslo Hovedalternativet. Per 01.01 2009 47 664 56 188 16 536 215 214 180 325 59 548 575 475 2010 48 713 57 236 16 493 221 417 183 139 60 074 587 073 2011 49 934 58 426 16 435 225 030 185 908 60 979 596 712 2012 51 055 59 419 16 623 227 782 188 110 62 567 605 553 2013 51 896 60 603 16 816 230 375 190 371 64 225 614 284 2014 52 793 61 747 17 011 233 298 191 946 66 529 623 329 2015 53 606 63 034 17 063 236 100 194 227 68 490 632 521 2016 54 368 64 344 17 184 238 999 196 622 70 357 641 874 2017 55 094 65 581 17 411 241 664 199 219 72 156 651 124 2018 55 809 66 882 17 582 244 430 201 851 73 965 660 520 2019 56 518 68 099 17 795 246 805 204 627 75 825 669 668 2020 57 191 69 165 18 092 249 146 207 351 77 807 678 753 2021 57 818 70 129 18 498 251 180 210 043 79 796 687 466 2022 58 401 71 075 18 847 253 047 212 599 81 923 695 893 2023 59 028 72 027 19 196 254 563 215 201 84 076 704 092 2024 59 669 73 073 19 462 256 143 217 810 86 302 712 462 2025 60 284 74 077 19 785 257 693 220 376 88 593 720 809 2026 60 906 75 092 20 069 259 322 222 958 90 913 729 254 2027 61 501 76 090 20 381 260 838 225 546 93 172 737 523 2028 62 084 77 080 20 646 262 483 228 020 95 455 745 769 2029 62 781 78 153 20 928 265 715 230 712 97 669 755 957 2030 63 684 79 336 21 245 270 267 233 661 99 864 768 060 03 Oslo Høyalternativet. Per 01.01 2009 47 664 56 188 16 536 215 214 180 325 59 548 575 475 2010 49 164 57 312 16 522 222 001 183 300 60 134 588 433 2011 50 904 58 664 16 519 226 842 186 415 61 101 600 446 2012 52 694 59 854 16 763 230 993 189 058 62 769 612 130 2013 54 347 61 271 17 016 235 110 191 865 64 528 624 137 2014 56 146 62 694 17 282 239 713 194 097 66 950 636 882 2015 57 896 64 355 17 411 244 312 197 147 69 052 650 173 2016 59 629 66 130 17 615 249 070 200 413 71 072 663 929 2017 61 246 67 925 17 933 253 652 203 988 73 048 677 793 2018 62 777 69 882 18 200 258 352 207 695 75 049 691 955 2019 64 228 71 844 18 515 262 652 211 640 77 120 706 000 2020 65 595 73 722 18 922 266 924 215 624 79 339 720 126 2021 66 866 75 564 19 447 270 878 219 659 81 590 734 004 2022 68 044 77 455 19 921 274 683 223 641 84 001 747 745 2023 69 258 79 358 20 398 278 119 227 736 86 464 761 333 2024 70 472 81 360 20 794 281 611 231 897 89 040 775 176 2025 71 650 83 294 21 280 285 018 236 068 91 701 789 010 2026 72 831 85 217 21 761 288 499 240 319 94 432 803 061 2027 73 977 87 096 22 306 291 765 244 628 97 132 816 904 2028 75 089 88 922 22 813 294 909 248 847 99 898 830 477 2029 76 151 90 658 23 300 297 896 253 039 102 607 843 651 2030 77 209 92 336 23 785 300 755 257 196 105 321 856 602 16
03 Oslo Lavalternativet. Per 01.01 2009 47 664 56 188 16 536 215 214 180 325 59 548 575 475 2010 48 134 57 058 16 424 220 046 182 769 59 967 584 398 2011 48 848 58 138 16 343 222 849 185 271 60 778 592 227 2012 49 313 58 977 16 491 224 536 187 098 62 244 598 661 2013 49 357 59 959 16 630 225 805 188 865 63 762 604 377 2014 49 293 60 872 16 768 227 318 189 865 65 900 610 016 2015 49 056 61 838 16 757 228 614 191 476 67 676 615 417 2016 48 683 62 742 16 810 229 915 193 106 69 337 620 593 2017 48 217 63 476 16 962 230 911 194 842 70 908 625 314 2018 47 689 64 192 17 055 232 008 196 527 72 475 629 946 2019 47 317 64 741 17 182 232 910 198 262 74 064 634 476 2020 47 228 65 189 17 439 235 735 200 182 75 773 641 546 2021 47 345 65 519 17 810 238 744 202 181 77 484 649 083 2022 47 624 65 797 18 124 241 759 204 115 79 311 656 730 2023 48 117 66 039 18 436 244 330 206 145 81 153 664 220 2024 48 708 66 282 18 648 246 884 208 129 83 047 671 698 2025 49 268 66 514 18 879 249 178 210 054 84 988 678 880 2026 49 800 66 760 19 032 251 368 211 952 86 936 685 847 2027 50 300 67 054 19 185 253 216 213 905 88 788 692 448 2028 50 757 67 395 19 283 254 961 215 794 90 661 698 851 2029 51 153 67 751 19 346 256 383 217 668 92 418 704 719 2030 51 524 68 147 19 396 257 773 219 541 94 118 710 498 17
Befolkningsframskrivning kommuner i Akershus og bydeler i Oslo, per 01.01 Hovedalternativet 0211 Vestby 2009 1 212 2 040 529 3 728 5 248 1 338 14 095 2010 1 234 2 090 567 3 851 5 351 1 404 14 497 2011 1 261 2 141 620 3 902 5 503 1 473 14 900 2012 1 321 2 186 630 4 021 5 600 1 583 15 342 2013 1 350 2 242 623 4 114 5 668 1 704 15 702 2014 1 361 2 315 615 4 206 5 727 1 820 16 045 2015 1 375 2 389 610 4 268 5 789 1 929 16 360 2016 1 389 2 433 630 4 314 5 851 2 043 16 660 2017 1 404 2 468 660 4 364 5 928 2 140 16 963 2018 1 419 2 534 665 4 398 6 034 2 212 17 262 2019 1 432 2 570 676 4 458 6 099 2 315 17 550 2020 1 444 2 597 6 88 4 507 6 181 1 932 17 349 0213 Ski 2009 2 268 4 039 1 191 7 141 10 019 3 041 27 699 2010 2 345 3 972 1 221 7 269 10 167 3 194 28 168 2011 2 372 4 016 1 227 7 431 10 252 3 345 28 643 2012 2 407 4 022 1 255 7 574 10 383 3 467 29 108 2013 2 437 4 046 1 242 7 741 10 470 3 638 29 574 2014 2 496 4 082 1 238 7 880 10 505 3 825 30 025 2015 2 530 4 132 1 218 7 990 10 625 3 963 30 457 2016 2 564 4 210 1 173 8 128 10 716 4 067 30 858 2017 2 599 4 257 1 189 8 223 10 796 4 193 31 258 2018 2 636 4 326 1 181 8 335 10 897 4 297 31 672 2019 2 670 4 391 1 200 8 389 11 029 4 386 32 064 2020 2 702 4 444 1 208 8 484 11 126 4 496 32 460 0214 Ås 2009 1 296 2 240 722 4 390 5 473 1 742 15 863 2010 1 401 2 304 725 4 786 5 570 1 790 16 577 2011 1 509 2 382 741 5 251 5 763 1 849 17 494 2012 1 625 2 455 763 5 616 5 932 1 927 18 318 2013 1 696 2 550 776 5 874 6 103 1 990 18 988 2014 1 751 2 633 769 5 955 6 234 2 084 19 425 2015 1 794 2 704 773 5 982 6 376 2 151 19 780 2016 1 805 2 776 753 5 887 6 489 2 219 19 929 2017 1 794 2 809 772 5 742 6 575 2 278 19 970 2018 1 772 2 871 754 5 610 6 667 2 320 19 995 2019 1 745 2 910 769 5 476 6 756 2 372 20 028 2020 1 711 2 949 757 5 374 6 839 2 422 20 053 18