Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon under ekstensjon og ensidig kontraksjon under lateralfleksjon. Denne muskelen er også med under rotasjon i ryggen, jobber da til samme side som rotasjonen utføres. Utspring: korsbenet (os sacrum) alle lumbalvirvler L1-L5 + T11-T12 hoftekammen Feste: alle costa (ribbene) tverrtaggene går fra ryggtagg til ryggtagg øreknuten Transversospinale systemet er også med under ekstensjon og lateralfleksjon, men det er ikke denne det er hovedfokus på. Denne muskelen er mer en stabilisator i ryggsøylen. Den deles inn i tre hovedgrupper 1. er de som går over 1 ryggtagg, 2. de som går over 2-3 ryggtagger og 3. de som går over 4-6 ryggtagger. Utspring: tverrtaggene Feste: 1-6 ryggtagger høyere oppe b) Ryggtaggene og tverrtaggene har utspring og feste for muskler i ryggen. Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Mellomvirvelskiver er bruksksiver som ligger mellom hver virvel i ryggen. Er av brusk med en bløt kjerne. Disse skal fungere som støtdempere og tar av for trykk. Disse skivene er også artikulerenede og kan derfor tilpasse seg omgivelsene. Mellomvirvelhull er der nervene til ryggmargen kommer ut. Disse nervene kommer ut mellom hver ryggvirvel. Cerwikalvirvlene (halsvirvlene) er de virvlene som ligger øverst i ryggsøylen. Består av 7 virvler. Disse blit kalt C1- C7. Her foregår bevegelser i hals/nakke. I C1-C2 foregår "ja og nei" bevegelsen. (altså nikke og riste på hodet) Thorakalvirvlene (brystvirvlene) er de virvlene som ligger nedforbi cerwikalvirvlene. Vi har 12 av dem og blir kalt for T1-T12. Feste for alle costa på dorsalsiden. Lumbalvirvelene (bukvirvlene) ligger nedforbi thorakalvirvlene. Vi har 5 av dem, og blir kalt for L1- L5. Dette er de kraftigste virvlene vi har, de tåler mye trykk og er feste og utspring for mange muskler.
c) I dorsalfleksjon er det bakre delta og latissimus dorsi som jobber. Og i ventralfleksjon er det fremre delta, pectoralis major og pectoralis minor. Deltoideus (deltamuskelen) utspring: scapula ( skulderbladet) clavicula (kragebeinet) feste : øverst på humerus Latissimus dorsi (bred ryggmuskel) utspring: korsbein (os sacrum) alle lumbalvirvelene + T11- T12 Feste: øverste del av humerus, undersiden. Pectoralis major (stor brystmuskel) Utspring: clavicula ( kragebeinet) Brystbenet (sternum) 1-6 costa Fetse: øverst humerus d) I albueleddet er det triceps brachii (trehodet armstrekker) sammen med bakre delta som står for ekstensjonen i albueleddet. M. triceps brachii Utspring: tricepsknuten bakre humerus øvre humerus Feste: på albueknoken Har tre hoder som går sammen over albuen, denne muskelen ligger på baksiden av humerus (dorsalt). M. Deltoideus
Utspring: scapula (skulderbladet) Clavicula (kragebeinet) Feste: fremre, bakre og øvre humerus. To muskler som er med på å flektere alueleddet er biceps brachii (tohodet armbøyer) og brachialis ( dyp armbøyer) M. Biceps brachii ( tohodet armbøyer) Utsping: fremre humerus (overarmsbein) clavicula (kragebeinet) Feste: øverst på radius ( spolebeinet) M. Brachialis ( dyp armbøyer) Utspring: midt å humerus Feste: øverst på ulna ( albuebenet) e) I hofteleddet i utoverførings- fasen /abduksjon er det gluteus medius som ligger på utsiden av hoften som fører hofta utover. M. Gluteus medius utspring: hoftekammen feste: øverst på femur Siden muskelen ligger på utsiden av hoften/lateralt, er den med på å kontrahere under abduksjon. Den er en av tre muskeler som går under gruppen glutealmuskulaturen (setemuskulaturen). G. medius ligger i midten av disse tre. Ved adduksjon er det adduktorene og iliopsoas som virker inn. Adduktorene utspring: underlivbenet (os pubis) og nærmest symfysen (der de to hodtebena er festet sammen med en brusk) feste: langs hele skaftet på femur (innsiden) De heter adduktorene for at de er med i innoverføring i hoften. Sitter på innsiden av av femus og da kontraherer under adduksjon.
M. Iliopsoas ( høftebøyerene) er en muskelgruppe på tre muskler som har en felles betegnelse. utsrpng: hoftebenet korsbenet feste: innsiden av femur(proximalt) Virker sammen med adduktorene. Denne grupen er også festet på innsiden av femur og derfor med på å føre hoften innover avd adduksjon. f) Fleksjon i kneleddet, altså bøying er det Hamstring muskulaturen som står for jobben. Hamstring trekker seg sammen på baksiden av lårbenet(femur) og på fremsiden strekkes da Quadriceps. Deretter når ekstensjonen foregår er det Quadriceps som trekker seg sammen og Hamstring som strekkes ut igjen til nøytral posisjon. Hamstring muskulaturen utspring: på sittebeinet (os ischii) feste: lateralt på fibula og medialt på tibia M. Quadriceps (4-hodede lårmuskel) utspring: fra hoftabena og hoftekammen feste: alle fire musklene går sammen i et felles feste over kneet, i form av ligament patella. Sitter festet øverst på tibia. g) Kuleledd som hofteledd og skulderledd består av: leddhode leddskål som leddhodet ligger i leddlepper som gjør leddskåla dypere laddkapsel som gjør leddet rommelig synovialhinne som produserer synovialvæske, som smører leddet. leddbånd som holder leddet på plass når det henger rett ned og ellers under bevegelse.
Både hofteleddet og skulderleddet er kuleledd, de har da stor bevegelsesmuligheter, med store utslag. I skulderleddet rommer faktisk ikke leddskåla mer enn 1/3 av leddhodet på humerus, Noe som gjør at mange bevegelsesmuligheter kan foretas. Mens i hoften rommer skåla nesten hele hodet på femur. I skuderen har vi også mange aktive ligamenter/leddnære muskler som er med på å stabilisere leddet til en hver tid. I hofta derimot har vi mange leddbånd som holder hoften på plass. Et av leddbåndene i hoften tåler et strekk opptil 300 kg, dette viser at hoften er et stabilt ledd, med mye støtte av leddbånd og legghule. I begge kuleleddene hofta og skulderen kan man foreta bevegelser som fleksjon (bøying), ekstensjon (strekking), adduksjon (innoverføring), abduksjon (utoverføring), innover- og utover- rotasjoner og sirkumduksjoner ( som er sammensatte bevegelser). Begge leddene er også "ekte ledd" som kalles synovialledd. oppgave 2 a) Under push ups (strake) vil en alltid jobbe med kjernemuskulaturen som stabiliserer hele kroppen. Som i rygg stabiliserer M Transversus abdominis (tversgående bukmuskulatur), M Obliquus externus abdominis og M. Obliquus internus abdominis ( ytre og indre skrå bukmuskel) og Transversospinale systemet i ryggen. Alle disse stabiliserer for å holde Truncus oppe. Men hovedfokuset på nedgangen er: M. Triceps brachii. I nedgangen vil denne bremse farten nedover og samtidig strekkes. Mens når vi da skal opp igjen er det Pectoralis major og minor som kontraherer og triceps vil trekkes sammen igjen til sin utgangstilling. (nøytral posisjon) b) M. Triceps brachii (trehodede armstrekker) Utspring: scapula (skulderbladet) bakre humerus Feste: albueknoken på ulna M. Pectoralis major Utspring: clavicula brystbenet 1-6 costa Fetse: øverst humerus
c) I blidet A, hvor personen tar push-ups på knærene, er det kortere avstand fra dreiepuktet og vektarm. Personen må utvikle mindre kraft enn hva en gjør i bilde B. Her har han en lang vektarm og vil derfor ha mer vekt å jobbe med under opp og nedgang under push upsene. I blide A er dreiepunktet knærne, og vektarmen er da fra knærne til skulderne. Mens i bilde B er dreiepunktet ankelleddet og derfor har en lengre vektarm fra ankelledd til skulderledd. Derfor føles det lettere å ta en push ups på knærne enn venlig strake, siden en må utvikle mindre muskelkraft. d) På bilde 1 har jenta gått ned i en knebøy, der hun får musklene i en strekk som gjør at muskelene er klare. Musklene blir holdt statiske. Hoften er flektert og kneleddet er bøyd. På bilde 2 tar hun med seg all kraften fra strekken i musklene hun tok med seg ned. Her blir hoften og knærene strekt. Her får hun utvikle max muskelkraft og får et mye høyere og spenstig hopp enn det hun hadde fått om hun ikke hadde satset med svikt. En får alltid utviklet mer muskelkraft om du går en i en svikt før et hopp, i og med at muskelene blir satt i en strekk og statisk energi oppstår. Overførses til dynamisk energi i hoppet. Oppgave 3 Fart: farten til noe finner vi ut ved strekning delt på tid. F=s/t Akselerasjon finner vi ut ved å ta fartsforandringen og deler på tiden. Vektstang prinsippet jo lengre vektstangen blir, jo mindre kraft må du bruke på å dreie om dette punktet. Hvis du skal flytte en stor stein i hagen, lønner det seg i ha et lengre spett for å få den opp enn en kort spett. Samme eksempel med dørhåndttak. Det er lettere å åpne en dør der håndtaket er plassert så langt i fra dreiepunktet som mulig. Arbeid = m x F. Alstå hvor mye kraft du bruker under en jobb. Parabel vil si at hvis du kaster en ball og tyngdekraften virker likt inn under hele svevet, skal du få en bue som avtar likt. Denne buen kalles en parabel. Best mulig svev får du hvis ballen eller det du kaster treffer bakken med 45 graders vinkel. Magnus effekten hvis du treffer en ball på høyre siden, vil den rotere mot venstre. Slik at lufttrykket og rotasjonen går hver sin vei.