VERDENS TRYGGESTE folk

F O L K 6. Canada 7. Finland 8. Nederland 9. Sveits 10. Irland T R Y G G E S T E 1. Norge 2. Danmark 3. Sverige 4. Australia 5. New Zealand V E R D E N S VERDENS LYKKELIGSTE FOLK Nordens befolkning, ca. 24 millioner mennesker, er ikke bare tryggest i verden. Ifølge Legatum Prosperity Index, som måler ulike parametre som utdannelse, helse, økonomi og personlig frihet, er vi også mest fremgangsrike. Velstandsindeksen viser at de nordiske landene er best å bo i. Her er topp ti-listen: VERDENS TRYGGESTE folk I NORDEN ER VI LIKESTILTE, VELORGANISERTE OG TRENDBEVISSTE. VI ER DESSUTEN TRYGGEST I HELE VERDEN. I F S Å R S S K R I F T Kontakt Sverige: tlf. 0771 43 00 00, www.if.se Norge: tlf. 02400, www.if.no Danmark: tlf. 70 12 12 12, www.if.dk Finland: tlf. 010 19 15 15, www.if.fi 2 0 1 3 IFS ÅRSSKRIFT 2013

3 torbjörn magnusson, konsernsjef if Trygghet har mange ansikter Trygghet kan være så mangt. Et kosedyr for barnet som skal sove, tilgang til bra helsestell og skoler, mat for dagen i fattige deler av verden. Kompetente medarbeidere og markedsledende produkter for bedriften. Listen er lang. I Verdens tryggeste folk, Ifs årsskrift for 2013, snur og vender vi på trygghetsbegrepet. Vi møter bedriftsledere, filosofer, risikokapitalister og mange andre. Hva den enkelte definerer som trygghet bestemmes både av ytre faktorer og personlig legning. Det som ville være forferdelig for en person, kan være hverdagen for en annen. For Arezo Parwizi i krigsherjede Kabul i Afghanistan er det foreløpig en umulig drøm å kunne gå ut alene etter klokken 18, noe vi i Norden tar fullstendig for gitt. (Arezo Parwizi møter du på side 13.) For Marianne Schmidt kom tryggheten da hun forlot Sverige og startet en bedrift i Douz i det sørlige Tunisia, et skritt som for mange av oss ville skape mer uro enn trygghet. (Reportasjen om Marianne Schmidt begynner på side 14.) Forsikring er en del av den store veven som skaper trygghet for enkeltindividet og bedriftene. Det er umulig å tenke seg et moderne samfunn uten forsikringer. Hvem ville kjøpe hus om det ikke kunne forsikres mot brann? Hvem ville våge å kjøre bil? Hvem ville kunne drive en bedrift? Å bidra til et samfunn der alle kan leve trygt og sikkert er selve grunnideen bak Ifs virksomhet. Da er det ikke så rart at vi har valgt dette som tema for årsskriftet vårt. Jeg håper du synes det er like spennende som vi gjør. God lesning! foto: thron ullberg Torbjörn Magnusson, konsernsjef If PS: Mot slutten av publikasjonen finner du et avsnitt med en presentasjon av If og resultatet vårt for 2012. Dette er også spennende lesning.

4 30 26 10 14 Innhold 5 Innledning Trygghetens verdenskart 8 fokus norden Da terroren kom til byen 10 utsyn trygghet jorden rundt 19 risk management tre bedrifter svarer 24 risikokapitalisten Kunsten å ta risikoer 26 psykologi vanens makt 30 filosofi finnes virkelig trygghet? 32 panelet da, nå og snart 33 oppsummering av if-året 2012

5 innledning så fredelig er vår verden Land som er rammet av borgerkrig, terrorisme og væpnede konflikter rangerer lavt når det gjelder fredelighet. Institute for Economics and Peace måler et lands sikkerhet hvert år. De nordiske landene havner høyt oppe på listen. neste side: trygghetens verdenskart

6 innledning: trygghetens verdenskart trygghetens Verden ble fredeligere i løpet av 2012. Og USA har ikke vært så trygt på 20 år. Aller fredeligst er det på Island. I Somalia er nærmere to millioner mennesker på flukt i sitt eget land, og det rangeres derfor lavest. Alt ifølge Global Peace Index. Mexico 135 canada 4 global peace index (2012) topp 25 1. Island 2. Danmark 2. New Zealand 4. Canada 5. Japan 6. Østerrike 7. Irland 8. Luxemburg 9. Slovenia 10. Finland 11. Sveits 12. Belgia 13. Qatar bunn 134. Elfenbenskysten 135. Mexico 136. Libanon 137. Etiopia 138. Burundi 139. Burma 140. Zimbabwe 141. Georgia 142. India 143. Jemen 144. Colombia 145. Tsjad 146. Nigeria 14. Tsjekkia 15. Sverige 16. Tyskland 17. Portugal 18. Ungarn 19. Norge 20. Bhutan 21. Malaysia 22. Mauritius 23. Australia 24. Singapore 25. Polen 147. Libya 147. Syria 149. Pakistan 150. Israel 151. Den sentralafrikanske republikk 152. Nord-Korea 153. Russland 154. Kongo-Kinshasa 155. Irak 156. Sudan 157. Afghanistan 158. Somalia slik bedømmes landene Institute for Economics and Peace (IEP) utgir hvert år sin Global Peace Index. GPI er en vurdering av hvor fredelig et land er i forhold til andre. 158 land bedømmes ut fra 23 ulike indikatorer, slik som kriminalitet, våpentilgang, interne konflikter, forholdet til naboland, og våpeneksport. Ifølge GPI ble verden fredeligere i 2012. Alle regioner i verden har forbedret sin fredelighet siden 2009. IEP står også bak United States Peace Index, som viser at landet ikke har vært så trygt på 20 år som det var i 2012. Det begås færre mord og voldsforbrytelser, og færre amerikanere fengsles. Totalt sett ligger alle land i Skandinavia og Vest-Europa godt an. Lengst ned på listen finner man i stedet land i Afrika, Midtøsten og Øst-Europa. Mest voldsomt er Somalia, som mangler en fungerende regjering, fortsatt har opprørsgrupper i strid og har nærmere to millioner mennesker på flukt i sitt eget land. I Afghanistan ble mer enn 3 000 personer drept i løpet av 2011, og landet preges fortsatt av ustabilitet. Colombia 144

7 verdenskart island 1 7 irland danmark 2 norge 19 8 Luxemburg sverige 15 Østerrike 6 9 Slovenia finland 10 israel 150 irak 155 Qatar 13 Afghanistan 157 Russland 153 india 142 Bhutan 20 Nord-Korea 152 japan 5 republikk 151 Den sentralafrikanske sudan 156 Somalia 158 154 Kongo-Kinshasa new zealand 2 neste oppslag: Terror og våpeneksport gir Norge og Sverige dårligere plasseringer.

8 innledning: trygghetens verdenskart Fokus Norden Da terroren kom Norden er blant de tryggeste verdenshjørnene. Vi har en tillit til andre mennesker som overgår de fleste andre land, og Danmark, Finland, Norge og Sverige fortsetter å ligge høyt på listen over verdens tryggeste land. Men de siste to årene har Norge og Sverige ramlet nedover på listen. tekst: Johanna Brydolf foto: Scanpix og Colorbox Maria Mekri er forsker ved Safer Globe, forskningsnettverket for fred og sikkerhet i Helsingfors. Sikkerheten og tryggheten i de nordiske landene er generelt høy, sier hun. Samtidig påpeker hun at det finnes mange metoder for måling av sikkerhet og trygghet i et land, og utfallet kan bli forskjellig, avhengig av hva som måles. Blant annet kan man se på BNP, boligforhold, tilgang til helsestell, kriminalitet, fattigdom, forekomst av narkotika, samt nasjonale og internasjonale konflikter. Ifølge Maria Mekri er for eksempel sikkerheten i Finland god om man legger beredskap til grunn. Skulle det oppstå en krise, har vi et overgripende beredskapssystem som inkluderer det nasjonale forsvaret så vel som helsestell, transport, media og vann-, strøm- og matforsyning, sier hun. SER MAN DERIMOT på Finlands befolkningsfordeling og landets evne til å gjøre sosiale tjenester tilgjengelig i grisgrendte områder, blir trygghetsbildet et annet. Vi har en aldrende befolkning og en voksende kløft mellom befolkede og ubefolkede deler av landet. Ut fra et sikkerhetssynspunkt kan dette bli en utfordring i fremtiden, sier Maria Mekri. Det er knapt noen overraskelse at de nordiske landene havner høyt på Global Peace Index (GPI). Danmark er sammen med New Zealand verdens nest tryggeste land i 2012. Bare Island er tryggere, mens Finland havner på tiende plass. Danmarks høye plassering skyldes ifølge IEP, som publiserer GPI, at det er foretatt nedskjæringer i forsvaret, at landet er fritt for interne konflikter og at det har et 1 godt forhold til nabolandene. Også Finland har fått sin høye plassering på grunn av senkede militære kostnader, at det finnes få tunge våpen per person i landet, at risikoen for et terrorangrep vurderes som lav, samt at et forholdsvis lite antall personer sitter i fengsel. I 2012 ramlet Norge og Sverige ned fra den øverste toppen til henholdsvis 19. og 15. plass. At Norge mistet plassen i topp ti, skyldes Anders Behring Breiviks terrorangrep i juli 2011, som resulterte i 77 døde og over 300 skadde. Sverige på sin side rangeres lavere enn sine nordiske naboer på grunn av sin voksende våpenindustri og omfattende

9 til byen Det norske samfunnet er grunnleggende preget av høyere tillit enn andre land som har opplevd terrorisme i de senere år. 2 større makt til å kontrollere og overvåke, sier han. Uroen og frykten blant den norske befolkningen er lav til sammenlikning med hvordan det har vært i andre land etter terrorhandlinger, for eksempel etter Oklahoma-bombingen i 1995, 11. september 2001 eller London-bombene i 2005. Det norske samfunnet er grunnleggende preget av høyere tillit enn andre land som har opplevd terrorisme i de senere år. Sterke nettverk og høy tillit er viktige faktorer som påvirker et samfunns evne til å tilpasse seg en katastrofe. Det har vært avgjørende for Norge, sier Arnt Even Hustad. 1. 22. juli 2011 utførte Anders Behring Breivik en av de verste terrorgjerningene i Norges historie. Åtte mennesker døde i bombeattentatet mot Regjeringskvartalet og 69 mennesker ble drept på AUFs sommerleir på Utøya. 2. Våpeneksport er en av grunnene til at Sverige har falt nedover på trygghetslisten. 3. Politiet i Norge har ikke den samme tilliten i befolkningen som før terrorgjerningen i 2011. 3 våpeneksport. For Sveriges del er det sannsynlig at befolkningens opplevelse av trygghet ikke er påvirket av den lavere rankingen på listen, ettersom økende våpeneksport snarere påvirker Sverige på et nasjonalt plan. Men hvordan er det i Norge? Har utryggheten og usikkerheten økt hos nordmannen i gata? Ifølge Arnt Even Hustad, rådgiver hos Det Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) i Oslo, har tilliten til politiet sunket i Norge etter terrorangrepene. Derimot er ikke mistroen til Stortinget, kommunen eller regjeringen større enn før terrorgjerningen. Det er snarere ønske om å gi myndighetene De nordiske landene skiller seg også fra andre land i Europa og ellers i verden i spørsmålet om tillit. Verdensbanken benytter følgende spørsmål for å måle tillit i ulike land: Generelt sett, synes du at a) de fleste andre mennesker er til å stole på eller b) at man ikke kan være forsiktig nok når man har med andre mennesker å gjøre? Utenfor Norden besvarer de fleste spørsmålet med b, mens nordboerne oftere svarer a. Den høye tilliten bekreftes også i EUs undersøkelse European Survey of Crime and Safety. Her fremgår det at nordboernes frykt for å utsettes for en forbrytelse er blant den laveste i verden. Den samme rapporten viser at risikoen for forbrytelser og frykten for forbrytelser henger sammen i de fleste land, dog ikke i Danmark, der frykten for forbrytelser er lavere enn den faktiske risikoen, blant annet når det gjelder boliginnbrudd. Dette viser seg blant annet i utformingen av boligområder. I Danmark er det ikke like vanlig med portkoder og gitter foran vinduene som det er i andre land, sier Bo Grønlund, arkitekt og lektor ved Arkitektskolen i København.

10 utsyn Trygghet jorden rundt Trygghetsbildet kan arte seg meget forskjellig i verden. Og begrepet trygghet kan ha svært ulikt innhold, avhengig av hvem du spør. Her er noen som vi har snakket med. Tekst: TORBJÖRN HALLGREN foto: André de Loisted Soran Salem Ali (29), med datteren Hannah. Soran er gift og jobber på en førskole i København, der han lager mat. Soran Salem Ali, 29 år. københavn, danmark For meg er trygghet å ikke være død Da bomben eksploderte, døde faren og søsteren hans. Ikke lenge etter ble hans mor syk og døde. Da Soran Salem Ali var fem år, flyktet han med familien sin fra kurdiske områder i det nordlige Iran til det nordlige Irak. For meg er trygghet å ikke være død. Å leve i fred. Der jeg kommer fra finnes det ingen sikkerhet, sier Soran. Da han mistet familien sin, tok han arbeid hos en general og jobbet blant annet med å vaske biler. I dag bor han på to rom og kjøkken i København. Han deler leilighet med konen Naja, operasangerinne, og datteren Hannah, snart to år gammel. Han beskriver at han nesten flyr hjem fra jobben når han tenker på datteren. Da jeg fikk Hannah, ble jeg som en ny person. Med henne er det som om jeg lever ut den barndommen jeg aldri hadde. Hun har flere muligheter her i Danmark. Hensynet til datteren min kommer alltid først for meg. Han tok seg til Europa som politisk flyktning faren hans var politisk aktiv, og et slikt engasjement anses i regionen å også omfatte barn og barnebarn. Når han sammenlikner trygghet i de to landene, er han snar til å nevne at det handler om to helt ulike politiske systemer demokrati er utvilsomt å foretrekke. Han opplever demokratiet i Norden som spesielt velfungerende og rettferdig, med stor respekt for andre mennesker. Der jeg kommer fra er det stor forskjell på fattig og rik, spesielt i rettslige spørsmål. Her i Danmark er alle like for loven, uansett hvor mye de tjener. Jeg føler meg helt trygg her.

Tekst: katarina matsson foto: pontus höök 11 Familien Shaw består av Scott og Tinka (50), og barna Nicholas (18), Jack (16), Erik (14) og Kristina (12). De bor i Tuxedo Park, en gated community nord for New York City. Familien Shaw New Jersey, usa Mange låser ikke døren To steintårn vokter innkjøringsveien til Tuxedo Park, 50 minutter nord for New York City. Hit flyttet familien Shaw fra Manhattan for elleve år siden. Det fornemme området er en såkalt gated community. Det er vakkert og landlig, men likevel nær byen. At det er trygt, er bare én av mange bekvemmeligheter, sier Scott. For familien handler tryggheten mindre om politipatruljen som står stasjonert utenfor porten, og mer om samhørigheten i området. Da de bodde i byen, fantes det uromomenter alle steder, fremfor alt for barna. Her kan de springe fritt. Det er ikke mange som låser døren her, det er trygghet for meg. Folk legger nøklene igjen i bilen, sier Tinka Shaw. Men ikke engang muren var til vern da stormen Sandy slo til mot den amerikanske østkysten i høst. Samfunnet ble hardt rammet. Vi var uten strøm i ni dager og ble i prinsippet avskåret fra omverdenen, sier Scott. Og visst finnes det fordommer. Folk tror at de er omgitt av snobber straks de kjører gjennom porten. Når de først kommer hit, blir de overrasket over hvor hyggelige folk er, sier Tinka.

12 12 utsyn xxx xxx Tekst: Andreas Hermansson foto: Christian Jörgensen Familien Szisch/Dehne. berlin, tyskland Vi er heldige som bor i Tyskland Vera Szisch og Frank Dehne ble et par for fire år siden. Siden den gang har begge byttet karriere. Biologen Vera jobber i dag som møteplanleggingsleder og volleyballproffen Frank studerer. De har fått en datter, Zoe på tre år, som får en lillebror eller -søster hvilken dag som helst. Vi møter dem i familiens leilighet i bydelen Wilmersdorf vest i Berlin. Vi er ikke redde for litt kaos. Det føles nesten mer som et eventyr nå som saker og ting har blitt mer strukturert, konstaterer Vera med et smil. Hjemmet er trygghetens høyborg for Vera, Frank og Zoe. Familien setter pris på et fast punkt der de i ro og fred kan gå igjennom eventuelle problemer og utfordringer. Å løse ting sammen som en enhet, føle total tillit, er den beste måten å føle seg trygg på, mener paret. Vi er heldige som har mulighet til å bo i Tyskland. Å være trygg innebærer å aldri måtte føle frykt, og det trenger man ikke å gjøre her. Dessuten handler det jo også om å ha en viss materiell trygghet. Også her er det en fordel å være tysk, konstaterer Frank. I krigsherjede og fattige land tror jeg at de fleste tvinges til å lære seg å ta større risikoer. De vet kanskje ikke hvor dagens måltider skal komme fra, eller om de i det hele tatt overlever. Det er helt andre forutsetninger, avslutter Vera Szisch. verdens

Tekst: Ivar Andersen foto: Christoffer Hjalmarsson xxx xxx 13 13 Arezo Parwizi, 21 år. Kabul, Afghanistan Om kvelden er det umulig for kvinner å gå ut Arezo Parwizi bor i det landet som er regnet som verdens farligste for kvinner. Hun er snart ferdig utdannet bedrifts-økonom og assosierer trygghet med muligheter muligheten til å studere, å jobbe og å kunne bevege seg fritt. Situasjonen har blitt bedre, sier hun. Før kunne jeg ikke gå til skolen eller universitetet på egen hånd, men det kan jeg nå. Jeg kan gå til markedet eller møte en venn. Men til tross for at Kabul er en av verdens mest militariserte byer, er bevegelsesfriheten relativ. Og den som drister seg til å krysse de usynlige grensene, gjør det med livet som innsats. Etter klokken 18 er det umulig for jenter å gå ut, ettersom det finnes veldig mange farlige mennesker her. Et stykke utenfor sentrum er det også farlig å bevege seg alene. Du vil bli stoppet på gaten. Det er fare for at du vil bli slått ihjel. 30 år med uavbrutt krig har satt sitt preg på Afghanistan. De utenlandske troppene skal trekke seg tilbake i 2014, og for Arezo er trygghet i fremtiden nært forbundet med landets utvikling. Det er viktig å redusere arbeidsledigheten blant unge, ellers er det fare for at de vil utgjøre en rekrutteringsbase for Taliban. Like viktig er et fungerende skolevesen. Synet på kvinners rettigheter, og med det tryggheten, forbedres jo flere som får tilgang til utdannelse. Men kunnskap alene er ikke nok. Tryggheten er også avhengig av at noen kjemper for den. Vi har en engelsklærer som alltid snakker om at kvinner skal holde seg hjemme, at det er vårt ansvar, men vi krangler stadig med ham, sier hun og ler.

14

15 utsyn Goodbye sweet home Marianne Schmidt kastet seg ut i det ukjente. Hun visste hva hun forlot sitt hjem og sin familie og fant en ny trygghet i et fremmed land. Jeg lengtet etter å leve i nuet. tekst: Johanna Brydolf foto: Elin Rundkvist og privat Marianne Schmidt (60) forlot Sør-Sverige for Douz i Tunisia for ti år siden. I dag driver hun en ranch med hester, dromedarer og esler.

16 utsyn Marianne driver sin virksomhet opplevelsesreiser til Saharas ørken sammen med kollegaen og beduinen Abdelati. Douz ligger i det sentrale Tunisia og kalles for porten til Sahara. Byen var tidligere en viktig stopp for karavanene som ferdedes gjennom Sahara. Det var mange som lurte på om Marianne Schmidt gjorde det rette da hun for ti år siden bestemte seg for å selge sitt nyrenoverte hus i det sørlige Sverige, firmaet sitt samt alle tingene sine og reise av gårde 250 mil sørover til ørkenbyen Douz i Tunisia. Livet hadde begynt å føles litt monotont, og jeg ble grepet av en sterk følelse av å ville reise bort, sier hun. Vennene rådet henne til å ta det litt forsiktig; å sette tingene på lager, leie ut huset og lease firmaet. Men det ville ikke Marianne. Jeg tror at for å få noe nytt, er det nødvendig å kvitte seg med noe gammelt, sier hun. Som barn bodde Marianne i Tunisia i en periode, og det var bildet av ørkenen som plutselig føltes forlokkende igjen. Hun følte ingen frykt for å bryte opp, og ingen sorg over å selge tingene sine. ALT MARIANNE HADDE MED SEG til Tunisia var en bag som inneholdt mobiltelefon, kamera, datamaskin, penger, hennes beste klær og mest behagelige sko, samt en notatbok. Etter en tid i Douz møtte hun beduinen Abdelati, og sammen med ham har hun nå bygget opp virksomheten sin: opplevelsesreiser til Saharas ørken. Mange som kommer hit lurer på hva vi egentlig skal gjøre i ørkenen. Men når vi først rir ut på hester eller dromedarer, er det ingen som spør noe mer. Der ute er vi i nuet, sitter rundt leirbålet, nyter naturen, den rene luften, den fantastiske stjernehimmelen og stillheten. Der finnes det in- Kanskje er det slik at jeg

17 ikke har forlatt tryggheten. Kanskje har jeg flyttet til tryggheten.

18 utsyn Vi har så mange tradisjoner i landet vårt som låser mennesker fast. Marianne Schmidt bodde som barn en periode i Tunisia, og det var barndomsbildet av ørkenen som plutselig føltes forlokkende igjen. gen biler, fly eller strømkabler. Det er ikke mange steder i verden som er så fullkomment stille. marianne schmidt filosoferer over begrepet trygghet. Kanskje er det slik at jeg ikke har forlatt tryggheten. Kanskje har jeg flyttet til tryggheten, sier hun. Vi synes at vi har trygghet i Sverige, men jeg føler meg mye tryggere her. I Sverige er du anonym, mens her ser folk hverandre og tar vare på hverandre. Forlater jeg håndvesken på torget her, har noen tatt vare på den når jeg kommer tilbake. Går du ut om kvelden her og treffer på noen, da hilser du. I Sverige går jeg over gaten, sier hun. Marianne har alltid fulgt magefølelsen uten å blande inn andres forventninger, aldri godtatt standardfraser om hva man kan og ikke kan gjøre, og ikke latt seg styre av normer. Sånt som betyr trygghet for mange, som å ha rutiner, følge kalenderen og feire jul, nyttår og midtsommer på samme måte år ut og år inn, er ikke noe for henne. Den Marianne Schmidt Alder: 60 Yrke: Har drevet en ranch med hester, dromedarer og esler i Tunisia de siste ti årene. Familie: Voksen sønn, mor og søster som bor i Sverige. Bor: I Douz i Tunisia, og på søsterens hestegård i Skåne i sommerhalvåret. Annet: Marianne Schmidt har skrevet boken Dromedarer i Douz (Ord Text Mening). Les mer på www.levainuet.nu. typen trygghet betyr for Marianne innestengthet og begrenset frihet. Vi har så mange tradisjoner i Sverige som låser mennesker fast. Jeg vil ikke feire noe bare fordi det står i en kalender. Jeg vil feire fordi jeg selv ønsker det. Og vil jeg ikke, så gjør jeg det ikke, sier hun og forteller at hun konsekvent takker nei til invitasjoner som ligger langt frem i tid. For hvordan skal hun vite i dag hva hun har lyst til å gjøre om tre uker? Marianne kan bare se gevinster med at hun våget å bryte opp fra hverdagen og livet i Sverige. Jeg vet at jeg alltid kan reise tilbake. Menneskene er der jo fortsatt, så jeg reiser hjem et par ganger i året og treffer nære og kjære, sier hun. Hvordan ser fremtiden ut, skal du bli boende enda en stund? Fremtiden vet jeg ingenting om. Jeg lever i nuet, og vet kanskje hva jeg skal gjøre i neste uke, men ikke om noen måneder. Vil jeg bli her, så blir jeg her. Vil jeg gjøre noe annet, så gjør jeg det. Å få velge selv, det er trygghet for meg, sier Marianne Schmidt.

19 tre bedrifter svarer risk management For bedrifter kan trygghet bestå i en stabil eksportflyt. Eller riktig kompetanse. Og å ha Risk Management som en naturlig del av virksomheten. tekst: Christer Fälldin Hva er trygghet for dere? Hvordan påvirkes dere av forandringer? Hvordan jobber dere med Risk Management? tre bedrifter om trygghet

20 20 tre xxx bedrifter xxx svarer Wärtsilä leverer blant annet kraftverk over hele verden. Her er et oljekraftverk i Manaus i Brasil som eies av GERA (Geradora de Energia do Amazonas S/A). fra risiko til mulighet WÄRTSILÄ utvikler løsninger for dagens miljøkrav Hva er trygghet for dere? 1 Ettersom vi er et internasjonalt selskap, er vi eksponerte for mange ulike typer risiko. Trygghet handler dels om at vi skal nå selskapets egne strategiske mål, og dels om at alle medarbeidere føler trygghet i å jobbe for selskapet. Det er svært viktig med trygghet i eget arbeid, samtidig som den enkelte må forstå og omfattes av selskapets mål. På et globalt marked kan ikke noe selskap lykkes uten at det er villig til å ta risikoer. Formålet med selskapets risikotaking er at vi effektivt og kontrollert skal kunne utføre arbeidet vårt, og nå både kort- og langsiktige mål. Derfor er det viktig at vi aktivt kan identifisere hvilke risikoer vi kan håndtere, og hvilke risikoer som er uakseptable. Hvordan påvirkes dere av forandringer? 2 En utfordring er at vi er et globalt selskap, men dette innebærer samtidig en stor mulighet, da vi har en god og egnet produktmiks med tre divisjoner: kraftverk, sjøfart og service. Uansett konjunkturer er vi trygge på at det alltid finnes en etterspørsel etter det vi gjør. I vanskelige tider Jan Virtavuori, Risk Manager i Wärtsilä, et finsk kraftselskap med et globalt marked. Produktene er bærekraftig kraftproduksjon, på land og til sjøs. Selskapet har cirka 18 000 ansatte på 130 anlegg i 70 land. trengs det likevel service på alt utstyr, hvilket gir oss stabilitet og økonomisk trygghet. Utviklingen på miljøområdet påvirker oss. Lovgivningen blir stadig strengere, men vi har vendt denne forandringen fra risiko til mulighet ved å stadig utvikle bedre løsninger som oppfyller de gjeldende kravene. Man kan si at risikoen for oss ligger i å ikke utnytte denne muligheten i tilstrekkelig grad. Hvordan jobber dere med Risk Management? 3 Risk Management er en av våre Business Management-prosesser, og en integrert del av den kommersielle virksomheten. Vi følger kontinuerlig opp alle identifiserte risikoer i den hensikt å oppfylle våre langsiktige mål. Vi jobber også tradisjonelt med Risk Management, hvilket innebærer kontinuerlig oppfølging av ulike hendelser. Vi identifiserer våre forbedringsområder når det gjelder å forebygge risiko. Dette fører til et sikkert arbeidsmiljø og trygghet for personalet.

TRE bedrifter svarer 21 Fokuserer på bærekraftighet boliden vil ha kontroll over miljøeffektene av sine virksomheter Henrik Östberg, Senior Vice President Corporate Responsibility i Boliden, det svenske globale metallselskapet med fokus på bærekraftig utvikling. Kjernekompetansen er innen prospektering, gruver, smelteverk og metallgjenvinning. I 2011 hadde konsernet cirka 4 400 medarbeidere. Hva er trygghet for dere? 1 I vår industri er arbeidsmiljøspørsmålene enormt viktige, sammen med virksomhetens miljøpåvirkning. Trygghet er å vite at vi har kontroll over den og prosessene som kreves for å minimere negative effekter på miljøet, samt at vi har et system og en organisasjon som kan håndtere arbeidsmiljøspørsmål slik at medarbeidere ikke skades. Personalets kompetanse er en tredje viktig faktor. Svingninger i etterspørselen etter basemetaller påvirker ikke tryggheten i like stor grad. Vi kan alltid selge det vi produserer, men vi kan ikke påvirke prisene. De reguleres av metallbørsene, og prisene på basemetaller settes globalt for hele verden. Ser vi at kalkylene våre ikke holder stikk fordi prisene går ned, finnes det ingen mellomting enten kjører vi med full kapasitet, eller ikke i det hele tatt. Hvordan påvirkes dere av forandringer i 2 verden? Vi påvirkes enormt av den globale økonomiske utviklingen. Vi er veldig avhengige av disse spørsmålene, akkurat nå for eksempel utviklingen i Kina og USA samt krisen i Europa. Det er vanskelig for oss å være langsiktig fremgangsrike i en stadig nedadgående global økonomi, da produktene våre er rene bulkvarer. Boliden kom seg gjennom den økonomiske krisen i 2008 ved å hedge produksjonsprisene sine til et betydelig høyere nivå. Hvordan jobber dere med Risk Management? 3 Det finnes finansielle risikoer ettersom vi er ekstremt kapitalintensive, med mye kapital bundet opp i utstyr og gruver. Vi har dermed en tung risikoeksponering forsikringsmessig. En annen finansiell risiko er valutaeksponeringen. Vi har en egen internbank som følger valutabevegelsene, og vi kan hedge prisene våre, for eksempel binde deler av kobberproduksjonen vår til et visst prisnivå. Når det gjelder katastrofescenarier jobber vi ambisiøst for å minimere risikoer, for eksempel rundt damsikkerhet og gruvebranner. Dette er to av de verst tenkelige katastrofene. Vi jobber daglig operativt med Risk Management for å sikre systemer, rutiner og kontroller for hvordan medarbeiderne oppfører seg på jobben, gjennom egne internrevisjoner med fokus på miljø og arbeidsmiljø.

22 tre bedrifter svarer Man må være Tre trender innen Risk verner om kundene sine olav thon gruppen vil unngå brann Hva er trygghet for dere? 1 At alle våre gjester og besøkende, og de som leier av oss, skal føle at det er trygt å bo på våre hoteller eller leie lokaler i våre forretningsbygg. Det er viktig at mennesker kan bevege seg i våre kjøpesentre, på våre hoteller og i andre eiendommer uten å risikere å skade seg eller utsettes for andre farer. Det finnes ett hovedfokus: risikoen for brann. Utover dette handler sikkerheten spesifikt om faren for tap av menneskeliv, personskader og risikoen for materielle skader. Medarbeidernes kompetanse er av største viktighet, og det gjelder alle medarbeidere på alle nivåer i konsernet. Hvordan påvirkes dere av forandringer i verden? 2 Vi påvirkes i høy grad av alle bevegelser rundt oss og i omgivelsene. Vi tar konsekvensen av det som skjer i omverdenen, og hvordan og når den forandres, i våre handlinger. Hvordan jobber dere med Risk Management? 3 Vi er akkurat nå i ferd med å bygge opp en egen sentralt plassert sikkerhetsavdeling for hele konsernet. Den skal håndtere alle sikkerhetsspørsmål som berører våre egne kontorer, bygninger, hoteller og kjøpesentre. Avdelingen skal jobbe med en beredskapsfunksjon, det vil si en gruppe personer som kontinuerlig har som arbeidsoppgave å ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til alle tenkelige situasjoner som kan oppstå. Vi må ha evnen til å tenke nytt, og å kontinuerlig jobbe med nye scenarier i samfunnet. Samfunnet er i stadig endring, på måter vi ikke kan forutse. Dersom vi for to år siden hadde forsøkt å vurdere risikoen for det som skjedde på Utøya sommeren 2011, ville vi sannsynligvis antatt at noe slikt aldri kunne skje null risiko. Men det hendte likevel, og det skjer hele tiden nye ting som påvirker oss og som vi ikke kan forutse. Med en sikkerhetsavdeling øker vi mulighetene til å forandre oss selv i takt med det skiftende sikkerhetsbildet i verden. Merete Alfstad, HMS-sjef Konsern og Robert Rygh, konserndriftssjef i Olav Thon Gruppen, som har forretningseiendommer, kjøpesentre og hoteller som kjernevirksomheter. Antall ansatte er om lag 3 000. 1 MARKEDER I STADIG FORANDRING, MED NYE RISIKOER Bedriftene må utvikle systemer som hjelper dem å forstå utviklingen samt skape langsiktige strategier for å kunne eksistere og konkurrere på markedene. Å utvikle personalets kompetanse parallelt med forandringene i omverdenen er et nødvendig arbeid i enhver bedrift. Mange bedrifter er raske til å identifisere nye risikoer, men må bli bedre på å vurdere risikoene som påvirker dem på lengre sikt, for eksempel på fem eller ti år. Bedriftene trenger modeller for bedre å forstå fremtidige usikkerhetsfaktorer. De må jobbe mer med usikre parametre, som for eksempel hva andre prisnivåer på energi, materialer eller arbeidskraft ville innebære. 2 OGSÅ BEDRIFTER RISIKERER å RAMMES AV DDOS-ANGREP En aktuell trussel er de siste årenes DDoS-angrep, som har rammet banker, myndigheter og institusjoner. DDoS-angrep står for nettangrep (Distributed Denial of Services) der anonyme hackere blokkerer eller tar over hjemmesider. Fenomenet har det siste året bredt stadig mer om seg i de nordiske landene. DDoS-angrepene utgjør en stor trussel ettersom en blokkert hjemmeside forhindrer salg, leveringer og service til kundene. Slik sett er disse angrepene svært forretningskritiske sett fra bedriftenes perspektiv, men også fra allmennhetens. Dette nye trusselmiljøet fremtvinger en høy grad av forsiktighet når bedrifter opptrer offentlig. Det gjelder å veie sine ord nøye, i alle sammenhenger. Dette har større betydning i dag enn tidligere. Anonyme hackere kan uten å anstrenge seg forstyrre eller slå ut bedrifter som er avhengig av sin opptreden på nettet. Rådet er å engasjere spesialister som rådgivere, men også å nøye velge hvilke samarbeidspartnere, for eksempel leverandører og forhandlere, bedriften skal jobbe med.