ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker mer enn andre er gjennomført gjennom mange år i Norge (Nordlund 1996). Utviklingen av landsomfattende spørreundersøkelser har bidratt til mer nøyaktig beskrivelse av norske drikkevaner (Nordlund 1996; Saglie 1995; Nordlund 1985). Faktorer som begrenser muligheten til å skaffe seg alkohol, som tilgjengelighet, pris og andre forhold som kan påvirke folks drikkevaner har blitt grundig beskrevet tidligere (Mäkelä et al. 1999; Nordlund 1996; Saglie 1995). Denne rapporten tar sikte på å utfylle bildet av utviklingen av alkoholvaner i Norge. Data fra helseundersøkelsene der over 90 000 personer har gjort rede for sine alkoholvaner i forbindelse med at de har deltatt i hjertekarundersøkelser har blitt brukt. Formålet er å gjøre rede for forskjeller mellom kvinners og menns forbruksnivå og se på utviklingen over tid. Vi vil spesielt se på i hvilken grad det har skjedd endringer i drikkemønsteret uttrykt ved fordeling mellom ulike drikkesorter og drikkefrekvens. Geografiske forskjeller på drikkevaner er også undersøkt. Materiale og metode Materialet er hentet fra 40-åringsundersøkelsene som er utført i regi av Statens helseundersøkelser (Bjartveit 1997). Programmet ble startet opp i 1985. Spørsmålene om alkoholvaner er blitt noe endret etter 1985, men fra 1994 ble de samme brukt til og med 1999. Etter 1994 ble undersøkelser gjennomført i alle fylker unntatt Oslo og Vestfold. Fylkene Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nordland ble besøkt både i 1994-96 og 1997-99 med 1994 alkoholdelen av spørreskjemaet felles. Disse åtte fylkene utgjør datamaterialet. Undersøkelsene ble gjennomført med 3 års mellomrom i alle fylker, unntatt Rogaland (4 års mellomrom). Følgende spørsmål om alkoholvaner ble stilt i undersøkelsen: 1) Er du total avholdsmann/-kvinne? 2) Hvor mange ganger i måneden drikker du vanligvis alkohol? Regn ikke med lettøl. Sett 0 hvis mindre enn 1 gang i mnd. 3) Hvor mange glass øl, vin eller brennevin 296
Tabell 1. Antall inviterte til undersøkelsene, og andel som møtte opp og som besvarte spørsmål om totalavhold Undersøkelsesår Antall Frammøte Besvart Antall Frammøte Besvart inviterte (%) spørsmål om inviterte (%) spørsmål om totalavhold (%) totalavhold (%) 1994-1996 36 470 61,9 (n=22 579) 61,8 (n=22 533) 34 826 71,6 (n=24 930) 71,4 (n=24 869) 1997-1999 36 790 55,0 (n=20 236) 54,4 (n=20 023) 35 297 65,9 (n=23 273) 65,3 (n=23 076) drikker du vanligvis i løpet av 2 uker? Regn ikke med lettøl. Sett 0 hvis du ikke drikker alkohol. Alle personer i alderen 40-42 år ble invitert til å delta i undersøkelsene. Antall menn og kvinner som ble invitert til å delta i undersøkelsene og andel som møtte opp og svarte på spørsmål 1), er presentert i tabell 1. Definisjoner Totalavholdsmenn/kvinner personer som svarte ja på spørsmål 1) Er du avholdsmann/-kvinne? Sjelden drikkende personer som svarte nei på spørsmål 1) og samtidig svarte 0 på spørsmål 2) og 0 i alle kolonner for spørsmål 3). Alkoholbrukere personer som svarte at de vanligvis drikker minst én gang i løpet av en måned eller at de vanligvis drikker minst ett glass vin, øl eller brennevin i løpet av 2 uker. Drikkehyppigheten (drikkefrekvensen) er angitt som antall ganger personen har drukket alkoholholdig drikk i løpet av 1 måned. Prosentandel av avholdsmenn/-kvinner; personer som drikker sjelden og alkoholbrukere ble beregnet i forhold til antall personer som møtte opp til undersøkelse. Ikke besvarte spørsmål I denne undersøkelsen har over 99,4 % av dem som møtte opp på begge undersøkelsene besvart spørsmålet om de er total avholdsmann/-kvinne (tabell 1), mens noen av disse har latt være å svare på ett eller flere av de andre spørsmålene om drikkevaner. Personer som svarte at de er total avholdsmenn/-kvinner svarte ofte ikke videre på de andre spørsmålene, 76 % har latt være å svare på ett eller flere spørsmål. De fleste av dem har latt være å svare på alle de resterende spørsmål om alkoholvaner. Når det gjelder personer som svarte at de ikke er totalavholdende var situasjonen følgende: På spørsmålet hvor mange ganger i måneden drikker du vanligvis alkohol, har 1 % latt være å svare. På spørsmålet hvor mange glass vin, øl eller brennevin drikker du vanligvis i løpet av 1 uke, har 5 % latt være å svare på vin; 5 % på øl og 8 % på brennevin. Det var ikke forskjeller mellom første og siste undersøkelse og heller ikke mellom fylkene. I denne rapporten vil vi ikke forsøke å anslå det totale alkoholkonsumet i de forskjellige gruppene. Testing om fordeling av drikkehyppigheten og fordelingen av antall glass er lik i de to perioder og er gjort ved chi-kvadrattesten (SPSS 10.0 for Windows). Resultater Totalavholdende og sjelden drikkende Andelen av totalavholdsmenn/-kvinner var 8,1 % og 12,4 % i 1994-1996. Nedgangen til 297
Figur 1. Andel (%) totalavholdende og som drikker sjeldnere enn 1 gang i måneden i 1994-1996 og 1997-1999 1997-1999 var på henholdsvis 1,0 og 2,2 prosentpoeng for menn og kvinner (figur 1). Andelen av sjelden drikkende gikk også ned; 3,4 prosentpoeng for menn og 7,6 prosentpoeng for kvinner. Totalt utgjorde menn som ikke drikker alkohol eller drikker sjelden ved første undersøkelse rundt 22 % av alle frammøte menn og rundt 18 % ved siste undersøkelse. For kvinner var tilsvarende tall 39 % og 29 %. Tendensen for alle fylker var at for både menn og kvinner ble andelen av avholdende menn/kvinner og sjelden drikkende redusert i løpet av 3 års-perioden. Den største reduksjonen fant sted for kvinner i Sogn og Fjordane og Rogaland hvor andelen av sjelden og ikke drikkende personer var høyest ved første undersøkelse. Laveste andel av sjelden og ikke drikkende personer var ved begge undersøkelsene i Nordland og Buskerud og Sør-Trøndelag. Drikkehyppighet I 1994-1996 oppgav 75 % (n = 16 984) av mennene som møtte opp til undersøkelsen og 57 % (n = 14 305) av kvinnene at de vanligvis drikker minst én gang i måneden, mens andelen var høyere i 1997-1999, 79 % (n = 15 906) for menn og 65 % (n = 15 102) for kvinner. Tabell 2 viser drikkefrekvens i to perioder blant alle dem som oppgav at de drikker minst én gang i måneden. har høyere drikkefrekvens enn kvinner med henholdsvis median på 4 og 3 ganger i måneden ved begge undersøkelsene. Gjennomsnittet for drikkehyppigheten for begge kjønn var høyere i siste periode. Blant menn er det 10,5 % som drikker oftere enn 8 ganger i måneden i 1994-1996 mot 12,6 % i 1997-1999. Tilsvarende tall for kvinner var 4,8 % og 6,7 %. Fordelingen av drikkehyppigheten var signifikant forskjellig i de to perioder (p <0.001 for både menn og kvinner). Tabell 2. Fordeling (%) av antall ganger det vanligvis drikkes alkohol i måneden blant personer som drikker minst 1 gang i måneden. Antall ganger per måned Undersøkelsesår Undersøkelsesår Undersøkelsesår Undersøkelsesår 1994-1996 1997-1999 1994-1996 1997-1999 (n= 16 984) (n=15 906) (n=14 305) (n=15 102) 1 12,7 9,8 17,5 13,8 2 22,9 20,9 28,6 27,1 3 12,8 12,2 13,6 12,6 4 19,1 19,8 18,9 20,8 5-8 22,0 24,6 16,6 18,9 9-12 7,6 9,1 3,6 5,2 13-16 1,5 1,8 0,6 0,8 > 16 1,4 1,7 0,6 0,7 Median antall ganger 4 4 3 3 Gjennomsnitt antall ganger 4,5 4,9 3,6 4,0 298
Figur 2. Andel (%) kvinner og menn som oppgav å drikke vanligvis ett eller flere glass av de ulike sorter av alkoholholdige drikker i løpet av 2 uker i 1994-1996 og 1997-1999 Type alkohol Figur 2 viser prosentandel menn og kvinner som oppgav at de vanligvis drikker minst ett glass øl, brennevin eller vin i løpet av 2 uker ved begge undersøkelsene. En klart høyere andel av menn enn kvinner drikker øl og brennevin mens en større andel kvinner drikker vin. Endringene er like for menn og kvinner. Andelen som drikker vin og øl går opp, mens andelen som drikker brennevin går ned. Ser vi på samlet alkoholbruk i løpet av to uker, oppgav 74 % (n = 16 618) av mennene at de vanligvis drikker minst ett glass av øl, brennevin eller vin mot 56 % (n = 13 941) av kvinnene i første periode. I siste periode var tallene 78 % (n = 15 694) for menn og 63 % (n = 14 701) for kvinner. Tabell 3 viser fordelingen av totalt antall glass øl, brennevin eller vin de vanligvis drikker i løpet av en 2 ukers periode. Median antall glass var 6 for menn og 4 for kvinner. Gjennomsnittet for totalt antall glass for begge kjønn var høyere i siste periode. Fordelingen varierte utover tilfeldigheter i de to perioder (p <0.001 for både menn og kvinner). Tabell 4 viser fordelingen av antall glass i løpet av 2 uker spesifikt for henholdsvis øl, brennevin og vin. Median antall glass øl var 4 for menn og 2 for kvinner. Gjennomsnittet for antall glass øl for begge kjønn var høyere i siste periode. Blant menn er det 16,9 % som drikker mer enn 8 glass øl i løpet av to uker i 1994-1996 mot 17,8 % i 1997-1999. Tilsvarende tall for kvinner var 3,6 % og 4,0 %. Forskjellen var signifikant for menn (p <0.01) og kvinner (p <0.01). For brennevin var median antall glass lik 2 for både kvinner og menn. Gjennomsnittet for totalt antall glass for begge kjønn forandret seg ikke over tiden. Tabell 3. Fordeling (%) antall glass av øl, brennevin og vin som vanligvis drikkes i løpet av 2 uker blant personer som drikker minst ett glass. Antall glass i løpet av 2 uker Undersøkelsesår Undersøkelsesår Undersøkelsesår Undersøkelsesår 1994-1996 1997-1999 1994-1996 1997-1999 (n=16 618) (n=15 694) (n=13 941) (n=14 701) 1 6,2 5,8 13,1 11,5 2 11,3 10,2 21,4 19,4 3 9,0 7,8 11,7 10,3 4 11,0 10,9 16,4 17,2 5-8 29,3 29,4 25,3 26,7 9-12 16,9 17,6 8,2 9,9 13-16 7,6 8,4 2,4 3,0 > 16 8,6 9,9 1,5 1,9 Median antall glass 6 6 4 4 Gjennomsnitt antall glass 7,9 8,3 4,7 5,1 299
Tabell 4. Fordeling (%) av antall glass i løpet av 2 uker spesifikt for øl, brennevin og vin blant personer som drikker minst ett glass av de respektive typer. Undersøkelsesår 1994-1996 Undersøkelsesår 1997-1999 Antall glass i løpet av to øl brennevin vin øl brennevin vin uker (n=13 613) (n=9 349) (n=8 076) (n=12 989) (n=8 108) (n=8 942) 1 14,6 31,7 28,1 13,5 31,4 23,9 2 21,1 24,9 28,0 20,3 25,6 27,3 3 7,8 8,0 7,6 7,6 6,8 8,0 4 16,1 13,0 13,9 16,1 13,4 16,1 5-8 23,4 15,8 15,6 24,8 16,3 18,0 9-12 10,8 4,7 5,1 12,0 5,1 5,1 13-16 2,4 0,8 0,8 2,1 0,7 0,9 > 16 3,7 0,9 0,9 3,7 0,8 0,7 Median antall glass 4 2 2 4 2 2 Gjennomsnitt antall glass 5,3 3,4 3,4 5,4 3,4 3,6 Undersøkelsesår 1994-1996 Undersøkelsesår 1997-1999 Antall glass i løpet av to øl brennevin vin øl brennevin vin uker (n=7 481) (n=3 964) (n=10 095) (n=7 827) (n=3 290) (n=11 697) 1 28,2 39,7 25,2 26,0 39,5 21,3 2 32,1 30,2 28,9 32,3 31,1 28,4 3 8,6 7,2 9,2 7,5 6,6 8,0 4 15,2 12,7 16,5 17,0 12,2 19,0 5-8 12,4 8,4 15,6 13,3 8,4 17,3 9-12 2,7 1,4 3,5 3,0 1,7 4,7 13-16 0,5 0,2 0,6 0,6 0,3 0,9 > 16 0,4 0,2 0,5 0,4 0,3 0,5 Median antall glass 2 2 2 2 2 3 Gjennomsnitt antall glass 3,0 2,5 3,3 3,2 2,5 3,6 Det er bare for vin blant kvinner at vi kan se en økning av median antall glass som vanligvis drikkes i løpet av to uker blant dem som vanligvis drikker minst ett glass vin, nemlig en økning fra 2 til 3. Gjennomsnittet for antall glass vin for begge kjønn var høyere i siste periode og forskjellen i fordelingen var signifikant, p <0.001 for både menn og kvinner. Diskusjon I denne studien endret seg prosenten som brukte alkoholholdige drikker likt for begge kjønn. Drikkefrekvensen og drikkemengde av de forskjellige sorter har endret seg i beskjeden grad, men det er økning i andelen storkonsumenter. I undersøkelsen finner vi de samme tradisjonelle forskjellene mellom kjønn som har blitt funnet tidligere i Norge (Saglie 1995). har høyere bruksprosent av de alkoholholdige drikkene som øl og brennevin enn kvinner. Utvikling over tid viser at bruksprosenten for vin er økende for begge kjønn og den er høyere for kvinner enn for menn. Fenomenet er også funnet tidligere blant jenter i en undersøkelse fra Oslo og i andre nordiske studier (Skretting 1996; Skretting 1995). Bruksprosenten av øl er også økende, mens den har blitt redusert for brennevin i begge kjønn. 300
Det var tydelig variasjon i prosentandel av personer som ikke drikker eller drikker sjelden mellom kjønn og mellom de ulike fylkene. De største andelene av totalavholdende ble funnet på Sørlandet, omtrent det dobbelte i forhold til Nordland og Sør-Trøndelag. Stor variasjon i andelen av avholdsmenn i norske fylker har også blitt dokumentert tidligere samt at andelene av avholdsmenn og avholdskvinner er høyest i Sør-Norge. Holtung et al. (1998) dokumenterte at prosentandelen avholdende sank betydelig fra 1962 til 1994. Våre resultater viser videre en klar nedgang i andel totalavholdende i alle fylker som ble undersøkt i 1994-1996 og i 1997-1999. Nedgangen ble observert både i de tradisjonelle tørre og våte områder. Prosentandelen avholdende var lavere for menn enn for kvinner, som i tidligere undersøkelser. Prosentandelen avholdende og sjelden drikkende personer sank både for menn og kvinner i løpet av perioden, men den relative nedgangen i prosentandelen avholdende var større for kvinner enn menn, slik at forskjellen i andelen avholdende mellom menn og kvinner er blitt mindre. Spørsmålet er du totalavholdsmann/kvinne? skiller ikke mellom ideologiske avhold eller avhold på grunn av sykdom eller av andre grunner. Utforming av spørsmålene gir oss ikke mulighet til å skille ut personer som vanligvis drikker sjeldnere enn 1 gang i løpet av måned og de som ikke har drukket alkohol på ett år eller mer (Nordlund 1996). Spørsmålet hvor mange glass av vin, øl og brennevin drikker du vanligvis i løpet av 2 uker kan tolkes, spesielt for brukere av øl, på noe forskjellig måte. Et glass øl kan representere størrelse fra 2-3 dcl til en halvliter. Noe av det samme gjelder brennevin, men i mindre grad vin. Spørsmålsformuleringene kan produsere underrapportering (Amundsen 1995). I denne undersøkelsen har vi derfor valgt ikke å estimere totalforbruk av ren alkohol for hver enkelt person. Virkningene av nevnte feilkilder i denne undersøkelsen vil sannsynligvis være omtrent det samme for de første så vel som for de siste undersøkelsene. Tilfeldige utvalgsskjevheter som vanligvis kan påvirke en del intervjuundersøkelser er ikke aktuelle i denne undersøkelsen fordi alle registrerte 40-42 åringene ble innkalt. Til tross for noe lavere frammøte i siste periode vil en vurdering av tendenser over tid trolig være forholdsvis pålitelig. Svarprosenten har for de første undersøkelsene ligget seks prosentenheter høyere enn ved de siste undersøkelsene. Svarprosenten for kvinner ligger noe høyere enn for menn. En av feilkildene forbundet med slike undersøkelser kan være at storkonsumenter i mange tilfeller kan være tilbøyelige til å nekte å delta i undersøkelsen. Nedgang i antall avholdsmenn over tid kan i realiteten være noe større. Forskjell mellom kvinner og menn i prosentandel alkoholbrukere kan i realiteten være større hvis antall større forbrukere av alkohol blant menn ikke deltar i undersøkelsen. Vi konkluderer at middelaldrende kvinner i Norge fremdeles rapporterer et lavere konsum og sjeldnere drikkehyppighet av alkohol enn menn. drakk mindre øl og brennevin, men bruksfrekvensen av vin var større blant kvinner enn blant menn i denne studien. LITTERATUR Amundsen, A. & Nordlund, S. & Vale, P.H. (1995): Alkohol og narkotika i Oslo. SIFA rapport no. 1/95, Oslo. ISBN 82-7171-191-1 Bjartveit, K. (1997): Statens helseundersøkelser. Fra tuberkulosekamp til mangesidig epidemiologisk virksomhet. Norsk Epidemiologi 7 (2): 157-173 Holtung, A. & Rossow, I. (1998): Alkoholavhold, karakteristika og utvikling over tid. Alkoholen og kulturen. Anders Gustavsson (red.) Uppsala universitet. ISBN 91-506-1242-5 Mäkelä, P. & Fonager, K. & Hibell, B. & Nord- 301
lund, S. & Sabroe, S. & Simpura, J. (1999): Drinking habits in the Nordic countries. SIFA rapport no. 2/99, Oslo. ISBN 82-7171-219-5 Nordlund, S. (1985): Norske drikkevaner. En beskrivelse på grunnlag av offentlig statistikk og survey-data. I: Arner, O. & Hauge, R. & Skog, O-J. (red.): Alkohol i Norge. Oslo: Universitetsforlaget Nordlund, S. (1996): Rusmiddelbruk i Norge. Norsk Epidemiologi 6 (1): 3-12 Saglie, J. (1995): Livsstil, sosial struktur og alkoholvaner. Sosiologisk tidsskrift 3 (1): 21-38 Skretting, S. (1995): Unge kvinner og alkohol. Nordisk Alkoholtidskrift 12: 34-36 Skretting, S. (1996): Alkoholbruk blant ungdom i Oslo 1970-1995. Norsk Epidemiologi 6 (1): 77-84. 302