Lillehammer kommune Formannskapet TILLEGG MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.09.2016 Tid: 10:00-14:00 Denne sakslisten kommer i tillegg til den opprinnelige som inkluderer saksnr. 73/16-76/16. TILLEGGSSAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 77/16 HØRING - NOU 2016:4 NY KOMMUNELOV 78/16 MULIGHETSSTUDIE VINTER-OL OG PARALYMPICS Lillehammer, 15. september 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører
Sak 77/16 HØRING - NOU 2016:4 NY KOMMUNELOV Saksbehandler: Thor Kristian Høilund Arkiv: 000 &13 16/6476-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 77/16 Formannskapet 20.09.2016 / Kommunestyret 29.09.2016 Vedlegg: Høringsbrev datert 04.04.2016 Sammendrag: Lillehammer kommune er bedt om å avgi høringsuttalelse om forslag til ny kommunelov i NOU 2016:4. Det nye lovforslaget bygger videre på dagens kommunelov, men inneholder noen viktige forslag til endringer. Utvalget foreslår å styrke det kommunale selvstyret, styrke den folkevalgte styret i kommunene, legge til rette for tillitsskapende og effektive kommuner, sikre god økonomistyring og egenkontroll i kommunene, samt sørge for koordinering av statlige tilsyn med kommunen. I all hovedsak støttes utvalgets forslag. Likevel er det gjort noen presiseringer i relasjon til enkelte av forslagene. Bakgrunn: I NOU 2016:4 har lovgiver foretatt en helhetlig gjennomgang av dagens kommunelov fra 1993. Høringsfristen er satt til 6. oktober 2016. NOUen ligger på følgende nettadresse; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-4/id2478743/ KS har utarbeidet et debattgrunnlag som kan benyttes i høringsarbeidet med det nye lovutkastet. Debattgrunnlaget inneholder en kort gjennomgang av det nye lovutkastet, med vekt på nye forslag og forslag til endringer i dagens kommunelov. Dernest inneholder debattgrunnlaget en foreløpig vurdering og anbefaling fra KS administrasjon. Debattgrunnlaget finnes på denne nettadressen; http://www.ks.no/contentassets/f3dea1b78bdf48eb913d9d37e0fb456f/kommunelovendebattgrunnlag-juni2016.pdf Nedenfor skal rådmannen redegjøre for hovedpunktene i lovforslaget. Hvert tema avsluttes med rådmannens forslag til innstilling. Det er i denne sammenheng vurdert å være mest hensiktsmessig å behandle både NOUens forslag og rådmannens forslag til innstilling på hvert punkt samlet. Derfor er saksfremleggets faktadel og vurderingsdel slått sammen. Side 2
Gjennomgangen omhandler ikke hvert eneste kapittel i NOUen, men er konsentrert om de mest sentrale deler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker at høringsuttalelsene refererer til kapitlene i NOUen, og gjennomgangen er lagt opp i tråd med dette. Fakta og vurdering: Overordnede hensyn Overordnet foreslår utvalget å videreføre grunnstammens i dagens kommunelov. Utvalgets forslag har til hensikt å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene herunder forbedret kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, samt å forenkle reguleringen av kommunesektoren. Følgende hovedpunkter i utredningen trekkes frem - Styrket kommunalt selvstyre - Styrket folkevalgt styring i kommunene - Effektive, tillitsskapende og bærekraftige kommuner - En økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten - En god egenkontroll og mer samordnet statlig kontroll og tilsyn - En enklere og mer tilgjengelig kommunelov Rådmannen mener dette er forhold som kan medvirke til en bedre kommunal sektor, dersom gjennomføringen på hvert enkelte område gjøres på en hensiktsmessig måte. Rådmannen tilrår at kommunestyret slutter opp om forslaget Lovens formål NOU kapittel 3 Utvalget har modernisert formålsbestemmelsen, og lovfestet det kommunale selvstyret. Rådmannen mener formålsbestemmelsen har fått en hensiktsmessig utforming, og at det har en betydelig egenverdi at det kommunale selvstyret er lovfestet. Rådmannen tilrår at kommunestyret slutter opp om forslaget Kommunalt selvstyre NOU kapittel 4 Utvalget foreslår en tydelig rettslig forankring av det kommunale selvstyret. Dette innebærer blant annet - En lovfesting av at kommunen er et eget rettssubjekt, og dermed ikke underlagt statens hierarkiske organisasjon. - Lovfesting av kommunens rett til å ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunens kompetanse er således negativt avgrenset. - Lovfestet at begrensninger i det kommunale selvstyret trenger lovhjemmel. Rådmannen mener dette bidrar til å klargjøre kommunens rettslige rammer, herunder trekker opp skille mot staten. Rådmannen tilrår at kommunestyret slutter opp om forslaget Utvalget foreslår å lovfeste tre prinsipper for samspillet mellom nasjonale myndigheter og kommunene; - Forholdsmessighetsprinsippet; nasjonale myndigheter bør ikke gripe inn overfor kommunesektoren i større grad enn hva som er nødvendig for å ivareta aktuelle mål. - Nærhetsprinsippet; ansvaret for oppgaver bør legges så nær innbyggerne som mulig. Side 3
- Finansieringsprinsippet; innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Rådmannen mener det er positivt å lovfeste prinsippene som bidrar til å ivareta kommunalt selvstyre. Det vil imidlertid ikke bli noe kommunalt selvstyre dersom finansieringen av kommunene ikke gir et økonomisk handlingsrom. Rådmannen vil derfor understreke betydningen av dette prinsippet, og at dette gjennomføres på en måte som innebærer realitet. Folkevalgte og folkevalgte organer For å styrke den folkevalgte styringen av kommunene foreslår utvalget følgende endringer og presiseringer i kommuneloven; - Bevare muligheten for å ha parlamentarisk styreform som alternativ til formannskapsmodellen, men stille strenge krav for å kunne innføre parlamentarisme krav om 2/3 flertall. Videre foreslås det å styrke kommunestyret og opposisjonen i parlamentarisk styrte kommuner, NOU kapittel 9. Rådmannen mener det er positivt at det er mulig å velge mellom flere styringsmodeller, selv om man forholder seg til formannskapsmodellen i Lillehammer kommune. - Åpne for at kommuner kan bestemme at ordføreren skal o gis forslagsrett, o velges direkte av innbyggerne, o gis rett til å nedsette utvalg på eget initiativ, NOU kapittel 10. Rådmannen vurderer at første og siste kulepunkt praktisk sett er en lovfesting av den praksis som i dag foreligger, og er positiv til en lovfesting av dette. Direkte valg av ordfører kan føre til økt oppmerksomhet og interesse omkring valget, hvilket i seg selv er positivt. De erfaringer som er gjort fra forsøksordninger er i all hovedsak positive. Det bør nedfelles en lovfestet valgordning for hvordan direkte valg eventuelt skal gjennomføres. Videre bør det være opp til den enkelte kommune å bestemme om man ønsker direkte valg eller ikke. - Videre foreslås å lovfeste at ordføreren på visse vilkår skal kunne suspenderes eller fratas vervet som folkevalgt, NOU kapittel 10. Side 4
Rådmannen mener dette er en viktig sikkerhetsventil, som formodentlig svært sjelden vil være aktuell å bruke. - Skjerpe kravene til kjønnsbalanse i kommunale organer ved å knytte kravet til kjønnsbalanse til sammensetningen av organet som helhet, NOU kapittel 13. Per i dag er det krav om kjønnsbalanse på partilistene, hvilket kan føre til ubalanse mellom kjønnene. I hovedsak er kjønnsbalansen i formannskap og øvrige utvalg innenfor lovens krav. Utvalgets forslag vil føre til ytterligere forbedret kjønnsbalanse, men en bieffekt vil være at kjønnsbalansen på andre lister kan ha betydning for hvilke kandidater partiene får inn Etter rådmannens vurdering er det to legitime hensyn som ikke uten videre lar seg forene. KS har i sitt debattgrunnlag s. 30 skissert en mulig mellomløsning som minimerer ulempene med begge alternative forslag. Rådmannen vil tilrå å støtte KS mellomløsning. - Utvide de folkevalgtes rett til innsyn i administrasjonens dokumenter, NOU kapittel 15. Rådmannen mener det er nyttig med en eksplisitt lovregulering av forholdet i kommuneloven. Videre vurderes at utvalgets forslag innebærer en god avveining mellom de involverte parters behov for innsyn og taushetsplikt. - Utvide adgangen til å ha fjernmøter i kommunestyret og andre folkevalgte organer, NOU kapittel 16. Rådmannen tilrår en utvidet adgang til fjernmøter som foreslått av utvalget. - Tydeliggjøre rollen til de folkevalgte og til administrasjonen, blant annet gjennom å gjøre skillet mellom dem klarere. Dette innebærer blant annet o å lovfeste at kommunedirektøren har ansvaret for personalsaker som ansettelser og oppsigelser, o å presisere at lederansvaret til øverste administrative leder gjelder innenfor instrukser, retningslinjer og presiseringer kommunestyret gir, o å presisere ansvaret for forsvarlig utredning av saker til folkevalgte organer, o at organer enten skal være folkevalgte eller administrative, NOU kapittel 8. Side 5
- Innføre kommunedirektør som ny kjønnsnøytral tittel på lederen av kommuneadministrasjonen, NOU kapittel 8. Rådmannen oppfatter at dette langt på vei er en stadfesting av den praksis som finner sted i dag. Det er like fullt nyttig å lovfeste dette for å skape klarhet omkring forholdet mellom politisk nivå og administrasjonen. Informasjon NOU kapittel 6 Utvalget foreslår å styrke åpenhet og innsyn i kommunene ved blant annet nytt krav om at kommunens informasjon om virksomheten skal inkludere virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommunen, og ved krav om at kommunene skal legge til rette for at alle kan få tilgang til informasjon om intern og ekstern virksomhet. KS beskriver at kommuner som viser åpenhet og aktivt gir informasjon skårer bedre på alle dimensjoner ved et godt demokratisk styre. Rådmannen tilrår derfor å støtte opp om utvalgets forslag om styrket åpenhet i kommunesektoren. Kommunal økonomi NOU kapittel 19 Grunnstammen i dagens kommunelov hva gjelder økonomibestemmelser videreføres i forslag til revidert kommunelov. Utover dette er de viktigste forslagene som følger; - Å lovfeste en generalbestemmelse som slår fast at kommunene skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. - Å lovfeste en plikt til å benytte finansielle måltall som et verktøy for den langsiktige styringen av kommunenes økonomi med tilhørende utvidet krav til å redegjøre for kommunens økonomi i årsberetningen. - Å fastsette nye regler for avslutning av kommuneregnskapet som krever at eventuelt merforbruk må dekkes inn umiddelbart så langt det finnes tilgjengelige midler (egenkapital eller overskudd) - Å fastsette nye regler for beregning av minimumsavdrag på lån, som for flere kommuner vil kunne bety en plikt til å øke låneavdragene. - Å klargjøre rettsvirkningene av at en kommune foretar disposisjoner i strid med økonomibestemmelsene - Å fange opp kommuner med økonomisk ubalanse på et tidligere tidspunkt gjennom enkelte endringer av kriteriene for å bli omfattet av ROBEK- ordningen - Å lovfeste tiltaksplikt (aktivitetsplikt) for kommuner i ROBEK som skal bidra til at økonomien bringes tilbake i balanse. Side 6
Rådmannen mener utvalgets forslag i all hovedsak er en fornuftig justering av dagens praksis. Forslagene vil skjerpe kommunenes økonomistyring, og dette vil på sikt formodentlig gi en styrket økonomi i kommunesektoren. Kommunale foretak NOU kapittel 11 For kommunale foretak foreslås krav om utarbeidelse av eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Videre foreslås å lovfeste at kommunestyremedlemmer ikke har adgang til å bli valgt til styret i kommunale foretak, slik at dobbeltroller og habilitetsproblematikk unngås. Rådmannen er usikker på om det er nødvendig å lovfeste et forbud mot at kommunestyremedlemmer velges til styret i kommunale foretak. Dette vil innebære en vesentlig begrensning i hvem som kan bekle stillingen som styremedlem. Habilitetsproblemer forbundet med å kombinere to slike roller, ivaretas av forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Rådmannen vil derfor tilrå at det ikke innføres et slikt forbud. Interkommunalt samarbeid NOU kapittel 18 Det foreslås å ta bort dagens 27 som gir kommunene adgang til å opprette styre til løsning av felles oppgaver. Isteden foreslås regionrådmodellen og en ny organisasjonsform kommunale oppgavefellesskap. Rådmannen mener det er positivt å fortsette regionsrådsmodellen, men vil ikke tilrå at dagens 27 ordning erstattes med den nye organisasjonsformen kommunale oppgavefellesskap. Dagens løsning med 27 organisering er fleksibel, og gir mulighet til å finne egnede løsninger. Det bør være opp til kommunene selv å innrette sin virksomhet. De presiseringer som er gjort i lovforslagets 19-2 og 19-4 støttes imidlertid. Egenkontroll Dagens egenkontroll bygger i grove trekk på to pilarer; de folkevalgtes kontroll gjennom kontrollutvalget, og rådmannens internkontrollaktiviteter. Begge disse foreslås styrket. Utvalgets viktigste forslag er å tydeliggjøre og styrke kontrollutvalgets oppgaver, blant annet ved å øke minimumskravet til antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem, videreføre de strenge valgbarhetsreglene for valg til kontrollutvalget samt utelukke personer med sentrale verv eller stillinger i kommunale selskapet fra valg til kontrollutvalget. Se NOU kapittel 25. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre regnskapsrevisjonen og regnskapsrevisors rolle, om enn noe endret for å klargjøre reglenes innhold. Regnskapsrevisors rolle foreslås noe utvidet, Side 7
til også å omfatte vurdering av om kommunens bruk av midler er i overensstemmelse med kommunestyrets budsjettbevilling. Det tas også til orde for å etablere en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren, se NOU kapittel 26. Når det gjelder internkontroll foreslås å lovfeste en ny og mer omfattende bestemmelse om internkontroll til erstatning for internkontrollreguleringen i særlovgivningen. Videre foreslås å lovfeste krav om rapportering om internkontroll og tilsyn til kommunestyret, se NOU kapittel 24. Et flertall i utvalget foreslår en bestemmelse om kommunen som tilsynsinstans, som skal sikre at dette gjennomføres på en korrekt måte, se NOU kapittel 28. Når det gjelder kommunens styring og kontroll med ekstern virksomhet tydeliggjøres dette ved å fastslå at eierskapskontroll defineres som revisjon. Videre legges grunnlag for bedre styring og kontroll med selskaper ved å lovfeste at revisor og kontrollutvalget har rett til innsyn i den delen av ekstern virksomhet som utfører tjenester for kommunen, se NOU kapittel 27. Generelt anerkjennes at økt kommunalt selvstyre nødvendiggjør økt egenkontroll. Det er imidlertid viktig at disse to forhold lovreguleres og utvikles i lys av hverandre, slik at det er tale om proporsjonale størrelser. Det bør også legges til grunn et prinsipp om at egenkontrollinnsats bør stå i forhold til risikoen på det aktuelle området. Er området forbundet med stor risiko, bør det stilles strenge krav til egenkontroll. Med disse presiseringene tilrår rådmannen å støtte utvalgets forslag. Statlig kontroll og tilsyn NOU kapittel 29 Det foreslås at det må foreligger særlige grunner for at departementet på eget tiltak skal kunne iverksette lovlighetskontroll. Videre foreslås å styrke samordningen av tilsynsvirksomheten. Dette skal gjøres ved å styrke fylkesmannens rolle ved samordning av tilsyn ved at fylkesmannens rolle gis mer myndighet overfor øvrige statlige tilsynsmyndigheter til å hindre at omfang og detaljeringsgrad ved tilsyn mot den enkelte kommune blir for stort. Der det kommunale selvstyret og kravene til kommunens egenkontroll økes, bør dette gjenspeiles i et mer nedtonet krav til statlig kontroll. Resultatet av utvalgets forslag bør således ikke være at den samlede summen av kontrollaktiviteter økes. Forslaget om en økt koordinering av tilsyn støttes. Med disse presiseringene tilrår rådmannen at utvalgets forslag støttes. Side 8
Konklusjon: Gjennomgangen av utvalgets forslag viser at NOUen i all hovedsak bygger på de grunnleggende prinsipper i dagens kommunelov, og at forslaget er en oppdatert versjon av denne. Utvalget tilkjennegir gode hensikter og intensjoner med lovforslaget. Rådmannen vil understreke betydningen av at disse ivaretas når loven skal finne sin endelige form, og dens bestemmelser gjennomføres i praksis. De endringer og tilføyelser som foreslås støttes i det alt vesentlige, dog med enkelte presiseringer. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til de vurderinger som er gjort i saksfremleggets fakta- og vurderingsdel. 2. Kommunestyret pålegger rådmannen å sende inn høringsuttalelse i overensstemmelse med vurderingene som er gjort i saksfremleggets fakta- og vurderingsdel. Lillehammer, 14.09.16 Tord Buer Olsen Rådmann Thor Kristian Høilund Kommuneadvokat Side 9
Sak 78/16 Sak 78/16 MULIGHETSSTUDIE VINTER-OL OG PARALYMPICS Saksbehandler: Tord Buer Olsen Arkiv: 16/6592-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 78/16 Formannskapet 20.09.2016 / Kommunestyret 29.09.2016 Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at det settes i gang arbeid med en mulighetsstudie/rapport med det til hensikt å samle fakta og vurdere grunnlaget for å initiere en søkerfase for et nytt vinter-ol og Paralympics i regionen. Videre foreslås at ordføreren gis mandat til å fortsette sonderinger og avklaringer med mulige samarbeidsparter og andre sentrale aktører for å bringe klarhet i hvilke muligheter som foreligger. Bakgrunn: Etter at søknadsprosessen for Oslo 2022 ble avsluttet og etter at gjennomføringen av ungdoms-ol på Lillehammer 2016 ble en stor suksess, har det stadig blitt brakt på banen fra flere hold at Lillehammer bør stå som søker av vinter-ol og Paralympics (OL og PL) 2026 eller 2030. Fakta: En mulig søknad om å arrangere et vinter-ol/pl er en stor, omfattende og særdeles kostnadskrevende prosess som vil kreve deltakelse fra mange aktører innenfor et realistisk bilde av hva som er mulig nasjonalt og lokalt. Kostnadsbildet for en eventuell søkeprosess samt kostnadsbildet for en gjennomføring av et slikt arrangement er ikke godt nok vurdert eller fundamentert, annet enn gjennom en vurdering av erfaringstall og bruddstykker av muligheter. Ordføreren har heller ikke et tydelig mandat fra kommunestyret om å igangsette et større arbeid som en forberedelse til en eventuell søkerfase. Det har skjedd mye siden Lillehammer sto som søkerby for å arrangere vinter-ol for snart 30 år siden. Hvem som er formell søker, hvordan OL/PL har utviklet seg, hvilken posisjon idretten har, størrelsen på arrangementet, omfanget av en søkeprosess - for å nevne noe. Samtidig vil det fortsatt ligge godt til rette for et arrangement i regionen ved å bruke eksisterende anlegg i en klimatisk stabil region. Vurdering: Det foreligger mye og til dels motstridende informasjon om hva som skal til for at Lillehammer skal kunne bli kandidat-by for et vinter-ol/pl i enten 2026 eller 2030. Dette gjelder formelle krav til prosesser og involvering, så vel som rammebetingelser knyttet til økonomiske garantier, krav til geografisk beliggenhet og samlokalisering, samt muligheten for gjenbruk av anlegg. En annen usikkerhet er knyttet til IOCs visjoner for framtidige vinter- Side 10
Sak 78/16 OL/PL og i hvilken grad disse eventuelt er påvirkbare. IOC ved Heiberg gir tydelig uttrykk for at fremtidige arrangementer i mye større grad enn tidligere kan tilpasses den enkelte nasjon og at ressurser, særlig i form av penger, i stor grad tilbakeføres arrangør. Med utgangspunkt i det som er kjent fra arbeidet med Oslo 2022 kan det se ut som prosessene, både for å bli kandidat-by og knyttet til selve søknaden, er vesentlig mer formaliserte og omfattende enn de var inn mot 1992 og 1994. Dette kan bety at erfaringene fra disse prosessene har begrenset nytteverdi inn mot en eventuell ny søknad. Det foreligger en rekke analyser og tanker om Lillehammers mulighet og evne til å ta på seg et nytt arrangement. Dette er nok mer å betrakte som gode ønsker for igjen å kunne sette Lillehammer på kartet som arrangør. Noe av problemet med disse analysene er mangel på faktabasert grunnlag. Mange har engasjert seg og mange mener mye om dette temaet. Dette er bra og er et engasjement som må tas vare på og videreutvikles. Både ordfører og rådmann har med utgangspunkt i egne og andres initiativ ved en rekke forskjellige anledninger deltatt i møtevirksomhet for å forsøke å få et overblikk over muligheter for å igangsette en søknadsprosess og se på potensielle samarbeidspartnere for dette. Nasjonalt sett er det grunn til å tro at om nasjonen går for nok et vinter-ol/pl er Lillehammer som arrangørsted relativt nøytralt når det gjelder vekting mellom byer. Tilbakemeldingene under og etter ungdoms-ol fra IOC kan tyde på det samme. Imidlertid er det etter rådmannens vurdering viktig å gjøre vurderingene basert på så mye faktagrunnlag som kan oppdrives nå. Dette er et stykke arbeid som må oppfattes som nyttig også med tanke på at det regionalt og nasjonalt diskuteres å søke en rekke større internasjonale arrangementer foruten OL/PL. Eksempelvis er Special Olympics brakt på banen som et stort mulig arrangement. Lillehammerregionen er et stort arrangørsted. Det er viktig at regionen fortsetter å posisjonere seg som dette, og at nytten av arrangement også blir vurdert i et næringspolitisk lys. I en region som har satset mye på arrangementer som næringsvei er det viktig at dette opprettholdes og forsterkes gjennom aktivt arbeid med realistiske små og store arrangementer. Rådmannen vil anbefale at det gjennomføres en mulighetsstudie med fokus på å etablere et faktabasert beslutningsgrunnlag. Innhentingen av fakta må være bred og omfatte skriftlig kildemateriale så vel som intervjuer og/eller spørreundersøkelser rettet mot nøkkelpersoner. Dette forutsetter at det gjennomføres en interessentanalyse. Rådmannen anbefaler at bestillingen også omfatter et grovmasket anslag over hva de ulike fasene i en eventuell søkeprosess vil koste. Mulighetsstudien må som minimum adressere og systematisere: Formelle og uformelle beslutningstakere (interessentanalyse) og beslutningsprosesser knyttet til en søknad om OL/PL på Lillehammer IOCs visjoner for framtidige vinter-ol (innhold og omfang, jfr. enkelte IOC-medlemmers ønske om finne tilbake til «OLs sjel») og beslutningsprosessene knyttet til dette. (Agenda 2020) Side 11
Sak 78/16 Rammebetingelser som forventede krav om økonomiske garantier, geografisk plassering og avstander mellom arenaer, gjenbruk av anlegg i forhold til krav om nye anlegg, standarder mv. Krav til infrastruktur (OSL, E6 med fire felt, tospors jernbane) Mulige medarrangører (hvis aktuelt) Fremtidsbilde 2026/2030 Miljømessige konsekvenser og gevinster SWOT-analyse av Lillehammers kandidatur med forslag til kompenserende tiltak Dette er hver for seg omfattende temaer, men poenget må være å kartlegge temaene realistisk basert på fakta. Om prosessen fortsetter, vil alle disse temaene bli gjenstand for vesentlig grundigere utredninger. I tillegg finnes det delutredninger og noe grunnlag fra arbeidsperioden knyttet til Oslo 2022. Rådmannen ser ikke at kommunen har tilstrekkelig kapasitet internt til å gjennomføre en slik studie, og vil be om fullmakt til å finne en egnet samarbeidspartner basert på en bred tilbudskonkurranse, innenfor en ramme på i størrelsesorden 300.000 kroner. Det er viktig å poengtere at en slik utredning ikke legger opp til en beslutning om å igangsette en søkeprosess. Poenget er å samle så mye fakta som mulig før den diskusjonen kan tas. Samtidig er det viktig at kommunestyret gir ordføreren en oppgave om aktivt å arbeide for å klarlegge muligheter og kartlegge interessenter, avklare politiske holdninger, samtale med idretten samt alle nødvendige aktører som naturlig vil involveres i dette. Tidsmessig vil dette måtte ha god fremdrift. Frist for å melde interesse for 2026 er knapp og slik sett lite realistisk, men antakelig ikke umulig. Arbeidet med sonderinger og kartlegginger må derfor fortsatt pågå samtidig som det utvikles en rapport. Konklusjon: Det anbefales at rådmannen gis i oppdrag å igangsette arbeidet med en mulighetsstudie som beskrevet i saken, videre anbefales det at ordføreren gis mandat fra kommunestyret for å fortsette arbeidet med sonderinger vedrørende arbeid med en eventuell søkerfase for et fremtidig OL/PL. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Rådmannen bes om å sette i gang arbeid med en mulighetsstudie/rapport med det til hensikt å samle fakta og vurdere grunnlaget for å initiere en søkerfase for et nytt vinter-ol/pl i regionen. 2. Det avsettes en ramme fra driftsreserven på inntil 300.000 kroner til arbeidet. 3. Ordføreren bes parallelt med dette arbeidet om å fortsette sonderinger og avklaringer med mulige samarbeidsparter og andre sentrale aktører for å bringe klarhet i hvilke muligheter som foreligger. Side 12
Sak 78/16 Lillehammer, 15. september 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 13