Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018

Like dokumenter
Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Råvareanalyse Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Foreløpig pr Fylkesmannen i M&R Utført av Silvinova AS og Silvi Forum AS 2012 og 2013

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Kapittel 10: Hypotesetesting

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Bioøkonomi Telemark Grunnlag for grøn næring Klimakonferansen Telemark. 18. januar 2017 Olav Veum

Klage på avslag på søknad om utsetjing av utanlandske treslag på Tveit i Gulen kommune nytt vedtak

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier Kvinnherad kommune

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Avslag på søknad om utsetting av utanlandske treslag til skogproduksjon, gnr/bnr 21/39, Eigersund kommune

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding. Harald H Kvaalen NIBIO

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

Kystskogbrukets konferanse 2014

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

RÅVAREANALYSE AV GRAN I MØRE OG ROMSDAL OG SOGN OG FJORDANE

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Skogstell for verdiproduksjon

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

saksframlegg Melding om kystskogbruket 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.

Flytting av plantemateriale - gran

FRAM TIL NÅ: Fullkomne marknader (1. velferdsteorem gjeld): Fullstendige betinga kontraktar.

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Gruppe for lokalkunnskap Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

Rådgivende Biologer AS

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Individuell lærekandidatplan

FORMANNSKAP. Framlegget kan skade miljøet fordi:

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

KLAGE VEDTAK OM SKOGSVEG - RAKSTANG

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Større konkurransekraft i kystskogbruket

Styret. Adm. direktør.

Vestskog. Kven er me og kva jobbar ein med i skogbruket? Dagleg leiar Kjetil André Rødland Hotell Alexandra,

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016

Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Melding om kystskogbruket 2015

Strategi for skogplanteforedling

Klage på vedtak om utplanting av sitkagran - Vikna kommune - gnr. bnr. 26/3 - oversendelse for endelig behandling

KLAGE LØYVE TIL Å PLANTE SITKAGRAN HETLAND I BJERKREIM

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

FELLES TILTAKSSTRATEGI FOR TILSKOT TIL MILJØTILTAK I LANDBRUKET

Freda bygningar og anlegg. Arlen Bidne rådgjevar

AT Skog SA Årsmøte 2017.

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket

Kystskogbruket ide og tanke

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Regionmøter haust 2017

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Transkript:

Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018

BAKGRUNN frå Moelven Granvin Bruk Over 30 års erfaring i foredling av kulturgran. Har bygd opp eit anlegg til foredling av kystskog. Har bygd opp ein arbeidsstokk med kompetanse til handtering av kulturgran og sortering av denne. UTFORDRINGAR Sortering av tømmer Sortering av trelast Aksept i marknaden Teknisk anlegg til verdiskaping

FORVENTNINGER TIL FRAMTIDENS TØMMERSTOKK - skurtømmer Trelast èr og vil sannsynlegvis vere ei etterspurd vare. Den har framtida for seg. Kystskogbruket opplever i dag ein kraftig forbedra råstoffsituasjon med aukande avvirkning. Det kan vere ein generell usikkerheit til kulturskogen sine eigenskapar for foredling til trelast. Kulturskog av vanlig gran har fått ei generell aksept i det norske trelastmarkedet. Men det må skiljast mellom vanleg gran og andre utplanta treslag.

I framtida må ein forvente krav om: forutsigbar kvalitet; både styrke og estetiske eigenskapar marknadstilpasset lengdespec både små og store diametere jamn, forutsigbar tilgang på råstoff miljøsertifisert virke

PÅSTANDAR: Kulturgran er godt eigna til produksjon av trelast og er i dag etterspurt som tradisjonelt byggtre. Skurtømmer av kulturgran er generelt fult på høgd med naturgrana når det gjeld styrke. Den er overlegen når det gjeld kvaelommer, frisk kvist og gjennomsnitt lengder på tømmer. Plantefelt av kulturgran er overlegen når det gjeld tilvekst pr arealeinheit. Den er rasjonell i handtering ut av skogen og gir høge gjennomsnittlengder. Men det kan vere store variasjonar i kvalitet og tilvekst på ulike plantefelt. Erfaring viser at dette skuldast i all hovudsak genetiske variasjonar. Det er heilt avgjørande at hogstfelt vert gjenplantet. Men variasjon i genetisk opphav krev bevisst utvalg av proveniensar til framtidsskogen.

KULTURGRAN - FAKTAOPPLYSNINGAR TREFIBER: Gode styrkeeigenskapar: Langfibra Jamn årringstruktur Langt mellom kvistkransane Liten kvistdiameter Høg bøyefastheit Feilfrie prøvar av kulturgran er langt overlegen tilsvarande feilfrie prøvar av naturgran med samme densitet.

KULTURGRAN - FAKTAOPPLYSNINGAR Gode estetiske eigenskapar: Høg friskkvist andel Lite kvaelommer Lite perlekvist Lite rotrote Desse eigenskapane gjør kulturgrana særdeles godt eigna til tradisjonelt norsk byggtre.

KULTURSKOG - FAKTAOPPLYSNINGAR

KULTURSKOG av gran - FAKTAOPPLYSNINGAR STÅANDE SKOG: Stor volumtilvekst Høg andel skurtømmer Høg lengdetilvekst, liten avsmalning Alle desse særtrekka har stor variasjon i ulike bestand. Dette viser det seg skuldast i all hovudsak variasjon i proveniensar. PROVENIENSAR: Ulike proveniensar kan gi svært store variasjoanr når det gjeld volumtilvekst og kvalitetutfall. Best eigna proveniensar kan vere ulike for ulike landsdeler. Granvin har best erfaring frå mellomeuropeiske Harz-proveniensar. Det er også av stor betydning at planteskulane befinn seg i relativt like miljø som utplantinga. Plant frå austlandet eignar seg ofte dårleg nær kysten (og omvendt).

OPPSUMMERT INDUSTRI - Moelven sitt oppkjøp og vidaresatsing av gransagbruket Granvin Bruk viser at trelastbransjen har tru på foredling av kulturgran i framtida. RÅSTOFF - Etterspurnad etter trelast og trefiber har framtida for seg. Det er derfor heilt avgjerande at det vert gjennplanta ny skog for ettertida. KVALITET - Men skogbransjen må legge større vekt på utval av plantematerialet tilpassa ulike norske forhold i framtidsskogen. Det er all mogeleg grunn til å ta lærdom av erfaringar som alt er gjordt! Som ei avslutning er det kjekt å kunna vise til at avdelinga i Granvin er i dag Moelven Wood si avdeling med minst reklamasjonar på produkt. Dette i seg sjølv beviser at råstoffet vårt er eigna for formålet! Er i tillegg avdelinga med desidert høgast gjennomsnittlengd på råstoff.