Kommentarer til søknad om endring i konsesjonsvilkår for Iii3G Access Norway AS

Samferdselsdepartementet Post- og teleseksjonen Postboks 8010 Dep 0030 Oslo network nor ay Att: Christina Christensen Oslo 12. Januar 2009 Kommentarer til søknad om endring i konsesjonsvilkår for Iii3G Access Norway AS Network Norway AS (heretter Network Norway) viser til e-post av 16. desember 2008, hvor Samferdselsdepartementet ber om kommentarer til søknad fra Hi3G Access Norway AS (heretter Hi3G) om endring i konsesjonsviikår, innen 12. januar 2009. 1-1I3Gsøknad om endring I konsesjonsvilkår Hi3G har søkt om 30 måneders utsettelse av den tidsfrist som er fastsatt for utbyggingen av selskapets 3G-nett i henhold til konsesjonen av 19. september 2003. Søknaden er bl.a. begrunnet med at markedets respons foreløpig ikke kan forsvare de nødvendige investeringene, at Hi3Gs utbygging og etablering i Sverige og Danmark har gått noe saktere enn forventet og at dette har ført til en viss forskyvning av inntekter som skulle benyttes til utbyggingi Norge, samt at finanskrisen gjør det vanskelig å igangsette en utbygging nå. Relevante vurderingskriterier I henhold til tidligere praksis knyttet til manglende oppfyllelse av utbyggingsvilkår i UNITS-konsesjoner Network Norway legger til grunn at forutsigbarhet og likebehandling vil være viktige momenter i departementets vurdering av Hi3Gs utsettelsessøknad. Dette er nødvendig for å gi både gjennomførte og fremtidige tildelinger av konsesjoner i mobilmarkedet legitimitet og troverdighet. Ved tre tidligere anledninger har Samferdselsdepartementet vurdert manglende oppfyllelse av utbyggingskrav i UMTS-konsesjoner i Norge. Network Norway mener vurderingene og konklusjonene i disse tre sakene bør danne utgangspunkt for vurderingen av Hi3Gs søknad om utsettelse. Network Norway finner det på dennebakgrunn hensiktsmessig å gjengi departementets vurderinger og konklusjoner i disse tre sakene før vi kommenterer søknaden fra Hi3G Bergen Oslo Stavanger Trondheim Damgårdveien 131 Grenseveien 92 Jakob Askelandsvei 3 Sluppenveien 120 Telefon: +47 09060 5162 Bergen 0663 Oslo 4314 Sandnes 7037 Trondheim Telefaks: +47 23 40 43 01 www.networknonmay.no

norway Tele2s man lende o Ilelse av konsesonsvilkår i 2001-2002 I henhold til St.meld. nr. 32 (2001-2002) pkt. 4.2, klarte ingen av konsesjonærene som fikk tildelt UMTS-konsesjon i 2000 fullt ut å overholde konsesjonsfastsatte utbyggingskrav for 2001. I tråd med anbefaling fra Post- og teletilsynet valgte departementet likevel bare å gjøre gjeldende sanksjoner overbr Tele2. Begrunnelsen for dette var at Tele2, i motsetning til de øvrige konsesjonærene, fullstendig hadde unnlatt å igangsette utbygging for å oppfylle konsesjonens utbyggingsforpliktelser for 2001, jfr. St.meld. nr. 32 (2001-2002) pkt. 4.3: "Sjølv om oversikta frå Post- og teletilsynet syner at ingen av konsesjonærane fullt ut har klartå overhalde konsesjonsvilkåra det første året, tilrår tilsynet at berre Tele2 Norge AS vert møtt med sanksjon. Etter Post- og teletilsynet si vurdering er brota på konsesjonsvilkår-a frå NetCom GSM as og Telenor ASA mindre alvorleg enn brotet til Tele2 Norge AS. At NetCom GSM as og Telenor ASA har gjennomført ei nettutbygging av eit visst omfang trass vanskane som har oppstått i tida etter tildelinga,syner etter Post- og teletilsynet si vurdering at dei har til føremål å oppfylle konsesjonsvilkåra. Når det gjeld Tele2 Norge AS, peiker Post- og teletilsynet på at det med bakgrunn i den fullstendig manglande utbygginga kan reisas tvil om konsesjonæren har til føremålå byggje UMTS-nett i Norge. Samferdselsdepartementet difor tilrådd å møte konsesjonæren med ei dagleg tvangsmulkt for å få gjennomført konsesjonsvedtaket. Samferdselsdepartementet har følgt opp tilrådinga frå Postog teletilsynet." For å unngå tvangsmulkt for manglende konsesjonsoppfyllelse for 2001, ble Tele2 ved departementets vedtak 19. april 2002 pålagt å starte UMTS-utbyggingen i Norge.I henhold til vedtaket skulle Tele2 innen en frist på 2 måneder etter at klagefristen for nevnte vedtak var ute, bygge 20 basestasjoner i Oslo med innendørs dekning til om lag 160000 personer. Tele2 gjennomførte en slik utbygging, men ble likevel ilagt en tvangsmulkt på kroner 600 000 idet selskapet hadde oversittet fristen i vedtaket. Ved brev 15. oktober 2002 meddelte Tele2 at selskapet hadde til hensikt å si opp og levere tilbake UMTS-konsesjonen i Norge. Ettersom selskapet bare hadde gjennomført en begrenset utbygging, og ikke hadde lansert kommersielle tjenester, ble det 7. november 2002 inngått en avtale mellom Samferdselsdepartementet og Tele2 om tilbakelevering av UMTS-konsesjonen. Som et alternativ til å forholde seg til konsesjonens oppsigelsestid på 2 år, ble Tele2 tilbudt å yte staten en økonomisk kompensasjon på NOK 10 mill. for å kunne si opp UMTS-konsesjonen med umiddelbar virkning. Side 2 av 2

Telenor o NetCom ble innvil et 15 mnd utsettelse i utb in stakt i 2003 Spørsmålet om det var behov for å endre rammevilkårene for UMTS i Norge, herunder spørsmålet om utsettelse av utbyggingsvilkårene, ble vurdert i St.meld. nr. 32 (2001-2002), jf. hhv. pkt. 4,5 og pkt. 4.5.3. Departementet konkluderte med at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å gjøre endringerikonsesjonsvilkårene, herunder å innrømme konsesjonærene utsettelse av utbyggingsvilkårene. Som et utgangspunkt for vurderingene, ble det lagt til grunn at det var konsesjonærene selv som måtte bære risikoen for at forutsetninger knyttet til utformingen av individuelle utbyggingstilbud i anbudsrunden senere kunne endre seg. 1 St.meld. nr. 18 (2002-2003), som var en tilleggsmelding til St.meld. nr. 32 (2001-2002), ble konsesjonsforpliktelsene til de gjenværende UMTS-konsesjonærene vurdert på nytt. Departementet påpekte i tilleggsmeldingen at en opprettholdelse av dekningsforpliktelsene var viktig for å opprettholde legitimiteten i forhold til den opprinnelige konsesjonstildelingen. Departementet mente fortsatt at det måtte legges til grunn som et utgangspunkt at det skal sterke grunner til for å endre konsesjonsvilkårene, og at det er konsesjonærene som må bære risikoen for at utviklingen ikke samsvarer med forutsetninger som legges til grunn for utbyggingskrav i UMTS-konsesjonene. På generelt grunnlag kunne departementet ikke se at markedsutviklingen etter St.meld. nr. 18 (2002-2003) nødvendigvis tilsa en endret holdning til spørsmålet om utsettelse. Departementet ga uttrykk for at de forsinkelsene som hadde oppstått både mht. utviklingen av tjenester, terminaler og nettverksutbygging ikke var noe enkeltstående argument for å gi utsettelse. Departementet la videre til grunn at store industriaktører bør tar høyde for vesentlige svingninger i markedsvilkårene når de planlegger sin virksomhet, og slo fast at den konjunkturnedgang i verdensøkonomien som hadde funnet sted etter konsesjonstildelingen i 2000 etter alt å dømme måtte betegnes som en systematisk risiko som må regnes inn i ethvert investeringsprosjekt. Når det gjelder den sektorspesifikke risikoen, antok departementet at man selv i 2000 anså mobilsektoren som kjennetegnet av høyrisikotrekk og utsatt for store svinginger. Departementet fant det likevel etter en helhetsvurdering formålstjenlig at de gjenværende UMTS-konsesjonærene, Telenor og NetCom, ble gitt utsettelse i forhold konsesjonenes vilkår om utbyggingstakt. Det ble tillagt avgjørende vekt at utvikling på utstyrssiden, både mht. terminalutstyr (3G-telefoner) og nettverksutstyr, ikke ville gjøre det mulig å lansere kommersielle tilbud i stor skala i henhold til den opprinnelige utbyggingstakten. Dessuten ble det lagt vekt på at en utsettelse ikke ville medføre at Norge tidsmessig ville stå tilbake for UMTS-utviklingen i andre europeiske land. Departementet ga derfor Telenor og NetCom 15 måneders utsettelse i forhold til konsesjonenes utbyggingsfrister. NetComs man lende o Helse av konses-onsvilkår i 2004 NetComs rapport til Post- og teletllsynet om status I UMTS-utbyggingen pr 31. mars 2004 viste at både befolkningsmessig dekning (antall personer) og flatemessig dekning (km2) Telefon: +47 09000 Telefaks: +47 23 40 43 01 www.networknorway.no

lå betydelig under utbyggingskravene i NetComs konsesjon. Dette førte til at Samferdselsdepartementet i brev av 29. juni 2004 varslet at NetCom ville bli møtt med sanksjoner i form av tvangsmulkt. I tilsvaret til varselet hevdet NetCom at det ikke var grunnlag for tvangsmulkt. NetCom viste til at det etter konsesjonstildelingen i 2000 hadde skjedd store, unike og uforutsette omveltninger av teknologisk, finansieringsmessig og markedsmessig karakter. Særlig ble forholdet mellom utviklingen av UMTS-nett og -tjenester og markedets evne til å ta i bruk nye tjenester fremhevet som en stor utfordring. vedtaket om tvangsmulkt som følge av manglende konsesjonsoppfyllelse av 17. november 2004 vurderte Samferdselsdepartementet det som nødvendig å ilegge NetCom en daglig løpende mulkt inntil krav fastsatt i UMTS-konsesjonen ble oppfylt. Departementet anså det som helt sentralt at dersom den gjennomførte tildelingen og fremtidige tildelinger på mobilområdet skulle ha legitimitet eller troverdighet, så måtte NetComs manglende oppfyllelse sanksjoneres. Det ble særlig lagt vekt på at situasjonen denne gang var annerledes enn da Telenor og NetCom hadde fått innvilget 15 måneders utsettelse i 2003, jfr. vedtaket side 4, første avsnitt: "I motsetningtilsituasjonen ved forrige kontroll av UMTS-utbyggingen, der konsesjonærene ble innvilget 15 måneders utsettelse, kan ikke departementet denne gang se objektive argumenter til fordel for en annen løsning enn sanksjon. Utenforliggende faktorer som for eksempel forsinkelser fra utstyrsprodusentene av håndsett og nettverksutstyr synes ikke lenger å være et problem, i og med lansering av UMTS-nett i tlere europeiske land. Det kan ble. vises til at morselskapet til NetCom. TeliaSonera, har bygget ut og lansert UMTS i Sverige og Finland." Videre gjør departementet et poeng av at en eventuell utsettelse først og fremst vil gi NetCom en kostnadsbesparelse, og ikke nødvendigvis vil innebære besparelser for samfunnet/ brukerne. Når det gjelder forholdet til tvangsmulkten som Tele2 ble ilagt i 2002, kommenterte departementet det på følgende måte, jfr. vedtaket side 4, tredje avsnitt: "Selv om NetCom, i motsetning til Tele2, delvis har oppfylt utbyggingskrevet, er awiket til NetCom likevel så markant at det ikke er grunn til å forskjellsbehandle NetCom og Tele2 med hensyn til sanksjon." Departementet var også opptatt av hensynet til likebehandling mellom UMTSkonsesjonærene, jfr. vedtaket side 4, fjerde avsnitt: "Likebehandling av NetCom og Telenor tilsier også at NetComs manglende oppfyllelse bør sanksjoneres. Manglende sanksjon overfor NetCom vil ha til Side 4 av 4

0 summerin av relev nte v rderin skriterier network rie konsekvens at selskapet oppnår en relativ økonomisk fordel sammenlignet med Telenor, som på sin side har bygget i henhold til konsesjonskravene:' Med utgangspunkt i departementets vurderinger i de tre ovennevnte sakene, er det Network Norways oppfatning at de mest relevante vurderingskriterier i henhold til tidligere praksis knyttet til manglende oppfyllelse av utbyggingsvilkår i UMTS-konsesjoner kan oppsummeres på følgende måte: Når en UMTS-konsesjonær ikke igangsetter utbygging, er varsel om tvangsmulkt nødvendig for å avdekke om konsesjonæren har til hensikt å bygge nett i henhold til konsesjonsvilkårene (ref. Tele2-saken). Av Stmeld. nr. 18 (2002-2003) fremgår det at det skal sterke grunner til for å endre konsesjonsvilkårene, og at det i utgangspunktet er konsesjonærene som må bære risikoen for at utviklingen ikke samsvarer med forutsetninger som er lagt til grunn for utbyggingskravene i UMTS-konsesjonene. Utsettelsen som ble innvilget Telenor og NetCom i 2003 var basert på reelle og uomtvistelige forsinkelser på utstyrssiden (terminaler og nettverk), som gjorde det umulig for konsesjonærene å ferdigstille UMTS-nettene og lansere UMTStjenester i henhold til utbyggingstakten i konsesjonene. Vedtaket om tvangsmulkt mot NetCom i 2004 viser at selv konsesjonærer som har igangsatt utbygging, og som tydelig har signalisert gjennom sitt handlingsmønster at de har til hensikt å bygge et UMTS-nett i det omfang som er angitt i konsesjonen, ikke kan påregne utsettelse i utbyggingstakten så lenge relevant utstyr finnes tilgjengelig og tilsvarende nett og tjenester finnes i andre land. En eventuell endring i konsesjonsvilkårene til en av UMTS-konsesjonærene vil innebære et brudd på likebehandlingsprinsippet, og gi denne konsesjonæren en relativ økonomisk fordel sammenlignet med de øvrige UMTS-konsesjonærene. Med mindre en slik konkurransefordel anses åpenbart formålstjenlig, må slike brudd på likebehandlingsprinsippet unngås (ref. NetCom-saken). Hi3Gs begrunnelse for endring i konsesjonsvilkår sett i sammenheng med relevante vurderingskriterier i henhold til tidligere praksis Hi3G viser i sin søknad om utsettelse til at utviklingen av 30 er drevet frem av teknologiske og markedsmessige forhold, og fremhever "markedets respons" som en viktig faktor mht. utbygging. Sett i lys av den betydelige veksten i mobilt bredbånd i Norge det siste året, jfr. bl.a. Post- og teletilsynets publikasjon "Det norske ekommarkedet 3. kvartal 2008", kan dette ikke sies å være et forhold som kan begrunne en utsettelse av nettutbygging. Hovedbegrunnelsen for den eneste utsettelsen som departementet så langt har gitt til UMTS-konsesjonærer, dvs, forsinkelserhos utstyrsleverandører, er ikke gjeldende i denne sammenheng. I søknaden viser H13G videre til at selskapet har nedprioritert utbygging i Norge fremfor utbygging i Sverige og Danmark de siste årene. I departementets vedtak om tvangsmulkt til NetCom i 2004, ble det argumentert med at så lenge NetComs eier, TeliaSonera, Bergen Oslo Stavanger Trondheim Damgårdveien 131 Grenseveien 92 Jakob Askelandsvei 3 Sluppenveien 120 Telefon: +47 09060 5162 Bergen 0663 Oslo 4314 Sandnes 7037 Trondheim Telefaks: +47 23 40 43 01 www.networknorway,no

m)rway hadde bygd nett og lansert tjenester i Sverige og Finland, var det vanskelig å se noen objektiv grunn til at tilsvarende utbygging ikke hadde funnet sted i Norge. Dette tilsier at Hi3Gs satsning i Sverige og Danmark ikke kan begrunne en utsettelse av utbyggingen i Norge. Tvert imot, taler det for at konsesjonsvilkårene også etterleves for den norske nettutbyggingen. Som tilfellet var for Tele2 i 2002, har Hi3G foreløpig ikke igangsatt aktiviteter som tilsier utbygging i henhold til UMTS-konsesjonen. Likebehandlingsprinsippetilsier at en slik adferd bør medføre varsel om sanksjoner for å avdekke om konsesjonæren har til hensikt å bygge nett i Norge, ref. Tele2-saken. Hensynene til legitimitet og troverdighet, som ble anført som sentrale hensyn fra departementets side i NetCom-saken i 2004, tilsier således at utsettelse ikke blir gitt i denne saken. I motsetning til Hi3G, hadde NetCom den gang foretatt en ikke ubetydelig utbygging av UMTS-nett. Likevel fantdepartementet grunn til å sanksjonere den manglende oppfyllelsen av utbyggingstakt. Dersom departementet nå imøtekommer en utsettelsessøknad fra en konsesjonær som ikke har igangsatt utbygging, mer enn 5 år etter at konsesjonen ble gitt, vil det være et klart brudd på likebehandlingsprinsippet, og innebære betydelig uforutsigbarhet knyttet til eventuelle fremtidige søknader om utsettelse av utbyggingskrav. Øvrige forhold av betydning for vurderingen av Hi3Gs søknad om utsatt utbygging Mobile Norway ble tildelt konsesjon for utbygging av 3G-nett 14. januar 2008. I forhold til Hi3Gs 3G-konsesjon ble kravene til minimumsdekning skjerpet for Mobile Norway. Mens Hi3Gs konsesjon inneholder krav om at nettet skal dekke bo/igene til 30 % av den totale befolkningen i Norge innen 6 år fra konsesjonstildelingen, er det tilsvarende kravet i Mobile Norways konsesjon 40 % befolkningsmessig dekning innen 6 år. Ettersom departementet i 2008 fant grunn til å skjerpe konsesjonskravene for utbygging av 3G-nett sammenlignet med tilsvarende konsesjonskrav som ble gitt i 2003, legger Network Norway til grunn at ikke er aktuelt for departementet å gi konsesjonæren som fikk mindre byrdefulle konsesjonsvilkår i 2003 ytterligere lettelser i vilkårene sammenlignet med konsesjonæren som ble tildelt 3G-konsesjon i 2008. En slik form for forskjellsbehandling vil ikke være i tråd med Iikebehandlingsprinsippet. Network Norway vil for øvrig bemerke at det er uheldig dersom en 3G-konsesjonær som ikke har til hensikt å igangsette nettutbygging i henhold til konsesjonsvilkårene, og ikke ser ut til å bidra til mer bærekraftig infrastrukturkonkurranse i det norske mobilmarkedet, gis mulighet til å sitte på etterspurte frekvensressurser som kunne vært utnyttet mer effektivt av andre aktører. Side 6 av 6

norwav På denne bakgrunn er det Network Norways oppfatning at utsettelsessøknaden fra Hi3G ikke kan imøtekommes. Med vennlig hilsen Networ orway In vild Myhre Adm. Dir. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Damgårdveien 131 Grenseveien 92 Jakob Askelandsvei 3 Sluppenveien 120 Telefon: +47 09060 5162 Bergen 0663 Oslo 4314 Sandnes 7037 Trondheim Telefaks: +47 23 40 43 01 www.networknorway.no