Skudalsvatnet 4 Referanse: Jordal J. B. 2016. Naturverdier for lokalitet Skudalsvatnet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5749) Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Bremanger Inventør: JBJ H.o.h.: 20-380moh Vegetasjonsone: sørboreal 75% mellomboreal 25% Areal: 2598 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1118 III, 1118 IV Dato feltreg.: 14.07.2015 Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger i Sogn og Fjordane, nord for Skudalsnipa, på fastlandet i sørlige del av Bremanger kommuneog er 2710 daa. Det ligger mellom ca. 20 og 380 m.o.h. i ei li som overveiende heller i nordlige retninger. Det er et vatn i sør (Skudalsvatnet) og det renner flere bekker og elver nedover lisidene. Berggrunnen er dominert av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). For det meste ligger området ganske beskyttet. Over store deler er skogen dominert av furu. Ellers fantes en del bjørk og noe rogn. Midtre deler i nord har grunnlendte berg med glissen og småvokst furu og partier som kan være gjengroende kystlynghei. Sørlige deler sør for Skudalsvatnet er preget av bjørkeskog og berghamre, som også finnes spredt ellers. Lyngskog og blåbærskog utgjør det viktigste typene etter NiN-systemet. Høgstaudeskog storbregneskog forekommer sparsomt, men opptrer lokalt i bjørkeskogen sør for Skudalsvatnet. Det meste av bergvegger er kalkfattige. Små myrflekker finnes. Mesteparten av området tilhører rødlistet naturtype temperert kystfuruskog. Dette representerer et større, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og med ubetydelig innslag av fremmede treslag eller hogstflater. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Særlig nordøst for Skudalsvatnet finnes storvokst og grov skog, med noe gadd og læger. Området domineres av fattig boreonemoral regnskog. Arronderingen til området vurderes som god, det er en sammenhengende fjellside med lite inngrep. I alt er det avgrenset tre kjerneområder, hvorav to av verdi svært viktig. Det er samtidig hittil påvist to rødlistearter i området. Særlig for en av disse - fossegrimemose (VU) - er forekomsten både nasjonalt viktig, mens flere andre arter er regionalt sjeldne. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) så skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (kystfuruskog, eldre kystbjørkeskog samt oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av John Bjarne Jordal 14.07.2015. Sammen med tidligere undersøkelser gjort i Skudalen og sørsida av Skudalsvatnet er det meste av området nå gjennomgått. Unntaket er et mindre parti i de lavereliggende delene i vest (som på basis av eksposisjon og skogstruktur på ortofoto antas å ha samme kvaliteter som resten av Skudalen), og midtre deler i nord. Sistnevnte har glissen småvokst furuskog på grunnlendt berg, og har trolig dårlig potensiale for regnskogsarter. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og rolige vindforhold den 14.07.15, med andre ord godt egnet vær for feltarbeidet, der det var særlig fokus på moser og lav. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 2710 daa. Det strekker seg i vest langs lia fra veien opp mot Knoltren, langs nordvendte berg under Skudalsnipa og i øst fra Gulestønipa og nordover mot veien. Et viktig grunnlag for utvelgelsen var at det er snakk om ei stor, sammenhengende og nokså intakt skogsli, der det i Skudalen og sørsida av Skudalsvatnet tidligere er gjort funn av flere krevende og dels sjeldne rødlistede regnskogsarter. Tidligere undersøkelser Området tidligere blitt undersøkt av bl.a. Gaarder (2004, oppsøkt 23.05.2002), eget feltarbeid 14.07.2015. I tillegg ligger det inne observasjoner på Artskart (2016) fra Artsprosjekt oseaniske levermoser v/kristian Hassel m. fl. 19.06.2014. Det er to Naturbaselokaliteter med naturtyper som berøres av undersøkelsesområdet. I Naturbase ligger BN00031450 Skudalsvatnet sørside, nordvendte kystberg og blokkmark, verdi A, registrert av G. Gaarder 23.05.2002, som med dette får endret avgrensing og beskrivelse.
Beliggenhet Området ligger i Sogn og Fjordane, nord for Skudalsnipa, på fastlandet i sørlige del av Bremanger kommune. Det er et 2710 daa stort undersøkelsesområde som strekker seg fra Skudalsnipa i sør og nordover mot veien og sjøen. I øst og vest har undersøkelsesområdet grense mot annen skog og vestvendte berg. Naturgrunnlag Topografi Det er overveiende snakk om nordvendte lier med partier som heller mer mot nordøst og nordvest, og med mindre flate partier på nordsida av Skudalsvatnet, og vesthelling på østsida av Skudalsvatnet. Hellinga varierer mye fra slakk til veldig bratt, og stedvis med mange berghamrer. Skogpartiene i Skudalen har få berghamre. Undersøkelsesområdet ligger mellom ca. 20 og 380 m.o.h. og inkluderer flere bekker som renner inn i Skudalsvatnet og en som renner ut, i tillegg renner en bekk rett nordover i nordøstre del av området. Geologi Berggrunnen er dominert av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 75% mellomboreal 25%. Området tilhører klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Nedre deler av lisidene i området ligger i sørboreal vegetasjonssone (75%), mens de høyereliggende partiene hører til mellomboreal vegetasjonssone (25%). Klima Klimaet er uvanlig fuktig med over 2500 mm nedbør i året, 220-240 dager med nedbør over0,1 mm og milde vintre. Artsmangfoldet indikerer mest humide forhold i de nordvendte partiene, og trolig mer tørkeutsatt i de åpne og høyereliggende partiene, samt hamrer som vender mot vest/nordvest. Økologisk variasjon Området er overveiende vendt mot nord, men terrenget er også vendt mot vest/nordvest eller nordøst, og flate partier finnes nordøst for Skudalsvatnet. Skoglier dominerer, med større og mindre bergvegger særlig sør for Skudalsvatnet, her også med steinurer. Luftfuktigheten antas å være nokså stabil og høy i de tettere skogsmiljøene. Selv om den varierer en del på de nakne bergknausene og større berghamre, vurderes variasjonen å være nokså begrenset pga. de store og jevne mengdene med nedbør. Berggrunnen består ganske ensartet av fattige bergarter, men rikere sigevann forekommer og gir grunnlag for svakt kalkkrevende arter enkelte steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Over store deler er skogen dominert av furu (mesteparten av området tilhører rødlistet naturtype temperert kystfuruskog). Ellers fantes en del bjørk, noe rogn, og i lavere deler også litt hegg, osp, selje, svartor og ørevier. Særlig midtre deler i nord har grunnlendte berg med glissen og småvokst furu og partier som kan være gjengroende kystlynghei. Sørlige deler sør for Skudalsvatnet er preget av bjørkeskog og berghamre. Berghamre finnes ellers i øst og vest, i mindre grad i de furudominerte lisidene. Lyngskog og blåbærskog utgjør det viktigste typene etter NiN-systemet. Høgstaudeskog storbregneskog forekommer sparsomt, men opptrer lokalt i bjørkeskogen sør for Skudalsvatnet. Det meste av bergvegger er kalkfattige, og av noe varierende helningsgrad. Små myrflekker finnes, men dekker samlet sett et ubetydelig areal. Det meste av dette er myrkantmark av fattig type. Skogstruktur og påvirkning Store områder er preget av glissen, gammel og eldre furuskog som fremstår nokså ensjiktet med noen lavvokste einerbusker i busksjiktet. Områder der det inngår eller dominerer med løvtrær er for det meste tettere og mer flersjiktet. Spesielt de glisne furuskogene nordøst for Skudalsvatnet har gammel furuskog med bra innslag av grove gadd og læger. Mange furutrær er preget av sen vekst, og er derfor ikke særlig grove i forhold til alderen. I områder med bjørk finnes det mer død ved, men heller ikke disse er særlig grove. Ofte er mengden død ved påvirket av ras. Lia ser ikke ut til å ha blitt merkbart påvirket av husdyrbeite i nyere tid, men har tidligere trolig vært mer beitet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skudalsvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skudalen Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 232daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal 10.03.2016, basert på eget feltarbeid 14.07.2015, og Artsprosjekt oseaniske
levermoser v/kristian Hassel 19.06.2014 (Artskart). Undersøkelsene i 2015 ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til faktaark til DN Håndbok 13 fra høsten 2014. Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord/nordvest for Skudalsvatnet og Skudalsnipa, og er for det meste nordvendt skog med innslag av bergvegger, men mindre mer nordvestvendte parti. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot yngre skog nær veien i nordvest, mot vestvendt skog og berg i øst og vest og mot annen skog i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog (tilhører rødlistet naturtype temperert kystfuruskog). Furu (ca. 80-90%) var vanligste treslag. Ellers fantes en del bjørk (10-15%), noe rogn, og litt hegg, osp, selje, svartor og ørevier. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbærvegetasjon (vanligst, ca. 70%) eller røsslyngdominans (ca. 30%, mer grunnlendte halvåpne områder). Stedvis var det en del einstape. Små fattigmyr-flekker finnes. I omgivelsene er det glissen furuskog på grunnlendt berg med overgang til kystlynghei. Artsmangfold: Kjennetegnende arter for regnskog var hinnebregne og fossegrimemose (VU, én delforekomst 2015, to til i Artskart). Av lav kan nevnes Melaspilea lentiginosula, som er en ny oseanisk lavart for landet på levende bark av furu, noen furutrær med Micarea alabastrites (nordgrense), gammelgranlav og kattefotlav på bjørk og vanlig rurlav på rogn. Av oseaniske moser kan nevnes vasshalemose (NT, langs bekken 2014), dronningmose, fleinljåmose, kystflak, kysttvebladmose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte og vingemose. Andre moser var kammose, kalkmose, krusfellmose, kystlommemose og revemose. Av karplanter kan nevnes heiblåfjær, heisiv, hengeaks, hvitbladtistel, jordnøtt, kystmaure, loppestarr, raggtelg, skogfiol, skogsnelle og vivendel. På osp ble det observert stor ospeildkjuke. Av fugl ble det registrert toppmeis. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, med spredte gadder og læger av furu og bjørk, med økende tetthet oppover. Furu var opp til 70 cm i stammediameter, osp 45 cm, bjørk 40 cm, rogn 40 cm. En lokal kraftlinje passerer gjennom lokaliteten i nordre del. Det har vært planer om steinbrudd i området (Gaarder 2004). Det er sett løypestrenger i nedre del som tyder på tidligere uthenting av tømmer/ved tidligere. Lenger opp har skogen et mer gammelskogspreg, men furu på 70 cm ble sett helt i nordre (nedre) del. Fremmede arter: Få graner ble observert i nedre del. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand, høy vekt på store gamle trær og middels vekt på topografi. Den får derfor verdi A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Gran bør fjernes på en skånsom måte. 2 Skudalsvatnet sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 227daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal 11.03.2016, basert på Naturbase (Gaarder 2004, oppsøkt 23.05.2002), eget feltarbeid 14.07.2015, og Artsprosjekt oseaniske levermoser v/kristian Hassel 19.06.2014 (Artskart). Undersøkelsene i 2015 ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den tidligere lokaliteten BN00031450 får ny avgrensing og beskrivelse. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten 2014. Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsida av Skudalsvatnet i nordhellinga under Skudalsnipa, og er for det meste nordvendt skog med innslag av bergvegger og åpen rasmark/hei. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot vatnet i nord, mot nakne berg i øst og sør, og mot annen skog i vest. Rundt halvparten ligger i sørboreal sone (opp til ca. 250 m), resten i mellomboreal. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtyper fattig boreonemoral regnskog (50%), boreal regnskog med lauvtrær (20%) og borealt oseanisk berg og hei (20%). Mesteparten av området kan regnes som rødlistet naturtype temperert kystfuruskog. Bjørk var vanligste treslag, og skogen er glissen. Ellers fantes litt furu i vest. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbærog svak lågurtvegetasjon. Enkelte steder forekommer svakt kalkrike sig. Artsmangfold: Det ble funnet mange regnskogstilknyttede/oseaniske moser på berg og på marka. Kjennetegnende arter for regnskog var hinnebregne (ganske hyppig), fossegrimemose (VU, fire delforekomster), prakttvebladmose (mange delforekomster), kystflatmose, kystblæremose og tannåmemose. Andre oseaniske mosearter var dronningmose, fleinljåmose, grannkrekmose, gullhårmose, heimose, kysttvebladmose, kysthoggtann, kystsotmose, kysttorvmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, vingemose, og ellers Oxystegus daldinianus i 2014. Læger hadde bl.a. fingersaftmose, kysttvebladmose og larvemose. Av lav er skrukkelav påvist. Av karplanter kan nevnes bergfrue, blåklokke, blåknapp, dvergjamne, enghumleblom, fjellsmelle, fjellsyre, heistarr, raggtelg, rosenrot, skogfiol, stjernesildre, sumphaukeskjegg, svartburkne, taggbregne og vivendel, flere av disse svakt kalkkrevende. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel og ganske glissen, med en del dødt trevirke (bl.a. forårsaket av ras) og en del gamle trær. Det finnes gadd av furu, men særlig gadd og en del læger av bjørk. Furu er opp til ca. 50 cm i stammediameter, bjørk ca. 40 cm. Området virker lite påvirket. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, ingen vekt på store gamle trær og høy vekt på topografi (over10 bergvegger). Den får derfor verdi A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. 3 Skudalsvatnet nordøst Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: B Areal: 303daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal 10.03.2016, basert på eget feltarbeid 14.07.2015. Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og
verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten 2014. Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Skudalsvatnet og nord for Skudalsnipa, ogligger i flatt til slakt hellende terreng. I sør heller terrenget mot sør og vest, i nord mot nord og nordvest. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot annen skog på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Etter NiN 2.0 er dette fastmarksskogsmark med blåbærskog og bærlyngskog. Furu (ca. 90-95%) og bjørk (ca. 5-10%) var vanligste treslag. Ellers fantes litt einer. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbærdominans, men stedvis bærlyngfuruskog med en del tyttebær og noe røsslyng. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble funnet, men det er potensiale for kravfulle arter knyttet til gammel furu og furuved, inklusive kelolæger. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel og ganske glissen, med mye dødt trevirke (furugadd, høystubber og læger) og mange gamle trær. Særlig er det grunn til å merke seg mange kelolæger (gamle tørrgadder som har falt overende). Stående furu er jevnt over opp til ca. 75-80 cm stammediameter. Det har vært planer om steinbrudd i området (Asplan Viak 2002). Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Bremanger har fortsatt en del gammel furuskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold, middels til høy vekt på skogtilstand. Den får derfor verdi B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Artsmangfold Det er funnet et knippe regnskogstilknyttede/oseaniske lav og moser på berg og trær. Kjennetegnende arter for regnskog var fossegrimemose (VU, sju delforekomster), hinnebregne, prakttvebladmose, kystflatmose, kystblæremose, tannåmemose, samt lavarten Micarea alabastrites på flere furutrær (nordgrense). Av lav kan videre nevnes Melaspilea lentiginosula, som er en ny oseanisk lavart for landet på levende bark av furu, gammelgranlav og kattefotlav på bjørk og vanlig rurlav på rogn. Av oseaniske moser kan nevnes vasshalemose (NT, langs bekken 2014), dronningmose, fleinljåmose, grannkrekmose, gullhårmose, heimose, kystflak, kysttvebladmose, kysthoggtann, kystsotmose, kysttorvmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte, vingemose og ellers Oxystegus daldinianus. Andre moser var kammose, kalkmose, krusfellmose, kystlommemose og revemose. Av lav er skrukkelav påvist. Av karplanter kan nevnes bergfrue, dvergjamne, enghumleblom, fjellsmelle, fjellsyre, heistarr, heisiv, hengeaks, hvitbladtistel, jordnøtt, kystmaure, loppestarr, raggtelg, skogfiol, skogsnelle, sumphaukeskjegg, svartburkne, taggbregne og vivendel, flere av disse svakt kalkkrevende. På osp ble det observert stor ospeildkjuke. Av fugl ble det registrert toppmeis. Generelt er potensialet for å finne flere krevende og rødlistede arter, inkludert truede arter, ganske godt for området. Tabell: Artsfunn i Skudalsvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 2 Dryopteris affinis raggtelg 1 2 Polystichum lonchitis taggbregne 2 Silene acaulis fjellsmelle 2 Lav Platismatia norvegica skrukkelav 2 Felipes leucopellaeus kattefotlav 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Melaspilea lentiginosula 1 Micarea alabastrites 1 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 Moser Andreaea alpina kystsotmose 2 Breutelia chrysocoma gullhårmose 2 Hookeria lucens dronningmose 1 2 Isothecium holtii vasshalemose NT 1 Neckera crispa krusfellmose 1 Oxystegus daldinianus 2 Sphagnum austinii kysttorvmose 2 Anastrepta orcadensis heimose 2 Bazzania trilobata storstylte 1
Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Calypogeia arguta kystflak 1 Douinia ovata vingemose 1 2 Frullania jackii kystblæremose 2 Gymnomitrion crenulatum tannåmemose 2 Herbertus stramineus fossegrimemose VU 1 2 Lepidozia pearsonii grannkrekmose 2 Mylia taylorii rødmuslingmose 1 2 Radula aquilegia kystflatmose 2 Scapania gracilis kysttvebladmose 1 2 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 2 Tritomaria exsecta kysthoggtann 2 Avgrensing og arrondering Forvaltningsområdet er stort sett avgrenset gankse likt med foreslått undersøkelsesområde, men er endret litt i nord og øst for å ekskludere ungskog, vestvendte berghamre og partier nær og på nedsida av veien. Midtre deler i nord er åpen lavvokst lyngfuruskog. Ellers er det mindre arealer mot fjellet i sør som muligens kunne vært tatt bort. Hele området ligger innenfor en sammenhengende fjellside. Samlet sett er derfor arronderingen god. Andre inngrep I nedre deler er det områder med noe yngre furuskog som tyder på hogst i nyere tid. En lokal kraftlinje passerer i nedre del. Av fremmede arter finnes det litt innslag av gran nær veien, bl.a. et felt i nordøst. Vurdering og verdisetting Dette representerer en større, sammenhengende li dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og med ubetydelig innslag av fremmede treslag (unntak: i kanten i nordøst) eller hogstflater. Området har samtidig en del variasjon i treslag og skogtyper, med fattig furuskog og bjørkeskog, foruten berghamrer. I berget finnes svakt kalkrike partier. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes gammel skog med en del gadd, læger og store gamle trær. Området domineres av fattig boreonemoral regnskog, i tillegg til oseaniske berg. Arronderingen til området vurderes som god fordi det er en sammenhengende li. I alt er det avgrenset tre kjerneområder, hvorav to med verdi svært viktig. Det er hittil påvist to rødlistearter i området. Særlig for en av disse - fossegrimemose (VU) - er forekomsten nasjonalt viktig, mens flere andre arter er regionalt sjeldne. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (kystfuruskog, oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt til verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skudalsvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Skudalen - Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Skudalsvatnet sør 3 Skudalsvatnet nordøst Samlet vurdering - - *** ** ** *** ** 0 * ** ** * ** *** *** 4 Referanser Artskart 2016. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Gaarder, G. 2004. Biologisk mangfald i Bremanger kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2004: 2
Skudalsvatnet (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 2.598daa, poeng 4 168 53 222 1 Skudalen Gudbrandsneset 241 3 Skudalsvatnet 52 Knoltren 181 2 G bakkane Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Skudals- Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Huldrastøylen Pri. naturtype 290000mE Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:12 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 670 291000mE Kartgrunnlag N50 Produsert 04.04.2016 6851000mN
Bilder fra området Skudalsvatnet Røsslyngdominert furuskog med gadd og gammel furu i nedre del av Skudalen. Foto: John Bjarne Jordal Oversikt mot østre del av lokaliteten Skudalsvatnet sør. Foto: John Bjarne Jordal Skudalsbekken har en del fossegrimemose. Foto: John Bjarne Jordal Grovvokst gammel furuskog med gadd på nordøstsida av Skudalsvatnet. Foto: John Bjarne Jordal