Hinduismen Hvordan Ganges ble til 206 Shiva og Parvati 208 Hvordan Ganesha fikk elefanthode 211 Den gode prinsen og den onde heksa 218 Yashoda ser universet i Krishnas munn 222 Da Krishna reddet elva 224 Rama og Sita 227 Lakshmi og den fattige kvinnen 230 Shiva fikk piddu som belønning 234 Oppgaver 236 205
Ganges er hinduenes hellige elv, som renner gjennom India og ut i havet. Dette er fortellingen om da Ganges strømmet fra kilden høyt oppe i himmelen og ned på jorda. Hvordan Ganges ble til demon ond ånd eller djevel Hinduer tror at de renses for all synd hvis de bader i elva Ganges. Mange drar derfor til hellige byer langs Ganges for å bli renset. Gudene var fornøyd med kong Bhagiratha. Han var en hellig mann, både i ord og gjerning, og han hadde tilbrakt mange år i Himalaya, de høye fjellene der gudene bor. Der hadde han dyrket guden Shiva. Alle elsket og respekterte Bhagiratha. Gudene ville belønne kongen og vise hvor høyt de elsket ham. Derfor ga de ham en praktfull hest. Den var født i deres egen, himmelske stall og kunne løpe som vinden på sine skinnende hover. Kong Bhagiratha satte mer pris på denne hesten enn på noe annet han eide. Men en dag skjedde det en katastrofe. Misunnelige demoner snek seg inn på slottet, stjal hesten og tok den med seg til underverdenen. Kong Bhagiratha var fortvilt og utrøstelig. Han ba de seksti tusen sønnene sine om å komme. «Vi skal følge etter demonene og hente hesten din tilbake,» lovet de. «Uansett hvor lang tid det tar.» Så gravde de ut en diger, gapende kløft som gikk dypt ned i jorda. De fant ikke et eneste spor etter demonene, men varmen fra ilden i underverdenen var så sterk at alle sønnene brant opp. Kong Bhagiratha ba til Shiva om å få sønnene sine tilbake i levende live. «Kjære Herre Shiva», bønnfalt han, «la himmelens elv strømme ned og hente sønnene mine tilbake fra dødsriket.» Shiva hørte bønnen og syntes synd på den milde og gode kongen. Han ga ordre om at Ganges skulle strømme ned fra himmelen, fra kilden i tåa til guden Vishnu. 206
Men akkurat idet vannet skulle til å renne nedover, ble den store guden slått av en forferdelig tanke. Hvis vekten av alt vannet plutselig falt ned på jorda, ville kollisjonen få hele verden til å riste. Shiva skyndte seg å klatre opp på toppen av det hellige fjellet Kailasa. Der satte han seg på den snødekte fjelltoppen. Og da elva stupte nedover, fanget han den i det lange, sammenfiltrede håret sitt. Ganges fortsatte å renne gjennom håret hans i mange år, helt til Shiva lot den sildre langsomt av sted og falle i en brusende strøm mot fjellene nedenfor. Elva rant ned til jorda og oversvømte huset til en hellig mann som het Jahnu. Han ble så sint at han drakk opp alt vannet i en eneste slurk. Kong Bhagirahta begynte å tvile på om han noen gang skulle få se sønnene sine igjen. «Jeg bønnfaller deg, kjære Jahnu, om å slippe elva fri igjen,» sa kongen til den hellige mannen. «Ellers blir aldri sønnene mine levende igjen.» Jahnu syntes synd på kongen og slapp elva fri igjen. Den strømmet ut av øret hans, og Kong Bhagirahta ledet vannet bort fra fjellene, over slettene og ut i havet. Til slutt nådde den fram til underverdenen og de dødes rike. Det hellige vannet fra Ganges skylte over asken til kongens sønner, og alle seksti tusen ble levende igjen. Slik gikk det til da den store, himmelske elva strømmet ned på jorda for første gang. 207
Shiva levde som asket i Himalaya-fjellene, og gudene hadde bestemt at han skulle gifte seg med Parvati, som var den vakre datteren til fjellkongen Himavat. Men hvordan skal de få en asket til å bli interessert i en kvinne? Shiva og Parvati forutbestemt noe som er bestemt på forhånd asket et menneske som lever alene, spiser lite og tenker mye på religiøse spørsmål meditere en måte å konsentrere seg på for å samle tankene, få ro inni seg yoga øvelser som gjøres for å få kontroll over kroppen og for å få slutt på gjenfødslene Høyt oppe i Himalaya bodde den store fjellkongen Himavat. Han hadde en datter som het Parvati. Hun vokste opp og ble en vakker, ung kvinne. Foreldrene tenkte det var på tide at hun giftet seg, men de fant ingen mann som var bra nok for henne. Men en dag kom vismannen Narada til Himavat og sa: «Din datter er forutbestemt til å gifte seg med Shiva.» Himavat ble svært betenkt. «Hvordan skal det gå til?» tenkte han. «Shiva vandrer jo bare rundt i fjellene og mediterer. Han er en asket og har ikke så mye som sett på en kvinne siden Sati, den forrige kjæresten hans, døde. Det er vel ikke stort jeg kan gjøre, men Naradas spådommer pleier å gå i oppfyllelse.» Himavat ventet og ventet, men til slutt bestemte han seg for å sende Parvati til Shiva som en medhjelper. Shiva mediterte og gjorde yogaøvelser, og Parvati hjalp ham med ritualene. Etter hvert ble Parvati forelsket i Shiva. Men Shiva holdt seg kald og lot seg ikke påvirke. Parvati var nesten fra seg av kjærlighetssorg, men gi seg ville hun ikke. «Skjønnhet virker altså ikke på asketen Shiva,» tenkte hun. «Men kanskje det hjelper om jeg også blir asket?» Selv om moren protesterte, var Parvati fast bestemt på å bli asket. Hun gikk ut i skogen og kastet fra seg alle de vakre klærne og smykkene sine. Om dagen satt hun i et iskaldt tjern og tenkte på gud. 208
Om natten sov hun på bakken. Etter en stund sluttet hun helt å spise. Slik holdt hun på i mange år, og de andre asketene var imponert over at hun greide å leve slik. En dag kom det en ung asket bort til henne og spurte hvorfor hun drev denne voldsomme askesen. Parvati ville ikke svare selv, men lot venninnen forklare saken. «Parvati har bestemt seg for å vinne Shivas hjerte,» fortalte venninnen. «Siden det ikke nyttet med skjønnhet, prøver hun å få ham ved hjelp av askese.» Og Parvati måtte innrømme at venninnen hadde rett. «Men hvorfor vil du ha Shiva?» spurte asketen. «Han er stygg, udannet og fattig. Kroppen hans er dekket av aske og levende slanger. Dessuten bruker han skinnklær som stinker. Nei, Shiva er ikke noe for deg, du som er så ung og søt. Finn deg en annen.» Da ble Parvati rasende. «Stopp!» ropte hun. «Bare et stort menneske kan gjenkjenne et annet stort menneske. Folk som er små, forstår ikke edle motiver. Tungen din har avslørt at du er et ondt menneske. Shiva bryr seg ikke om menneskers utseende. udannet uhøflig, uoppdragen eller uten skolegang 209
Guden Skanda er også kjent som Murugan, Kumara, Subrahmaniyam eller Kartikeyya. Hans verdier er ikke de samme som dine. Hva bryr jeg meg om at han er vanskapt og stinker. Han har mange feil, men jeg elsker ham. Gå din vei, og ikke forurens hjertet mitt med sladder!» Parvati snudde på hælen og gikk. Men asketen stengte veien for henne. Parvati ble stiv av forskrekkelse da hun så at det var selveste Shiva. «Jeg er overveldet over din askese og tilbedelse,» sa Shiva. «Jeg bøyer meg for deg som din villige slave.» Så gikk Shiva til Himavat og ba om å få gifte seg med Parvati. Faren svarte selvfølgelig ja, og straks etter giftet de seg. Shiva og Parvati levde lykkelig sammen, og etter mange år fikk de et barn. Det var Skanda, en vakker, liten gutt med seks hoder. Han vokste opp til en stor og kraftig kriger, nettopp det gudene trengte. For den onde guden Taraka hadde overtatt himmelen og terroriserte de andre gudene. Men Skanda ledet gudene i krig mot Taraka og drepte ham. Himmelen var igjen blitt et godt og fredelig sted, takket være Skanda. Kjærligheten mellom Shiva og Parvati hadde ført til noe godt for hele gudeverdenen. 210
Parvati var grundig lei av stadig å bli forstyrret av sin mann, Shiva, mens hun badet. En dag Shiva var borte, bestemte hun seg for å gjøre noe med dette. Etter denne fortellingen ser du litt fra en tegneserie om den samme historien. Hvordan Ganesha fikk elefanthode En gang mens Parvati badet, spaserte Shiva inn i baderommet. Men Parvati ønsket ikke besøk. Hun tenkte: «Jeg ønsker meg en egen tjener. Han skal være flink og følge nøyaktige ordre.» Mens hun tenkte dette, skapte hun en vakker, fullkommen gutt fra den løse huden på kroppen sin. Han var stor, sterk og intelligent. Parvati ga ham klær og smykker, velsignet ham og sa: «Du er min egen sønn, jeg har ingen annen jeg kan kalle min egen.» Gutten bøyde seg for henne og sa: «Jeg skal utføre alt du ber meg om.» Parvati svarte: «Kjære, hør på meg. Du skal være min dørvakt. Ingen må komme inn på rommet mitt uten min tillatelse.» Hun omfavnet Ganesha og kysset ham. Så bevæpnet hun ham med en stokk og plasserte ham ved inngangen til rommet sitt. Litt senere kom Shiva bort til døra, men Ganesha visste ikke at han var mannen til Parvati. Han tok opp stokken sin og sa: «Min Herre. Mor tar et bad. Uten hennes tillatelse kan du ikke gå inn. Det er best du går din vei.» Shiva så sjokkert på ham. «Du dumme gutt. Vet du ikke hvem jeg er? Jeg er Shiva», svarte han. Men Ganesha bare dasket til ham med stokken sin. Da ble Shiva sint og sa: «Du dumme gutt. Vet du ikke at jeg er Shiva, Parvatis ektemann? Jeg vil inn i huset mitt. Flytt deg!» Han prøvde å gå forbi Ganesha, men da ble Ganesha rasende og slo ham med stokken. 211
De forskjellige gudene kom til, men ingen klarte å slippe forbi Ganesha. Men idet Ganesha sloss mot Vishnu, tok Shiva tregaffelen sin og kuttet hodet av ham. Flokken av småguder jublet, men Parvati ble fortvilet og rasende. «En stor sorg har rammet meg. Sønnen min er blitt drept av alle gudene og flokken med småguder. Jeg skal ødelegge dem alle,» sa hun. Og på et øyeblikk skapte hun hundrer på tusener av kvinnelige makter. De bøyde seg for Parvati, universets mor. Mens de lyste og flammet, sa de: «Mor, fortell oss hva vi skal gjøre.» Parvati befalte: «Kvinnelige makter, lag en syndflod. Knus alle hellige personer, guder, skogvesener, demoner og andre vesener.» De rasende kvinnelige maktene begynte å ta opp guder med hendene sine og kaste dem i munnen sin. Alle gudene ble redde. Ville Parvati la verden gå under altfor tidlig? De samlet seg. «Det blir ikke fred før gudinnen Parvati er fornøyd,» sa de skremt. Noen av gudene gikk til Parvati for å dempe raseriet hennes. De bøyde seg foran henne og lovpriste henne. Parvati så på dem med et rasende blikk. Hun sa ingenting. Da bøyde gudene seg i ærbødighet mot de lotusblomstaktige føttene hennes. De holdt håndflatene presset mot hverandre med fingrene pekende oppover og sa: «Gudinne, tilgi oss. Det er like før universet blir ødelagt for alltid. Hva er vi gudene, Vishnu, Brahma og de andre? Vi er bare dine tjenere.» Da ble Parvati endelig fornøyd, og hun svarte: «Hvis sønnen min får livet tilbake og får være en leder blant dere, vil jeg stanse ødeleggelsen.» Gudene kom til Shiva og fortalte hva som hadde skjedd. Shiva sa: «Det skal bli fred i verden igjen. Gå mot nord. Den første skapningen dere møter, skal dere kutte hodet av. Sett så dette hodet på Ganeshas kropp.» 212
Gudene hentet da Ganeshas hodeløse kropp, vasket den og begynte å gå nordover. Den første skapningen de møtte, var en elefant med bare én støttann. De tok da hodet til elefanten og satte den på kroppen til Ganesha, slik Shiva hadde sagt. Brahma, Vishnu og de andre gudene sa til Shiva: «Siden vi alle er skapt av din lysende kraft, la denne kraften oppstå i Ganesha gjennom at vi sier fram de vediske mantraene.» Så skvettet de hellig vann på kroppen til Ganesha og påkalte mantraene. Det hellige vannet brakte gutten tilbake til livet, akkurat slik Shiva hadde bestemt. Han var vakker, hadde rød farge og ansiktet til en elefant. Da gudene så dette, jublet de av glede. De viste ham begeistret til gudinnen, og hun ble lykkelig over å se at han var i live igjen. ærbødighet respekt vedisk noe som står skrevet i de hemllige Vedaskriftene s. 212: mantra en hellig lyd som kan gi kraft 213
Ganesha utdrag ØVRE STRIPE Gudene og flokken av småguder jublet. 214 NEDRE STRIPE Men Shiva var bekymret. Å nei! Hva har jeg gjort? Hvordan skal jeg kunne møte Parvati nå? Han ble skapt av henne. Da var han jo sønnen min også. I mellomtiden, da Parvati fikk vite om sønnens død Sønnen min ble drept uten grunn. Derfor skal alle gudene og smågudene dø.
ØVRE STRIPE Parvatis raseri skapte tusenvis av kvinnelige makter. Å mor, hva befaler du? Ødelegg alle guder og småguder. Sluk dem. NEDRE STRIPE: De kvinnelige maktene begynte straks å gjøre det Parvati hadde befalt dem. Brahma og Vishnu var skrekkslagne. Parvati må roes ned. 215
ØVRE STRIPE De roet Parvatis raseri og ba om nåde. Å store gudinne, ha nåde med oss. Vi skal gjøre alt du ber oss om. Tilgi oss. Det skal jeg. Men først må sønnen min få livet tilbake og få være en av lederne deres. NEDRE STRIPE De dro til Shiva og la fram Parvatis betingelser. Det skal bli gjort for fredens og gledens skyld. Gå nordover. Ta med hodet fra det første levende vesen dere møter på deres vei. Sett hodet på guttens kropp og han vil ble levende igjen. 216
ØVRE STRIPE Det var en elefant med én støttann som møtte dem. NEDRE STRIPE De tok med hodet tilbake og satte det på guttens kropp. Gutten satte seg opp. 217
Dagen før den store vårfesten, holi, tennes det bål i alle land der det bor mange hinduer. Bålene tennes til minne om den lille prinsen Prahlad og den onde heksa Holika. Dette er fortellingen om holi som feires i februar eller mars hvert år. Den gode prinsen og den onde heksa arrogant overlegen En gang levde det en ond demonkonge. Navnet hans var Hiranyakashipu, og det betyr «med gullkappe». Han var en ondskapsfull og arrogant skrytepave som gjorde livet surt for alle ved hoffet. De oppvartet ham på alle kanter uten å få et ord til takk. Kong Hiranyakashipu oppførte seg slik fordi han trodde han var Gud. Han fikk alle til å adlyde ordre og være enige i alt han sa. Og stakkars den som ikke bøyde seg dypt i ærbødighet straks han kom inn i rommet. Han oppførte seg faktisk som om han eide hele verden. Kong Hiranyakashipu hadde en sønn som het Prahlad. Han var mild og snill, og alle elsket ham. Men som alle andre i slottet trodde han at faren var Gud. En dag var Prahlad i landsbyen og lekte utenfor pottemakerens verksted. Da hørte han at pottemakeren bad. «Hva gjør du?» spurte Prahlad. «Jeg ber til Herren Vishnu, som er Gud, om at han skal redde livet til de to kattungene mine,» sa pottemakeren. «De falt ned i en krukke og ble satt inn i ovnen ved en feil.» «Men hvorfor ber du ikke til faren min?» sa Prahlad. «Hvorfor skulle jeg det?» sa pottemakeren forbauset. «Faren din er da ikke Gud.» Prahlad tenkte i sitt stille sinn at pottemakeren var utrolig dum. 218
Hvis kongen noen gang fikk vite hva han hadde sagt, ville pottemakeren helt sikkert bli drept. Men da Prahlad så pottemakeren ta krukken ut av ovnen, forandret han mening. For ut av krukken krøp det fire mjauende kattunger som ikke så ut til å ha tatt noen skade av ildprøven de hadde gjennomgått. Pottemakeren var overlykkelig og takket Vishnu. Fra den dagen trodde ikke Prahlad lenger at faren var Gud. Han begynte å dyrke Vishnu i stedet. Men så en dag spurte faren Prahlad hvem han mente var størst i hele verden. «Du er kongen,» svarte Prahlad straks. «Men Gud er mye større en deg.» Kongen ble så sint at han freste av raseri. «Fjern dette ekle barnet!» skrek han til soldatene sine. «Og kast ham i et hull fullt av giftige slanger!» Soldatene gjorde som de fikk beskjed om. Men ingen av slangene ville bite Prahlad, for Herren Vishnu passet på ham. I stedet kveilet de seg rundt ham og lot ham klappe dem på hodet, helt til soldatene løftet ham ut av hullet. Kongen var rasende. Han var fast bestemt på å drepe sønnen. 219
Holi er en morsom fest, der hinduene feirer at vinteren er slutt. De kaster fargepulver eller farget vann på hverandre. Holi kalles også fargefesten. Da Prahlad hadde sovnet den kvelden, kom de kongelige elefantene for å trampe ham i hjel. Men Herren Vishnu beskyttet Prahlad, og han våknet ikke en gang. Alt han husket etterpå, var at han hadde hatt en rar drøm. Da ga kongen ordre om at soldatene skulle angripe Prahlad og drepe ham med sverdene sine. De adlød, men greide ikke å skade gutten. «Du er en utrolig heldig liten gutt,» freste faren. «Det var ikke hell,» svarte den tapre Prahlad. «Det var Gud som reddet meg.» Da var det bare så vidt kong Hiranyakashipu ikke eksploderte av raseri. «Det skal vi nå se på,» skrek han. I fullt sinne gikk kongen for å be om et råd av søsteren sin, den onde heksa Holika. «Hva i all verden skal jeg gjøre?» klaget han. «Hvis ikke du kan hjelpe meg, er det ingen som kan.» «Jeg har en plan,» kaklet Holika. «Slik kan vi bli kvitt Prahlad en gang for alle. Vi bygger et kjempestort bål, og jeg bærer ham på bålet. 220
Da slipper han ikke unna. For mine magiske evner gjør at ilden ikke kan skade meg. Jeg er trygg, og Prahlad kommer til å dø. He-he-he!» Så gjorde de som Holika hadde foreslått. Neste dag ga kongen ordre om at det skulle tennes et kjempestort bål, og Holika bar Prahlad med seg inn i midten av bålet. Hun satte seg rolig ned, og flammene slikket over dem. «Det er bare en lek,» sa hun og flirte hånlig. Men Herren Vishnu passet på Prahlad som han hadde gjort så mange ganger før. Han tok de magiske evnene fra Holika og ga dem til Prahlad i stedet. Dermed ble ikke Prahlad skadet av ilden. Men den onde tanten døde i flammene. Da kongen så dette, måtte han innrømme at han hadde tapt, og at Vishnu virkelig var Gud. Derfor tenner folk et bål på den første dagen i holifesten, til minne om den lille prinsen Prahlad og den onde heksa Holika. Det skal også minne om det godes seier over det onde. For å feire kaster folk kokosnøtter på bålet og steker dem, som et offer til gudene. Og når kokosnøttene er avkjølt, spiser de dem. hånlig overlegen, ekkel 221
Barnet Krishna fant stadig på nye sprell og både løy og stjal. Men han var ikke noe vanlig barn. Flere ganger som moren hans skulle kjefte på ham, oppdaget hun noe som gjorde ham til mer enn et vanlig menneske. Yashoda ser universet i Krishnas munn Landet Vradsj eller Vraj er det landet Krishna skal ha vokst opp i. illusjon lureri eller etterlikning En dag mens Krishna lekte med broren sin Balarama og noen andre gjetergutter, gikk noen av dem til moren hans og klaget over at han hadde spist søle. Moren til Krishna fikk tak i ham og skjente på ham mens Krishna sto skjelvende av frykt. Moren sa: «Din slemme gutt, hvorfor spiser du søle? Vennene dine og til og med broren din har fortalt meg det.» Men Krishna protesterte: «Mor, jeg har ikke spist søle. De lyver. Hvis du tror de forteller sannheten, vær så snill å sjekke etter i munnen min.» Moren sa: «Greit. Åpne munnen din.» Og guden Krishna, som hadde blitt menneske bare på gøy uten å miste noe av sin guddommelige kraft, viste henne så munnen sin. Inni munnen hans så hun hele universet: himmelen, jorda med fjell og hav, månen og stjernene og alle de andre verdenene. Hun så til og med landet Vradsj med seg selv i den åpne munnen hans. Hun tenkte: «Hva kan dette være? Er det en drøm eller et resultat av Guds evne til å lage illusjoner, eller er jeg rett og slett blitt gal? Kan det skyldes at min sønn har utrolige evner?» [ ] Deretter ble dette glimtet av sannhet om hvem hennes sønn egentlig var, skjult for henne ved hjelp av Guds magiske evner. I samme øyeblikk glemte Yashoda minnet om opplevelsen hun hadde hatt, og tok sønnen opp på fanget full av morskjærlighet som før. 222
223
Det fins mange fortellinger om Krishna, den blå guden. Krishna er egentlig guden Vishnu som har kommet ned til jorda for å kjempe mot onde krefter. I denne historien redder han landsbyen sin fra en farlig slange. Da Krishna reddet elva Da Krishna ble født, var livet hans i fare. Den onde onkelen hans, kong Kamsa, hadde sverget at han skulle drepe ham. Han var redd for at Krishna en dag skulle ta fra ham tronen. En mørk natt krøp faren til Krishna ut av slottet og tok den lille sønnen sin med seg til en gjeter som het Nanda. Nanda bodde ved bredden av elva Yamuna sammen med kona si. De elsket Krishna og passet godt på ham, så den rasende onkelen ikke fikk tak i ham. Krishna var svært glad i rampestreker, og han lurte ofte vennene sine. Men han gjorde også mange gode gjerninger. Han var jo også guden Vishnu i en av hans forkledninger. En vakker sommerdag gikk Krishna og gjetervennene hans langs elvebredden med kuene sine. Det var en varm dag, og de var tørste. Derfor stoppet de ved vannet for å drikke. Men straks vannet rørte ved leppene til kuene og gjeterne, falt de døde om. Et forferdelig, femhodet monster, slangen Kaliya, hadde slått seg ned i elva. Vannet var snart fullt av den dødelige giften som dryppet fra de fem settene med gifttenner. Krishna gjenoppvekket vennene sine med et blikk og en berøring. «Hva i all verden var det som skjedde?» spurte de da de våknet. Da Krishna fortalte dem det, ble de fulle av sorg. «Men hva skal vi gjøre?» stønnet de. «Uten elva har vi ikke noe å drikke. Og ikke noe vann til kuene.» 224
225
Når hinduer feirer lysfesten divali, leser de fortellinger om hvordan Krishna har reddet mennesker og dyr fra onde makter. «Ikke vær engstelige,» sa Krishna. «Jeg skal redde dere.» Krishna gikk nedover langs elva og fant den aller dypeste og mørkeste kulpen. Det var her Kaliya bodde. Vannet freste og kokte av Kaliyas gift og sendte ut livsfarlige gasser. Fuglene falt døde til jorda hvis de fløy over stedet, og all fisken var død. Den forferdelige slangen var ikke å se, men Krishna visste at han lå og ventet. Krishna klatret opp i toppen på et veldig høyt tre, klappet i hendene og stupte ut i vannet. Da Krishna kom svømmende over kulpen, ålet slangen seg ut av hulen sin. Han var rasende fordi han var blitt forstyrret. Nå kveilet han seg rundt den blå guden, og han var så sterk at han kunne knuse folk. Så klemte han til. En stund holdt Krishna seg helt i ro. Og så, da slangen slakket grepet et øyeblikk, kjempet han seg fri og hoppet opp på hodene til slangen. Der begynte Krishna å danse. Han danset først på ett hode, så på et annet, mens han trampet, sparket og hoppet. Kaliya hveste sint, men styrken hans var forsvunnet. Hodene ble presset sammen av føttene til Krishna, og det kjentes som om noen slo på dem med en hammer. Plutselig stanset Krishna. Kaliya hev etter pusten og ristet på de verkende hodene. Men den onde slangen hadde fått en lærepenge. Han bøyde alle de fem hodene for Krishna og bønnfalt den blå guden om nåde. «Jeg skal spare deg,» sa Krishna, «på én betingelse. Du må gi elven tilbake til kuene og gjeterne og aldri komme tilbake hit. Du må dra langt bort, til havet.» Slangen var glad til. Han snudde og svømte av sted nedover elva på den lange reisen mot havet. Og straks ble elva rein og klar igjen, slik at kuene og gjeterne kunne drikke av vannet. 226
Det store og berømte diktet Ramayana handler om kampen mellom den onde Ravana og den gode prins Rama. Prinsen, Sita og prinsens bror Lakshmana måtte reise fra landet der Rama skulle ha blitt konge, og flyttet ut i skogen. Der kjempet de mot onde demoner. Rama og Sita Sita blir kidnappet Rama, Sita og Lakshmana slo seg ned i en eneboerhytte i skogen. En gang dro Rama dit hvor demonen Shurpanakha bodde. Der såret han demonen, og som hevn ble fjorten tusen demoner sendt mot han. Men Rama klarte å drepe dem alle med pilene sine. I mellomtiden sendte Shurpanakha Ravana til skogen for å kidnappe Sita. Ravana forvandlet først et vesen til et dådyr, og så forkledde han seg selv som en tigger med tiggerstokk. Sita oppfordret Rama til å drepe dådyret, og så sendte hun Lakshmana for å hjelpe Rama. Da Rama så broren, skjønte han at Sita var alene igjen ved hytta, og ropte: «Dette er knepet til en demon. Sita er sikkert blitt kidnappet!» Ganske riktig. Ravana, som lå på lur, tok Sita på fanget, drepte fuglen Jatayu som hadde sett dette, og dro fort til Lanka, hvor han gjemte henne i en lund med trær. Da Rama kom tilbake til hytta si, var den tom. Fuglen Jatayu var fremdeles i live. Den fikk fortalt Rama hva som hadde skjedd, før den døde. Da de hadde utført ritualene i forbindelse med fuglen Jatayus død, dro de sørover, slik fuglen hadde sagt. Der ble Rama venn med apekatten Sugriva. For å hjelpe Sugriva drepte Rama Sugrivas fiende. Han gjorde også Sugriva til konge for apekattene. Sugriva kalte sammen alle apekattene for å lete etter Sita. Etter å ha lett uten resultat i vest, nord og øst dro apekattene sørover. Fordi de ikke fant henne, ble apekattene så lei seg at de bestemte seg for å dø. rituale handlinger som en gjør etter et bestemt mønster 227
Hanuman og Ravana Men Hanuman, som var den sterkeste av apekattene, visste hva fuglen Jatayu hadde sagt om Sita, og dro til byen Lanka. Der spionerte han og fant til slutt Sita som lå i en skoglund, der hun ble skjelt ut av demonene. Ravana sa til Sita gang etter gang: «Bli min kone, bli min kone!» Hanuman spurte hvordan det sto til med henne. Han hadde med seg en ring fra Rama til Sita og sa: «Jeg er Ramas sendebud. Vær ikke trist, gi meg noe som gjør at Rama vil huske deg.» Hun ga Hanuman et smykke som hun hadde i håret sitt og sa: «Si til Rama at han skal hente meg straks.» Hanuman lovte at han skulle gi Rama beskjed, og han drepte mange demoner og ødela lunden med trær. Til slutt ble Hanuman fanget av Ravana og sa til han: «Jeg er Ramas budbringer Hanuman. Gi Sita tilbake til Rama.» Ravana ble rasende og satte fyr på halen til Hanuman. Men det skulle han ikke ha gjort, for med halen i flammer satte Hanuman fyr på hele byen Lanka. Da han hadde satt fyr på byen, dro han tilbake til Rama for å fortelle at han hadde funnet Sita, og Rama fikk smykket hennes. 228
Angrepet på Lanka Ravanas yngre bror kom for å søke beskyttelse hos Rama, og Rama gjorde ham til konge over Lanka. Rama skyndte seg nå til Lanka med broren sin og apekattene. Sammen bygde de en vei i havet til Lanka. Rama satt en stund på stranda og så på byen Lanka. Så gikk alle apekattheltene til angrep på byen og demonene. Alle demonene ble drept. Rama tok livet av Ravana slik at Sita endelig ble sluppet fri. Så kunne Rama og Sita dra til den fine byen Ayodhya sammen med alle apekattene. I Ayodhya ble Rama konge, og han beskyttet alle levende vesener som om de var hans egne barn. Byen Ayodhya skal være fødestedet til Rama. Den er en av de seks helligste byene i India. 229
Gudinnen Lakshmi vandrer omkring på jorda i den mørke delen av året. Hun er gudinnen for lykke og rikdom, og mange ønsker seg et besøk av henne slik den fattige kvinnen fikk. Lakshmi og den fattige kvinnen En gang for lenge siden levde det en konge og en dronning i et vakkert slott. Dronningen var bortskjemt og forfengelig. Hver divali ba hun mannen sin om de dyreste presanger. Og hvert år ga kongen henne det hun ba om, hvor vanskelig det enn var for ham å få tak i det. Ett år ønsket dronningen seg et sjuraders halskjede med store perler. Kongen sendte tusen dykkere ut over hele verden for å finne slike perler. Like før divali kom dykkerne tilbake. Med fare for sitt eget liv hadde de funnet de riktige muslingene og fra dem tatt ut store og vakre perler. Kongen takket dykkerne overstrømmende og ga dem god belønning for innsatsen. Han sendte perlene til den kongelige gullsmeden så han kunne lage kjedet. Og divalimorgen kunne han gi dronningen det hun hadde ønsket seg. Dronningen var jublende glad. Hun tok på seg kjedet og løp til speilet for å beundre seg selv. Hun vendte seg hit og dit foran speilet, overbevist om at hun var den vakreste i verden. Dronningen pleide å gå til elven hver morgen for å bade sammen med tjenestepikene sine. Denne morgenen gikk hun også til elvebredden, kledde av seg og skulle akkurat til å gå ut i vannet da hun husket at hun hadde på seg perlekjedet. Hun tok det av seg, la det på klærne sine og ba tjenestepikene om å passe på det. Så gikk hun ut i vannet. 230
Tjenestepikene passet nøye på kjedet, men noe helt uventet hendte. En kråke fløy ned fra et tre like ved, tok kjedet og fløy av sted med det. Tjenestepikene ropte og skrek, men forgjeves. Kråka var snart borte. Da dronningen fant ut hva som hadde skjedd, gråt hun av raseri. Hun gikk tilbake til slottet, og mens hun fremdeles gråt, fortalte hun kongen hva som hadde skjedd. Kongen forsøkte å trøste henne, han sa at han ville få tak i et enda penere kjede. Men dronningen furtet og sa at hun ikke ville bli glad mer før hun fikk dette kjedet tilbake. Kongen samlet alle soldatene sine. Han beordret dem til å dra til alle byer og landsbyer i kongeriket og fortelle folk at den som fant kjedet, ville bli belønnet. Imens hadde kråka fløyet fra slottet til et av de fattigste områdene i byen. Der slapp den kjedet foran huset til en fattig kvinne som vasket klær for andre. Den fattige kvinnen bodde sammen med en gammel kone som het Fattigdom. De var ikke spesielt glade i hverandre, men de hadde vært sammen så lenge kvinnen kunne huske, og blitt vant til hverandre. 231
De to var ikke hjemme i huset da kråka fløy forbi. Kvinnen var ute og hentet skittentøy, og Fattigdom var som vanlig sammen med henne. På veien hjem gikk de forbi landsbymarkedet. Der hørte de om perlekjedet dronningen hadde mistet. Fattigdom begynte å kakle: «Å, sånne kongelige! Hva mister de neste gang? Hvorfor bry vanlige folk med slike saker?» Men den fattige kvinnen tenkte noe annet. Hun hadde aldri hatt et smykke og lurte på hvordan hun ville se ut med et sjuraders perlekjede. Da de kom hjem og kvinnen satte fra seg kurven med skittentøy, så hun perlekjedet ligge foran huset. Hun tok det opp og skulle til å ta det på seg da hun plutselig kom på noe. «Jeg må løpe et ærend, jeg er straks tilbake,» sa hun til Fattigdom og løp av sted til slottet med kjedet. Vaktene prøvde å stoppe henne, men da hun fortalte dem hva hun hadde med seg, tok de henne rett til kongen. Kongen var glad for å få dronningens kjede tilbake. Han takket kvinnen for hennes ærlighet og ga henne mange penger i belønning: «Dette skal du ha for bryderiet. Dette er nok til mat og klær resten av livet.» Men kvinnen ville ikke ta imot pengene. Hun ville ha en annen belønning. 232
Hun sa: «Jeg er en fattig og enkel kvinne. Jeg vil ikke ha de pengene du tilbyr meg, men jeg har et ønske som jeg håper du kan oppfylle. I dag er det divali. Jeg vil at du skal bestemme at ingen, selv ikke du, skal tenne noen lamper i kveld. Jeg vil at alle hus skal være mørke. Alle unntatt mitt. Mitt hus skal være det eneste som er opplyst i hele kongeriket.» Kongen syntes han kom billig fra det, og sa at hun skulle få det som hun ville. Han sendte ut sine menn med beskjed om at ingen skulle tenne lys. Han beordret sine tjenere til å ta ned alle oljelampene på slottet og sette dem bort til neste år. Kvinnen skyndte seg hjem. På veien kjøpte hun så mange oljelamper hun hadde råd til. Hun satte disse utenfor huset sitt og ventet. Natten kom. Kvinnen tente alle lampene og så seg omkring. Resten av kongeriket lå helt i mørke. Lakshmi hadde forlatt himmelen, slik hun gjorde hvert år, og var klar til å gå fra hus til hus med sin velsignelse. Dette året var det noe som var galt. Det var ikke lys å se noen steder. Stakkars Lakshmi snublet av sted i mørke, fra hus til hus, men ingen steder fant hun noen velkomstlys. Plutselig så hun lys langt borte. Hun begynte å løpe mot det. Midt på natten kom hun sliten fram til den fattige kvinnens hus. Hun banket på døra mens hun ropte: «Slipp meg inn! Slipp meg inn!» Dette var øyeblikket kvinnen hadde ventet på. Hun ropte til Lakshmi: «Du skal få komme inn hvis du vil være hos meg i sju generasjoner.» Akkurat da så hun at Fattigdom prøvde å snike seg ut bakdøra. Hun løp til døra og låste den. Fattigdom begynte å rope: «Slipp meg ut! Slipp meg ut! Du vet at det ikke er plass til både Lakshmi og meg i dette huset.» Da sa kvinnen: «Jeg vil slippe deg ut hvis du lover ikke å komme tilbake på sju generasjoner.» «Ja, det lover jeg. Bare få meg ut herfra. Jeg tåler ikke synet av Lakshmi.» Og kvinnen åpnet bakdøra, og Fattigdom løp ut. Så skyndte hun seg til hoveddøra hvor Lakshmi banket og gråt: «Slipp meg inn! Slipp meg inn!» «Bare hvis du blir hos meg i sju generasjoner,» gjentok kvinnen. «Ja da, ja da,» sa Lakshmi. «Jeg gjør hva du vil, bare slipp meg inn.» Og så slapp den fattige kvinnen Lakshmi inn i huset sitt, og det ble velsignet med velstand og lykke i sju generasjoner. Når hinduer feirer divali, tenner de oljelamper i og utenfor husene, pynter med vakre mønstre og gjør alt skinnende rent. Dette gjør de for at Lakshmi skal komme. Et vindu eller en dør står alltid på gløtt for at hun skal slippe inn. generasjon slektsledd, foreldre og barn tilhører hver sin generasjon 233
Når den store elva flommer over, klarer ikke den ensomme og fattige kvinnen Semanaselvi å skaffe nok penger til å bygge demning i det området hun har ansvaret for. Mannen som skal hjelpe henne, spiser mer enn han arbeider. Shiva fikk piddu som belønning Denne teksten om Shiva er hentet fra en tekst som kalles Puranam. Puranam er et tamilsk ord som brukes om religiøse fortellinger I en landsby ved elva Vaigai bodde det en ensom, fattig kvinne som het Semanaselvi. Hun hadde ingen slektninger og måtte ta vare på seg selv. Hun levde av å lage mat til arbeidere som bodde i byen. Hun var svært religiøs og likte spesielt godt guden Shiva som hun ba til hver dag. Det var en vakker sommerdag, sola skinte, og fuglene kvitret. Semanaselvi lagde en type mat som heter piddu. Denne retten er laget av rismel og kokos. Mange arbeidere kom og spiste hos henne, og hun tjente akkurat nok til å overleve. Men en dag begynte det å regne voldsomt, og elva Vaigai flommet over og gjorde store ødeleggelser på husene i landsbyen. Landsbyen lå i kongeriket til kong Pandian. Han ba også ofte til guden Shiva. Kongen ga ordre om å bygge demning rundt elva for å stoppe oversvømmelsene. Alle husene i landsbyen fikk hvert sitt område der de skulle bygge demninger. Semanaselvi fikk store problemer med å bygge demningen fordi hun ikke hadde nok penger. Det gikk noen dager, og alle i landsbyen var ferdig med sitt område, unntatt Semanaselvi som verken hadde penger eller hjelp. Hun var fortvilet og ba til guden Shiva om hjelp. Guden Shiva hørte bønnen og ville hjelpe henne. Shiva skapte seg om til en arbeider. Han dro til den fattige kvinnen og ropte: «Er det noen som trenger en arbeider?» Semanaselvi ble glad og ville gjerne ha hjelp. Arbeideren spurte hvor mye han fikk for å utføre arbeidet. 234
Kvinnen sa at hun ikke hadde noe å betale med, men fortalte at hun levde av å selge veldig god piddu. «Du får servert piddu som belønning hver dag du arbeider,» sa Semanaselvi. Det takket arbeideren ja til. Arbeideren begynte å jobbe, men han arbeidet lite og spiste hele tiden. Han lekte, danset og sang og gjorde ikke jobben ordentlig. Til slutt sovnet han under et tre. Kong Pandian tok en runde for å se hvordan arbeidet med demningen gikk. Alle sammen var så å si ferdig bortsett fra området til Semanaselvi. Kongen spurte hvorfor hun ikke var ferdig, og hun fortalte at arbeideren ikke gjorde jobben sin. Kongen ba hjelperne å hente arbeideren som sov under treet. Da arbeideren kom, spurte kongen hvorfor han ikke gjorde jobben, selv om han fikk belønning. Arbeideren svarte ingenting, og kongen ble irritert. Han ble så irritert at han slo arbeideren med en stokk. Men noe underlig hendte, for arbeideren ble ikke truffet av slaget. Men alle andre i hele verden fikk dette slaget i stedet, til og med kongen merket dette. Kongen og Semanaselvi ble forskrekket og ba til guden Shiva. Arbeideren så på dem og forvandlet seg til den virkelige Shiva. Han viste seg og forsvant igjen med en gang. Kongen og Semanaselvi ble forbauset, og de skjønte da hvorfor alle kjente slaget. Det var fordi det fins en del av gud i alle mennesker på jorda. 235
Hinduismen oppgaver Hvordan Ganges ble til (s. 206 207) 1 2 3 4 5 Hva fikk Bhagiratha i gave av gudene? Hva skjedde da elva nådde huset til den hellige mannen Jahnu? Hvor rant elva før den nådde kongens sønner? Lag fortellingen om til en tegneserie. Bruk Internett eller bøker og finn fakta om Ganges. Skriv en kort faktatekst om elva, og finn bilder som passer til teksten din. Shiva og Parvat (s. 208 210) 6 7 8 9 10 Hva gjorde Parvati for at Shiva skulle bli forelsket i henne? Hva er en asket? Hvem er Skanda? Tegn Parvati. Rundt tegningen noterer du det du får vite om henne mens du leser. Hvorfor tror du at Shiva ikke sa hvem han var mens han snakket med Parvati? Skriv ned noen punkter. Hvordan Ganesha fikk elefanthode (s. 211 217) 11 12 13 Hvordan ble Ganesha til? Hva slags arbeidsoppgave fikk Ganesha av Parvati? Hva er shakti? 14 15 Velg ut ett eller flere av bildene fra tegneserien. Lag andre tekstbobler som passer til bildet/bildene. Likte du best å lese fortellingen som tegneserie eller som vanlig tekst? Begrunn svaret ditt. Den gode prinsen og den onde heksa (s. 218 221) 16 17 18 19 20 Hvorfor forandret prinsen Prahlad mening om hvem som var Gud? Hvorfor var det ingen av slangene som bet Prahlad? Hvem er Holika? Lag et lite skuespill med kongen, prinsen, Holika og en forteller. Finn replikker til skuespillet i teksten. Finn informasjon og lag en presentasjon av hvordan og når holi feires. Yashoda ser universet i Krishnas munn (s. 222 223) 21 22 23 24 Hvem er Krishna? Hva beskyldte de andre guttene Krishna for å ha gjort? Lag en illustrasjon som viser hva Yashoda så i Krishnas munn. Hvorfor tror du at Yashoda glemte alt hun hadde sett, med en gang? 236 OPPGAVER
Da Krishna reddet elva (s. 224 225) 25 I teksten finner du disse navnene: Kamsa, Nanda, Kaliya. Hvem er disse? 26 Hvordan hadde vannet i elva blitt forgiftet? 27 Hvordan vant Krishna kampen mot Kaliya? 28 Hva måtte Kaliya love for å slippe fri? 29 Lag din egen tegning av fortellingen. Lakshmi og den fattige kvinnen (s. 230 233) 37 38 39 Hvor kom perlene til dronningens kjede fra? Hvordan havnet kjedet hos den fattige kvinnen? Hvorfor tror du at Fattigdom ikke tålte synet av Lakshmi og flyttet ut da hun flyttet inn? 30 Søk på Internett og finn informasjon om divali. Fortell om denne festen. 40 Søk på Internett og finn ut når festen divali feires de neste fem årene. Lag en tabell som viser dette. Rama og Sita (s. 227 229) 31 32 33 34 35 Hvem er Hanuman? Hva ga Sita til Hanuman for at Rama skulle huske henne? Bruk Internett eller et atlas og finn et kart som viser India og Sri Lanka. Hvor tror du den veien som apene bygde gikk? Lag en kartskisse og tegn inn veien. Hva tror du ble sagt mellom Rama og Jatayu før Jatayu døde? Skriv en kort dialog eller et sammendrag av det som skjedde før Jatayu døde. Lag papirdukker av Rama, Sita, Hanuman eller Jatayu, og fest den til en pinne. 36 Lag et kryssord med alle navnene i teksten. La en annen i klassen løse kryssordet. 41 42 Hvordan tror du dronningens perlekjede så ut? Lag en tegning. Hvorfor tror du den gamle kvinnen heller ville ha mørklagte hus i byen enn mange penger? Skriv ned din begrunnelse. Shiva fikk piddu som belønning (s. 234 235) 43 44 45 46 47 Hva var Semanaselvis problem? Hva er piddu? Hva skjedde da kongen oppdaget arbeideren som sov? Gå sammen i en gruppe og lag et skuespill av fortellingen. Bestem hvilke roller som skal være med, og skriv replikker. Hva tror du det menes med at alle kjente slagene fordi det fins en guddom i alle mennesker? Skriv ned noen punkter. 237