SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap innenfor. Kjemiske prinsipper gjelder overalt. Medisinske nyvinninger, kunnskap om naturen, oljeindustri og fremstilling av det meste vi bruker til daglig er eksempler på områder der sk innsikt er avgjørende. Kjemi er spennende fordi det er en blanding av teori og praksis. Kunnskap om har vært fundamentalt for mange framskritt og for den velstand vi opplever i dag. Men samtidig som de ske framskrittene har gjort arbeidsdagen lettere, har de også ført til forurensning og andre miljøproblemer. Uten kunnskaper om vil vi ikke være i stand til å løse disse problemene og skape en mer bærekraftig utvikling. Våre kunnskaper kan altså brukes både for å oppnå positive resultater og for å forstå og minimalisere negative effekter. Dette innebærer spennende utfordringer for deg som ker. Ved å studere har du muligheter til å få innsikt i noe som angår deg selv og dagens samfunn, og dessuten til å få en spennende jobb. 2.6.2 STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE Studiegrunnlag Studieprogrammet i er rettet mot studenter med realfaglig bakgrunn og med kunnskaper tilsvarende nest høyeste nivå i (2KJ) og høyeste nivå i matematikk (3MX) fra den videregående skole, allmennfaglig studieretning. Kjennskap til det grunnleggende begrepsapparat i er en fordel. For tiden er de fleste lærebøker som benyttes, på engelsk. Målgruppen er elever i videregående skole med interesse for, og sk relaterte tema som bioteknologi og miljøfag. Læringsmål Studiet vil gi grunnleggende kunnskap om, samt en begynnende spesialisering innenfor faget (Struktur, Organisk, Bio, eller Naturmiljø og analytisk ). Foruten fagkunnskap vil studentene gjennom forelesninger, intensivundervisning, laboratoriearbeid, øvinger, gruppearbeid, prosjektarbeid, og ekskursjoner få kunnskap om relevante arbeidsmetoder for forskning, industri, forvaltning og/eller undervisning. Studiet gir også grunnlag for å spesialisere seg innenfor didaktikk/formidling på masternivå. Bachelorstudiet i danner grunnlag for masterstudiet i, forurensningsfag og naturressursforvaltning. Dette studiet vil også kunne danne grunnlag for opptak til masterstudier i ved andre universiteter i Norge. Yrkesmuligheter I svært mange yrker brukes daglig. Kjemiske kunnskaper er nødvendig for framstilling av mat og drikkevarer. Drikkevannet vårt er trygt fordi ske analyser utføres regelmessig og vannet gjennomgår sk behan-
SIDE 72 dling. Laboratorieteknikeren bruker når blodprøver analyseres. Medisiner, fargestoffer, plast og nye materialer blir framstilt fra naturens råmaterialer med ske metoder. I kriminalsaker er ske analyser stadig viktigere, og i land- og havbruk er kunnskaper grunnlaget for økte avlinger og forebygging av sykdommer hos planter og dyr. En av de aller største industriene i verden i dag er petro der råolje blir omdannet til nyttige produkter. Ved å studere får du innsikt i noe som angår deg selv og dagens samfunn, og sjansen til å få en spennende jobb. Kjemikere finner du i alle typer jobber - industri, forskning, offentlig forvaltning og undervisning. Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at utdanningen inneholder årsenhet fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktiskpedagogisk utdanning (PPU), se kap. 6. Se kapittel 1.11 om grunnlag for å undervise i skolen generelt og kapittel 2.6.3 For studenter som ønsker å skaffe seg grunnlag for å undervise i i vidg. skole anbefales årsstudium i (NB! tar 3 semestre og må startes i høstsemesteret). sstudium i sstudiet starter i høstsemesteret og tar tre semestre. Det må starte med KJ1000: KJ1000 Generell (15 sp) KJ1020 Organisk (15 sp) KJ1030 Uorganisk (15 sp) samt 15 sp fra andre emner, f.eks. KJ1040 Fysikalsk (15 sp) eller i stedet for KJ1040: TBT4100 Bio grunnkurs (7.5 sp) og TBT4105 Bio videregående kurs (7,5 sp) Studenter som skal ta masterstudiet i må ha KJ1040 i sin bachelorgrad. Utenlandsopphold Bachelorstudiet i gir muligheter til et utenlandsopphold i de tre siste semestrene, men Institutt for anbefaler at utreisen fortrinnsvis skjer i løpet av masterstudiet. Studier ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kan også være aktuell i denne sammenhengen. Kjemistudenter som ønsker å studere i utlandet i et semester, må ta kontakt med instituttet/veileder/faglærer og be om veiledning i forhold til hvilke institusjoner som kan være aktuelle for den enkelte student. Fakultetet søkes om forhåndsgodkjenning av den faglige sammensetningen av utenlandsstudiet.
SIDE 73 Innpassing av ekstern utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra teknologi-/sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. NB! Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). 2.6.3 OPPBYGNINGEN AV STUDIET De tre første semestrene er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med bachelorprogrammet i biologi og femårig masterprogram i bioteknologi. Fra 4. semester velges en av følgende studieretninger: Struktur, Organisk, Bio, eller Naturmiljø og analytisk. Ved å velge en av studieretningene vil kravet til fordypning på 80 STP være oppfylt. Tabellen under viser den generelle oppbygningen av bachelorstudiet i. Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare emner i kursiv skrift (emnet er obligatorisk, men en velger mellom noen altrenative emner), og valgbare emner i normal skrift. Beskrivelsene av KJ-emnene som inngår i programmet, finnes i kapittel 4.6. Emnebeskrivelser av TKJ-emner finnes i Studiehåndboken for sivilingeniørstudiet. Emner med KJ8000-kode finnes i Studiehåndboken for PhD-studiet 3 6 vår Obligatorisk valgbart emne 5 høst Obligatorisk valgbart emne 2 4 vår Obligatorisk valgbart emne 3 høst KJ 1040 Fysikalsk 1 2 vår Perspektivemne 1 høst EXPH 0001 Filosofi og vitenskapsteori Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner KJ 1030 Uorganisk Matematikk 2* KJ 1020 Organisk Matematikk 1* KJ 1000 Generell *Følgende matematikkemner kan velges i 1. og 2. semester:
SIDE 74 - Matematikk 1 (1 høst): MA 0001 Brukerkurs i matematikk A eller MA 1101 Grunnkurs i analyse I - Matematikk 2 (2 vår): MA 0002 Brukerkurs i matematikk B eller MA 1102 Grunnkurs i analyse II Matematikkemnet i første semester betraktes som ex.fac.-emne for studenter. Brukerkursene bygger på 2MX og analysekursene bygger på 3MX. Institutt for anbefaler brukerkursene for studenter da disse vil gi nødvendig matematikkbakgrunn for emnene. Ønsker studentene imidlertid å studere mer matematikk utover 15 studiepoeng, anbefales analysekursene. Anbefalte emner for undervisning i skolen Kjemi i videregående skole: De tre grunnemnene i KJ1000, KJ1020 og KJ1030 samt 15 sp valgbare emner er en del av opptaksgrunnlaget for PPU hvis skal være et av skolefagene. Naturfag, ungdomstrinnet og videregående skole: Kontakt studieveileder Kjemididaktikk-formidling Ved opptak til studieretningen Kjemididaktikk-formidling i masterprogrammet i, må studenten ha en av de fire studieretningene i bachlorgraden, samt at RFEL1001 og KJ2090 er obligatoriske i bachelorgraden. Valg av studieretning i bachelorgraden vil påvirke valg av masteroppgave. Følgende emner er i tillegg anbefalt med tanke på videre studier i didaktikk-formidling på masternivå: FY 0001 Fysikk Brukerkurs i (15) V KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk (7,5) V KJ 2031 Uorganisk VK (7,5) H KJ 2041 Fysikalsk II (7,5) V KJ 2050 Grunnkurs i analytisk (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk (7,5) H KJ 2053 Kromatografi (7,5) V KJ 2070 Naturmiljø (15) V TKJ 4110 Organisk VK (7,5) V TKJ 4130 Organisk sk syntese lab (7,5) V M FEL 1010 Medisin for ikke-medisinere (7,5) H TBT 4100 Bio GK (7,5) H TBT 4105 Bio VK (7,5) V Vurdering (eksamen) Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en eller flere av følgende vurderingsformer: Avsluttende eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, semesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, prosjektarbeid, og/eller mappeevaluering. Vurderingsformen er beskrevet under hvert enkelt emne. (se også kapitlene 1.3.1 og 1.8).
2.6.4 STUDIERETNINGER SIDE 75 Under følger tabeller som viser emnesammensetningen i de fire studieretningene (se kapittel 1.3.1) Bio, Naturmiljø og analytisk, Organisk og Struktur. Bare de tre siste semesterene i bachelorstudiet er oppgitt da de tre første semestrene er like for alle studenter (se over). NB! Valgbare emner satt opp i tabellene er kollisjonsfrie med hensyn til timeplan og eksamensplan i det semesteret de er satt opp i tabellene. Emnene i listene over anbefalte emner kan velges under forutsetning av at eventuell obligatorisk aktivitet og avsluttende eksamen ikke kolliderer med tilsvarende aktivitet i obligatoriske emner. Studieretning Bio 3 6 vår TBT 4105 Bio VK TBT 4110 Mikrobiologi KJ 2053 Kromatografi FY 0001 Brukerkurs i 5 høst TBT 4100 Bio GK IT 1101 Informatikk basisfag eller IT 1103 Programmering GK BI 2014 Molekylærbiologi KJ 2051 Videregående analytisk 2 4 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi TKJ4166 Kjemisk bindingsteori og spektroskopi KJ 2050 Analytisk GK Andre anbefalte emner for studieretning Bio KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk (7,5) V KJ 2041 Fysikalsk II (7,5) V KJ 2053 Kromatografi (7,5) V* KJ 2090 Kjemididaktikk - formidling (7,5) H TKJ 4110 Organisk, videregående kurs (7,5) V BI 1004 Fysiologi (15) H BI 2011 Genetikk (7,5) V BI 2012 Cellebiologi (7,5) V BI 2013 Immunologi (7,5) H BI 2015 Molekylærbiologi lab.kurs (7,5) H BO 2021 Planteøkofysiologi (7,5) H BO 2022 Plantevekst og utviklingsfysiologi (7,5) H ZO 2020 Zoofysiologi (15) H M FEL 1010 Innføring i medisin for ikke medisinere (7,5) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V
SIDE 76 Studieretning Naturmiljø og analytisk Studieretning Naturmiljø og analytisk danner grunnlag for masterstudiene i, forurensningsfag og naturressursforvaltning. Tabellene under viser hvilke emner som er obligatorisk med hensyn til videre studier på masternivå. Emnene skrevet med kursiv er obligatorisk valgbare emner. Emner oppført med vanlig skrift er valgbare emner. Studieretning Naturmiljø og analytisk - 3 6 vår TKJ4166 Kjemisk bindingsteori og spektroskopi ST 0201 Brukerkurs i statistikk FY 0001 Brukerkurs i FY 2290 Energiressurser 5 høst KJ 2051* Videregående kurs i analytisk KJ 3071 Anvendt geo TBT 4100 Bio GK BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (NB. 15 sp) 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljø KJ 2050 Grunnkurs i analytisk KJ 2053* Kromatografi * For studenter som vil ta hovedoppgave innenfor analytisk, er begge emnene obligatoriske, men det ene emnet kan eventuelt tas i mastergraden. Studieretning Naturmiljø og analytisk - miljøtoksikologi og naturmiljø 3 6 vår KJ 2050 Grunnkurs i analytisk TBT 4105 Bio VK BI 2071 Forurensningsbiologi I 5 høst TBT 4100 Bio GK 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljø BI 1004 Fysiologi BI 1001 Celle- og molekylærbiologi
SIDE 77 Studieretning Naturmiljø og analytisk - naturressursforvaltning ** Tre av de markerte emnene velges som grunnlag for masterstuder i naturressursforvaltning. 3 6 vår SØK 1101** Miljø og energiressurser BI 2050** Biologiske ressurser FY 2290** Energiressurser 5 høst KJ 2051 Videregående kurs i analytisk SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning AAR 4220** Fysisk oversiktsplanlegging TGB 4105** Georessurser 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljø KJ 2050 Grunnkurs i analytisk Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 TP 7,5 SP 7,5 SP For studenter som ønsker fordypning/master med naturressursprofil, se kap. 3.11 Naturressursforvaltning masterprogram. Andre anbefalte emner for studieretning Naturmiljø og analytisk KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk (7,5) V KJ 2090 Kjemididaktikk - formidling (7,5) H KJ 3055 Analytisk atomspektrometri (7,5) V KJ 3071 Anvendt geo (7,5) H TKJ 4200 Irreversibel termodynamikk (7,5) H BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (15) H FY 0001 Brukerkurs i (7,5) V FY 2290 Energiressurser (7,5) V ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) H ST 0201 Brukerkurs i statistikk (7,5) V ST 1101 Sannsynlighetsregning (7,5) V ST 1201 Statistiske metoder H (7,5) H. R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TBT 4100 Bio GK (7,5) H TFY 4120 Fysikk (7,5) H
SIDE 78 Studieretning Organisk 3 6 vår TKJ 4130 Organisk sk syntese lab. TKJ 4135 Organisk syntese VK TBT 4105 Bio VK TBT4110 Mikrobiologi 5 høst TKJ 4180 Fysikalsk organisk TBT 4100 Bio GK TKJ4125 Naturstoff KJ 2090 Kjemididaktikk - formidling 2 4 vår TKJ 4110 Organisk VK KJ 2053 Kromatografi KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk TKJ4166 Kjemisk bindingsteori og spektroskopi Andre anbefalte emner for studieretning Organisk KJ 2050 Grunnkurs i analytisk (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk (7,5) H KJ 3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (7,5) H FY 0001 Brukerkurs i (7,5) V IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TMA 4240 Statistikk (7,5) H TMA 4245 Statistikk (7,5) V
SIDE 79 Studieretning Struktur Studieretning Struktur danner grunnlag for masterstudiene i, studieretning Struktur, fysikalsk og uorganisk retning. Tabellene under viser hvilke emner som er obligatorisk med hensyn til videre studier på masternivå. Emnene skrevet med kursiv er obligatorisk valgbare emner. Emner oppført med vanlig skrift er valgbare emner. Studieretning Struktur - fysikalsk 3 6 vår KJ 2043 Fysikalske metoder i struktur 5 høst KJ 2031 Uorganisk VK IT 1103 Programmering GK FY1001* Mekanisk eller TFY 4120* Fysikk TKJ4205 Beregnings eller KJ 2090 Kjemididaktikk - formidling 2 4 vår KJ 2041 Fysikalsk II TKJ4166 Kjemisk bindings-teori og spektroskopi FY 0001* Brukerkurs i * Et av de tre emnene FY 0001, FY 1001 eller TFY 4120 kan velges. Andre anbefalte emner for Studieretning Struktur - fysikalsk KJ 2050 Grunnkurs i analytisk (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk (7,5) H IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H IT 1105 Algoritmer og datastrukturer (7,5) H ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) H ST 0201 Brukerkurs i statistikk (7,5) V ST 1101 Sannsynlighetsregning (7,5) V ST 1201 Statistiske metoder (7,5) H ST 2202 Anvendt statistikk (15) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TFY 4210 Anvendt kvantemekanikk (7,5 ) V TFY 4255 Material (7,5) V
SIDE 80 Studieretning Struktur - uorganisk 3 6 vår KJ 2043 Fysikalske metoder i struktur TMT 4245 Funksjonelle materialer 5 høst KJ 2031 Uorganisk VK FY 1001* Mekanisk eller TFY 4120* Fysikk IT 1103 Programmering GK KJ2090 Kjemididaktikk - formidling 2 4 vår TKJ4166 Kjemisk bindingsteori og spektroskopi KJ 2041 Fysikalsk II FY 0001* Brukerkurs i * Et av de tre emnene FY 0001, FY 1001eller TFY 4120 må velges. Andre anbefalte emner for studieretning Struktur - uorganisk KJ 2050 Grunnkurs i analytisk (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk (7,5) H FY 1002 Bølge (7,5) H FY 1003 Elektrisitet og magnetisme (15) V R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TGB 4100 Geologi innføring (15) H TGB 4125 Mineralogi og petrografi (7,5) STP H