Fugletaksering i Øvre Forra Naturreservat 2003 Birdestimate in Øvre Forra Nature Reserve 2003 Marit Elise Hellan Bacheloroppgave Avdeling for samfunn, næring og natur. Naturforvaltning Våren - 2004
Forord I løpet av det 3-årige studiet i naturforvaltning ved HiNT skal det skrives en bacheloroppgave. I den forbindelse tok jeg kontakt med Levanger kommune og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, avdeling miljøvern, for å høre om mulige oppgaver. Her var det et ønske om å få oppdatert opplysninger om fuglefaunaen i Øvre Forra naturreservat, da det ikke er foretatt undersøkelser på dette siden 1970-tallet. Målsettingen med undersøkelsen var å beskrive fuglefaunaen og å sammenligne denne med resultater fra tilsvarende undersøkelser på 1970-tallet. Arbeidet har vært spennende og lærerikt, til tider krevende og frustrerende. Feltarbeidet førte til mange fine morgener oppe på fjellet, med morsomme opplevelser av både fugler og dyr. Alle bilder brukt i oppgaven er tatt av undertegnede i forbindelse med feltarbeidet til oppgaven. Jeg vil gjerne rette en takk til utmarkskonsulent Gunnar Kjærstad (Levanger kommune) og førstekonsulent Lars Bendik Austmo (Fylkesmannens miljøvernavdeling i N-Trøndelag) for stor hjelp med oppgaven, høyskolelektor Rolf Terje Kroglund for veiledning og samarbeid, førsteamanuensis Magne Husby for hjelp i forbindelse med takseringsarbeidet, eierne av Revollen for lån av denne, og alle andre som har vært til hjelp under utarbeidelse av oppgaven. Høgskolen i Nord-Trøndelag Steinkjer, mai 2004.. Marit Hellan 2
Sammendrag Øvre Forra naturreservat ligger sør i Nord-Trøndelag og dekker et areal på 108 Km 2. Naturreservatet ble i 2002 tildelt tittelen som Ramsar-område, og er kjent for sin rike fuglefauna med til dels sjeldne og habitatkrevende arter. Formålet med undersøkelsen var å taksere fuglefaunaen og å sammenligne resultatene fra denne med tilsvarende undersøkelser fra 1970-tallet. Takseringsmetoden som ble brukt er basert på territoriell oppførsel hos hannfugl, kartmetoden. Der det er mulig å telle antall territorier ved å avmerke fuglenes lokalisering på kart. Det ble det i løpet av hekkesesongen 2003 observert 44 territorielle fugler fordelt på 20 arter. Sammensettingen av arter sommeren 2003 var blitt endret siden 1970-tallet. For vadefugl var antall territorier minket, mens det for spurvefugl var økt territorieantall. 3
Summary Øvre Forra Nature Reserve is situated in the southern part of Nord-Trøndelag county (approx. 63 35 N, 11-12 E) and the area is 108 Km 2. The Nature Reserve became a Ramsar-area inn 2002, and is known for its rich bird life with rare and demanding species. The aim of this study was to see if there may have been changes in the bird fauna during the last decades. Birds were census in a restricted area of the Nature Reserve and the results compared with census data from the early 1970s. The census method used is based on territorial behaviour of the birds, known as the mapping method. All the localizations of the territorial males were marked on maps and the territories for each of the birds were defined. During the nesting season 2003, 44 territorial birds were observed with a total of 20 species found. Compared to results from the 1970s, the number of waders had declined. During the same period the number of territories of the passerines had increased. 4
Innholdsfortegnelse Forord...1 Sammendrag...3 Summary...4 1. Innledning...6 2. Målsetting...6 3. Metode...7 3.1 Kartmetoden og gjennomføring...7 3.2 Områdebeskrivelse...8 4. Resultater...12 5. Diskusjon...19 5.1 Undersøkelsen i 2003 sammenlignet med undersøkelsene fra 1970-tallet...19 5.2 Utvikling av fuglebestanden i takseringsfeltet i forhold til utvikling landsbasis...20 5.3 Årsaker til endringer i området...21 5.4 Metode og feilkilder...23 5.5 Oppsummering...24 6. Litteraturliste...25 7. Muntlige kilder...26 8. Vedlegg...27 8.1 Oversikt over antall territorier for de ulike undersøkelsesårene...27 8.2 Antall territorier for hver art...28 8.3 Hjørnekoordinater...29 8.4 Værforhold gjennom takseringsperioden...30 5
1. Innledning Fjellområdet Øvre Forra har langt tilbake i historien vært kjent som et rikt naturområde med sine store myrarealer. Da området har et stort nedslagsfelt for nedbør ble det tidlig på 1900- tallet vurdert kraftutbygging. På 1960-tallet ble disse planene videreutviklet da behovet for kraft/strøm økte betraktelig. I kampen mot kraftutbyggingen ledet Universitetet i Trondheim på 1970-tallet prosjektet Tverrvitenskaplige undersøkelser i Forra-området, for å finne ut hvorvidt dette området virkelig var så spesielt som det ble hevdet (Wohlen et.al. 2003). Et av delprosjektene i denne undersøkelsen var Moksnes sine undersøkelser av fuglefaunaen i Forraområdet (Moksnes 1977), der det ble undersøkt hvilke arter som hekket her. I løpet av dette prosjektet ble det observert arter som er avhengig av spesielle hekkelokaliteter og arter som er hensynskrevende, f.eks. trane (Grus grus) og dobbeltbekkasin (Gallinago media). Området er særlig kjent for å være en rik fuglebiotop. I alt er 132 arter registrert og av disse er 75 er blitt funnet hekkende. For vadefuglene er det blitt registrert 20 ulike arter, og av disse er 13 funnet hekkende. (Moksnes 1977). Øvre Forra har siden 1970 fått stor internasjonal verdi som hekkeområde for vannfugl (Miljøverndepartementet 1990). I 1986 ble området vernet som Øvre Forra naturreservat (Wohlen et.al. 2003), og i august 2002 ble det utnevnt til Ramsar-område (www.dirnat.no). Fuglefaunaen er ikke undersøkt siden 1970-tallet i Øvre Forra. Når nå Ramsar-konvensjonen legger fuglefaunaen til grunn for verdsetting av våtmarksområder var det stor interesse for Levanger kommune og fylkesmannens miljøvernavd. i Nord-Trøndelag å få oppdatert opplysningene om fuglefaunaen i området. 2. Målsetting Målsettingen med denne undersøkelsen er å beskrive fuglefaunaen i Øvre Forra Naturreservat, og å sammenligne med resultatene fra tidligere undersøkelser fra 1970-1972. 6
3. Metode 3.1 Kartmetoden og gjennomføring Metoden som ble brukt til å taksere fuglefaunaen i Øvre Forra var Kartmetoden (Koskimies & Väisänen 1991). Denne metoden er basert på territoriell oppførsel hos hannfugl. Ved hjelp av markering på kart over lokaliseringen til fuglene er det ved denne metoden mulig å telle antall territorier. Fugletakseringen ble gjennomført i det samme området som tilsvarende undersøkelser på 1970-tallet (Moksnes 1971, 1972 og 1977). Kart for avmerking av fugleobservasjoner ble kopiert opp for å ha minst ett kart pr takseringstur. Det ble brukt kart i målestokk 1:2000. GPS ble brukt for å finne hjørnekoordinatene av feltet, for hvert av disse punktene ble det hengt opp ett merkebånd der koordinatene var påskrevet og hvilket hjørne det var, A-F (vedlegg 8.3). For hver 100. meter ble det hengt opp et merkebånd med nummerering på. Dette gjorde det mulig å avmerke observasjonene tilnærmet nøyaktig på kartet. Det ble gjennomført til sammen 10 takseringer, hvorav 8 mellom kl.04.00 og 0800, og 2 mellom kl.16.00 og 20.00. Det ble brukt like lang tid på hver taksering. Takseringene startet den 9. juni og ble avsluttet 21. juli 2003 (vedlegg 8.4). 7
3.2 Områdebeskrivelse Øvre Forra naturreservat ligger innenfor kommunene Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal i Nord-Trøndelag og dekker et område på 108 km 2. Området har et særpreget myrlandskap med tilhørende rik fuglefauna. Dette er et område der mange av myrene har skogteiger, og langs deler av elva Forra finnes granskog som er delvis urskogpreget (Miljøverndepartementet 1990 og Øien 1997). Takseringsfeltet ligger på myrområdet nedenfor Revollen og strekker seg sørover mot Smååsene. I vest er myra avgrenset av høydedragene Jerpvola og Vaktberget, mens det i øst er høydedragene Heglesvola, Eggesvola og Grytesvola som grenser til myra (fig.2). Området som er undersøkt er 0,6 km 2, 200 meter bredt og 3000 meter langt. Takseringsfeltet ligger fra 410 til 450 m o.h, og består av åpne myrområder med tørre områder innimellom. Omtrent halve feltet består av åpen fattigmyr. Andre myrtyper feltet består av er intermediær myr og åpen rikmyr, og i søndre del av feltet er det bakkemyr. Feltet kommer også i kontakt med kanten av et bjørk-/ granbelte. Andre kategorier feltet berører er røsslyngfukthei med innslag av gran og furu, fukteng, og åpent vann. Ved bekkene som krysser takseringsfeltet består kantvegetasjon av bjørk og vier. 8
Figur 1. Oversiktskart over deler av Øvre Forra Naturreservat, hvor takseringsfeltet er avmerket med rødt. 9
Figur 2. Kart som viser avgrensing av takseringsfeltet, med de ulike marklagstypene i området. 10
Figur 3. Utsikt over Revollmyra og takseringsfeltet, sett fra Hårskallen og sørover mot Smååsene. Figur 4. Ett av de våtere områdene helt nord i takseringsfeltet. 11
4. Resultater Det ble til sammen registrert 20 arter med territoriell adferd, derav 7 vadearter. De vanligste artene var rødstilk og heipiplerke. Det ble også observert territoriell dobbeltbekkasin innenfor takseringsfeltet, og en spillplass med flere spillende hanner i nærområdet. Dobbeltbekkasin har status som DC (hensynskrevende) i rødlista fra Direktoratet for naturforvaltning (DN1999) Tabell 1. Artene som ble registrert i takseringsfeltet. Artsliste Stokkand Anas platyrhynchos Krikkand Anas crecca Sjøorre Melanitta fusca Lirype Lagopus lagopus Heilo Pluvialis apricaria Vipe Vanellus vanellus Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Dobbeltbekkasin Gallinago media Rødstilk Tringa totanus Gluttsnipe Tringa nebularia Småspove Numenius phaeopus Fiskemåke Larus canus Heipiplerke Anthus pratensis Gulerle Motacilla flava Gråtrost Turdus pilaris Svarttrost Turdus merula Rødvingetrost Turdus iliacus Kråke Corvus corone Bokfink Fringilla coelebs Sivspurv Emberiza schoeniclus 12
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Ant.terr. 1970 Ant.terr. 1971 Ant.terr. 1972 Ant.terr. 2003 Figur 5. Antall territorier for hekkesesongene 1970, 1971, 1972 og 2003. Flest territorier ble registrert i undersøkelsen fra 2003. Størst antall territorier ble registrert i 2003 med til sammen 44 territorier. Lavest antall territorier var i 1970 med 22,5 territorier, for 1971 ble 41,5 territorier registrert, og i 1972 ble det registrert 31,5 territorier. 6 5 4 3 2 1 0 Enkeltbekkasin Gluttsnipe Heilo Dobbeltbekkasin Vipe Figur 6. Antall territorier for vadefugl i takseringsfeltet hekkesesongen 2003. Rødstilk var mest tallrik med 5 territorier. Av vadefuglene hadde rødstilk har flest territorier med 5 territorier. Enkeltbekkasin, gluttsnipe og heilo ble observert med 3 territorier. Småspove ble registrert med 2 territorier, mens det for resterende vadefugler ble registrert ett territorium for hver art. 13
7 6 5 4 3 2 1 0 Heipiplerke Bokfink Sivspurv Gulerle Lirype Svarttrost Krikkand Stokkand Figur 7. Antall territorier for fugler i takseringsfeltet hekkesesongen 2003, der heipiplerke ble registrert med 6 territorier. Heipiplerke ble registrert med 6 territorier innenfor takseringsfeltet. Videre ble det registrert 3 territorier for artene bokfink og sivspurv, mens de resterende artene ble registrert med 1 eller 2 territorier. 35 30 25 20 15 10 5 0 Ant.terr. 1970 Ant.terr. 1971 Ant.terr. 1972 Ant.terr. 2003 Figur 8. Antall territorier for vadefuglene for hekkesesongene 1970, 1971, 1972 og 2003. Flest territorier ble registrert i sesongen 1971. Antall territorier i 2003 var tilnærmet likt med 1972-sesongen. Ved å sammenligne antall territorier for vadefuglene for hvert av årene 1970, 1971, 1972 og 2003 (fig.8) var høyest antall territorier registrert i 1971. For 2003-sesongen var det en svak nedgang i forhold til registreringene i 1972. 1970 hadde lavest antall registrerte territorier. 14
9 8 7 6 5 4 3 2 Ant.terr. 1970 Ant.terr. 1971 Ant.terr. 1972 Ant.terr. 2003 1 0 Heilo Gluttsnipe Enk.bekkasin Dob.bekkasin Brushane Vipe Strandsnipe Figur 9. Antall territorier hos vadefuglene i hekkesesongene 1970, 1971, 1972 og 2003. Heilo har størst variasjon fra hekkesesong til hekkesesong, mens rødstilk har hatt stabil økning i antall territorier. I figur 9 ble antall territorier for vadefuglene sammenlignet for hvert av de 4 årene det er blitt foretatt registreringer. Heilo hadde størst variasjon fra 1970 til 2003, der 1971 hadde høyest antall registrerte territorier og 2003 hadde de laveste registreringene av territorier. Rødstilk har økt fra 2 territorier i 1970 til 5 territorier i 2003. Gluttsnipe ble registrert territoriell første gang i 1972, og har fra 1972 til 2003 hatt en økning fra 1 til 3 territorier. Småspove har i tidsperioden 1970 til 2003 økt fra 1 til 2 territorier. Vipe hadde lavest antall territorier i 2003, mens strandsnipe (Actitis hypoleuces) ikke ble observert ved feltarbeid i 2003. Dobbeltbekkasin ble observert territoriell første gang i 2003, mens brushane (Philomachus pugnax) er kun blitt observert territoriell i undersøkelsesåret 1970. 15
2,5 2 1,5 1 Gj.snitt 1970-72 2003 0,5 0 Vadefugl Spurvefugl Andefugl Figur 10. Antall territorier for andefugl, spurvefugl og vadefugl hekkesesongen 2003 sammenlignet med gjennomsnittet av undersøkelsene på 1970-tallet. For vadefugl er antall territorier gått ned, mens det har vært en økning i antall territorier for andefugl og spurvefugl. Vadefuglene hadde lavere antall territorielle fugl i 2003 enn gjennomsnittet for 1970-tallet. For spurvefugl var antall territorier i gjennomsnitt lavere på 1970-tallet enn de var for sesongen 2003. Det ble ikke registrert territorielle ender i undersøkelsen på 1970-tallet slik at det ikke er sammenligningsgrunnlag for denne gruppen. 7 6 5 4 3 Gj.snitt 1970-72 2003 2 1 0 Heilo Gluttsnipe Enk.bekkasin Vipe Strandsnipe Dob.bekkasin Brushane Figur 11. Antall territorier for vadefuglene for 1970-72, sammenlignet med 2003. For rødstilk, gluttsnipe, enkeltbekkasin, småspove og dobbeltbekkasin har antall territorier økt, mens det for de andre vadefuglene har blitt færre territorier. 16
8 7 6 5 4 3 gj.snitt 1970-72 2003 2 1 0 Heipiplerke Sivspurv Bokfink Gulerle Lirype Dvergfalk Figur 12. Antall territorier fordelt på resterende av territorielle fugler i takseringsfeltet med unntak av trostefuglene* og andefuglene*. Heipiplerke har færre antall territorier i 2003 enn forrige undersøkelse, mens sivspurv og fiskemåke har økt antall territorier (* nye fuglegrupper i forhold til 1970-tallet, med ett territorium for hver art). Figur 11 og 12 sammenligner gjennomsnittet for 70-tallet og sesongen 2003 for hver enkelt art. Figurene viser endringer mellom disse to periodene der arter som strandsnipe, brushane, løvsanger (Phylloscopus trochilus) bjørkefink og dvergfalk ble observert territoriell på 70- tallet men ikke i 2003. Derimot ble det i 2003 observert territoriell bokfink, gulerle, lirype og kråke som ikke ble observert som territoriell ved tidligere undersøkelser. I løpet av takseringsperioden ble i tillegg følgende arter observert uten å vise territoriell adferd: Hegre (Ardea cinerea), Trane (Grus grus), Sandlo (Charadrius hiaticula), Gjøk (Euculus canorus), Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus), Gransanger (Phylloscopus collybita), Granmeis (Parus montanus), Trekryper (Certhia familiaris), Bjørkefink (Fringilla montifringilla) og Gråsisikk (Carduelis flammea). I forbindelse med feltarbeidet ble tårnfalk (Falco tinnunculus) registrert utenfor takseringsfeltet med 2 unger. 17
Tabell 2. Utvikling for de enkelte artene i Øvre Forra fra undersøkelsene på 1970-tallet og til 2003. Kolonnen til høyre angir utviklingen på landsbasis for de samme artene(gjershaug et.al 1994). Art I takseringsfeltet På landsbasis Stokkand økning stabil Krikkand økning stabil Sjøorre økning Stabil Dvergfalk nedgang stabil Lirype økning stabil Heilo nedgang stabil Vipe nedgang nedgang Brushane nedgang stabil, økt utbr Enk.bekkasin stabil stabil Dob.bekkasin økning stabil Rødstilk økning stabil Gluttsnipe økning stabil Strandsnipe nedgang stabil Småspove økning stabil Fiskemåke økning nedgang Heipiplerke nedgang stabil Gulerle økning stabil, økt utbr. Gråtrost nedgang stabil Svarttrost økning stabil Rødvingetrost økning stabil Løvsanger nedgang stabil Kråke økning økning Bokfink økning stabil Bjørkefink nedgang stabil Sivspurv stabil stabil 18
5. Diskusjon 5.1 Undersøkelsen i 2003 sammenlignet med undersøkelsene fra 1970-tallet Det ble til sammen i hekkesesongen 2003 registrert 44 territorier fordelt på 20 arter, dette gir et gjennomsnitt på 2,2 territorier pr. fugleart. I tillegg ble 10 arter tilfeldig observert i området uten at de viste tegn til territoriell adferd. Tidligere undersøkelser har gitt et gjennomsnitt mellom 1,9 og 4,2 territorier pr. fugleart der 1972 hadde høyest gjennomsnitt (Moksnes 1977). For de territorielle artene i 2003 er det heipiplerke og rødstilk som har høyest antall territorier med henholdsvis 6 og 5 territorier hver. Øvrige arter ble registrert med 1 til 3 territorier for hver art. Undersøkelsesperioden på 1970-tallet går over flere sammenhengende år og viser svingninger i fuglefaunaen. Undersøkelsen i 2003 tar for seg en hekkesesong, hadde denne gått over flere år ville det vært mulig å brukt gjennomsnittet for begge periodene for å se på stabiliteten i fuglefaunaen. Til sammenligning ble det ved undersøkelser i Hoplavassdraget (Husby 2004) registrert store svingninger for andefugler, der sesongen 2004 var den dårligste siden tellingene startet i 1980. Denne type svingninger vil først kunne observeres ved undersøkelser over flere år (Gjershaug et.al 1994). Svingninger i bestandene vil komme av at det ikke er like hekkeforhold fra år til år. Forhold som virker inn på hekke-forholdene vil kunne være vær- og klimaforhold, predatorpress og endringer i vegetasjonen. For vadefuglene samlet er det lite endringer fra 1972 til 2003. I 1970 var det registrert 17 territorier for vadefuglene, for undersøkelsene i 1971 var antall territorier økt til 32. Denne kraftige økningen kommer trolig av takseringsfeltet ble utvidet i 1972 fra 100 til 200 breddemeter (Moksnes 1972). Etter 1971 har antall territorier minket, til 24,5 territorier i 1972 og 24 territorier i 2003. For den enkelte art av vadefugl har noen økt antall territorier, mens det for andre arter har blitt færre territorier. Blant annet har rødstilk og gluttsnipe økt antall territorier i forhold til gjennomsnittet fra 1970-tallet, mens heilo og vipe har fått redusert antall territorier. Vipe ble også registrert med territoriell adferd utenfor takseringsfeltet. Dobbeltbekkasin ble ikke observert territoriell i takseringsfeltet før i 2003, men er påvist hekkende andre steder i naturreservatet (Husby 2000). Brushane og strandsnipe ble ikke registrert i løpet av takseringene i 2003. 19
Gruppen andefugl ble første gang registrert territoriell innenfor takseringsfeltet i 2003, det er derfor ikke noe grunnlag fra tidligere undersøkelser å sammenligne med. Tidligere er både krikkand og stokkand observert hekkende andre steder i Øvre Forra (Tingstad 1986). Av de 3 andeartene som ble observert ble bare krikkand påtruffet med unger. Sjøorre ble observert tidlig i takseringsperioden, men er ikke påvist hekkende i Levanger kommune (Husby 2000). Stokkandparet ble observert gjennom hele takseringsperioden, men uten tegn til unger. For gruppen spurvefugl er det økning i antall territorier. Dette er en artsrik gruppe og er kanskje den mest varierte av fuglegruppene (Tingstad 1986). Selv om gruppen har økt bestanden samlet, er det store variasjoner innad i gruppen. Mange av de arter som ble observert under undersøkelsene på 1970-tallet ble ikke observert ved siste taksering, eksempelvis løvsanger, bjørkefink og dvergfalk. For de artene som ble observert territoriell både på 1970-tallet og i 2003 er det små endringer i antall territorier. Der det er heipiplerke som har hatt mest nedgang i antall territorier, mens fiskemåke har hatt størst økning i antall territorier. Figur 13. Heipiplerke, den vanligste arten i området. 5.2 Utvikling av fuglebestanden i takseringsfeltet i forhold til utvikling landsbasis For Øvre forra naturreservat har det vært økning i antall territorier når fuglefaunaen blir sett under ett. Endringer for den enkelte art i fra undersøkelsene på 1970-tallet til undersøkelsen i 2003 er vist i tabell 2, samtidig som tabellen også viser utviklingen for de samme artene på landsbasis. På landsbasis kommer økningen for mange av artene av økt utbredelse av arten og ikke økning i bestanden (Gjershaug et.al.1994). 20
Av de registrerte artene i takseringsfeltet er det på landsbasis stabil eller økende bestand, med unntak av fiskemåke og vipe. Innenfor takseringsfeltet har det for vipe vært nedgang, mens det for fiskemåke har vært økning i antall territorier. Nedgangen for fiskemåke på landsbasis kommer trolig av endringer i næringstilgangen (Gjershaug et.al. 1994). Figur 15. Unge av fiskemåke ute på svømmetur. Endringer i vegetasjonen er trolig årsak til nedgangen for enkelte fuglearter i takseringsfeltet, mens det på landsbasis har vært stabil utvikling for de samme artene. De åpne områdene og kulturlandskapet oppe i takseringsfeltet er i ferd med å endres og vil kunne virke inn på sammensettingen av fuglearter og mengder av fugl (Øien 1997). 5.3 Årsaker til endringer i området Under takseringsperioden ble vadefuglene småspove, vipe og rødstilk observert på åpne myrområder, mens enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin og gluttsnipe hadde territorier i fuktige områder med krattvegetasjon til skjul. Heilo ble observert territoriell på rabbene i takseringsfeltet. For de andre fugleartene ble territoriene observert i tett vierkratt, med unntak av fiskemåke og kråke. Fiskemåkene hadde territorier i åpent terreng med høye grantrær som observasjonsposter i ytterkantene av det åpne terrenget. Kråkene hadde tilhold i det området av takseringsfeltet det var færrest andre arter. De fleste fuglene var konsentrert i de våteste myrområdene der det også var vegetasjon med muligheter til skjul. Dette samsvarer med oppgitt habitatpreferanse for de observerte fuglene (Gjershaug et.al. 1994). 21
Over tid vil det være muligheter for at grensene til territoriene flyttes. Det ble observert territorielle arter utenfor takseringsfeltet under sesongen 2003 som ved tidligere undersøkelser hadde vist territoriell adferd innenfor takseringsfeltet. Dette vil kunne være noe av grunnen til at det ble observert færre territorielle viper innenfor takseringsfeltet i forhold til tidligere undersøkelser. Figur 14. Varslende gluttsnipe Takseringen i 2003 viste annen sammensetning av arter enn tidligere undersøkelser, det er kommet til flere trostearter og et større antall måker. For vadefugl og småfugler er det gjennomsnittlig lavere territorieantall enn ved tidligere takseringer. Bakgrunnen for endring i sammensetningen av arter kan ligge i endring av bruken av området. På 1970-tallet var det fortsatt delvis seterdrift på Revollen, med bufe som beitet i nærområdet (Sivertsen et.al 1984). Disse dyrene holdt vegetasjon nede og kunne i den forbindelse være med på å påvirke sammensetningen av fuglarter som hekket i området. I dag er det ikke lenger seterdrift på Revollen og vegetasjonen har endret karakter i tiden som har gått. Det er i dag flere busker og høyere gress enn når området ble beitet. Selv om Øvre Forra blir brukt som utmarksbeite for Levanger, Meråker og Verdal kommuner og det slippes omtrent 2500 sauer og 100 kviger på beite hvert år, er disse spredt over et stort område slik at det ikke blir det samme beitepresset på Revollmyra som tidligere (Øien 1997 og Levanger kommune 2004). Vegetasjonen vil naturlig endres over tid, områder som tidligere var åpne områder med gressbakker vil i dag kunne være grodd igjen med vierarter og trær (Løvlie og Sirevåg 1991). For undersøkelsesområdet er dette tydelig i de slake gressmyrene, her er det kommet inn små felt med bjørk og det er blitt tørrere bunnforhold enn tidligere (A.Tingstad pers.medd). Ved denne type endring av vegetasjonen vil dette åpne for bedre hekkeforhold for arter som avhenger av 22
tettere vegetasjon, mens det for arter som krever åpne områder vil bli dårligere hekkeforhold (A.Tingstad pers.medd). Ved et minimum av aktivitet i området, siden seterdriften er avsluttet, er det å vente at arter som hekker langt fra folk over tid vil øke antall territorier. Samtidig som kulturlandskapet endres slik at fugler som trives i denne type landskap vil minke i antall. Området vil på sikt kunne miste attraktiviteten som hekkeplass for fuglearter som krever åpne områder. Menneskelig ferdsel vil kunne virke inn på antall hekkende fugl i området. I dag er områdene i og rundt naturreservatet populære utfartssteder for å drive friluftsliv, da særlig Hårskallen, Vulusjøen og Heståsdalen. Dette er trolig et av Nord-Trøndelags viktigste utfartsområder, her ligger omtrent 450 hytter og med dette følger økt aktiviteter i form av jakt, fiske og fotturer (G.Kjærstad pers.medd). Revollmyra er ikke det mest besøkte området om sommeren i forhold til andre områder i naturreservatet. Dette er et vått område og ligger utenfor naturlige traseer på sommeren. I løpet av feltarbeidet ble det observert mennesker i området 2 ganger, og da i den nordre delen av myra. Det er forsøkt å styre ferdselen innenfor bestemte områder av reservatet ved hjelp av tilrettelegging for friluftsliv innenfor disse områdene, da særlig i Heståsdalen og mot Roknesvollen. Dette ser ut til å ha fungert siden det er store områder som det er lite eller ingen ferdsel i løpet av sommermånedene (Sivertsen et.al 1984, Øien 1997 og Levanger kommune 2004). 5.4 Metode og feilkilder Kartmetoden ble også brukt av Moksnes i undersøkelsene på 1970-tallet. Det er da nærliggende å bruke samme metode slik at dataene fra årets resultat vil kunne sammenlignes med tidligere resultat. Kartmetoden er ikke den beste metoden ved studier av vadefugler, da disse varsler på lang avstand. Dette ble også bemerket av Moksnes (1977). Fugleobservasjonene ble delt inn i 2 grupper, territorielle og observerte. Fugler med territoriell adferd ble avmerket som territorielle på kartet, mens fugler som befant seg i området uten å markere territorium ble notert som observerte. Individer som ble sett 3 ganger eller mer på samme sted i takseringsfeltet ble antatt å være territorielle (Moksnes 1977). Disse artene trenger nødvendigvis ikke å være territorielle selv om de ble observert i samme område flere ganger og antatt territorielle. 23
Undersøkelsene i 2003 startet 9. juni, noe som er litt senere enn når undersøkelsene på 1970- tallet ble startet. Dette kan ha påvirket resultatet noe, men samtidig viste få fugl territoriell adferd i de første takseringene. Det kan nevnes at det var sen vår oppe i fjellet. For at takseringen skal være mest mulig representativ er det viktig at den blir foretatt i fint vær. Ved regn, vind og kaldt vær vil fuglene være roligere og resultatet vil kunne avvike fra normal oppførsel. Hvis det er godt vær i de resterende tellinger kan 1-2 tellinger kunne foregå i litt ruskevær uten at det virker inn på resultatene i nevneverdig grad (Koskimies & Väisänen 1991). Takseringsperioden i 2003 foreløp i relativt godt vær, med høye temperaturer og lite vind og regn (vedlegg 8.4), på bakgrunn av dette har trolig ikke været påvirket resultatet av takseringen i noen stor grad. 5.5 Oppsummering Fuglefaunaen i Øvre Forra har endret seg siden begynnelsen av 1970-tallet og fram til i dag. Hovedtendensen har vært en økning i antall territorier og antall arter. Men for vadefuglene har det vært nedgang i antall territorier, og det er andre arter av vadefugler enn tidligere. På Revollmyra er det blitt færre individer av kulturlandskapets vadefugler, mens for en sjelden art som dobbeltbekkasin har blitt flere territorier. For spurvefuglene og andefuglene har det vært en økning av arter og de er blitt flere territorier for de allerede etablerte artene, der trosteartene og fiskemåke er i særlig økning. De endringer som er blitt observert i fuglefaunaen ved takseringen i 2003 kan trolig til en viss grad tilskrives naturlig endringer i vegetasjonen. På grunn av denne type endringer vil fuglefaunaen i Øvre Forra være i forandring både med tanke på hvilke fuglearter som hekker her, og hvordan mengdefordelingen av disse vil arte seg. 24
6. Litteraturliste Direktoratet for naturforvaltning. 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Norwegian red list 1998. DN-rappoprt 3:1-161. Gjershaug, J.O. et.al. 1994. Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu 585 s. Husby, M. 2000. Status for rødlistede fuglearter og forslag til forvaltning av fugl i Levanger kommune. HiNT. Utredning nr.22. Steinkjer. 35 s. Husby, M. 2004. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hopplavassdraget. HiNT. Utredning nr. 51. Steinkjer. 43 s. Koskimies, P. & Väisänen, R. A. 1991. Monitoring Bird Populations. A Manual of Methods Applied in Finland. Zoological Museum, Helsinki: 1-144. Levanger kommune. 2004. Flerbruksplan for Frolfjellet. Temaplan. Løvlie, A. og Sirevåg, R. 1991. Biologi, 3 Bi. Cappelen forlag A/S Oslo. s 87. Miljøverndepartementet, avd. naturvern. 1990. Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, N- Trøndelag. Forskrift nr.1088. Moksnes, A. 1971. Ornitologiske undersøkelser i Forradalsområdet i N-T sommeren 1970. Sterna nr 2. s 65-89. Moksnes, A. 1972. Kvantitative fugletakseringer i Forradalsområdet i N-T 1971. Sterna nr 4. s 229-242. Moksnes, A. 1977. Fuglefaunaen i Forraområdet i Nord-Trøndelag. Sluttrapport fra undersøkelsene 1970-72. Rapport zoologisk serie 1977-3. Universitetet i Trondheim. Sivertsen, A. et.al. 1984. Frolfjellet. Tingstad, A. 1986. Forra-området i kommunene Levanger, Stjørdal, Verdal og Meråker, forslag til vern. Fylkesmannen i N-Trøndelag miljøvernavdelingen, rapport nr. 6. Wohlen, S. et.al. 2003. Årbok 2003-Levanger historielag. s 39-54. Øien, D-I. 1997. Skisse til skjøtselsplan for deler av Øvre Forra naturreservat i Nord- Trøndelag. NTNU vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie 1997-2. Henvisning til internett: http://www.dirnat.no/wbch3.exe?ce=12635 25
7. Muntlige kilder Gunnar Kjærstad Asbjørn Tingstad Utmarkskonsulent, Levanger kommune Tidligere nestleder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Nå førstekonsulent, arealavdelingen ved Direktoratet for naturforvaltning. 26
8. Vedlegg 8.1 Oversikt over antall territorier for de ulike undersøkelsesårene Viser oversikt over antall territorier pr art for undersøkelsesårene, og gjennomsnitt over takseringene på 1970-tallet. Ant.terr. 1970 Ant.terr. 1971 Ant.terr. 1972 Ant.terr. 2003 Gj.snitt 1970-72 Heipiplerke 5 10,5 6 6 7,2 Heilo 3,5 8 6 3 5,8 Rødstilk 2 4 4,5 5 3,5 Gluttsnipe 1 3 1,0 Enk.bekkasin 2 4 2,5 3 2,8 Dob.bekkasin 1 Småspove 1 1,5 2 2 1,5 Brushane 0,5 0,5 Vipe 1,5 2 1,5 1 1,7 Strandsnipe 2 2 1 1,7 Løvsanger 2 4 0,5 2,2 Sivspurv 1 3,5 4 3 2,8 Gråtrost 2 1 2,0 Svarttrost 1 Rødvingetrost 2 Gulerle 2 Bokfink 3 Bjørkefink 1,5 1,5 Lirype 2 Stokkand 1 Krikkand 1 Sjøorre 1 Fiskemåke 1 1 2 1,0 Kråke 1 Dvergfalk 1 1,0 Totalt 22,5 41,5 31,5 44 31,8 12 arter 10 arter 12 arter 20 arter 11,3 arter 27
8.2 Antall territorier for hver art Viser oversikt over antall territorier pr art i selve takseringsfeltet og omregnet til antall territorier pr Km 2 Terr/0,6 Km 2 Terr/Km 2 Enkeltbekkasin 3 5 Dobbeltbekkasin 1 2 Småspove 2 3 Rødstilk 5 8 Gluttsnipe 3 5 Heilo 3 5 Vipe 1 2 Heipiplerke 6 10 Fiskemåke 2 3 Gulerle 2 3 Kråke 1 2 Stokkand 1 2 Krikkand 1 2 Sjøorre 1 2 Bokfink 3 5 Gransanger 0 Lirype 2 3 Sivspurv 3 5 Svarttrost 1 2 Rødvingetrost 2 3 Gråtrost 1 2 Totalt: 44 73 28
8.3 Hjørnekoordinater Oversikt over hjørnekoordinatene for takseringsfeltet. Kart som ble brukt var fra serien Norge 1: 50.000. Kartblad 1722III, Levanger. Punkt Østkoordinat Nordkoordinat A 0623000 7057550 B 0623075 7057750 C 06236650 7057450 D 0623850 7054950 E 0623650 7054950 F 0623450 7057300 29
8.4 Værforhold gjennom takseringsperioden Oversikt over værforhold og temperatur i løpet av takseringsperioden, samt når hver taksering er blitt foretatt. 9. juni Lettskyet, litt sol. Senere overskyet Svak vind, 10 C Takseringstid: morgen 15. juni Overskyet Vindstille, fra 0,5 C til 5 C Takseringstid: morgen 21. juni Overskyet, lett yr 8 C til 11 C Takseringstid: morgen 25. juni Grått, på grensa til regn og tåke Takseringstid: kveld Magne Husby var med 30. juni Overskyet 10 C Takseringstid: morgen 3. juli Overskyet, lummert Vindtrekk innimellom Takseringstid: kveld 7. juli Overskyet, etter hvert sol og blå himmel Fra 6 C til 14 C Takseringstid: morgen 11. juli Lettskyet, etter hvert sol og blå himmel Delvis vind, fra 11 C til 19 C Takseringstid: morgen 15. juli Sol og blå himmel Takseringstid: morgen 19. juli Sol, litt dis 14 C Takseringstid: morgen 30