De 20 kritiske negative faktorer ved sko

Sko, bevegelse og helse De 20 kritiske negative faktorer ved sko De biomekaniske faktorer i sko som kan utløse opprettholde og forverre uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer DEL 6 Forfatter: Terje Haugaa

Innhold Skovitenskap... 2 Skoen, og fotens kritiske faktorer... 3 DE TYVE BIOMEKANISKE INTERVENSJONSFAKTORENE I SKO... 6 1. AKSEAVVIK I DEN LONGUTENDIUNALE AKSE... 6 2. HØYDE MELLOM CALCANEUS OG TÅBALL... 7 3. KONKAVITET FORFOT... 8 4. FLEKSJONSAKSE... 9 5. LENGDE PÅ LÅSESTYKKET... 10 6. LÅSEPUNKTER TIL LISSENE (anker)... 11 7. ÅPNING I FORHOLD TIL AKSE... 12 8. VINKEL TIL LÅSESTYKKET... 13 9. ANTALL SNØREHULL... 14 10. BREDDE TIL LÅSESTYKKET... 15 11. HARDHET (DENSITET) YTTERSÅLE... 16 12. IN STEP (ÅPNING - INNSTEG) Low - cut... 17 13. MATERIAL I OVERDEL (UPPERS)... 18 14. HÆLKAPPE... 19 15. HÆLENS GEOMETRI... 20 16. GELENK UTFORMING... 21 17. BINNSÅLE... 22 18. DEKKSÅLE INNLEGGSÅLE - TOPPSÅLE... 23 19. INTEGRERTE KOMPONENTER... 24 20. STRØMPER... 25 Teori og forskning bak BMS (Biomekanisk supportsystem) Høyre fot... 26 BMS testet på 4500 såler i år 2000. Her vises såler for venstre fot... 27 BMS konstruksjon i sko år 2002. Her vises høyre fot.... 27 WALKLINE DESIGN MANUAL... 28 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

Skovitenskap Definisjonen på vitenskap kan være: Systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. For eksempel sier vi at noe er vitenskap hvis det følger visse kriterier for god forskning. Det er en kjensgjerning at de fleste skoprodusenter baserer sin produksjon på høyest mulig volum. Jeg har gjennom flere år satt fokus på hvilke faktorer ved sko som påvirker fotens mekanikk og funksjonalitet. Vektingen mellom de forskjellige intervensjonsfaktorene varierer i alvorlighetsgrad og viktighet. Men det må allikevel ikke forståes slik at de ikke har betydning for de pasienter som har problemer der nettopp disse faktorene er utløsende, opprettholdende eller forverrende til problemet. Vi inndeler sko og ergonomi i tre kategorier. 1. Sko som gir funksjonell forbedring av fot, legg, kne, hofte, og ryggproblem. 2. Sko som gir funksjonell deformasjon eller feilstilling av fot, legg, kne, hofte, og ryggproblem. 3. Sko i forhold til yrke og aktivitet Ad 1. Hvis en pasient har en applanasjon av mediale bue som er definert muskulært betinget vil vinkel (8), og lengde på snørestykket (5) som begge gir kompresjon av mediale bue være negativ i forhold til problemet. Ad 1. Hvis en pasient har en ekskavasjon av mediale bue, så vil en sko med akseavvik (1) være bedre for denne pasienten. Ad 2. Hvis en pasient har en «normal» funksjonell fot, så vil vinkel (8) og lengde på snørestykket (5) kunne gi kompresjonssyndromer i foten (funksjonell pes plano). Ad 2. Hvis en pasient med normal fot har en sko med akseavvik (1) adduksjon av forfot, nedsatt støtdempingsapparat i foten (funksjonell pes cavus) Ad 3. Sterkstrømsmontøren skal ha sikkerhetssko, hvilken verneklasse? hvilke egenskaper skal skoen ha? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

Ut fra disse eksemplene ser vi at kunnskapen om sko (skovitenskap) er slik at sko diskuteres i forhold til å forbedre ett problem, og sko som etiologisk faktor til utvikle ett problem. I tillegg så skal vi kunne vurdere å kvalitetssikre riktigere sko i forhold til yrke og aktivitet. Skoen, og fotens kritiske faktorer Vi har inndelt skoen inn i åtte kritiske faktorer som gir funksjonelle tilstander i foten og underekstremiteten når vi går. Her belyser jeg faktorene i sko, og forhold i foten som gir de samme tilstander. 1. Kompresjonsfaktor Her menes alle faktorer i skoen som gir kompresjon av foten (presser ned buene), slik som: Vinkel på snørestykket, type lisser (låsmekanisme), hardhet i læret, lengde på snørestykket, hvor hardt lissene strammes. Tilstander i foten som kan gi kompresjon kan være: Misforhold mellom ekstensorer og fleksorer, muskel imbalanse, stramme ledd (immobilitet), misforhold mellom kraft og motkraft. 2. Pronasjonsfaktor Her menes alle faktorer i skoen som gir pronasjon (løfter laterale side av foten), slik som: Shore A verdien i yttersålen, gelenken, type hæl på skoen, plassering av låsestykket på skoen, overtorsjon, Tilstander i foten som kan gi pronasjon kan være: Pes plano, valgus i hæl, svak M. tibialis anterior, M. tibialis posterior, M. fleksor digitorum longus, M. fleksor hallucis longus (under sustentaculum tali). Laterale smerter under foten. 3. Supinasjonsfaktor Her menes alle faktorer i skoen som gir supinasjon (løfter mediale side av foten), slik som: bananform, yttersåle, alle faktorer som gir lateral avvikling, manglende torsjon, og innleggsåle med medialt løft. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

Tilstander i foten som gir supinasjon kan være: Pes cavus, varus i hæl, smerter medialt under foten som sesamoiditt, incarnatus, M. abduktor hallucis myose, kontraksjon av M. tibialis anterior, mediale knesmerter, tractus iliotibialis syndrom, inntåing. 4. Motkraftsfaktorer Her menes faktorer i skoen som øker belastningen på muskler, sener, og senefeste slik som: Harde skaft på skoen, harde (stiv) yttersåler, snørestykket for langt frem, feil konstruksjon på skoen. Tilstander i foten som kan gi endring i kraft er immobilitet, feil gange, osv. 5. Fleksjonsfaktor Her menes faktorer i skoen som endrer fleksjonen slik som: Gelenken i for hard material, og går for langt frem. Harde yttersåler, snørestykket for langt frem, feil fleksjonspunkt på yttersålen. Tilstander i foten som kan gi endring av fleksjon kan være: Sesamoiditt, retraksjon, metatarsophalangial immobilitet, incarnatus, clavi, morton s metatarsalgia. 6. Irritasjonsfaktor Her menes faktorer i skoen som kan gi irritasjon av hud, og negler slik som: Konkavitet, bananform, hardhet av yttersåle, vinkel på snørestykket, skaftsko, garving av lær, hardhet av lære, overganger, hardhet i yttersåle. Tilstander i foten som kan gi irritasjon kan være: Tørr hud, og negler, allergi, blemmer, sår, hard hud, clavi, nedsatt friksjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

7. Dempingsfaktor Her menes faktorer i skoen som endrer dempingen slik som: Binnsåle laminert med glassfiber, bredde på binnsålen, konkavitet forfot, Shore A verdi i yttersåle, mellomsåle, og toppsåle. Låsing av skoen til foten. Tilstander i foten som kan gi endring av dempingen kan være: Fettvevsproblematikk, immobilitet i foten, muskelimbalanse. 8. Stabilitetsfaktorer Her menes faktorer i skoen som påvirker stabiliteten i skoen, slik som: Binnsåle laminert med glassfiber, bredde på binnsålen, konkavitet forfot, Shore A verdi i yttersåle, mellomsåle, og toppsåle. Låsing av skoen til foten. Det vi gjør er å analysere skoen, vurdere foten, og gangens status. Dette for å vurdere om det er et skoproblem eller et fotproblem. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

DE TYVE BIOMEKANISKE INTERVENSJONSFAKTORENE I SKO 1. AKSEAVVIK I DEN LONGUTENDIUNALE AKSE Fra 0 til 1 centimeter er innenfor "fare" sonen der vi Tolerabel verdi kan dokumentere effekter. Fra 1 centimeter og oppover er det dokumentert proporsjonal effekt mellom avvik og problemer i fot, legg og kne. Det er mål 4,8 centimeter avvik. De som brukte de skoene hadde fire ganger mer fot, legg og kneproblemer i forhold til en kontrollgruppe som hadde sko med 1 centimeter avvik. Navicularefiksering, leggsmerter, plantarfasciitt, knesmerter. Redusert støtdempingsapparat. Linjen mellom midt på hælen og tå nummer 2 skal være rett, ikke kurvet eller avvik. Cuneiforme Intermedia er en referanse. Den faktoren i sko som utløser de fleste uspesifikke fot, legg og kneproblemer. Alle sko, med unntak av spesialsko som benyttes i hurtigløp innen idrett. Det er "vanlig" med akseavvik i de fleste skoene. Akseavvik i sko er å foretrekke til personer med pes cavus varus da formen til skoen samsvarer med formen til foten. Metatarsal delen av foten "presses" i adduksjon. Leddforbindelsen mediale cuneiforme og Os naviculare går i close packed position. Akseavvik Om foten: Meny: 5.3 Palpasjonsanatomi, fig 56,57. Meny: 5.2.1.1 Om sko: Meny: 6.1 Om sko fig 8.9.10,1. Meny 6.4 figur 5. Meny: 1.4 første og andre illustrasjon Sluttrapport BMS 1.2.5 Skoens geometriske utforming, Tabell 5 Målt avvik versus problemer, Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

2. HØYDE MELLOM CALCANEUS OG TÅBALL Ankel Nøytral posisjon (plantarfleksjon). Tolerabel verdi Skostørrelse 42 ca 1,4 centimeter hæl tåball (6º) Nøytral posisjon (mest avslappet) Mellom 0 til 3 centimeter på ISO 20345 størrelse 42 Ved for lav vinkel (høyde) så overbelastes triceps surae og ved for høy belastes musklene anteriørt i legg. Måles på lesten. Kan også måle direkte på skoen etter faste parametere. For lav vinkel gir kortere steg, og for høy vinkel øker ustabiliteten i ankelleddet, og belaster forfoten, og påvirker torsjonen i foten. Hælhøyde gir en plantarfleksjon, og crus posisjoneres med posteriørt på Os talus. Meny: 6 Om sko Hælhøyde: Meny: 5.2.1.1 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

Tolerabel verdi 3. KONKAVITET FORFOT Maksimalt 3-4 mm. 12 mm. Skorelatert pes plano transversus med alle påfølgende komplikasjoner. Måles på lest. Konveksiteten på lestens forfot måles. Tykkelsen på læret vil forsterke konkaviteten i skoen. Konkavitet i skoen er utbredt, og er en etiologisk faktor til flere uspesifikke fotproblemer. Metatarsalknoklene har en compliance til underlaget. Foten har en plantigrad bevegelse. "Plantigrade Movement is a property of the human foot. Movements of the foot are designed to adapt the sole of the foot to the ground even on uneven surfaces". Meny: 6.1 Om sko figur 18,19,20. Meny: 1.4. Meny: 4.6.1. Meny: 4.6.3 Velg forskning. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

Tolerabel verdi 4. FLEKSJONSAKSE +-1 centimeter i forhold til breaken (dorsalt). Avviksgrad ikke målt Smerter plantart i foten, retraksjon av tærne, Måler fleksjonslinjen i overdelen. Flere faktorer må analyseres parallelt for å få komplett resultat. Fleksjonsaksen i skoen er det svakeste punkt nærmest grunnleddene. Fleksjonen styres også av overdelen av skoen, låsestykket, lengden på lisseåpning. Fleksjonsaksen til skoen skal samsvare med metatarsal breaken til metatarsophalangial leddene, og overdelen til skoen. Hardheten i yttersålen har betydning. Fleksjonslinjen er litt overvurdert i den biomekanisk betydning, men er viktig samlet Meny 6 Om sko Sluttrapport BMS: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

Tolerabel verdi 5. LENGDE PÅ LÅSESTYKKET Bak linjen til 3. intervall. Optimalt i Intertarsal regionen. Ikke målt, men observert store variasjoner. Hvis låsestykket går for langt distalt vil elastikken i metatarsalknoklene begrenses, og compliance påvirkes. Kan gi smerter i tverrbuen, sesamoiditt, Callositet, Clavi, og nevritt. Lokaliser overdelens svakeste punkt i fleksjonsområdet. Bildet til høyre viser fotens longitenduinalaksen og de tre intervallene sammen med avviklingslinjen i foten. A: Anbefalt lengde B: Den faktiske lengde C: Minste motstand mellom tåvernbeskyttelse og forsterkning rundt låsestykket. Metatarsalknoklene har en elastisk funksjon for å adaptere og etablere en compliance. Hvis låsestykket går for langt distalt vil det komme i konflikt med denne funksjonen. Bør ikke passere intervall 3. Låsingen bør være i Intertarsal området, og ikke metatarsal området. Meny 5.2.5. og 5.2.5.1 Intervall 1-3 Sluttrapport BMS: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

6. LÅSEPUNKTER TIL LISSENE (anker) Divergensen skal være sentrert eller "litt" medialt. Tolerabel verdi Ikke målt Lateral avvikling, pronasjon av forfot. Måles på endestykket Kraften som oppstår når du snører skoene til foten må forplante seg over store områder. Motstanden er høyere på medialsiden enn på lateralsiden, og dette gir en faktor til å styre avviklingen lateralt. Meny 6 Om sko Sluttrapport BMS: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

Tolerabel verdi 7. ÅPNING I FORHOLD TIL AKSE Ingen avvik Ikke målt, men registrert store avvik Pronasjon, manglende eller feil torsjon. Måles i forhold til aksen. Intervall 2 er torsjonsdelen under gange. Ved ikke sentrert akse i overdelen (upper) vil dette påvirke torsjonen. For at kraften ved låsing skal fordeles riktig medialt og lateralt må åpningen ha en riktig plassering i forhold til aksen (stiplet linje). Hvis den avviker fra aksen vil kraftmomentene endres, og gangen påvirkes. Meny 5.1 Fotens akse figur 1,2. Meny 6 Om sko. Meny: 3.1.1 Fotens Intervall Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

Tolerabel verdi 8. VINKEL TIL LÅSESTYKKET Låsestykket skal ha trekkraften mot hælen og ikke mellomfoten. Tolerabel verdi er avhengig av gangdistanse og bruksområde til skoen. Målt fra flatt til riktig. Ved flat vinkel vil Windlassfunksjonen påvirkes. Kompresjon av medial bue. Låsing av naviculare og forfotens elastikk endres negativt. Visuell måling i forhold til hæl og tarsalområdet. Vinkel på låsestykket er viktig for optimal funksjon av sko i forhold til fot. Vi må skille litt på brukergruppe og brukerbehov da mange "mote" sko har flatt låsestykke men brukes i korte distanser. Når du ser på bildene vil du også forstå at tettheten av snørehull har betydning for kompresjon av buen og foten. Fotens tre buer har sine spesifikke funksjoner. Den mediale bue vil bli komprimert ved flatt låsestykke. Windlassfunksjonen reduseres, og støtdempingsapparatet påvirkes. Fotens intervaller forstyrres. Meny: 6.1 Om sko figur 12,13,14. Meny:6.4 Områder på sko som etiologisk faktor figur 8. Sluttrapport BMS: Side 14 figur 9. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

Tolerabel verdi 9. ANTALL SNØREHULL Optimalt skal skoen låses til tarsalregionen ca. 4 snørehull. Snøring som låser hele foten. Komprimerer foten slik at buen reduseres, støtdempingsapparatet reduseres, gangen styres. Visuell måling i forhold til tarsalområdet. Når du ser på bildene vil du også forstå at tettheten av snørehull har betydning for kompresjon av buen og foten. Fotens tre buer har sine spesifikke funksjoner. Den mediale bue vil bli komprimert ved mange snørehull. Windlassfunksjonen reduseres, og støtdempingsapparatet påvirkes. Fotens intervaller forstyrres. Meny: 6.1 Om sko figur 12,13,14. Meny:6.4 Områder på sko som etiologisk faktor figur 8. Sluttrapport BMS: Side 14 figur 9. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

Tolerabel verdi 10. BREDDE TIL LÅSESTYKKET Låsestykket skal "stramme opp" skoen rundt foten. Bredden skal variere fra lær til syntetisk upper Noen merker sko har god bredde, og andre har smal bredde. Immobilitet i buen, overstabiliserer leddforbindelsen. Hard hud, liktorn, sirkulasjonsforstyrrelse, skorelatert tverrplattfot Visuell måling i forhold til låsestykket. Når låsestykket strammes vil konkavitet i skoen oppstå, kraften ved bredt låsestykke kan komprimere skoen rundt foten for mye Fotens tre buer har sine spesifikke funksjoner. Den mediale bue vil blir komprimert ved å stramme opp overdelen, Windlassfunksjonen reduseres, og støtdempingsapparatet påvirkes. Fotens intervaller forstyrres. Meny: 6.1 Om sko. Figur 12.13.14. Meny:6.4 Områder på sko som etiologisk faktor figur 8. Sluttrapport BMS: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 15

11. HARDHET (DENSITET) YTTERSÅLE Materialhardheten i yttersålen bør ha en shore A Tolerabel verdi verdi på 50-55. Ved lavere verdi blir skoen ustabil. Store variasjoner Undersøkelser viser en sammenheng mellom hardhet og produksjon av varme (kompresjon, friksjon). Måles i selve materialet (D) ikke i skallet (C). Materialegenskapene kan over tid deformeres og forårsake valgus i hælen (tidligere snowjoggs). Yttersålen skal beskytte mot underlaget, og må ikke overdempe eller underdempe. Ved for lave Shore A verdier vil skoen bli sideveis ustabil i impakt, og torsjon. Fettvevet plantart utsettes ikke for adekvat stimuli og kan være en etiologisk faktor til fettvevssvinn. Ved for høye Shore A verdier vil hardheten være en etiologisk faktor til fettvevsprolaps, fettvevsdestruksjon, og løs fettpute i hælen. Meny: 6.1 Om sko. Meny:6.4 Områder på sko som etiologisk faktor figur 4. Meny 6.6 Shore A verdier. Sluttrapport BMS: Side 12 figur 5. Side 69 7.1.1 Ankelproblemer Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 16

12. IN STEP (ÅPNING - INNSTEG) Low - cut Lengden, bredden, og høyden på innsteget må Tolerabel verdi være i forhold til leggens tykkelse, og ikke hindre fotens bevegelse under gange. Ikke målt, men registrert store avvik Nevritt, nedsatt dorsal og plantarfleksjon, bursitt og Akilles problematikk, nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Se lengde, bredde, og høyde på åpningen Feil ved in step kan vanligvis ikke merkes før bruk. Høyden må ikke komme i konflikt med Nervus suralis. Ca 1 cm under laterale malleol. Heller ikke hindre dorsal/plantarfleksjon i ankelleddet. Meny: 6.1 Om sko. Meny:6.4 Områder på sko som etiologisk faktor figur 2. Sluttrapport BMS: Side 11 figur 3. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 17

13. MATERIAL I OVERDEL (UPPERS) Bør ha elastisitet for fotens volumendring i løpet av Tolerabel verdi arbeidsdagen. Alle kanter må være skilfert. Foring av innsiden av overdelen må begrenses. Innebruk i tørre miljøer mach material, og ute bruk lær eller tett syntetisk material. Til high cut må ikke læret eller overdelen gi for sto motstand i dorsal/plantarfleksjon Ikke målt i low cut, men i high cut er det målt økt belasting i ankelleddet. Tinea pedes, Onychomycosis, maserasjon, eksem, hevelse, sår eller irritasjon på huden. Leggsmerter, tarsal tunellsyndrom. Vurderes i forhold til årstid, brukergruppe og brukerbehov. Material i overdelen har betydning for elastisitet, og varme i skoen. Materialvalg må være i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Foten øker i volum utover arbeidsdagen, dette medfører en ekspansjon av foten som krever elastisitet av overdelen i skoen. Hvis ikke overdelen kan ekspandere vil skoen fungere som en sirkulasjonsstrømpe. Meny: 6.1 Om sko. Meny:6.1.1Ordeliste om sko. Meny 1.7 Varme og tørketest Sluttrapport BMS: Side 14 figur 8. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 18

Tolerabel verdi 14. HÆLKAPPE Formen på hælkappen på skoen skal være svak avrundet. Ikke hard, og ikke for høy slik den kommer i konflikt med akillessenen i plantarfleksjon. Store variasjoner Haglund's hæl, bursitt, akillestendenitt, blemmer. Nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Visuell test. Vi har registrert hælkapper i plastikk som er så harde at bevegelser i subtalarleddet påvirkes, og der direkte følge har blitt Haglund`s hæl. For stiv hælkappe forstyrrer bevegelsen i subtalarleddet ved impakt. Høyden kan komme i konflikt med akillessenen, Formen kan gi irritamenter. Meny: 6.1 Om sko. Meny:6.3, meny: 6.4 Sluttrapport BMS: Side 11 figur 2. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 19

Tolerabel verdi 15. HÆLENS GEOMETRI Lengde på hælen må være distalt for Chopart`s leddlinje. Utforming rette sider, og "0" hæl, avrundet. Store variasjoner Hælsmerter, ankelsmerter, leggsmerter Visuell vurdering Tre øverste illustrasjoner er tverrsnitt, og de tre nederste er lengdesnitt av hælen. Bakkemotkraften (GRF) kommer feil inn i foten. Hælens form har betydning for musklene i leggen. Meny: 6.1 Om sko figur 15,16,17. Meny 5.1 figur 1,2. Meny 8.1 Såleteknikk figur 19,20 Sluttrapport BMS: Side 12 figur 4 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 20

Tolerabel verdi 16. GELENK UTFORMING Utvendig gelenk foretrekkes. Innvendig gelenk må ikke komme i konflikt med torsjon, fleksjon. Store avvik Leggsmerter, plantare smerter i foten, knesmerter. Se gelenken. Gelenk blir benyttet for flere formål. Alt fra tradisjon til volumfyll. Gelenk er nødvendig i sko med frittstående hæl, men ikke i sko med kilehæl, eller flate sko. Materialet i gelenken kan være fra stål til tre. En gelenk har flere negative biomekaniske sider enn positive. Gelenken overstyrer torsjon, subtalarleddet, Meny: 6.1 Om sko Sluttrapport BMS: Side 82 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 21

Tolerabel verdi 17. BINNSÅLE Binnsålen skal ikke lamineres med polyester eller andre materialer som øker Shore A verdien. Skal ha samme Shore A som yttersålen eller mellomsålen. Såle med Shore A 50 og hardhet på Binnsåle i samme sko Shore A 70. Hælsmerter, hard hud, leggsmerter. Visuell test, opplysning fra produsent, eller så må binnsålen åpnes. Binnsålen binder overdelen sammen med yttersålen. Ved produksjon av yttersåler (inject) i PU legges det ofte et polyester lag under binnsålen for å hindre penetrering av PU inn i skoen. Misforhold mellom hardhet i yttersåle og binnsåle. Binnsålen som er hard hvil minimere støtdempingen. Meny: 6.1 Om sko. Meny: 6.6 Shore A verdi figur 4. Sluttrapport BMS: Side 83 7.5.2, Side 103 BMS 5 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 22

18. DEKKSÅLE INNLEGGSÅLE - TOPPSÅLE Tolerabel verdi Dekksåle som følger skoen ved kjøp. Store variasjoner og funksjonalitet. Fotsvette, fotsopp, neglesopp, ustabilitet, statisk elektrisitet, hælsmerter, blemmer, Haglunds hæl, forfotssmerter. Visuelt og funksjonstest. Juli 2013 foretok jeg en test av WL med dekksåler, Skoen endret ergonomi. Skoen kippet, var ubehagelig, og egenskapene var endret. Dekksålen manglet friksjon, var hard, tykk, og sidene var for tykke. Innleggsåle kan forringe skoens egenskaper og godkjenning (ISO 20344). Skal det legges inn innleggsåle så må det vare uten oppsving da dette reduserer ekspansjon av hælens fettvev. Meny: 6.1 Om sko. Meny 8.1 Sluttrapport BMS: Side 90. Referanse 3. Side 94. Referanse 59,60. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 23

Tolerabel verdi 19. INTEGRERTE KOMPONENTER Integrering må ikke etableres i sko Store variasjoner Hælsmerter, plantare smerter, fettvevsdestruksjon, Visuell Hæl og forfotsdemping (HFC) har motsatt effekt av teori. Forskning viser motsatt effekt ved støtdemper i sko eller under hæl. Definisjon på avlastning er vekt fordelt på kvadratmillimeter. Når skoen blir "presset" opp i foten ved et impakt (GRF) vil vekten fordele seg på en mindre flate. Meny: 6.1 Om sko figur 21,22,23. Sluttrapport BMS: Side 13, figur 7 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 24

Tolerabel verdi 20. STRØMPER Må tilfredsstille krav til fukttransport, og ikke magasinere varme. Sokker må vurderes i forhold til funksjon. Store variasjoner under samme forhold. Målt opptil 4 grader forskjell mellom strømper. Svette, vond lukt, sopp, maserasjon, eksem, hevelse, og irritasjon. Innholdsfortegnelse Sammensetningen av Ull og polyamid viser seg sentralt i varme og fukttransport. Skille mellom sommer og vinterbruk. Vi har forskjellig lengde på strømpene, og vi har kompresjonsstrømper. Seriøse forhandlere av sikkerhetssko har kunnskap om dette. For å "fordampe" fuktighet trenges varme. Denne varmen tas ut fra foten. Hvis ikke fuktigheten fra foten transporteres "bort" vil den samle seg i skoen. Meny: 1.7 Varme og tørketest, tabell 3 Sluttrapport BMS: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 25

Teori og forskning bak BMS (Biomekanisk supportsystem) Høyre fot Den "første" offisielle måling på avvik ble utført for Brynje Skofabrikk i 1994 Etter hvert ble det avdekket flere 345 sko med avvik. I 1996 var det avdekket at ca 75 % av 345 skoene i Norge hadde avvik. Her vises verdi fra 1 til 42millimeter. Her vises den første tegningen av teorien bak BMS. Tegningen er fra 1997. Teorien om skorelatert tverrplattfot lanserte jeg i 1994, og begrunnet dette med skoens konkavitet. Målinger som er gjennomført av graden av konkavitet ble overraskende. Fra 6 til 12 millimeter. Snittet er på 6 millimeter. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 26

BMS testet på 4500 såler i år 2000. Her vises såler for venstre fot Teorien bak BMS ble etablert i 1997, for å teste den ut teorien ble det i år 2000 utformet såler til forskjellige testområder. Her for forfotsregulering. Ved å legge inn en medial korrigering i hælen vil man korrigere medialt impakt, impakt skal skje på lateralsiden. Ved å legge inn in medial støtte under mediale bue ville avviklingen bli lagt mer lateralt. Den mediale korrigeringen under buen ga en overkorrigering. BMS konstruksjon i sko år 2002. Her vises høyre fot. Den første skissen på hvordan BMS kunne et5ableres i sko laget jeg i 2002 Skissene ble forbedret utover året 2002 Den detaljerte skissen som ble lagt til grunn for BMS. Yttersåle med BMS inndelt i 7 separate kammer, og er funksjonell i forhold til fotens mekanikk. Overdelen låser skoen mot hælen, og er funksjonell i forhold til fotens biomekaniske kravspesifikasjoner. Walkline som Bata Industrials Europe produserer har integrert BMS. Arbeidet startet i 2007 og skoen er klar til markedet i 2012. Walkline har vært gjennom et omfattende testprogram. Samfunnet stiller krav til kvalitativ dokumentasjon, noe som er gjennomført på flere nivåer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 27

WALKLINE DESIGN MANUAL Bata Industrials - Derek van Voorthuizen - June 01 2012 GENERAL DESIGN RULES 1. LAST: FITTING Ensure proper fitting of shoe at all times, in length and width 2. LAST: BANANA SHAPE Axis deviation shall be 15 millimetre maximum Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 28

3. LAST: CONVEXITY Convex shape of bottom of last shall be 4 mm maximum in the forefoot 4. LAST: HEEL HEIGHT Heel height shall be 6 degrees for all sizes Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 29

5. LAST + UPPER: LACE ANGLE Lace angle shall be approximately 40 degrees 6. UPPER: HEEL COUNTER HARDNESS Heel counter shall be not too soft (support and stability) but also not too hard (pressure points) 7. UPPER: HEEL COUNTER SHAPE Heel counter shape shall match the shape of the heel of the foot Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 30

8. UPPER: INSTEP SHAPE Instep shape (width and height) shall avoid pressure points while ensuring proper fitting 9. SOLE: SHAPE OF HEEL Shape of the back of the heel should be rounded or chamfered 10. SOLE: HEEL LENGTH Heel length should be longer than length of the heel bone 11. SOLE: ARCH SUPPORT When using a separate heel, enough arch support should be provided to avoid deformation of the longitudinal arch Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 31

12. SOLE: FLEXING ZONE The sole should have the flexing zone located from 55 to 85% of the length of the sole. The centre of flexibility should be at 70% of the length. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 32

EXTRA All above mentioned factors have influence on the final biomechanical functionality of the shoe. Exact, concrete and absolute values of most factors depend on several characteristics of materials and designs, and can therefore only be given after testing. When some of these factors are compromised on, compensating measures can be taken in de design of other components (for examples hardness of different area s in the sole). However, mutual dependency of factors cannot be predicted. All Walkline shoes developed so far have been extensively tested according to several methods. Only after testing (on at least datapedography) the biomechanical correctness of a shoe can be validated. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 33

Evaluation of Walkline 347 with leather toe cap Private Practical functional test of Walkline 347 walk distance is 10 km. - Increased strain in the sesamoid area (over pronation of the forefoot). Increased pressure on the dorsal side of the foot. After about 2000 meters, I felt an increased burden under the foot in the middle foot area. - Too much pressure on the heel in impact (insole is too hard, polyester).same as 345 test, and shank construction. Negative factors on the shoes that affect the biomechanical aspects are: 1. Length of locking point for shoelace inside and outside (M = medial and L= lateral). See red line (1) as now and blue line (2) like should be. 2. Direction of opening (lace area) in correlation with axis of foot (point= center point). See white line (3 and 4) 3. Flex point in shoe (5) and upper is not in line (6) (point is line in outsole). Solution: Do not spend time on what is wrong, I have found the solution on how we can control the power of the upper of the shoe in correlation with the outer sole. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 34

3 2 1 M 4 L Analysis: Terje Haugaa 20 12 6 Analysis: Terje Haugaa 20 12 5 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 35