Hvem skal i pakkeforløp

Kan pasienter takke nei til pakkeforløp? Hvem skal i pakkeforløp Det er ikke et alternativ å takke nei til pakkeforløp, med mindre pasienten også takker nei til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Skal pakkeforløpet avsluttes om pas takker nei? Ja! Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. Hvilke virksomheter inngår i pakkeforløpene? Tjenester som er del av spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)). Dette gjelder alle avdelinger/enheter i psykisk helsevern og TSB, også regionale og nasjonale enheter. Habilitering som fagområde er unntatt, også når tjenesten er organisert under psykisk helsevern. Tilbud som Raskere tilbake og andre tilbud som er organisert i spesialisthelsetjenesten. Private aktører som har avtale med regionalt helseforetak (RHF) om å levere tjenester innen psykisk helsevern eller TSB. Kan planlagte innleggelser frem i tid vil være del av ett og samme pakkeforløp? Dersom pasienten har poliklinisk oppfølging og innleggelse er en del av behandlingsplanen, vil innleggelsen være en del av samme pakkeforløp. Dersom pasienten skrives ut fra spesialisthelsetjenesten og legges inn til et planlagt opphold på et senere tidspunkt for behandling, må nytt pakkeforløp startes. Døgnenhet må da gjennomføre Første samtale og vurdere behov for ytterligere utredning eller videreføre behandling. Pasienter som ønsker en "second opinion" for førerkortvurdering har falt utenfor kravene til rett til helsehjelp, og har derfor fått egne frister (opp til 4 mnd) før vurdering. Hvordan forholder vi oss til denne pasientgruppen? Pasienter som henvises for en vurdering som ikke innebærer rett til helsehjelp i form av utredning og/eller behandling, skal ikke inkluderes i pakkeforløp for psykisk helse og rus. 1

Akuttinnlagt, uten behov for oppfølging etter utskrivelse, er de unntatt fra pakkeforløp? Hva med andre akutte henvendelser, som f.eks. poliklinikk? Pasienter som får helsehjelp etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering og under tvunget psykisk helsevern, inkluderes i pakkeforløpet. Alderspsykiatriske avdelinger, bør de følge pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne. Helsedirektoratets vurdering er at alderspsykiatriske avdelinger skal også omfattes av pakkeforløpene. Er pasienter på Ø-hjelp unntatt pakkeforløp? Pasienter som får helsehjelp etter en ø-hjelpssituasjon, inkluderes og registreres også i pakkeforløpet når det er vurdert behov og rett til videre helsehjelp i psykisk helsevern/tsb. Dette gjelder også polikliniske ø-hjelpsvurderinger. Hva med pasienter med manglende samtykkekompetanse og som er underlagt tvungent psykisk helsevern? Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern skal også inn i pakkeforløp. Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. I relasjon til pakkeforløp er uten betydning om pasienten er samtykkekompetent eller ei. Alle pasienter som får hjelp innen rammen/organiseringen av et pakkeforløp, skal kodes/registreres som pakkeforløp. Samtykkekompetente pasienter kan si nei til ulike elementer av helsehjelp i et pakkeforløp, f.eks. omfang av utredning og av deltakelse i samarbeidsmøter, samt legemiddelbruk. Hva med samtykkekompetanse og Brukermedvirkning En av hovedmålsettingene for pakkeforløpene er økt brukermedvirkning og brukerinvolvering. Denne målsettingen utfordres i møte med pasienter med manglende samtykkekompetanse. Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke 2

samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. Det innebærer at det i relasjon til pakkeforløp er uten betydning om pasienten er samtykkekompetent eller ei. Alle pasienter som får hjelp innen rammen/organiseringen av et pakkeforløp, skal kodes/registreres som pakkeforløp. Samtykkekompetente pasienter kan si nei til ulike elementer av helsehjelp i et pakkeforløp, f.eks. omfang av utredning og av deltakelse i samarbeidsmøter, samt legemiddelbruk. Mangler pasienten samtykkekompetanse, vil det være helsepersonell, ev etter høring av pårørende, som beslutter om helsehjelpen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-6. Dreier det seg om psykisk helsehjelp gitt med tvang, må det fattes vedtak iht. psykisk helsevernloven. Dreier det seg om somatisk helsehjelp gitt med tvang, skal det være fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Uansett skal helsehjelpen til pasienten (så langt mulig) skje innenfor rammen av pakkeforløp på de områdene der tjenestene nå etterhvert er organisert som pakkeforløp. Skal alle skal inn i pakkeforløp? Pakkeforløp er måten en organiserer tjenesten på. Det er ikke et alternativ å takke nei til pakkeforløp, med mindre pasienten også takker nei til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Pasienten tilbys pakkeforløp som tilbud om spesialisthelsetjenester. Når en pasient er avsluttet i et pakkeforløp og skal over i et annet pakkeforløp, og senere kommer tilbake til den første pakkeforløpet. Er dette da det samme pakkeforløpet om årsaken er at behandlingen ble avsluttet for tidlig, eller et nytt pakkeforløp? Er det noen forskjell hvis pasienten kommer tilbake for å fortsette den tidligere behandlingen, eller om pasienten kommer inn for en ny tilstand? Er pakkeforløpet avsluttet, må nytt pakkeforløp startes. Det må da vurderes om det er behov for å gjøre av utredning eller videreføre behandling. Pakkeforløpene avklarer at pasienter som kommer inn som øyeblikkelig hjelp inkluderes i et pakkeforløp hvis vurderingen i akuttavdelingen er at pasienten er i behov av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Akuttavdelingen etablerer pakkeforløp og starter utredning og behandling, denne videreføres så i andre enheter på sykehus/dps nivå «uten opphold». Problemstillingen er hvis eksempelvis oppholdet i akutt avklarer at denne pasienten har et problemfylt rusmisbruk og primært trenger utredning/behandling i TSB, gjerne gjennom et døgnopphold. TSB har ventetid på sine utrednings-/behandlingsplasser. Hvis akuttavdelingen etter sin vurdering etablerer «pakkeforløp TSB» løper jo forløpstiden blir akuttavdelingen da behandlingsansvarlig for «pakkeforløp TSB» helt til den spesialiserte enheten har plass? I tilfelle gir dette fort en kapasitetsutfordring ved akuttavdelingen. Jeg er klar over at dette med rettighetsvurdering og et forsvarlig behandlingstilbud spiller inn, men som en generell problemstilling? 3

Er det slik at det ikke eksplisitt må fremkomme av henvisning at pasient ønsker pakkeforløp, er henvist til pakkeforløp eller at pasient samtykker til pakkeforløp for at pasienten skal tilbys pakkeforløp. Det må ikke eksplisitt fremkomme i henvisning at pasient er henvist til pakkeforløp for psykisk helse og rus. Pakkeforløp for psykisk helse og rus omhandler hvordan tjenesten er organisert. Det er imidlertid ønskelig at henviser gir pasienten god informasjon om hva han/hun kan forvente ved henvisning til psykisk helsevern eller TSB. Dersom pasienten ønsker/samtykker til henvisning, er det en henvisning til pakkeforløp. Skal pasienter som utredes for demens i psykisk helsevern i pakkeforløp PHV? Demensutredning kan gjøres i kommune eller av fastlege. Dersom pasienten er henvist til spesialisthelsetjenesten for demensutredning kan det være grunnlag for å vurdere om det foreligger en mer alvorlig tilstand. 4

Tid Er forløpstidene makskrav på tid? Forløpstidene er veiledende. Pakkeforløpene er imidlertid normerende produkter og forløpstidene er et sentralt element i dokumentene. Forløpstider for bl.a. utredning vil være del av styringsindikatorene for regionale helseforetak i 2019. Når skal pas registreres inn i pakkeforløp? Noen ganger er pas akuttinnlagt et par døgn, andre ganger flere uker, måneder eller opptil et år ved enkelte akutt-avdelinger. Når skal det registreres start pakkeforløp for disse pasientene? Start pakkeforløp er når henvisning er av sendt fra henvisende instans. Om personen har rett til pakkeforløp vurderes i spesialisthelsetjenesten. Utvidet utredning, Avbrudd i behandling Vedrørende forløpstider for utvidet utredning rusbehandling, er det ikke definert en forløpstid for utvidet utredning, det må gjøres en individuell vurdering. Dersom avbrudd er det er viktig å forebygge avbrudd ved å kartlegge aktuelle risikosituasjoner underveis i forløpet. Avbrudd i behandlingen kan forekomme av ulike årsaker og kan skje på alle tidspunkt i behandlingen. Det er viktig at pasient får god informasjon om hva behandlingsforløpet vil innebære, blant annet for å redusere sannsynligheten for avbrudd. Aktuelle risikosituasjoner bør inngå i pasientens kriseplan/behandlingsplan. For å unngå/redusere faren for avbrudd, må behandlende instans tilby fleksible behandlingsrammer og tilrettelegge for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det og det er gjort en faglig vurdering av at pasienten fortsatt har nytte av behandlingen. Dersom pasienten gjentatte ganger uteblir fra avtaler, bør behandler gjøre flere forsøk på å kontakte pasient og foreldre for å avklare årsak til uteblivelse, før ev. avslutning av pakkeforløpet. Om behandlingen avbrytes fra pasientens eller foreldrenes side, må henviser og fastlege og ev. foreldre bli varslet. For barn og unge må det også vurderes om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten, se helsepersonelloven med kommentarer 33. Ved behov for en evt utvidet utredning er det lagt til grunn at utredning og behandling er to sider av samme sak. De systematiske evalueringsmøtene og samarbeidsmøtene skal sørge for at status for utredning og behovet for ytterligere utredning ivaretas ettersom dette skal være tema der, hver gang. Det er opplagt at pasienter i TSB skal kunne utredes for både lettere og alvorlige psykiske tilstander, men det blir da en utvidet utredning som ivaretar det. Det er tatt hensyn til de de store individuelle forskjellene som ruspasientene kan ha når det gjelder behovet for tid. Forløpstider og avrusning 5

Det ligger til grunn at utredning og behandling er to sider av samme sak. Når det legges til grunn hva som forventes av en basis utredning i TSB, skal det være mulig å skaffe den oversikten og gjøre en klinisk vurdering etter hhv 1 og 3 uker. Dette fordi arbeidet starter etter gjennomført avrusing. Utvidet kan være beslutningen, både for lettere og alvorlige psykiske tilstander. Kan pasienter være i et pakkeforløp over flere år? Ja, så lenge det vurderes behov og rett til helsehjelp. Kan pasient ha flere pakkeforløp parallelt? Pasienter i psykisk helsevern vil som hovedregel være i ett pakkeforløp. Ved behov må behandler sørge for å konferere med annen nødvendig kompetanse. Pasienten kan eventuelt henvises til avgrenset behandling hos en annen behandler i psykisk helsevern/tsb. Etter utredning kan det være aktuelt med henvisning til annet pakkeforløp for behandling og oppfølging. Pasienter i psykisk helsevern/tsb vil som hovedregel være i ett pakkeforløp innen psykisk helse og rus, men kan ev. være i pakkeforløp i somatisk spesialisthelsetjeneste samtidig. Avrusning Hva er forløpstider for TSB? Hvordan sikrer vi informasjon om hvor pasienten er i forløpet ved overgang mellom avdelinger/sykehus? Enheten som videre henviser bør legge ved informasjon om hvor i forløpet pas er ved overføring/ hva som er kodet så langt. Forløpstiden fortsetter å gjelde, slik at det er viktig å snarlig få informasjon om hvor pasienten er i sitt forløp. Tid til evalueringspunkt er ulik for døgn og poliklinikk. Hvordan håndteres dette når pasienter går mellom omsorgsnivåene? I første runde måles det kun på tid til første evalueringspunkt i poliklinikk. Pasienter innen TSB kan være ustabile, og det er høynet fare for frafall. Det er definert korte standard forløpstider i pakkeforløp for TSB. Dersom alle skal i pakkeforløp vil det være problematisk å holde standard forløpstider. Hvordan kan vi unngå brudd på forløpstider ved komplekse tilstander når systemet forventer at det skal gjøres en klinisk beslutning innen 6 uker etter oppstart pakkeforløp?? Spesialiserte enheter har ofte ventetid. 6

Behov for utvidet utredning kan vurderes tidlig i basisutredningen. Da kan behovet meldes til annen enhet slik at ventetiden løper mens basisutredning gjennomføres. Når klinisk beslutning etter basisutredning er registrert, starter forløpstiden for utvidet utredning. Hele utredningsløpet bør planlegges så tidlig som mulig. Dersom det senere i forløpet (under behandling) oppstår nye symptomer som medfører behov for utvidet utredning, vil dette ikke utløse ny forløpstid. Skal alle pasienter henvises i pakkeforløp fra 01.01.19? Det er ikke skrevet utfyllende om at henvisning til pakkeforløpene starter 1. januar 2019, ev. 15. februar 2019. Men det er vist til dette i informasjon til fastleger og andre henvisere og kommuner. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/pakkeforlop-for-psykisk-helse-ogrus#informasjon-til-henviser-vedr.-pakkeforløp-for-psykisk-helse-og-rus I Word-dokumentet med endringer i teksten i pakkeforløp TSB står følgende: 1.3 Første fremmøte i pakkeforløpet Første fremmøte i pakkeforløpet kodes på dato for første konsultasjon i poliklinikk eller for første innleggelsesdag ved døgnavdeling. Hvis en pasient som skal ha døgnbehandling begynner forløpet i en avrusingsenhet før overføring til den døgnavdelingen der pasienten skal ha rusbehandling, skal det da kodes for første frammøte når pasienten innlegges i avrusingsenheten eller når pasienten innlegges i den døgnenheten der selve rusbehandlingen skal skje? 7

Koder En av kodene i «Avslutning av pakkeforløp» er «Rett til helsehjelp ikke innvilget». Betyr det at denne må registreres på alle søknader som vurderes, at vi ikke kan avslå i henvisningsbildet lenger? Hvis denne koden skal registreres i en kontakt, må vi først ta pasienten inn til behandling (gi rett), for deretter å registrere koden «ikke rett»? Kan en avslå i henvisningen uten å registrere pakkeforløp sluttkoden nevnt over? Man må registrere alle pasienter i pakkeforløp, og deretter avslutte. Man trenger ikke å møte pasienten for å avslutte. Eksempel: Hvis de avslår henvisningen, må de først registrere "pakkeforløp start" og "type forløp" når henvisningen mottas, og deretter "avslutning av pakkeforløp" med utfall "rett til helsehjelp ikke innvilget". Hvilke data kommer vi til å få månedlige tilbakemeldinger om (målinger) fra NPR? Er det kun pakkeforløpskodene som har en frist, eller vil det være alle? Traumelidelser er ikke satt opp på planen over kommende nasjonale forløp, og har derfor ikke fått en egen prefikskode (DX) på besøkslapper. Er det mulig å opprette en nasjonal kode for traumelidelser, eller må vi opprette en midlertidig regional kode frem til det nasjonale er på plass? Dere må opprette en egen regional kode. Til orientering er det ikke planlagt noe eget pakkeforløp for traumelidelser per i dag Vi har som utgangspunkt at pakkeforløpet starter når vi mottar en henvisning fra vurderingsinstans og at det skal kodes med D01A-TSB Pakkeforløp start Dette er riktig. Når pasienten blir vurdert til å tilhøre vår målgruppe forstår vi at det skal registreres med forløpskode D01CT TSB klinisk beslutning, behov for behandling innen TSB. Dette er riktig, men merk at koden klinisk beslutning kun skal benyttes etter at enten basis eller utvidet utredning er ferdig. Hvis pasienten tilhører deres målgruppe er koden du beskriver er riktig. Det er forventninger om at vi skal innhente kompetanse å gi relevant behandling hos oss? 8

Det er riktig. Pasienten skal som hovedregel bare gå i et pakkeforløp innen psykisk helse og rus om gangen. Hvis pasienten allikevel ikke vurderes å være i riktig målgruppe er det vanlig praksis å sende videre/ videre-henvise pasienten til f. eks psykisk helsevern (via vurderingsinstans). Vi forstår da at vi i eksemplet det refereres til skal registrere pakkeforløpskode D01XA- TSB klinisk beslutning, behov for behandling innen psykisk helsevern. Er det en riktig forståelse? Skal vi også kode avslutningskode D01XA TSB avslutning av pakkeforløp; avbrudd andre årsaker? Hvis beslutningen om at pasienten passer best inn i psykisk helsevern blir tatt etter endt utredning, stemmer det at du skal benytte koden klinisk beslutning. Du skal da sette denne koden for klinisk beslutning: D01CP Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Klinisk beslutning - Behov for behandling innen psykisk helsevern. Du skal i tillegg sette denne avslutningskoden: D01XN - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Avslutning av pakkeforløp - Overført til annet pakkeforløp innen psykisk helse eller rus (ny avslutningskode). Hvis beslutningen om at pasienten passer bedre inn psykisk helsevern blir tatt på et annet tidspunkt enn etter endt utreding, skal bare denne koden settes: D01XN - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Avslutning av pakkeforløp - Overført til annet pakkeforløp innen psykisk helse eller rus. Vil det være enhetens ansvar å utarbeide en ny henvisning til psykisk helsevern slik at det kan startes et nytt pakkeforløp (D11)? Dere må utarbeide en videre henvisning til psykisk helsevern, samtidig som dere setter avslutningskoden nevnt ovenfor. Start pakkeforløp registreres da på det nye helseforetaket på dato for mottatt henvising. Vi forstår at vi skal registrere D01XP-TSB avslutning av pakkeforløp; avbrudd etter pasientens eget ønske hvis pasienten trekker søknad/henvisning. Pasienter som trekker seg fordi de ønsker helsehjelp annet sted på grunn av lang ventetid eller annet- finner vi ikke en kode for? Avbrudd etter pasientens ønske skal kodes slik hvorfor de ikke ønsker helsehjelpen får vi ikke fanget opp med noen av pakkeforløpskodene. Det er vår forståelse at D01M TSB første fremmøte i pakkeforløpet skal registreres kun ved første konsultasjon ved ambulant behandling i forkant av døgnbehandling. Er det en riktig forståelse? Ja, det er riktig forståelse. Første fremmøte i pakkeforløpet kodes på dato for første konsultasjon i poliklinikk (ambulant behandling) eller for første innleggelsesdag ved døgnavdeling. Hvis pasienten begynner med ambulant behandling, og deretter går over i døgnbehandling skal første fremmøte bare registreres ved første fremmøte ved poliklinikk 9

Basis utredning kan bli utført på fire nivåer: ved oppstart ambulant behandling før døgn, på første døgnenhet, ved oppstart avrusing og ved oppstart ambulant behandling i etterkant av døgnbehandling. Vi forstår at basis kartlegging skal registreres med kode for klinisk beslutning med utfall ved oppstart på alle fire skisserte nivåer. Er det en riktig forståelse? Ja, klinisk beslutning skal alltid kodes etter basis utredning er ferdig og etter eventuell utvidet utredning er ferdig, uavhengig av hvilket nivå utredningen har foregått på (og om den har foregått på flere nivå) Når pasienten har avsluttet døgnbehandlingen kan de be om ambulant behandling/oppfølging i 6 mnd. Starter pakkeforløp med mottak av henvisning og slutter ved siste behandlingskontakt og epikrise? Det skulle tilsi at koden for avslutning av pakkeforløp skal registreres en gang etter siste behandlingskontakt som mange ganger vil være etter ambulant behandling/oppfølging i etterkant av døgnbehandling. Pasientene er vurdert med rettigheter til døgnbehandling, og det er i denne fasen at vi påser samhandling og avslutningsrutiner i hht pkt 4.1 og 4.2 i veileder IS-2639. Det er vår forståelse at vi allikevel skal avvente å kode avslutning av pakkeforløp til ambulant oppfølging etter døgnbehandling er avsluttet. Er det en riktig forståelse? Ja, avslutning av hvert forløp ved hvert HF skal kun kodes én gang. Med andre ord; avslutningen kodes når den delen av pakkeforløpet som skjer hos dere er ferdig, og hvis siste delen foregår ambulant skal dere avvente med å kode til ambulant oppfølging etter døgnbehandling er avsluttet Når kodes klinisk beslutning om utvidet utredning? I praksis kan den kliniske beslutningen om at det er behov for utvidet utredning tas allerede ved vurdering av henvisningen. Når skal det kodes start pakkeforløp for pasienter som kommer inn som ø-hjelp? Når er den akutte fasen over? Dette forstås ulikt, det er behov for klare definisjoner. Klinisk beslutning om utvidet utredning kodes etter basis utredning. For TSB. Skal første frammøte kodes i avrusning eller ved oppstart i døgnenhet? Det er satt en uke forløpstid for basisutredning i TSB (døgn). Denne tiden er allerede brukt opp dersom første fremmøte skal være på avrusning. Hva er ønskelig? Vil alltid avrusning starte før utredning i de tilfellene der avrusning skal skje? Er det angitt standard forløpstid for utvidet utredning innen TSB Hvordan kode pasienter i TSB som følges opp poliklinisk i påvente av avgiftning og videre behandling i (privat) døgnenhet? Pasienten vurderes og henvisning sendes til privat døgnenhet. Pasienten mottar et poliklinisk tilbud i påvente av at det blir ledig døgnplass. Når det blir ledig døgnplass, starter avgiftning. Når skal privat døgnenhet (enhet nummer to) sette sin pakkeforløp start? Ved mottak av henvisning? Når skal første enhet (enhet nummer en) sette sin pakkeforløp slutt? 10

Nei. Utvidet utredning skal kodes, men det er ikke angitt standard forløpstid dette. Hvordan kode pasienter i TSB som følges opp poliklinisk i påvente av avgiftning og videre behandling i privat døgnenhet? Når skal privat døgnenhet (enhet nummer to) sette sin pakkeforløp start? Ved mottak av henvisning? Når skal første enhet (enhet nummer en) sette sin pakkeforløp slutt. Problemet er at hendelsene ikke skjer i kronologisk eller logisk rekkefølge. Pasienten vurderes og henvisning sendes til privat døgnenhet. Pasienten mottar et poliklinisk tilbud i påvente av at det blir ledig døgnplass. Når det blir ledig døgnplass, starter avgiftning. Vedr. parallelle henvisninger i LAR og TSB. (Det opprettes ulike henvisningsperioder for LAR og TSB i dag). Skal pakkeforløpet følge pasienten eller henvisningene? Pakkeforløpet følger pasienten. Det skal ikke kodes to pakkeforløp fro pasienter som mottar er et behandlingstilbud i TSB og som går i LAR. Flere i fagmiljøene for psykisk helse og rus har spørsmål rundt dette med sykdomsfri periode og start nytt pakkeforløp. Hva er svaret? Hvordan skal dere rapportere de forskjellige kliniske beslutningene tilbake til fagmiljøene? Hvis man har fått en klinisk beslutning DxxCP, kontra de som får en klinisk beslutning DxxCU for deretter å får nok en klinisk beslutning CxxCP. Hvordan skal dere skille mellom polikliniske pasienter og innlagte pasienter i forhold til at det er de samme koden som kode i begge typer forløp og at de i tillegg går mellom poliklinikk og innleggelse? Hvis en pasient starter utredning i poliklinikk, for deretter og bli innlagt (samme henvisningsperiode), skal det da forsettes i samme forløp, eller skal sengepost starte nytt pakkeforløp? Så langt vi kjenner til benyttes ikke begrepet sykdomsfri periode i pakkeforløpene. Dersom pasienten har poliklinisk oppfølging og innleggelse er en del av behandlingsplanen, vil innleggelsen være en del av samme pakkeforløp. Dersom pasienten skrives ut fra spesialisthelsetjenesten og legges inn til et planlagt opphold på et senere tidspunkt for behandling, må nytt pakkeforløp startes. Døgnenhet må da gjennomføre Første samtale og vurdere behov for ytterligere utredning eller videreføre behandling. Mer utdypende svar kommer Betyr det at vi ikke kan avslå i henvisningsbildet lenger? Hvis denne koden skal registreres i en kontakt, må vi først ta pasienten inn til behandling (gi rett), for deretter å registrere koden «ikke rett»? 11

Det må vel fortsatt være slik at vi kan avslå direkte i henvisningen uten å registrere pakkeforløp sluttkoden nevnt over? For å få registrert inn en pakkeforløpskode, må vi vurdere henvisningen til at det er en rettighetspasient)? Hva menes med forløpsmodul? Er dette en modul på lik linje med for eksempel forskrivningsmodulen som vi kan integrere i våre system? Forløpsmodul er noe leverandørene av journalsystemene enten lager selv, eller ikke har. Hvis man ikke har laget en egen modul for håndtering av forløpskoder, hvor man har egne koder for hendelser og andre koder for utfall, så bruker man prosedyrekodeverket (9327). Er det nok å legge til noen prosedyrekoder på avtalene, eller er det flere ting som skal registreres? Hendelser i pakkeforløp kan rapporteres til NPR på to ulike måter. 1. I ordinær NPR-melding (XPR_ord). a. I ordinær NPR-melding rapporteres hendelser i form av dedikerte prosedyrekoder (av type T). Kodene inneholder tre informasjonselement (type forløp, hendelse og evt. utfall av hendelse). Det er opprettet et kodeverk Pakkeforløp psykisk helse og rus (OID=9327) for rapportering av hendelser i pakkeforløp. Dersom hendelsen sammenfaller med en episode (avdelingsopphold eller kontakt) registreres prosedyren knyttet til denne episoden. Dersom hendelsen ikke sammenfaller med en episode hvor pasienten er til stede, opprettes en teknisk episode (fiktiv episode) for rapportering av prosedyren. Dette er beskrevet i NPR-melding. b. I forløpsmelding (XPR_pak) c. I forløpsmelding er det opprettet en hierarkisk struktur for rapportering av hendelser. Informasjonselementene er de samme som for prosedyrekodene: type forløp, hendelse og evt. utfall av hendelse. Det er opprettet egne kodeverk for rapportering av de ulike informasjonselementene i forløpsmelding. I klassen Forløp: Pakkeforløp for psykisk helse og rus (OID=9321) i. I klassen Hendelse i forløp: Type hendelser i pakkeforløp psykisk helse og rus (OID=9322) ii. I klassen Utfall: 1. Pakkeforløp PHR utfall klinisk beslutning (OID=9323) Pakkeforløp PHR utfall samarbeidsmøte (OID=9324) 2. Pakkeforløp PHR utfall utførte aktiviteter (OID=9325) 3. Pakkeforløp PHR utfall avslutning (OID=9326) Rapporteringen i form av ordinær NPR-melding eller forløpsmelding er for så vidt ikke avhengig av hvordan dette er registrert, men i beskrivelsene knyttes registreringen i en egen modul (forløpsmodul) til muligheten for å registrere de ulike informasjonselementene separat, slik de rapporteres i forløpsmeldingen. Forløpsmelding er ny fra 2019. 2. Vil det komme endringer i NPR-rapporten som følge av dette? a. NPR-melding for 2019 (53.1.3) er endret for å ivareta pakkeforløpsrapportering på to måter som beskrevet over. 3. Er det andre ting vi må tenke på i forbindelse med dette? a. Det man trenger å tenke på i denne forbindelse er : 12

i. Import av nye koder (enten 9327, eller når/hvis dere takler koder på forløpsformatet: 9321,9322,9323,9324,9325,9326,9328) ii. Verifisering, og evt utvikling, av bruk av koder ifm pakkeforløp iii. Koordinering med de av kundene dere har innen psykisk helse eller rus iv. Testing, sammen med kundene, i bruken av kodene, iht pakkeforløpsbeskrivelsene Til info: Avtalespesialister har ikke noen avklart rolle i pakkeforløpene og skal derfor ikke rapportere på disse. Det er imidlertid noen helseforetak som har inngått avtale med noen avtalespesialister når det gjelder pakkeforløp. Det er helseforetaket sitt ansvar at det blir rapportert på den helsehjelpen avtalespesialistene bidrar med i pakkeforløpet. I tilfeller hvor pasienten er overført fra poliklinikk til døgn, men hvor poliklinikken deltar i samarbeidsmøter om pasienten: Skal poliklinikken kode samarbeidsmøter? Pasienten skal kanskje ha videre oppfølging i poliklinikk etter døgn. Vanskelig å se hva som er riktig koding der det vurderes at pasienten ikke skal motta spesialisthelsetjeneste. Ofte er det behov for å kalle inn pasienten til en vurderingssamtale. I hvilke tilfeller brukes avslutning med utfall Rett til helsehjelp ikke innvilget (XR), og når brukes klinisk beslutning Ikke behov for videre behandling og/eller oppfølging (CI). Start pakkeforløp skal kodes ved mottak av henvisning. Gjelder det også for pasienter som får avslag? Det er ikke mulig i DIPS Classic. Når kodes pakkeforløp start ved mottak av interne henvisninger fra somatiske avdelinger? Vi skriver ut pasienter med tilbud om å komme på et oppfølgingsopphold (i noen dager) etter ett år. Noen benytter seg av tilbudet, andre ikke. Når skal vi kode at pakkeforløpet er slutt? Vi skriver ut pasienter med brukerstyrte plasser innen ett år. Dvs. pasienten kan komme ved behov. Noen benytter seg av tilbudet, andre ikke. Når skal vi kode at pakkeforløpet er slutt? 13

Skal utredning underveis i et forløp kodes? Standard forløpstid kan bli vanskelig å overholde pga. praktiske forhold: Ferieavvikling, pasienten møter ikke osv. Hva gjør vi da? Kan vi kode behov for utvidet utredning for å få mer tid? Pakkeforløp og LAR-pasienter. Oppfølging av LAR er ulikt organisert. Mange følges opp i kommunen, men er fremdeles i spesialisthelsetjenesten, hvor pasientenkontakt registreres og rapporteres av hensyn til finansiering gjennom ISF. Hvordan registreres vi disse pasientene i pakkeforløp? Samarbeidsmøte, kan det være en telefon? Hvordan kodes pasienter med lang ventetid, f.eks. en pasient som er henvist i 2018, og som starter behandling i september 2019? Avgiftning av pasient i egen enhet, skal det også kodes? Er det koder for avbrudd i behandlingen? Er det mulig å kode at pasienten ikke ønsker bruk av standard utredningsverktøy i utredning? 14

Hva kodes ved overføring fra poliklinikk i et helseforetak til privat døgnenhet? Ved klinisk beslutning om behov for utvidet utredning OG behov for behandling i psykisk helsevern parallelt; skal det kodes både CU og CP. Forløpstidene vil ryke i sommerferien. Kan man kode utsettelser? Etter akuttopphold vurderer akuttposten at det er behov for døgnopphold i lukket avdeling. Når starter pakkeforløpet for pasienten? Ved vurdering i akuttpost, eller ved mottak av henvisning ved døgnenhet? Formuleringen "Når man vurderer at det er behov for videre helsehjelp " peker mot at det er ved vurdering i akuttpost? Vil det komme endringer på definisjonen knyttet til ø-hjelp? Akuttambulante team vil ønske seg ut av ordningen helt og holdent. Hvordan er dette tenkt? Svar: Dersom det er gjort en vurdering av at pasienten har behov for videre helsehjelp etter akuttfasen, og akuttambulante team skal følge opp pasienten over tid vil dette falle inn under pakkeforløp. Kun nyhenviste pasienter skal inn i pakkeforløp nå i januar. Hvordan kodes pasienter som skal inn fra 1.9? Ved rettighetsvurdering skal det tas stilling til om pasienten har rett knyttet til utredning (uavklart tilstand) eller behandling (avklart tilstand). Hvorfor skal det også gjøres en klinisk beslutning om at pasienten har behov for behandling? 15

Hva med private behandlingssteder som er godkjent av HELFO i ordningen Fritt behandlingsvalg. Er disse inkludert i pakkeforløpsordningen? Hvordan kan man følge med på små og store endringer i pakkeforløpene? Ofte vil pasienter ha sammensatt problematikk knyttet til psykisk helse og rus. Pakkeforløpene har ulik standard forløpstid for basis utredning. Hvorfor er det slik? Forløpskoordinator Hvem skal ha rollen som forløpskoordinator. Er det i spesialisthelsetjenesten eller kommunen denne rollen skal være? Begge deler. Det er et lederansvar å organisere denne funksjonen hensiktsmessig. For kommuner/bydeler kan koordinerende enheter eksempelvis ha hovedansvaret. Er forløpskoordinering aktuelt for akuttpsykiatri der pasienter kommer inn akutt og der pakkeforløp skal tilbys pasienten dersom det vurderes behov for videre utredning eller behandling før de da blir overflyttet videre for utredning eller behandling? Som hovedregel kan det være behov for forløpskoordinator også i akuttavdelinger. Der det finnes egne mottaksenheter, bør forløpskoordinering avklares med andre enheter. Viser forøvrig til endring i tekst i pakkeforløpene: "Pasienter som får helsehjelp etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering og under tvunget psykisk helsevern, inkluderes også i pakkeforløpet". Er forløpskoordinering aktuelt for akuttpsykiatri? 16

Helsedirektoratets vurdering er at det som hovedregel er behov for forløpskoordinator også i akuttavdelinger. Der det finnes egne mottaksenheter, bør forløpskoordinering avklares med andre enheter. Diverse Implementeringen av pakkeforløp for voksne. Ved gjennomgang av Helsedirektoratets Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne under punkt 1.4: Start Pakkeforløp står det beskrevet: «Pasienter i PHV skal som hovedregel møte en spesialist i psykiatri/psykologi i løpet av pakkeforløpet. Inntak må være begrunnet ut fra tilstand og alvorlighetsgrad. Møte med spesialist bør skje tidlig i forløpet slik at mest mulig spesialisert kompetanse er involvert når plan for utredning eller behandling blir utarbeidet». Hvordan kan dette omsette til praksis i små helseforetak er det mindre spesialistressurser og vi må finne en måte å få dette gjennomført i praksis, men da ut fra bistand til tolkning. For ved neste setning står det: «spesialist i psykiatri/psykologi skal også delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurdering som gjøres i forløpet» og slik sett fremstår disse to som uavhengige av hverandre og to forskjellige møter. Hvordan tolke dette og hvordan skal dette foregå i praksis hvem skal journalføre eventuelle unntak? Hva skal spesialisten også eventuelt redegjøre/vurdere/bekrefte ved tidlig møte med pasienten man selv ikke er ansvarlige for (ut fra første setningen)? Spesialistressurser kan være en utfordring og vi har derfor formulert at det som hovedregel skal være et slikt møte. Et slikt møte kan også skje via video el. I tillegg til møtet med spesialist, anbefales det at spesialist også deltar i diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger. Spesialistinvolvering kan være i form av veiledning og deltakelse i tverrfaglige drøftinger. Jeg leder arbeidet med pakkeforløpet for psykose i St Olav og Helse Midt-Norge. Vi er veldig klar for å komme i gang og venter spent på siste versjon av veilederen. Uansett: det er blitt presentert veivisere for fastleger / henvisere. Hva er status for dette dokumentet i pakkeforløp psykose? Og i de andre pakkeforløpene psykiatri (bl.a. det generelle på utredning og behandling psykisk helse hos voksne)? 17

Hva er Helsedirektoratets plan for å informere fastleger om dette? Er dette noe vi selv må ta tak i lokalt? Vi har lagt ut informasjon til fastleger på helsedir.no, og det kan lenkes til denne saken om dere har mulighet til å spre informasjonen. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/pakkeforlop-for-psykisk-helse-ogrus#informasjon-til-henviser-vedr.-pakkeforløp-for-psykisk-helse-og-rus Pasienter kan henvises til pakkeforløp for psykisk helse og rus fra 1. januar 2019. Du henviser på vanlig måte. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finner du en oversikt over hva som bør vær med i en henvisning og forventninger til dialog med pasient og pårørende. En henvisning i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene forventes å gi færre avslag fra spesialisthelsetjenesten. Vi vil også videreformidle informasjonen via regionale PKO-nettverk. Det er veldig fint om dere også kan spre informasjonen i de kanalene dere har regionalt og lokalt. Barne- og ungdomsklinikken (BAR) har en avdeling (ABU) som er definert i psykisk helsetjeneste for barn og ungdom (BUP) selv om den er organisert i BAR og yter service inn mot somatikken; både BAR (ca 48%) og andre somatiske barneposter (Barnekirurgen, nevrokirurgen etc). Alle pasientene som behandles på denne avdelingen har fått sin primærhenvisning rettighetsvurdert i en av Barne- og ungdomsklinikkens andre avdelinger eller somatiske barneposter utover BAR (dvs i somatisk helsetjeneste). Det dreier seg om pasienter med ulike somatiske tilstander, kroniske eller akutte; f.eks kreft, medfødte misdannelser, astma/allergi, premature, hvor sykdomsforløpet gjør at vi vet at pasienten (og pårørende) kan eller vil trenge hjelp; utredning, behandling og/eller oppfølging, tilrettelagt likt helsetjenestene som gis i «ordinær» BUP. Noen følges fra før fødsel, og flere til de er blitt 18/23 år. Vurderingen av hvilke pasienter som er aktuelle for oppfølging også i ABU gjøres i samarbeid mellom ABU og ansvarlig behandler med sitt team på den somatiske avdelingen. På denne måten er ABU s behandlingstilbud underlagt det somatiske behandlingstilbud/-opplegg og pakkeforløp. ABU mottar aldri henvisninger fra andre; dvs kun internt OUS og aldri eksternt utenfor OUS somatiske barneposter. Det meste av utredningen, behandlingen eller oppfølgingen skjer mens pasienten er innlagt i somatisk helsetjeneste; dvs på OUS. Men pasienten kan også få hjelp av ABU med poliklinisk aktivitet, så lenge aktuelle primære henvisningsperiode ikke er over. Når primærhenvisningsperioden avsluttes, henvises pasienten videre til «ordinær» BUP (enten direkte eller via primærhelsetjenesten) dersom det har oppstått en mer kronisk psykiatrisk tilstand som vedkommende fortsatt trenger hjelp for; f.eks depresjon, angst eller PTSD. Pga tekniske behov må disse pasientene registreres med en primærhenvisning i ABU, men datoer for rettighetsvurderingen fylles ut slik de er vurdert og registrert på den reelle primærhenvisningen i somatikken og på da et grunnlag gjeldende for somatikken.. Pasientens forløp på ABU vurderes derfor alltid i forhold til forsvarlighetsprinsippet. Når det bestemmes at en pasient skal følges av ABU (internhenvisning registreres), settes inntaksdiagnose samme eller neste dag (alltid innenfor 2 døgn), og de aktuelle fagpersoner involveres. Pasienten gis straks et tilbud, enten mens de fortsatt er innlagt eller videre poliklinisk. De få gangene man avviser, er fordi pasient var utskrevet før ABU ble involvert (da gis beskjed om å ta kontakt ved pasientens neste innleggelse eller polikliniske kontroll) eller at «saken» ble ikke noe av. 18

Barneklinikken trenger en avklaring på om det er forventet at pasienter som ikke primærvurderes i den psykiatriske helsetjenesten, skal inkluderes eller ekskluderes fra Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Slik vi forstår det er alle pasientene deres rettighetsvurdert i somatisk spesialisthelsetjeneste. Dere yter en psykisk helsetjeneste, men hvor pasientene ikke er rettighetsvurdert for psykisk helsevern. Dere skriver også at når primærhenvisningsperioden avsluttes, henvises pasienten videre til «ordinær» BUP (enten direkte eller via primærhelsetjenesten) dersom det har oppstått en mer kronisk psykiatrisk tilstand som vedkommende fortsatt trenger hjelp for; f.eks depresjon, angst eller PTSD. Vår vurdering er at den tjenesten dere tilbyr ikke er omfattet av pakkeforløpene. Dere tilbyr psykiske helsetjenester, men ikke som en del av psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Hva legger helsedirektoratet i følgende formulering under differensialdiagnostisk vurdering (under pkt 2.2. Basisutredning): «Differensialdiagnostiske overveielser og vurdering av somatisk forhold gjøres av tverrfaglig team der legespesialist inngår.» Vi legger opp til at alle pasienter skal til en legevurdering tidlig i basisutredningen (innen 2-3 uker). Vi tenker at innholdet i denne vurderingen er som følger: Dag2 i Std. Basisutredning, 45 min. legevurdering (LIS eller overlege) + etterarbeid 30 min. Legevurdering skal inneholde følgende punkter: 1. Supplere nødvendig somatisk anamnese for å kunne ta stilling til behov for videre undersøkelser. (inkl. syn/hørsel, smerteproblematikk, samt somatiske levevaner osv) 2. Dersom pasient ikke er somatisk undersøkt av fastlege skal følgende min.undersøkelse gjennomføres: Høyde, vekt, BT, puls, munnhule, hjerte-/lungeausk., notere evt. dysmorfe trekk. Percentilskjema. 3. Hvis orienterende blodprøver ikke er tatt, må behandlingsansvarlig lege vurdere indikasjon for dette og evt. rekvirere aktuelle prøver. Std. prøver: 4. Vurdere indikasjon for CT/MR caput og ev. EEG og rekvirere dette hvis indikasjon. 5. Vurdere medisiner: a) Om evt eksisterende somatisk medikasjon kan påvirke psykiske symptomer b) Om evt eksisterende psykofarmakologisk behandling er optimal c) vurdere indikasjon for oppstart av legemiddelbehandling d) Legge plan for oppfølging av ev. medikamentell behandling e) Sikre at legemiddelliste er oppdatert i legemiddelmodulen i DIPS, og samstemme med reseptformidleren. 6. Avklare hvem som skal følge opp hva angående somatiske forhold, fastlege eller spes.helsetjenesten 19

7. Bruke dokumenttype "Somatisk notat" (edi) med kopi til fastlege Det vil være enten LIS eller overlege som gjør denne vurderingen. LIS er alltid under veiledning av overlege. Og vi har god overlegedekning på poliklinikkene våre (9 overleger på to poliklinikker). I tillegg legger vi opp til at alle pasienter skal møte spesialist (psykologspesialist eller legespesialist) i første time for å ha et reelt grunnlag for senere å kunne bidra inn i alle vurderings- og beslutningspunkter i forløpet. Først fortolket vi innholdet i kapittelet om differensialdiagnostikk slik at alle pasienter i tillegg til å møte en lege til legevurdering, må drøftes i et tverrfaglig team der legespesialist er tilstede. Dette vet vi at de fleste BUPer ikke vil kunne få til pga kritisk lav overlegedekning. Og vi lurer nå på om vi har overfortolket denne setningen i pakkeforløpet. Vi har god og stabil overlegedekning, likevel vil det bli ekstremt krevende å få til dette og medføre stor ressursbruk på noe vi er usikker på om vil generere tilleggsverdi for pasientene. Vi lurer på om vi ivaretar det som er meningen i kapittelet om diff.diagnostisk vurdering dersom vi legger opp til at alle pasienter møter til legevurdering i henhold til 7.-punktslisten over, og at LIS drøfter med overlege når det er nødvendig? Eller om det i tillegg må arrangeres et fysisk møte med alle involverte behandlere der en legespesialist er tilstede? Hvordan vil individuell plan bli implementert i det nye pakkeforløpet? Vil dette være et større fokus i fremtiden, enn det det har vært til nå? Omtale av betydningen av å vurdere Individuell Plan og ev. rettighet til vurdering er beskrevet i alle relevante faser av forløpet. Det er ikke gjort ytterligere tiltak for å implementere Individuell Plan gjennom Pakkeforløpene. Se gjerne pakkeforløp for psykose og søk etter Individuell Plan. Da vil dere få en oversikt over hvordan dette er ivaretatt i pakkeforløpene. Hvordan forholde seg til gravide som henvises til BUP når det gjelder pakkeforløp. Gravide er ikke nevnt i prioriteringsveilederen for psykiskhelsevern barn og unge, men gis ofte rett til helsehjelp likevel på BUP. På de ulike BUPene i avdelingene er det forskjeller på volumet av gravide som henvises og tas inn/gis rett til helsehjelp, eks sped- og småbarnsteamet ved Drammen BUP har mange gravide, mens Asker BUP har betydelig færre. (Her er det forskjeller på tilbudene kommunene har for denne gruppen, samt hva DPS tilbyr som f.eks Asker DPS som har Forebyggende Familie Team osv) Det kommer et pakkeforløp for gravide og rusmidler, men vi lurer på hvordan vi skal forholde oss til de gravide som ikke bruker rusmidler? Skal den gravide inn i pakkeforløp utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge når de henvises til oss selv om det da er voksne kvinner? Skal i såfall pakkeforløpet på mor avsluttes når barnet fødes, og nytt pakkeløp på barnet da iverksettes? 20

Eller kan de gravide unntas pakkeforløp siden det er en ganske avgrenset periode de er gravide og at det heller pakkeforløp utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge starter når barnet fødes? Eller skal man tenke at de skal inn i pakkeforløp utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne selv om helsehjelpen gis på BUP? (Kan ikke se helt hvordan dette i så fall skulle bli i praksis, og dette vil medføre mange praktiske utfordringer, og de vil heller ikke ha rett til helsehjelp i priorteringsveilederen for voksne heller) Noen gravide følges opp på DPS for sin egen tilstand, og vil da være i pakkeforløp utredning og behandling i psykisk helsevern voksne på DPS og så henvises de samtidig til BUP fordi de er gravide, slik at noen vil gå både på DPS og BUP mens de er gravide, og man kan vel heller ikke være i 2 pakkeforløp samtidig. Har forstått at andre BUP ved andre HF også strever med hvordan man skal tenke pakkeforløp til denne pasientgruppen i BUP. Har dere mulighet til å undersøke hvordan man i Hdir/ HSØ har tenkt at vi skal gjøre det i forhold til denne pasientgruppen? Spørsmålene er 1. Har dere diskutert eventuelt kommet til en konklusjon på hvordan dette skal organiseres? 2. Har dere i dag en tanke om ønsket enhetlig praksis knyttet til dette? Jf. veileder på Helsedirektoratet.no, punkt «Oppfølging av tannhelse hos pasienter med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer». Under «presisering av rettighet/mulighet for tannhelsehjelp til personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser» står følgende: Personer som oppholder seg på institusjon i kommune, spesialisthelsetjeneste, eller i annen institusjon som har avtale med spesialisthelsetjenesten. Institusjonsoppholdet må vare i minimum tre måneder for at tannhelsehjelpen skal gis gratis. Hvem skal betale for dette, fylkeskommunene eller de regionale helseforetakene? Se omtale av tannhelse i pakkeforløpene https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatisk-helse-og- levevaner-pakkeforlop-for-psykisk-helse-og-rus/seksjon?tittel=tannhelse-pakkeforlop-for- 11423#oppfølging-av-tannhelse-hos-pasienter-med-psykiske-lidelser-og/eller-rusmiddelproblemer Her vises det også til omtale av rettigheter til tannhelsetjenester https://helsedirektoratet.no/tannhelse/rettigheter-til-tannhelsetjenester "Det er opplagt at pasienter i TSB skal kunne utredes for både lettere og alvorlige psykiske tilstander, men det blir da en utvidet utredning som ivaretar det." Da tolker jeg det dithen at TSB basis er i praksis en (screening-aktig) kartlegging av "alt mulig" - som kan gi pekepinn på nødvendigheten av grundig vurdering av psykisk tilstand i utvidet utredning? Riktig? 21

Overskriften i utredning TSB er basis og utvidet "kartlegging og utredning" Betyr det at dere definerer innholdet i "kartlegging" som noe annet enn det som er inkludert i en utredning? Siden begge ord brukes kan det fremstå som at det må gjøres noe utover eller i tillegg til en utredning (jeg antar at de fleste helsepersonell som utreder vil tenke at "kartlegging" er noe som skjer i en utredning). Kanskje basis TSB burde hatt navnet "Kartlegging" og utvidet bare "Utredning"? Det fremstår som et tydeligere skille, da det ikke står oppført diagnostisk vurdering som krav i basis TSB. Mtp det konkrete innholdet dere lister opp, så fremstår også ordet "kartlegging" overflødig i forløpet for utvidet utredning. Ordlyd i teksten for TSB utvidet utredning Her står det "eventuell diagnostisk vurdering". Når det ikke er krav om diagnostisk vurdering i basis TSB utredning (dvs dx-krav står i basis PH, men ikke i basis TSB): Burde ikke ordet "eventuell" tas bort? 22