Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger



Like dokumenter
Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det

Løsningsforslag Obligatorisk

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff

EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

Seminaroppgavesett 3

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Eksterne virkninger og kollektive goder

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder

Eksternaliteter og kollektive goder

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Velferdteoremet - vilkår for at marknaden skal fungere bra.

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Seminar 7 - Løsningsforslag

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Effektivitet og fordeling

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Seminar 6 - Løsningsforslag

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Første sentrale velferdsteorem

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

RETTIGHETER OG RESULTAT

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering

Effektivitet og fordeling

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Internasjonal økonomi

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Oppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for.

Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Institutt for økonomi og administrasjon

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Grønn skatt: Fra Pigou til institusjonell økonomi?

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Handout 12. forelesning ECON Monopol og Arbeidsmarked

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Internasjonal økonomi

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Effektivitet vs. Likhet

Institutt for økonomi og administrasjon

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge?

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

Løsningsveiledning, Seminar 9

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

Transkript:

Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon Økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked kd Privat nytte/kostnad avspeiler ikke samfunnets nytte/kostnad Konsument konsument Positive eksternaliteter Til Konsument Produksjon Fra Konsument Vaksine, hage, g, snømåking Sunn livsstil (mindre fravær) Fire typer: Konsument produksjon Produksjon konsument Produksjon Vei som kan brukes til rekreasjon R&D (uten patent) epleproduksjon honningprodusent Produksjon produksjon 3 4

Negative eksternaliteter Starter med å se på tilpassning uten eksterne virkninger pris = marginal privat kostnad MSC = marginal sosial kostnad Til Konsument Produksjon Fra Konsument Røyking Fritidskjøring som hindrer næringstransport SMSC S==MSC MPB = marginal privat nytte MSB = marginal sosial nytte Produksjon Forurensing Oljeutvinning på fiskefeldt D=MPB=MSB Samfunnsøkonomisk effektiv tilpassning når MSB = MSC Q * Q * Kvantum 5 6 Introduserer en negativ eksternalitet Eks: Oljeproduksjon som forurenser fiskefelt Private kostnader: bedriftsøkonomiske kostnader ved oljeproduksjon Marginal Skade Marginal skade kan være, f. eks: a) konstante for ulike nivå på x +MD=MSC Sosiale kostnader: de bedriftsøkonomiske for oljeprodusenten + de kostnadene de påfører fiskeriet. MD 7 8

Marginal Skade Marginal skade kan være, f. eks: b) stigende i x MD +MD=MSC Samfunnsøkonomisk tap ved privatløsning MSC MSB=D Privat løsning P Samfunnsøkonomisk effektiv løsning * Samfunnsøkonomisk tap Privat løsning gir for stor oljeproduksjon Markedssvikt! * P 9 10 Offentlige løsninger: Mulige Løsninger Direkte reguleringer: kvoter, standarder Markedsbaserte løsninger: bot, skatt, subsidier, omsettelige kvoter. Private løsninger: Internalisering av eksternatiteten gjennom sammenslåing. Tvinge produsenten av den negative eksternaliteten til å kompensere fisker gjennom loven. Etablere klare eiendomsrettigheter Forhandlinger gir effektiv løsning Coase teoremet. Direkte reguleringer kvoter Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå *. Tak på tillatt produksjon MSC MSB=D * 11 12

Markedsbaserte løsninger bot/skatt Markedsbaserte løsninger bot/skatt Den enkleste markedsbaserte løsningen er å innføre bot eller skatt på nivået av forurensingen (den negative eksternaliteten). Dersom skatten/boten settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske k kostnadene. Skatt/bot som settes slik at bedriften bdif tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kallesen en Pigouskatt. t=md * MSC = +t uten skatt MSB=D Uten skatt er bedriftens marginale kostnader lik. Etter innføringen av skatt, tmd t=md, per enhet htprodusert, vil bedriftens marginalkostnader være lik +t=msc 13 14 Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Myndighetene kan subsidiere rensing. Finner effektivt t nivå på rensing, for gitt nivå på produksjonen. Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Ved å subsidiere rensing, vil bedriftene rense mer av produksjonen sin. pris Marginal sosial nytte av rensing Men kostnadene av å produsere kan gå ned! subsidie Marginal rensekostnad Og det er effektivitetstap ved skatten som betaler subsidiene! q q* Andel av produksjonen som renses 15 16

Subsidier til rensing hva er effektivt nivå på produksjonen med rensing? Marginal sosial kostnad uten subsidien Marginal sosial kostnad etter subsidien Marginal privat kostnad uten subsidien Marginal privat kostnad etter subsidien Hvorfor er subsidier til rensing så ofte brukt når det er et dårligere virkemiddel ik idd enn for eksempel skatt/bot? ktt/bt? Bedriften forerekker subsidier, ettersom det gir høyere profitt enn ved skatt. Ved skatt vil ogsåprisen bli høyere, pgalavere produsert kvantum. Dvs. konsumentene av det forurensende produktet kommer bedre ut med subsidier enn med skatt. Effektivt nivå før subsidien Effektivt Faktisk nivå etter nivå før subsidien subsidien Faktisk nivå etter subsidien MB De som betaler skatten som finansierer subsidien kommer åpenbart dårligere ut ved subsidier enn med skatt. De som taper på skatt er lettere å identifisere og har lettere for å organisere seg enn de som tjener på skatt Det er lettere for de som taper på skatt å bruke den politiske prosessen til argumentere mot skatt! 17 18 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Anta at det er to bedrifter med forskjellig renseteknologi. Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A Bedrift A har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift B. PB PA Totale marginal rensekostnad MB Hva er best likt nivå rensing av begge bdift bedriftene eller å la markedet kdtbestemme? Q K Effektivt nivå av rensing Rensing 19 20

Omsettelige kvoter Uten omsettelige kvoter, oppnår vi effektivt nivå iåpå rensingen, men ikke til lavest mulig kostnad. Det koster mer for bedrift B å rense den siste enheten enn det koster bedrift A. Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A MB q B q A Effektivt nivå av rensing Rensing 21 22 Effektivt nivå iåav rensing finner vi der marginalkostnadene ved rensing er lik marginalnytten ved rensing. Bedrift A bør rense mer enn bedrift B, fordi denne bedriften er mer effektiv til å rense. Hvordan oppnår vi dette og samtidig oppnår full llkontroll med samlet rensenivå? iå? Omsettelige kvoter Dersom begge bedriftene får tildelt utslippskvoter, og må rense resten men de kan kjøpe og selge kvoter seg imellom. Bedrift B vil kjøpe kvoter av bedrift A, og bedrift A vil selge kvoter til bedrift B, ettersom det er billigere å rense for bedrift A. 23 24

Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter (a) Pigouv skatt (b) Utslippskvoter Pris Prisen Tilbud av utslipps kvoter P Pigouv skatt P 1. Pigouv skatten gir oss prisen på forurensingen... 0 Q Etterspørsel etter utslippskvoter Utslipp 0 Q Etterspørsel etter utslipps kvoter Forurensing 2.... Som sammen med etterspørselskurven, gir oss nivået på utslippene 25 2.... som, sammen med etterspørselen etter kvoter gir oss prisen 1. Nivået på utslippskvotene gir oss kvantum forurensing... 26 Private løsninger sammenslåing Dersom oljebedriften og fiskebedriften slår seg sammen, vildensammenslåtte bedrifteninternalisere internalisere den eksterne kostnaden på fiskeriet. De bedriftsøkonomiske kostnadene vil være de samme som desamfunnsøkonomiske kostnadene. Private løsninger rettssystemet Fiskeribedriften kan saksøke oljeprodusenten, og be om kompensasjon. Rettsystemet kan tvinge oljeprodusenten til å kompensere fiskeribedriften. ib ift Eksempel: Exxon Valdez 27 28

Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Oljeselskapet eier fiskeplassen Olje Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Fiskerne eier fiskeplassen =0 MSC Fiskeren er villig til å betale opp til MD per enhet for å redusere oljeproduksjonen fra Olje Oljeselskapet l er villig til å redusere hvis de får et beløp større enn 0. Pga. produksjon lik olje er MB= MSC Fiskerne vil tillate oljeproduksjon hvis de betaler mer enn MD. Ved =0 MB >MD * olje MSB Mulig å etablere forhandlingsløsninger hvor fiskeren betaler mellom 0 og MD til oljeprodusenten for å redusere produksjonen. MD Dette er mulig helt til MD = MB * Konklusjon: Fiskeren betaler oljeprodusenten jp for å produsere *, størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt. * MSB Forhandlinger mulig inntil MB = MD MD Dette er mulig helt til MD = MB * Konklusjon: Oljeprodusenten betaler fiskeriet for å få produsere *. Størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt 29 30 Problemer med Coase teoremet i praksis 1. Høye forhandlingskostnader d med mange parter 2. Vanskelig å etablere eiendomsrettigheter 31