SAMLET PLAN 00471-73 VANGR0FTA (STORFOSSEN, BREANSFOSSEN, 8RUFOSSEN ) HAMAR, FEO RU AR 1984 ISBN 82-7243-210-2
- 1 - Forord. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Hedmark fylke. Rapporten redegjør for mulige kraftverksplaner i tilknytning til VangrØfta, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og de er satt opp ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet planmedarbeider i Hedmark fylke, Are Mobæk. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalel&ne danne grunnlaget for vurdering av Vangrøfta-prosjektet i Samlet plan. Hamar, februar 1984
- 2 - INNHOLD Forord VANG RØFTA - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 5 Side 1 1 1 2 Naturgrunnlag 5 Samfunn og samfunnsutvikling 8 2 2.0 2. 1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2. 10 2. 1 1 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 14 Is og vanntemperatur 14 Naturvern 14 Friluftsliv 16 vilt 17 Fisk 20 Vannforsyning 21 Vern mot forurensning 21 Kulturminnevern 22 Jord- og skogbruk 24 Reindrift 28 Flom og erosjonssikring 28 Transport 28 3 3. 1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 VASSKRAFTPROSJEKTET 29 utbyggingsplaner ivangrøfta 29 Hydrologi - Reguleringsanlegg 35 Vannveier 37 Kraftstasjonene 37 Anleggsveier, tipper, massetak, anleggskraft, samband 41 Kompenserende tiltak 42 Innpassing i produksjonssystemet 42 Kostnader 43 4 4.0 4. 1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 INNVIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 55 Virkninger for naturmiljøet 55 Naturvern 57 Friluftsliv 59 vilt 60 Fisk 61 Vannforsyning 62 Vern mot forurensning 62
- 3-4.7 4.8 4.9 4. 10 4 1 1 4. 12 Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Florn- og erosjonssikring Transport Regionaløkonomi Side 63 64 73 73 73 74 5 OPPSUMMERING 79 6 OVERSIKT OVER BIDRAGSYTERE 88
- 4 - Fortegnelse over kartbilag. TEMA KARTBILAG NR. utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.4/3.5/3.6 3.7/3.8 Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l 2 3 4 5 6 7 8 Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport* 9 Is/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.4 3.8 som følger etter kap. 3.
- 5 - VANGRØFTA - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 1 Naturgrunnlag 1. 1. 1 Vangrøfta er et vestlig sidevassdrag til Glomma og munner ut i denne ca 3 km sør for tettstedet Os. Det aktuelle utbyggingsområdet ligger i sin helhet i Os kommune. 1. 1. 2 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Vangrøftas nedbørfelt ligger i sin helhet innenfor det såkalte Trondheimsfeltet. Berggrunnen består for en stor del av kambrosilurbergarter, stedvis med intrusive kaledonske bergarter som trondhjemitt og serpentin. Fjellgrunnen er stedvis kalkholdig, den nedbrytes relativt lett og gir opphav til et næringsrikt jordsmonn. 1.1.2.2 Geomorfologi - storformer Landskapstrekkene i det aktuelle nedbørfeltet er rolige. I nord-vest ruver Forelhogna og skiller seg av utseende noe ut fra de øvrige fjellryggene som for en stor del er lave og runde i formen. Hoveddalførene Vangrøftdalen og Kjurrudalen er vide og åpne med slake lisider uten spesielt ruvende eller dominerende trekk. Stedvis er elveløpene skåret ned i fjell som ved Storfossen hvor Vanggrøfta har dannet et lite canyonparti. 1.2.2.3 Kvartærgeologi Kvartærgeologisk er nedbørfeltet relativt ensartet. Området bærer forøvrig preg av å ha ligget i tilknytning til de store bredernte sjøene som fantes i Nord-Østerdalen mot slutten av siste istid. Dalbunnene er for en stor del dekket av elve- og bresjøsedimenter. Stedvis danner disse store sandmoer langs vassdraget. Området forøvrig er for en stor del dekket av morenemateriale av varierende tykkelse. Sør for Forolsjøen finnes det forøvrig et større eskersystem.
- 6-1. 1. 3 Klimaet i V~ngrøftas nedbørfelt er relativt koninentalt med kalde vintre og forholdsvis varme somre. Arsnedbøren i området ligger rundt 550 mm pr år. I overkant av 60 prosent av årsnedbøren faller i sommerhalvåret. Temperaturvariasjonene gjennom året kan være store. Gjennomsnittstemperaturen for årets varmeste måned (juli) ligger opp mot +15 0 C mens den for den kaldeste går ned mot -looc. Vekstsesongens lengde (antall døgn med gjennomsnittstemperatur høyere eller lik +6 0 C) ligger i de klimatisk gunstigste delene av feltet opp mot 160 døgn. på grunn av de lave vinter temperaturene fryser alle deler av vassdragssystemet til om vinteren. Isforholdene er stabile gjennom hele vinterhalvåret. Det foreligger hydrologiske målinger fra Vangrøfta. Det spesifikke avløpet fra nedbørfeltet er beregnet til 0,0203 m3/km2/s. Ved Storfossen gir dette en middelvannføring på 2,58 m3/s. Ved Brufossen som er det nederste av de potensielle småkraftverkene, er middelvannføringen beregnet til 6,96 m3/s. Nedbørfeltet er svært fattig på innsjøer. IVangrøftas tilløpskilder ligger Fjellsjøen på vannskillet mot Fora-vassdraget i nord. I Kjurrudalen ligger det to mindre sjøer - Nordre og Søndre Hanksjøen. på grunn av den rike berggrunnen har hele vassdragssystemet høyt innhold av ulike oppløste næringssalter. Vannkvaliteten er overveiende god. Vassdragssystemet er noe påvirket av forurensende tilførsler fra menneskelig aktivitet. I de nedre delene fra området rundt Dalsbygda til utløpet i Glomma får vassdraget noe tilsig fra jordbruksarealene inntil elva. Flere steder i nedbørfeltet har det tidligere vært gruvedrift etter kobber- og svovelkis. Vassdraget tilføres noe tungmetaller fra de tidligere gruveområdene. Senest sommeren 1983 medførte gjenfylling av gamle gruvesjakter ved Fossgruva sør for Storfossen tilslamming av Vangrøfta med fiskedød til følge. 1. 1. 4 Naturgeografisk ligger nedbørfeltet i grensesonen mellom to naturgeografiske regioner. De lavereliggende delene ned mot Glommas dalføre tilhører "Forfjellsregionen med hovedsaklig nordlig, boreal vegetasjon" og her under den såkalte "Øvre Østerdalstypen". De høyereliggende delene av feltet må regnes til "Fjellregionen i den 3øndrc del av fjellkjeden vy herunder under under typen fiellområderc"
- 7 - Vegetasjonen i nedbørfeltet e r tildels meget rik og variert. 'fatalt er det påvist i underkant av 400 ulike plantearter innenfor feltet. Skogen i området går opp mot 900 ID o. h. og består for en stor del er fjellbjørkeskog, stedvis med svært rike utforminger som dekker store areale r. I de nedre delene av nedbørfel tet finnes det også furuskog på de flate moene langs Vangrøfta. Fjell- og ~yrvegetasjonen er også variert, med til dels ekstremt næringsk r evende plantesamfunn. Antall vegetasjonstyper i Vangrøftas nedbørfelt er meget stort og feltet inneholder en rekke vegetasjonstyper som i kke er vanlige i r eg i onen. Dette gjør feltet særlig botanisk interessant. 1. 1. 5 Vangrøftas nedbørfelt ned til samløpet med Glomma u t gjør tilsammen ca 393 km. En stor del av nedbørfeltet består av utmarksarealer. Oppstillingen under viser den omtrentlige arealfordelingen l feltet. Skog ca 137 km2 Snaufjell " 176 km2 Myr " 63 km2 Vann " 5 km2 Jordbruksa r eler " 12 km2 Samlet areal ca 393 km2
- ti - VANGR0FTA 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1. 2.1 Alle de tre kraftverksprosjektene i Vangrøfta ligger i Os kommune. Dagpendlingsområdet består i tillegg av kommunene Tynset, Tolga og Røros. Tynset, Tolga og Os inngår i Tynset handelsdistrikt mens Røros inngår i Røros handelsdistrikt. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet bruker en heretter "regionen". Tabell 1.1 utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Tolga Tynset Os Røros Regionen -------------------------~-------------------------- 1900 1627 3840 1745 4541 11753 1946 2047 4932 2135 5394 14508 1970 1932 5056 1935 5170 14093 1980 1888 5415 2029 5377 14709 1982 1882 5473 2114 5456 14925 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82 Tolga Tynset Os Røros Fylket Naturlig tilvekst -0,7 0,2 0,9-0,2-0,2 Netto flytting 0,5 0,5 1,3 0,6 0,4 Samla tilvekst -0,3 0,6 2,2 0,4 0,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Av tabellene framgår det at både Tynset, Os og Røros har en befolkningsøkning i tiårsperioden fra 1970 til 1980. periode er folketallet gått noe tilbake i Tolga kommune. på prognosene for befolkningsutviklingen i regionen fram '"')f1nf"l -c_..l J...'::"..::1 L ':'I_'.:. ~ I ~ ' '_ ~vvv.l\...i",-vc1.llc;.=t C.l! L...L...1..;:::;>vCl.LCI1UC ULV.Lf'\..L.Ll1"j a LULL.:::>t:=L.Ltllll hatt I samme Ser en mot år
- 9 - Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. 1982 1900 2000 ------6:-16:--- ------6:-16:--- --------~------ 0-16- Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tat 15 66 67+ ------------------------------------------------------------------ Tolga 1882 20 60 20 1894 19 60 21 1893 20 63 17 Tynset 5473 23 61 16 6110 22 64 14 6732 23 65 13 Os 2114 24 60 17 2201 21 63 16 2326 21 65 17 Røros 5456 20 62 17 5486 19 62 19 5535 20 63 17 Regionen 14925 22 61 17 15691 21 62 17 16486 21 64 15 Fylket 187779 21 64 15 193141 18 65 17 198143 18 66 16 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tynset er det største vekstsenteret i regionen. Bosettingen i det aktuelle nedbørfeltet er for en stor del konsentrert som jordbruksbebyggelse langs de nedre delene av Vangrøfta. Dalsbygda danner et noe større grendesamfunn. 1. 2.2 Avstanden fra det øverste av de tre aktuelle småkraftverkene er fra kommunesenteret i Os ca 19 km. Tilsvarende avstand til kommunesentrene i Tynset, Tolga og Røros er henholdsvis ca 56 km, 35 km og 32 km. 1. 2.3
1. 2 3 Tabt'll 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper..' Pr irnær Bergv. Bygg/ Vareh. Off/priv Komniune Menn KVlnner Totalt næring indust. anle m.m. Transp. t 'eneste. _.. ~ 99 ~ Tolc;a Tyn!3et: Os Røros 474 1382 530 1371 563) 1480) 606) 1470) 356 ( 328) 937 ( 893) 323 ( 375)' 867 ( 677) 830 2319 853 2238 891 ) 2373) 981) 2147) 43(69) 25 (45) 38 (61) 14 (22) 8 ( 6) 12 ( 8) 13 (10) 22(23) 9 ( 6) 10 ( 9) 7 ( 5) 11 ( 9) 6 ( 6) 12 ( 9) 7 ( 5) 15 (13) 4 ( 4) 7 ( 7) 7 ( 5) 7 ( 8) 30 (16) 34(21) 27(14) 32(23) ----.--------------------------------------------------------------------------------------------- o Regjonen 3757 ( 4119) 2483 ( 2273) 6240 (6392) 25 (42) 15 (13) 10 ( 8) 12 ( 9) 6 ( 7) 32(20) FyH. et 47352 (51523) 26113 (20620) 73465 (72143) 13 (24) 23 (22) 11 (12) 13(11) 7 ( 7) 34(22) Kilce: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB
- 11 - Tåbell 1.5 ArbeidskrQftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 Tolga Tynset Os Røros -----------------------------------------_.~------ Tilbud arb.kraft 837 2334 860 2258 - Arbeidsløshet 7 1 5 7 20 Sysselsåtte obsatt i kommunen 830 2319 853 2238 - Otpendling 102 152 161 99 + Innpendling 60 299 45 1 91 Ettersp. årb.kr.jft 788 2466 737 2330 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB arbeids Fra 1980 til 1982 har det vært en betydelig økning l løsheten i regionen. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake i flere av kommunene i løpet av tiårsperioden fra 1970 til 1980. Størst har tilbakegangen vært i Tynset og Os. Landbruksnæringen har forøvrig fremdeles en sentral plass i Tolga og Os kommuners næringsliv. Primærnæringene har minst andel i Røros kommune. Totalt jordbruksareal i regionen er beregnet til 112 331 daa. Av dette er ca 95 prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca 90 daa. 36 prosent av gardsbrukene har mer enn 100 daa dyrket mark. En del av jordbrukseiendommene har noe skogareal i tillegg. 40 prosent av brukene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens bare 20 prosent har mer enn 1000 daa produktivt skogareal. Deltidsjordbruk synes å være vanlig i deler av regionen 1 men rundt 50 prosent av brukerne henter mer enn 90 prosent av sin samlede inntekt fra eget bruk. ---------------------------------------------------------------- Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket bruk prosent 10 10-49 50-89 90+ ----------------------~------------------------------- ---------- 1233 221 217 184 611 ---------------------------------------------------------------- Kilde: Landbrukstellinga 1979
- 12 - Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Regionen inneholder flere bedrifter som en eventuell kraftutbygging i Vangrøfta vil kunne dra nytte av. Størst tilbud av varer og tjenester finnes naturlig nok på Tynset og Røros. på Hedmarkssiden finnes det på Tynset bedrifter som kan levere ferdigbetong. - Samtlige kommuner har større eller mindre transportselskaper som baserer sin drift på lokal bygge- og anleggsvirksomhet. - Regionen har flere entreprenørfirmaer. I Tynset kommune finnes det eksempelvis bedrifter som for tiden er engasjert i den pågående kraftutbyggingen i Orklavassdraget. - Regionen har flere større sagbruk som vil kunne levere skurog høvellast. Det nærmeste større sagbruket finnes på Røros. 1. 2.4 Kommunale ressurser Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 ~----------------------------------------------------- -- Tolga Tynset Os Røros Fylket ---------------------------~-----------~----~--------- -- Folketall 31.12.1981 1882 5448 2062 5397 187541 (Kr pr innbygger) Skatter og alm. avg i ft. 3348 3729 3 011 3783 3877 Skatteutjamn. 1913 844 2182 778 352 Overf. til undervisn. 1185 1166 1533 1036 897 Driftsinnt.* 9226 8175 8380 8501 7181 Driftsutg.** 8153 7803 7483 7753 6611 Utg. nybygg/ nye anlegg** 2843 1138 291 629 1268 Lånegjeld 9150 7197 4898 8685 --------------~--------------~---~--~-------------~~-- -- Renter/ avdr. l % av skatter og skatteutj. 17 27 1 5 20 % tilskudd Undervisn. 85 75 85 75 -------------------------------------------------------- Kilde: Statistisk sentralbyrå * T!""': '! l c ~:... ~ +- ~,~ r,-" "':' l' CC:. 'O"" F '''-''''0 '-""" ~,-",;, r-,: ~-, er _-~ 1.- re; ~" 1 ** Ekskl. kommunens forretningsdrift ~-~--- -.-------. -------- ::1~~, C,,.o>n..L. r.vlllmui"n::jl:::> fo:cre-eningsarlrt:
- 13 - Tempoet i boligbyggingen i de respektive kommunene har variert fra år til år noe som framgår av den følgende tabellen. Tabell 1.7 Fullførte boliger i Tynset, Tolga, Os og Røros kommune i perioden 1980-82. Ar Tynset Tolga Os Røros 1981 1982 1983 61 49 60 22 15 18 29 28 18 Kilde: Statistisk sentralbyrå I utbyggingskommunen Os finnes det kommunale tomteområder i tilknytning til kommunesenteret. Skolekapasiteten i Os karakteriseres som god i fylkesplanen for Hedmark (1984-87). Kommunen har ikke videregående skoletilbud. Større skolesentra i nærheten finnes forøvrig både på Røros og på Tynset.
- 14-2 BRUKSFORHER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur Temperaturen i Vangrøfta ligger nær frysepunktet fra november til april måned. Temperaturen stiger ikke nevneverdig før vårflommen kulminerer i slutten av mai. Maksimumstemperaturen nås i gjennomsnitt i løpet av juli. Fra begynnelsen av september synker temperaturen jevnt ned mot frysepunktet som nås i løpet av november. Bortsett fra åpne partier på enkelte strykstrekninger er elva islagt gjennom hele vinterhalvåret. Isen er i dag lite benyttet til trafikk, men om nødvendig er den fullt ut kjørbar mellom strykstrekningene. 2. 1 Naturvern (kartbilag 2) 2.1.1 Landskapsmessig virker Vangrøftas nedbørfelt representativt for de høyereliggende, nordlige delene av Østerdalen opp mot Rørosområdet. Landskapstrekkene er overveiende rolige med få dominerende elementer. Vangrøftdalen og Kjurrudalen danner hoveddalførene. Dalene er åpne og vide omgitt av runde, lave fjellrygger. Forelhogna mot nordvest danner en noe mer markert fjellrygg. Geologisk er nedbørfeltet relativt ensartet. Feltet består så å si utelukkende av kambrosilur-bergarter. Deler av feltet har store løsmasseavsetninger som stammer fra de store bredemte sjøene. Forøvrig skiller nedbørfeltet seg kvartærgeologisk lite fra de øvrige delene av Nord-Østerdalsregionen. Vegetasjonsmessig er nedbørfeltet meget variert. De forekommende vegetasjonstypene er generelt rike og stedvis finnes det ekstremt næringskrevende plantesamfunn. Artsmangfoldet er meget stort. Feltet inneholder en rekke enkeltarter og plantesosiologiske såmmensetninger som må karakteriseres som regionalt sjeldne. Størsteparten av nedbørfeltet må karakteriseres som meget produktivt.
- 15 - Nedbørfeltet er generelt fattig på småsjøer og vann. Antall vannforekomster er størst i de sør-vestlige delene av feltet vest for Dalsbygda. Videre finnes det to mindre sjøer i Kjurrudalen og en i nord på vannskillet mot nabovassdraget Fora. Sjøene er generelt grunne og relativt produktive. Elveløpene i de indre delene av nedbørfeltet har stort sett bekkekarakter. Vangrøfta dominerer i systemet. Ned mot Dalsbygda og videre ut mot Glomma renner elva rolig i et delvis meandrerende løp oppbrutt av mindre strykstrekninger. Markerte fossefall finnes ved Storfossen og Brufossen hvor elva faller over fjellterskler i brusende stryk. på begge steder har elva gravd ut mindre gjel som særlig er fint utformet i tilknytning til Storfossen. Ved Breansfossen faller elva slakere i et bredt, storsteinete løp med markerte benkninger. Nedbørfeltet bærer tildels sterkt preg av menneskenes bruk av området opp gjennom tidene. Både Vangrøftdalen og Kjurrudalen har vært og blir fremdeles intensivt utnyttet som seterområder for bosettingen i Dalsbygda. Nedbørfeltet har i underkant av 20 setre og begge dalførene må regnes blant Hedmarks beste seterdaler. Forøvrig hersker det en spesielt harmonsik balanse mellom naturog kulturlandskap. Vangrøfta har tidligere vært utnyttet i forbindelse med kraftproduksjon og både ved Storfossen, Breansfoss og Brufoss finnes det mer eller mindre intakte rester etter tidligere kraftanlegg. Tidligere har det vært gruvedrift etter kobber- og svovelkis på flere lokaliteter og både ved Gruvåsen og Fossgruva i Vangrøftdalen og på Gruvhøgda i Kjurrudalen finnes det rester etter gamle gruveanlegg. Nedbørfeltet har i tillegg en rekke veger som strekker seg langt innover i fjellområdene. Fra Dalsbygda og ned mot Glomma renner Vangrøfta overveiende gjennom jordbrukslandskap. 2.1.2 Vangrøftas nedbørfelt inneholder ingen lokaliteter som er vernet etter naturvernloven. Det har imidlertid i lengre tid vært arbeidet med å opprette et større landskapsvernområde som skal ha til hensikt å sikre de landskapsmessige og kulturhistoriske kvalitetene som knytter seg til denne delen av Os kommune. Planforslaget omfatter store deler av Kjurrudalen og Vangrøftdalen og avgrenses stort sett av fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag og kommunegrensen mot Tolga som vist på kartbilag 2. Bebyggelsen i tilknytning til Dalsbygda søkes holdt utenfor. I det samme planarbeidet har en vurdert å sikre spesielt interessante botaniske lokaliteter gjennom opprettelse av mindre naturreservater med noe strenqere vernebestemmelser flere steder innen det foreslåtte landskapsvernområdet~ Blant disse kan nevnes~ Områdene i tilknytning til Seljeåsen - osvåttåkletten - Osvollane, Storfloen både på sør- og nordsiden av Vangrøfta, områdene rundt Storbekken nord for Storfossen og områdene rundt Djupskåra på overgangen mellom Kjurrudalen og Sætersjøen øst i nedbørfeltet.
- 16 - Vangrøftas nedbørfelt har meget gode viltbestander. Særlig er de indre delene av Vangrøftdalen og Kjurrudalen vidt kjent som meget gode rypeområder. De to Storfloene og myrene innover i Kjurrudalen representerer verdifulle våtmarksområder. Arbeidet med en kvartærgeologisk verneplan for Hedmark har også avdekket et interessant eskersystem med en rekke dødisgroper på sørsiden av Forolsjøen over mot Spelimovollen. 2.1.3 Referanseområder Såvidt en vet har det tidligere ikke vært drevet systematisk vitenskapelig forskning innen Vangrøftas nedbørfelt. Imidlertid er lagt ned et betydelig arbeid i tilknytning til kartleggingen av de botaniske forholdene i feltet. Deler av Vangrøftas nedbørfelt må tillegges meget stor referans~ verdi spesielt i botanisk sammenheng. Særlig inneholder feltet et meget bredt spekter av ulike typer av bjørkeskog og andre plantesamfunn med stor referanseverdi både for forskning og undervisning. virkningen av lang tids beitebruk, utslått m.v. på disse vegetasjonstypene er spesielt interessant å studere. Vangrøftas nedbørfelt må også tillegges betydelig vekt som studieog referanseområde for dyre- og fugleliv. 2.1.4 Store deler av Vangrøftas nedbørfelt må tillegges meget stor verdi i naturvernsammenheng. Området har en variasjon og frodighet som gjør det meget spesielt og verdifullt, særlig i botanisk, men også i zoologisk og landskapsmessig sammenheng. Feltet inneholder elementer som må karakteriseres som regionalt sjeldne. Deler av feltet må tillegges meget stor verdi både lokalt, regionalt og nasjonalt. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 2.2. 1 Vangrøftas nedbørfelt er velegnet for ulike typer friluftsliv. Naturtypen er variert og feltet utgjør en del av et større skogog fjellområde som strekker seg fra Kvikne i sør til Gauldalsvidda i nord. Terrenget er generelt lett å ferdes i f særlig gjelder dette fjellområdene.
- 17 - Nedbørfeltet har et meget godt utbygd nett av seterveger som gjør det lett tilgjengelig spesielt i sommerhalvåret. Nedbørfeltet er forøvrig relativt sterkt påvirket aven rekke menneskelige inngrep som særlig er knyttet til primærnæringene. Nedbørfeltet har meget gode bestander av vilt og fisk, og disse skaper grunnlag for rike rekreasjonsmuligheter i form av jakt og fiske. 2.2.2 Bruk Vangrøftas nedbørfelt brukes i friluftslivssammeheng først og fremst av lokalbefolkningen. Bruken knytter seg i første rekke til turgåing, jakt og fiske. Nedbørfeltet har ingen anlegg for rekreasjonsformål bortsett fra en del merkede skiløyper i tilknytning til Dalsbygda. Nedbørfeltet har forøvrig ca 220 hytter som er jevnt fordelt i de skogkledte delene av feltet uten spesielle konsentrasjoner. Området har i tillegg en mengde seterhus som delvis brukes som utgangspunkt for lokalbefolkningens friluftslivsutfoldelse. 2.2.3 Vangrøftas nedbørfelt er i sin helhet disponert som jord- skog og naturområde i Os kommunens generalplan. Området er i tillegg båndlagt med generalplanvedtekt etter 21 a i bygningsloven. Som nevnt under avsnittet om naturvern foran har det i lengre tid vært arbeidet med å legge store deler av nedbørfeltet ut som landskapsområde i medhold av naturvernloven. Deler av Vangrøftas nedbørfelt utgjør i tillegg en del av et større skog- og fjellområde som i fylkesplanen for Hedmark er foreslått bevart mest mulig intakt av hensyn til naturvern- og friluftslivsinteresser generelt. I det aktuelle tilfellet er området definert som fjellområdet mellom Kvikne, Vingelen og Dalsbygda. 1\lt:ern8tive l~riluftsdrnrrrler finnes ikke [JR vestsiden av Glomma i Os komrnune. Samlet vurdert synes det aktuelle nedbørfeltet å ha middels verdi i friluftslivssammenheng, først og fremst for lokalbefolkningen. 2.3 vilt (kartbilag 4) 2.3. 1 Generelt Oailll:.liS!e av vale {ile vlltlevefloe LIJUL LeuyL er represen"cer-c i neodørfeltet. Bestanden av elg har tatt seg kraftig opp i løpet av de senere årene, og områdene rundt Dalsbygda representerer utvilsomt de beste elgområdene i Os kommune. Elgen trekker forøvrig for en stor del et av området vinterstid, delvis over mot Gauldalen og delvis over Kvikne mot Tynset.
- 18 - Vangrøftas nedbørfelt utgjør en del av Forelhogna villreinområde. Vinterstammen 1982/83 utgjorde ca 1 700 dyr. Villreinstammen har vært i en oppbyggingsfase fram til i dag men vil nå bli søkt opprettholdt på 1983-nivå i kommende femårsperiode. De mest sentrale områdene for villreinstammen ligger vest for Vangrøftdalen og videre over mot Kvikne. Forelhognastammen er for tiden en av Norges mest produktive villreinstammer. Nedbørfeltet har en liten, men fast bestand av hjort. Rådyr finnes også i de lavereliggende delene av nedbørfeltet. Vangrøftas nedbørfelt er et potensielt leveområde for samtlige av våre store rovdyr. Denne artsgruppen er i dag bare representert ved tilfeldige streifindivider av jerv. Rødrev, mink og mår forekommer mer regelmessig i området. Nedbørfeltet har til tider en meget stor bestand av hare. Vassdraget har også bever. Fjell- og skogområdene rundt Dalsbygda er kjent som et av Sør-Norges beste rypeområder. Lirype har størst utbredelse i systemet særlig er de indre delene av Vangrøftdalen og Kjurrudalen meget gode lirypeområder. Fjellrype opptrer vanlig i de høyereliggende delene av feltet. Bestanden av storfugl er i dag beskjeden. Orrfugl forekommer imidlertid vanlig. Bestanden av dagrovfugler og ugler synes å være som i de øvrige delene av Nord-Østerdalen. Nedbørfeltet har blant annet en fast hekkebestand av kongeørn. Nedbørfeltet er relativt fattig på våtmarksområder. Imidlertid finnes det noe myrarealer i tilknytning til de to Storfloene, og områdene langs Hanksjøene og Tverrelvdalen. våtmarksfaunaen synes imidlertid å være heller ordinær. Blant vadefuglene er enkeltbekkasin, vipe, brushane, rødstilk og delvis også grønnstilk vanlige-hekkearter. Spurvefuglfaunaen er forøvrig rikholdig og variert, men skiller seg neppe vesentlig fra hva en ellers finner i de øvrige kambrosilurområdene i Nord-Østerdalen. 2. 3. 2 Faunasammensetningen i nedbørfeltet må i store trekke karakteriseres som representativ for høydelag og forekommende naturtyper. Produktiviteten ligger imidlertid etter all sannsynlighet en del over gjennomsnittet for fjellområdene i regionen. Av de øknomiske interessante viltartene gjelder dette særlig for villrein og rype. Referanseverdi Til tross for at området er tildels sterkt påvirket av menneskelig aktivitet må det tillegges relativt store referanseverdi i viltbiologisk sammenheng. Særlig er deler av nedbørfeltet interessant for studier av villrein og rype.
- 19 - såvidt en vet har nedbørfeltet tidligere ikke vært benyttet til viltbiologisk forskning. Imidlertid er det gjennom årene blant annet med støtte fra DVF lagt ned et betydelig biologisk og administrativt arbeid i oppbyggingen av villreinstammen i de tilstøtende fjellområdene. 2.3. 3 Minstearealet for fellingstillatelse for elg ligger i feltet på 6 000 dekar. I områdene rundt Dalsbygda betyr dette at det i de senere årene er gitt kvoter på 25-30 dyr. Villreinjakta i fjellområdene som sogner til Dalsbygda har de senere år gitt et årlig utbytte på 50-60 dyr. Den samlede fellingskvoten for hele Forellhogna villreinområde var i 1983 820 dyr. Fellingsprosenten var meget høy idet rundt 90 prosent av dyrene ble fei t. Hjortestammen i nedbørfeltet vurderes for tiden å være for liten til å være gjenstand for jakt. Arlig felles det en del rådyr i feltet. Småviltproduksjonen i nedbørfeltet er meget stor og årlig gir småviltjakta et meget godt utbytte. I områdene som administreres av Dalsbygda jaktlag og jaktsameie skytes det i et middelår rundt 1800 ryper. I enkel te år kan det imidlertid skytes opptil 3000 ryper. I tillegg kommer hare og noe orrfugl. 2.3.5 Bruksverdi Jakta i nedbørfeltet administreres stort sett av grunneiersammenslutninger. Dalsbygda jaktlag og jaktsameie står sentralt i dette bildet. Storviltjakta drives så å si utelukkende av innenbygdsboende eller andre med sterk tilknytning til lokalmiljøet. Småviltjakta leies for en del ut til utenbygdsboende men det selges også døgnkort for småviltjakt til innbyggere i Os kommune. Fjell- og skogområdene rundt Dalsbygda hører med blant Hedmarks mest attraktive jaktområder for rype. 2.3.6 Vangrøftas nedbørfelt bør spesielt på grunn av sin store produktivit-,::,t- t-il1,::,nn,::,c: r,::,l;:,t-iut- c:t-nr u(::'y"r'li i uilt-hinlnnic:k c:;:,mm(::'nhpnn~ '--~--~- '---"~~~---::;--:;;~~- ~~'-~'-~-- -~-~ --~-~- -.... -~--~----~-_ -~-_. -------~områdene fra Storfossen og videre innover som må karakteriseres som spesielt verdifulle. Nedbørfeltet har først og fremst verdi i lokal sammenheng, men på grunn av den store produksjonen av småvilt må deler av nedbørfeltet tillegges referanseverdi også i regional og delvis også i nasjonal sammenheng.
- 20-2.4 Fisk (kartbilag 5) 2. 4. 1 Generelt Vangrøftas nedbørfelt er relativt fattig på småsjøer og tjern. Av småsjøer kan nevnes Fjellsjøen, Hanksjøene, Djupsjøene og Langen. Småsjøene er generelt grunne og relativt produktive som et resultat av den rike berggrunnen i nedbørfeltet. Sjøene har i hovedsak rene ørretbestander av vekslende kvalitet. Ovenfor Brufossen i Vangrøfta har de respektive elveavsnittene rene ørretbestander. Fisken er for en stor del småvokst bekkeørret, men i de dypere lonene i Vangrøfta i områdene rundt Dalsbygda kan ørreten oppnå vekter på flere kilo. Nedenfor Brufossen er fiskebestanden påvirket av bestandssamensetningen i Glomma og foruten ørret finnes det her både harr, sik, gjedde og lake. Ovenfor Dalsbygda er vassdraget relativt lite påvirket av forurensende tilførsler fra menneskelig aktivitet. Fra Dalsbygda og ned mot Glomma er vassdraget noe påvirket av tilsig fra jordbruksområdene omkring. Gjenfylling av tidligere gruvesjakter ved Fossgruva førte i 1983 til tilslamming av deler av Vangrøfta med fiskedød som følge. 2.4.2 Vangrøfta må karakteriseres som representativ for denne delen av regionen med hensyn til artssammensetning og -fordeling i vassdragssystemet. Produktiviteten er sannsynligvis noe høyere enn gjennomsnittet for de øvrige fjellområdene i Hedmark fylke. 2.4.3 Referanseverdi Såvidt en vet har det tidligere ikke vært drevet fiskeribiologisk forskning i noen del av vassdragssystemet. Vassdraget virker relativt typisk for denne delen av regionen, men det bør likevel tillegges en viss referanseverdi i fiskeribiologisk sammenheng. 2.4.4 Den fiskeribilogiske produktiviteten i vassdragssystemet synes å være relativt høy. Fangstrapporter fra perioden 1977-81 viser at det i gjennomsnitt er tatt opp ca 900 kg fisk på sportsfiskeredskap i områdene oppstrøms Dalsbygda. I tillegg kommer grunneiernes egne fangster tatt på garn og sportsfiskeredskap. Særlig synes de to Hanksjøene i Kjurrudalen å være produktive.
- 21-2.4.5 Bruksverdi Fisket i vassdraget fra Dalsbygda og oppover er organisert gjennom Dalsbygda fiskeriforening. De nedre delene er organisert gjennom Glåma og Vangrøfta fiskeforening. Garn Det selges kort for sportsfiske i hele vassdragssystemet. fiske er for en stor del forbeholdt grunneierne. I Dalsbygda fiskeriforenings område selges det årlig rundt 300 fiskekort for sportsfiske. Vassdraget betyr relativt mye som fiskeområde for lokalbefolkningen. Det oppsøkes forøvrig også mye av utenbygdsboende. 2.4.6 Samlet vurdert synes Vangrøfta å ha middels verdi som fiskeområde selv om enkelte deler av vassdraget bør tillegges noe større verdi i fiskeribiologisk sammenheng. Området har i første rekke lokal verdi. 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) 2.5.1 Bruksverdi Dalsbygda vassverk A/L, som tar grunnvann nær Vangrøfta ca. 3 km oppstrøms Breansfossen, forsyner ca 130-140 husstander i Dalsbygda (ca. 500 p.e.). Videre er det registrert 3 enkeltbrønner nedstrøms Brufossen, 5 mellom Brufossen og Breansfossen og 16 mellom Breansfossen og Storfossen. Mange av disse brønnene er imidlertid tatt ut av bruk etter at vannverket ble utbygd, men flere av dem benyttes fremdeles som reservekilde. 2.5.2 Enkeltbrønner som måtte bli berørt aven eventuell utbygging bør kunne skaffes erstatningsvann fra vannverket i Dalsbygda. En kjenner forøvrig ikke til at det finnes alternative kilder. 2.6 Vern mot forurensing (kartbilag 7) 2.6.1 Bruksverdi Vangrøfta representerer den eneste vannresipienten gjennom Dalsbygda. Et meieri slipper avløpsvannet urenset ut i Vnagrøfta via Rybekken - tilsvarende ca 600 p.e. Ca 20 p.e. er tilknyttet felles slamavskiller for Dalsbygda sentrum med avløp til Vangrøfta mellom Breansfossen og Brufossen. Eller er det registret en god del tilførsler av forurensing fra jordbruksvirksomhet i Dalsbygda til lokale bekker med avløp til vangrøtta mellom 8reansfossen or Brufossen. ~vfallsplassen for Dal~bygda ligger i nedbørfeltet
~ 22 - Avløp fra boliger og meieri vil kunne overføres til Glomma 9 mens den diffuse jordbruksdvrenningen ikke kan tas h~nd om på denne måten. I Dalsbygda er det gjort funn fra steinalder og jernalder. Her er jernvinneplasser, tjæremiler (platting i myr) og flere store systemer med fangstgroper. På Breansmoen går et stort system langs N-siden av VangrØfta, som består av ca. 30 groper over 2-3 km. Et mindre system ligger ved elva sør for Brufoss. Disse fangstsystemene og en rekke andre i bygda er beregnet på elg. Ovenfor VangrØftdalen er det registrert fangstgroper i KlØftåsen og et 'større system, med 17 groper ved Falken. Disse kan være beregnet på rein. Langs VangrØftdalen går en gammel pilgrimsveg til Tron'dheim. Den følger Øst-siden av dalen og fortsetter langs Snudda mot ForolsjØen over Gauldalsvidda. Ved vegen nedenfor BrØtte (Bergevollen) er det registrert en mindre bautastein som kan være et gammel vegmerke. Flaten hvor Storfossen kraftverk er planlagt blir i dag benyttet som rasteplass, sannsynligvis en gammel tradisjon. Her ble registrert en gammel bålplass. Det er stor sannsynlighet for at man kan finne flere kultur~ minner som kan knyttes til utmarksdrift i forhistorisk tidl middelalder. Den gamle ferdselsvegen over til Gauldalsvidda kan ha tradisjon tilbake til steinalderen. Gauldalsvidda har vært et viktig j akt~ og fang,stområde til alle tider. Det er nødvendig å se den Øvre del av dalføret i sammenheng med dette kulturhistorisk viktige fjellområdet. Det har vært samisk reindrift i området og en kan derfor regne med å finne samiske kulturminner. Også fra nyere tid er området rikt på kulturminner. og setrene er det bevart gammel bebyggelse, bl.a. ved den På gårdene
- 23 - planlagte "KlØftsjødammen" hvor flere sætre fortsatt er i drift, noe som gjør området særlig interessant. Ved Breanfossen og Storfossen er det registrert store tørrmurte brokar etter tre broer og i sammenheng med dette er det bevart gamle kjerreveier med oppmuringer, klopper osv. Samspillet mellom naturen og kulturminnene har stor betydning ikke minst når det gjelder den nederste broen ved Storfossen som er lagt der fossen går gjennom en bratt slukt i fjellet. Ved samme foss er det inntak og rørgate til en kraftstasjon fra 1911 som var ledd i driften aven kobbergruve. Også ved Breanfoss er det rester etter en kraftstasjon. Ved Brufoss er den gamle dammen og kraftstasjonsbygningen fortsatt bevart. Dette er et meget viktig teknisk kulturminne som det er planer om å restaurere. Det er også damanlegg og forbygninger i elva. Ved Brufoss er det et sagbruk som tidligere var vassdrenert. Kulturminnene dekker et langt tidsrom og ulike etniske gruppers bruk av området. De har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng og mange av dem har funksjonell tilknytning til elva. Verneverdien øker ved at store deler av området ikke er berørt av moderne tekniske inngrep.
- 24-2. 8. Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr. 9 2.8.1. Kraftverksprosjektene i VangrØfta antas direkte å berøre 42 eiendommer. Oversikten nedenfor viser sammendrag av data for disse eiendommene, utarbeidet av Landbrukskontoret i Os, sammenholdt med opplysninger om grunnkretsene i nedslagsfeltet (Dalsbygda) og hele Os kommune fra Landbrukstellinga 1979. BerØrte bruk Eiendornsfoho1d OS DALS- IWGDA STOR- x) BREANS- BRU- FOSSEN FOSSEN FOSSEN Antall bruk 264 124 22 15 5 Jordbruksareal (1000 daa) 21,8 10,5 2,6 1,4 0,3 Prod. barskog (1000 daa) 91,2 7,1 1,7 0,8 0,5 Prod. lauvskog (1000 daa) 141,0 58,1 12,2 6,8 1,6 Antall husdyr: MjØlkekyr 1759 881 213 99 9 V.fora sau 3150 1500 367 297 93 Geiter 700 381 22 33 Nettoinntekt 1andbr. : Over 90 % (ant. bruk) 128 15 4 2 50-89,9 % (ant.bruk) 49 4 5 l x) Inkludert K1øftsjØrnagasinet. Med unntak av temperaturforholdene har nedslagsfeltet gode naturgitte forhold for planteproduksjon. Fjellgrunnen tilhører kambrosilur, med løse og næringsrike leirskifre som de mest vanlige bergarter. Det meste av de høgereliggende partier er dekket av morene med mye finmateriale. De lågere deler av området, og langs vassdragene har lag av sedimenter. Mye av disse kan grupperes innen fraksjonene silt til sandig silt, men partier med grovere masser finnes (fin til middels sand, og bregrus).
- 25 - Topografien er preget av runde former og slake lisider. De fleste plantesamfunn hører til de kalkkjære arter. Både på fastmark og myr er gras- og urtevegetasjonen artsrik og frodig, og i så måte mer utpreget enn i de fleste fjellområder på Østlandet. Et unntak er de tørre moene vest for Dalsbygda, hvor undervegetasjonen mest består av lyng og lav. på disse moene er bestanden av skog rein furu. Deretter følger en overgang av blandingsskog til et større belte bjørkeskog. Grensa for skog ligger 900-950 m.o.h. området er i sin helhet i privat eie, og tilhører bruk i Dalsbygda og sentrale strøk av Os. De nordre deler er i store trekk sameier. Området forøvrig er delt i teiger på vanlig måte. Eiendoms- og bruksrettforholdene i utmarka er imidlertid svært uklare. I mange år er det arbeidet med å få orden på eiendomsog rettighetsforholdene. Hittil har de likevel ikke vært til vesentlig ulempe for en landbruksmessig utnytting. 2.8.1.1. Jordbruk. Jordbruket innen nedslagsfeltet har et betydelig area~og ressursgrunnlag. Området har omkring 11.000 dekar dyrka mark, eller nesten halvparten av all dyrka mark i Os kommune. Arealene ligger stort sett samlet i de nedre delene av nedslagsfeltet. I de vassdragsnære områder settes betydelige arealer under vatn av vårflommen i VangrØfta. Disse partier har også jevnt over en grunnvannstand, som antas direkte å bli påvirket av vassføringa i VangrØfta. En mindre del, antatt 100-200 dekar, har for Planteproduksjonen er vesentlig basert på engvekster. Omkring 10 % av grønnfor og ulike slag rotvekster. Avlingsnivået for engvekstene er jevnt over høgt.
- 26 - Den midlere bruksstørrelse er på ca. 85 dekar dyrka mark, og således større enn ellers i kommunen. Husdyrbruk er dominerende driftsform, med kombinasjonen mjølkeproduksjon og sau som den mest vanlige. De fleste bruk er dessuten eiere av grunn og/eller har rettigheter i de store utmarksområdene. Den frodige gras- og urtevegetasjonen gir grunnlag for et godt til meget god beite i fjell og utmark. I bjørkeskogbeltet er beitevekstene så vidt grove at de er best skikket for storfe. Over skoggrensa passer beitet godt for sau. Beiteforholdene er over alt sjeldent gode. området har et meget aktivt seter- og beitebruk. Hele 70 setrer er fortsatt i tradisjonell drift. Dessuten høstes eller beites 65 setervoller. De største konsentrasjoner av setrer finnes i VangrØftdalen. Bare omkring KlØftsjømagasinet er det 17 setrer i tradisjonell drift og 14 setervoller som høster beiter. Hele området er utbygd med veger av god standard. Det kjøres mjølkeruter regelmessig. Beitebelegget er nå omkring 800 mjølkekyr, 600 ungdyr og nesten 5.000 sau og lam. Sauedriftene er organiserte. Nedslagsfeltet har betydelige ressurser i god dyrkbar mark. De 5-6 største feltene utgjør alene 45-50.000 dekar. Det foregår noe oppdyrking i setertraktene, men det er likevel arealene nærmere bygda som har størst interesse. Samlet vurdert har området svært høg verdi for jordbruket. De 42 eiendommer, som mer direkte antas å bli berørt av kraftverksprosjektene, skiller seg noe ut fra de Øvrige eiendommer i området. Brukene som berøres av StorfossenjKlØftsjømagasinet har jevnt over, i middel 90 120 dekar dyrka mark, mens de ved Brufossen er mindre med ca. 60 dekar. Omkring 90 % av brukene driver med husdyrproduksjon. Alle bruk er enten eiere av grunn og/eller har seter- og andre bruksrettigheter i skog og utmark.
- 27 - Utviklingsmuligheter. Det mest nærliggende synes være å intensivere planteproduksjonen. Bedre drenering og Økt bruk av kunstig vatning er aktuelle tiltak. Dessuten bør det ligge muligheter i en større andel grønnf6r og rotvekster. SjØl om tradisjonell seterdrift idag er svært omfattende er det likevel sannsynlig at driftsformen går tilbake. For å erstatte det tapte eller Øke grovf6rgrunnlaget blir nydyrking nødvendig. Mulighetene er gode. For den del er det dyrkbare arealet stort nok til å gjøre samtlige bruk i Dalsbygda til familiebruk. 2.8.1.2. Skogbruk. I nedslagsfeltet er det omkring 65.000 dekar produktiv skogsmark. Nesten 90 % av arealet består av bjørk, resten er furu. Hvert bruk med skog har i middel 450 dekar. Furuskogen, ca. 7.000 dekar produktiv, er avgrenset til de nedre og lågereliggende deler av området. Produksjonsevnen er låg. TeigstØrrelsen er i gjennomsnitt ca. 100 dekar. Teigblandingen er tildels stor. Driftsforholdene er likevel gode. Furuskogen har forholdsvis stor betydning for bruka. FØrst og fremst som byggematerialer, men det avvirkes også litt til salg. All barskog er underlagt skoglovens bestemmelser om vernskog. Det produktive lauvskogarealet utgjør ca. 58.000 dekar. er bjørk og boniteten middels til litt over middels. Treslaget TeigstØrrelsen varierer fra 50-300 dekar. Det er noe teigblanding, men ikke mye. Driftsforholdene er gode. BjØrka brukes til ved på setrer og gårder. og det er Det er svært liten avvirkning for salg, Hittil har... 2.1 ~..:::I~ ~u...lc:;\.ac,,;:::) L...:.... J.~l_~r-.l_~-...~..--... jj J Y-'..L.i"-CiJJ-~\.J":1 CJ.J. t...~.l..!-.llq. '- '- l...l...li,...c.l.l.:.!... A1_.....-.....-~-..--, ~.-... 1~ "fjr\o..'-'j..l'-j.lll...l,;:),j-~ L.J..JC'-:!.'-'Li.L..L..Li':j J-~>.r..:J.....! "-""' -.-..r=..l\..j.l --"" "--"'--"""'-''''''''' C..L.C..LJ..LC.
- 28 - Med ett unntak er samtlige av de bruk som direkte berøres av kraftverksprosjektene eiere av produktiv skogareal. 34 av brukene har furuskog med i middel 90 dekar, mens 41 bruk har i gjennomsnitt ca. 500 dekar bjørkeskog. Brukene med furuskog har jevnt over små enheter. Eierenhetene for den produktive bjørkeskogen varierer mye, f.eks. 5 av brukene over 1.000 dekar. Da avsetningsmulighetene er små ligger den Økonomiske verdi av skogen i trematerialer og ved til eget bruk. Brufossen sag er til stor nytte for skogeierne. Utviklingsmuligheter. I furuskogområdet er det mulig å Øke produksjonen betydelig ved å avvirke gammel furu og bjørk med påfølgende planting av furu. Enkelte steder er det forsøkt med gran, men sommerfrosten er et betydelig problem. I bjørkeskogbeltet står mye gammel bjørk med negativ tilvekst. BjØrkeskogen er en betydelig ressurs som bare kan utnyttes bedre ved en generell bedret avsetningssituasjon. Det er lite aktuelt med bartreplanting i bjørkeskogområdet. 2.9 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til det aktuelle området 2.10 Flom- og erosjosjonsforhold (kartbilag 9) Den aktuelle strekningen av Vangrøfta er ikke spesielt utsatt for flom eller ~rosjon. Flomproblemer eksisterer likevel ved utløpet i Glomma, hvor tlltak er under vurdering, og noen steder lenger oppe. Spredte tilløp til erosjon forekommer. Av forbygningsarbeider er det utført et par mindre parseller og et par er planlagt, men ikke utført. 2.11 Transport Det knytter seg i dag ingen transportinteresser til noen del av det aktuelle vassdraqet.
- 29-3. VANNKRAFTPROSJEKTENE IVANGRØFTA 3.1 Utbyggingsplaner ivangrøfta Bilag 3.l.A Bilag 3.2.A Bilag 3.3.A Bilag 3.4 Bilag 3.5 Bilag 3.6 Bilag 3.7 Bilag 3.8 VU skjema uten regulering VU skjema med regulering i KlØftsjØen, men uten ombygging av Storfossen VU skjema ~ed reguler~ng i KlØftsjØen, inntak til Storfossen i reguleringsdammen Oversikt over Storfossen kraftverk Oversikt over Breansfossen kraftverk Oversikt over Brufossen kraftverk Oversikt over KlØftsjØdammen og Storfossen Oversikt over Vangrøfta og KlØftsjØmagasinet VangrØfta er en bielv til Glomma. Prosjektene Storfossen, Breansfossen og Brufossen blir liggende i Tolga-Os kommune i Hedmark. NedbØrfeltene er ifølge vassdragsnive11ementet: KlØftsjØdammen Storfossen Breansfossen Brufossen 127 km 2 131 325 343 " " " OverfØring av ForolsjØen fra Fora til VangrØfta er ikke vurdert. IfØlge NVE's vannmerke 991-0 Dalsbygdens elverk er middelavrenningen 0,0203 m 3 /km 2 s. middelvannføring og en årsavrenning Dette gir en MiddelvannfØring Arsavrenning Prosent av 2 m /s Mm 3 Dalsbygda KIØ;ftsjØdammen 2,58 81,36 39 Storfossen 2,66 83,89 40 Breansfossen 6,60 208,14 100 Brufossen 6,96 219,49 105
- 30 - Det har eksistert "kraftverk i Vangrøfta, men de er nedlagt. VangrØfta kommer inn i Glåma oppstrøms for det planlagte Tolga kraftverk og Rendalen-overfØringen. Hvis ikke KlØftsjØdammen bygges, så påvirkes ikke de nedenfprliggende kraftverkene. De tre prosjektene 73 Storfossen Kraftverk 72 Breansfossen Kraftverk 71 Brufossen Kraftverk er elvekraftverk uten overføringer. Alle anleggene ligger ved eksisterende veier. Det finnes idag inntaks-terskler, slik at damkostnadene blir beskjedne og begrenses til opprustning og restaurering av dammene. Prosjektene kan bygges uavhengig av hverandre. Inntaksmagasinene er beskjedne og tillater ikke regulering. Det er mulig å "bygge et magasin, KlØftsjØ-magasinet, ca l km oppstrøms for Storfossen. MagasinstØrreIsen på 27 Mm 3 er valgt m.h.t. at man skal unngå et stort antall småøyer når magasinet er fullt om sommeren. Produksjonstall og kostnader er basert på minimumstapping ifølge 3.2.4. Det er også angitt produksjonstall for de valgte installasjonene beregnet med et magasin på 27 Mm 3. Da magasinutbyggingen og minimumstappingene må vurderes i
- 31 forhold til naturverninteressene er ikke disse produksjonstallene redusert for minimumstapping. Magasinkostnadene belastes kraftverkene i Glomma. For Storfossen er det også angitt produksjonstall og kostnader for alternativ installasjon og med inntak direkte fra Kløftsjømaga~inet via rør. Hoveddata for kraftverkene: Storfossen Breansfossen inntak i kanal inntak i dam Uten re9ulerins InstAllAsjon MW 1,13 1,70 4,19 3 Slukeevne totalt m Is 4,8 4,8 11,9 Fallhøyde, netto ro 27,0 40,7 40,5 Kraftproduksjon, vinter GWh a,72 2,46 Kraftproduksjon, sommer GWh 2,55 9,55 Kraftproduksjon Ar GWh 3,27 12,01 Kalkulert kapitalbehov 1982 Mkr 9,09 23,49 Kostnad kr/arskwh 2,78 1,96 Kostnadsklasse IV III Med regulering i KløftsjlZldammem og uten fradrag for minstevann Kraftproduksjon, vinter GWh 2,55 3,84 5,49 Kraftproduksjon, sommer GWh 1,72 2,59 10,28 Kraftproduksjon, Ar GWh. - 4,27 6,42 15,77 Kapitalbehov ftkskl. dam Mkr 9,09 12,70 23,49 Kostnad kr/arskwh ekskl. darnkostnad og reduksjon for roinstevann 2,13 1,98 1,49 Brufossen 1,03 1~,5 10,4 0,43 2,41 2,84. 4,71 1,66 IIB 1,53 2,99 4,52 4,71 1,04
- 32-3.I.A Kraftverksprosjekter 3.1.I.A Storfossen Kraftverk Hoveddata Installasjon Vinterproduksjon Sommerproduksjon Årsproduksjon Utbyggingskostnad 226+902 '0,72 2,55 3,27 2,78 KW GWh GWh GWh kr/kwh Storfossen kraftverk (uten KlØftsjØdammen) består av en kanal fra vangrøfra med passasje under en vei, rørinntak, nedgravdebetongrør, kraftstasjon og avløpskanal. D~n naturlige fossenakken blir brukt som dam. Kanalen har et areal på cirka 10 m 2 og lengde 250 m. RØrinntaket har varegrind og mulighet for skalluker. De nedgravde rørene har en lengde på 300 m. RØrdiameteren er 1400 mm. Kraftstasjonen ligger i dagen. Den har to kaplanturbiner på 226 og 902 KW og en samlet slukeevne på 4,8 m 3 /s. Turbinene har mulighet til forbislipping for å redusere rusningsturtallet ved påslag. Systemspenningen er 22 KV. Seriekoblede Flygtturbiner er undersøkt, men produksjonen blir lavere (2,57 GWh) og kostnaden per kwh blir omtrent 30% høyere. Hvis KlØftsjØdammen blir bygget vil betongrørene starte med inntak i dammen, mens kraftstasjonen får samme plassering. Lengden av betongrør vil bli 930 m. Maksytelsen blir da 1,7 MW med uendret slukeevne. Man trenger dog en annen installasjon med over 3 m dykking og større generator.
- 33-3.1.2.A Breansfossen Kraftverk Hoveddata Installasjon Vinterproduksjon Sommerproduksjon Arsproduksjon Utbyggingskostnad 846+334.7 2,46 9,55 12,01 1,96 KW GWh GWh GWh kr/kwh Breansfossen kraftverk benytter den eksisterende terskelen under brua ved Brennegga. RØrinntaket blir bygget på venstre strand og vannet ledes i trerør, diameter 1900 mm, gamle rørgata. som legges omtrent i traseen til den Et stykke oppstrøms om den nedlagte kraftstasjonen krysser røret elva. Det finnes store blokker eller fjellknauser som kan gi støtte for "bærekonstruksjonen. Den nedre delen av røret vil bli lagt på høyre strand. der terrenget gir enklere framføring. Kraftstasjonen i dagen vil ligge på høyde med en øy i VangrØfta. å skyve opp masser fra det høyre elveløpet i en voll Ved mellom stranda og øya senkes undervannet noe, og man får en flomvoll f~i stasjonen. Denne beskytter mot sedimentering av mulige masser fra strykene. Stasjonen i dagen er forsynt med to vertikale kaplanaggregater på 846 og 3347 KW med omløpsventil. Slukeevnen er 3 11,9 m /s og effekten er 4,19 MW. Systemspenningen er 22 KV.
- 34-3.l.3.A Brufossen Kraftverk Hoveddata Installasjon, Flygt 2x90+2x425= Vinterproduksjon Sommerproduksjon Arsproduksjon utbyggingskostn~d 1030 KW 0,43 GWh 2,41 GhTh 2,84 GWh 1,66 kr/kwh Installasjonen er to Flygt EL 7600 turbiner på 425 kw hver og to Flygel EL 7555 turbiner på 90 kw hver. De byggingsmessige arrangementene er fire vertikale sjakter av betongrør, som står på en betongplate. Betongplaten er støpt i en råsprengt vertikalsjakt. De vertikale sugerørene er støpt inn i betongplaten og leder vannet ned til den horisontale avløpstunnelen. Turbiner og generatorer er omgitt av vann som sørger" for kjøling og støydemping. Kraftkablene leder til en lett bygning for elutstyr. Koblingsanlegget er utendørs og har systemspenningen 27 kv. Den maksimale slukeevnen for de fire turbinene er 3 13,0 m Is. Turbinenes slukeevne kan ikke reguleres og varierer noe med fallhøydene. slukeevne er 1,4 m 3 /s hver ved fullt fall. De minste turbinenes For å kompensere noe for den manglende regulering flytter man de små turbinene over i samme sjakt for å få redusert slukeevnen og dermed ikke behøve å stoppe kraftverket ved 3 1,4 m Is. Vinterstid er de to små turbinene EL 7555 montert etter hverandre i ~n - ro ~ 3 I U,o:J m IS.. sjakt ( serie ), og kan nyttes ned til Sommerstid går alle turbinene parallelt i hver