Tema vi skal innom Radio MEVIT 1210 15 september 2011 Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Gunn Sara Enli Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo gunn.enli@media.uio.no War of the Worlds 58:58 Radio Lab Season Radiolab received a 2007 National Academies Communication Award "for their imaginative use of radio to make science accessible to broad audience 4 Opprinnelsen Kringkasting En sosial konstruksjon 1920-tallet Massekultur Offentlighet Propaganda Guglielmo Marconi (1894) Wireless : avansert telegraf Maritim kommunikasjon (Titanic) Radioamatører (hackers) Public Service Broadcasting Storbritannia: BBC (1922): - John Reith educate, inform and entertain. - Ideolog: motstander av publikumsmålinger. USA - mer underholdningsorientert. Japan - mer statskontrollert. Norge - NRK (etter modell av BBC)
Pressens motstand Hevdet radionyheter var en trussel mot demokratiet, ødela sporten Pressen motarbeidet radioens mulighet mot å kringkaste live, og til reklameinntekter: Restriksjoner på bulletenger osv. ga paradoksalt nok BBC radio et fortrinn: Autoritet og integritet i forhold til mer spekulative og underholdningspregede nyheter. USA: Annonsørene fryktet radiomediet på starten. Argumenterte for mer målgrupperetting. Hjemmeværende kvinner: Såpe opera Sponsede programmer/innslag ble vanlig. Radioen ble et reklamemedium, Folkemottaker Radiohandelen - en vekstbransje Lisensbetalerne økte (1933-1940: 300%) Innholdet i radioen: - Morgen, ettermiddag, kveld. Lange pauser. - Hele 50 % musikk (orkester, grammofon) - Foredrag, språkundervisning,- nyheter og reportasjer - Kun 2-3 % underholdningsinnslag 15 minutter hver dag 2-3 % av inntektene Pressen protesterte Amerikanisering Populære reklameinnslag 1940: Forbud (tyskerne) Reklame i NRK Okkupasjonstiden Radionyhetene utviklet selvstendighet Tyskerne konfiskerte radioapparater. Daglige nyheter fra BBC i London. NS-regimet: høytaleranlegg (1943-1944). Etterkrigstiden 1950-60 Gjenreisning og folkeopplysning: Høytidelig, nasjonal tone ( Ja, vi elsker ). Radioens gullalder: Samlet folket Store studio ( live ) Radioteateret
Statsmonopolet 1924: Sendeselskaper i Oslo, Bergen, Tromsø og Ålesund. 1933: NRK ble opprettet som en monopolinstitusjon. Eneretten til å distribuere kringkasting ble politisk debattert. Rundtomkring God aften, mitt navn er Cox Norges største hørespillssuksess (1955-1972) Direktesendt moroprogram. Karusell (SVT) Visuelt: TV på radio Programlederstunts Dickie Dick Dickens Parodi: Den farligste mannen i Chicagos underverden Påsken 1962 Fem serier (-1976) Radioen trues av tv-apparatet...... og flyttes inn på kjøkkenet. Men fikk plass i bilen, på stranden. Fra primæraktivitet til sekunderaktivitet. Ny prime time (tilpasset tv-tidene). Mer lyttervennlige, lette programmer.
Sport Norge- England (2-1) 1981 Børge Lillelien Monopolets fall 1981: Kringkastingsmonopolet oppheves. Nærradioene vokste opp som paddehatter. http://www1.nrk.no/netttv/klipp/148709 1984: NRK P2 - offisielt åpnet. Trekanalsystemet (1993) Norgeskanalen NRK P1 - bred målgruppe Kulturkanalen NRK P2 - smal målgruppe Ungdomskanalen NRK P3 - unge lyttere Veiledning:http://www.nrk.no/netttv/klipp/49728/ Eksempel på P3 program: Tazte Priv (2004) Riksdekkende reklameradio P4 Radio hele Norge (1993-): - Utfordret NRK i lyttersegmentet unge voksne, ble en kommersiell suksess. - introduserte musikkformatering i Norge, Adult Contemporary fra USA Kanal 24/Radio Norge (2004-) - Konkurrent til P4 i den riksdekkende annonsemarkedet - Tung start for Kanal 24, Radio Norge overtok i 2008: - Musikkformatering som hovedstrategi. Fra program- til flateradio Programradio: hensikten er at hvert enkelt program skal framstå som en unik enhet. Flateradio: hensikten er å oppnå flyt gjennom dagen, - forutsigbar profil. Digitalisering og konvergens Internett - radio tilpasser seg på nytt? Podcasting, webradio - - NRK gull (arkiv) - Radiolab (produksjon) Digital radio (DAB) - Sterke interesser i radiobransjen, men lite salg av apparater. - Fortsatt uavklart om og når FMbåndet slukkes (politisk vedtak).
...men radioen var ikke død. Utskjelt av avisene Utfordret av filmen Utfordret av fjernsynet Utfordret av Internett Oppsummering Radio har tilpasset seg teknologiske, sosiale og markedsmessige endringer oppgjennom historien. Litt statistikk (Kilde: medienorge/ssb): Radiolytting er den mediebruken som endrer seg minst Stabile lyttertall trass økt konkurranse fra nye medier. De etablerte beholder sin posisjon, men færre lokalradioer Fra primær til sekundærmedium, fra analogt til digitalt, fra kanalstyring til podkast.