INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 25-2015 Basel 4 (med mere) Basel-komitèen (BCBS) presenterte den 10. desember et revidert høringsforslag til nye risikovekter for kredittrisiko under standardmetoden. Forslaget er betydelig endret sammenlignet med forslagene som ble fremlagt i den første høringsrunden. Disse reviderte risikovektene har stor betydning for alle banker som benytter standardmetoden for kredittrisiko, men potensielt også for IRB-banker gitt forslaget om et nytt gulvkrav basert på revidert standardmetode. Når vi først er i gang med skrivningen så har vi i denne utgaven av Innblikk også tatt med et par andre ting dels norske krav til leverage ratio og dels litt Solvens 2-stoff.
Basel 4 : Hovedtrekk og sentrale endringer sammenlignet med første høringsversjon BCBS har tidligere (22.12.2014 se Innblikk nr 1/2015) presentert forslag til ny standardmetode for kapitalkravene for kredittrisiko. I det opprinnelige forslaget var det lagt betydelig vekt på å redusere avhengigheten av ekstern kredittrating som grunnlag for kapitalkravene. I praksis var dette gjort ved å erstatte eksterne ratinger som grunnlag for kapitalkrav med bruk av ulike risikoindikatorer, og da primært i en matriseform for hver eksponeringsklasse. Det nå fremlagte forslaget er meget forskjellig fra den opprinnelige versjonen. Om en ser bort fra LTV-verdier for eiendomslån, så er ratinger gjeninnført som risikovektingsgrunnlag for de fleste eksponeringsklassene. Men for å unngå at bankene mekanisk baserer seg på rating som grunnlag for risikovurderinger og risikoklassifiseringer så er det foreslått et krav om å gjennomføre såkalte due dilligence -prosesser for å vurdere om risikovektingen pr motpart må settes høyere enn det som motpartens rating skulle tilsi. Se nedenfor for flere detaljer. Det er også verdt å merke seg at komiteen foreslår å åpne for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan anvende høyere risikovekter enn det som fremgår av forslaget dersom nasjonale hensyn tilsier dette. For øvrig bør det presiseres at det nå fremlagte forslaget ikke behandler risikovekting av eksponeringer på stater eller andre deler av offentlig sektor. Dette er utenfor scope for denne utredningen, men BCBS vurderer å gjennomgå disse risikovektene også som ledd i en større evaluering av eksponeringer på stater og offentlig sektor generelt. Basel 4 : Detaljer om de antatt mest sentrale risikoklassene Risikovekting av eksponeringer på banker og kredittinstitusjoner Eksponeringer på ratede banker/kredittinstitusjoner med unntak for eksponeringer i form av aksjer, fondsobligasjoner, ansvarlige lån og annen ansvarlig kapital vil bygge på institusjonens rating. Utgangspunktet vil da være følgende tabell (som er lik dagens regelverk): Kredittklasse "Basis" risikovekt Risikovekt for korte eksponeringer AAA til AA- 20% 20% A+ til A- 50% 20% BBB+ til BBB- 50% 20% BB+ til B- 100% 50% Under B- 150% 150% Med korte eksponeringer forstås inntil 3 måneders opprinnelig løpetid. Denne tabellen er lik de eksisterende risikovektene. Men nyhetene ligger i kravet om å gjennomføre en såkalt due dilligence for å sikre at de har en god nok forståelse av risikoprofilen og egenskapene til sine motparter både når eksponeringen etableres og deretter løpende / regelmessig. Dersom denne prosessen tilsier det, så må det anvendes en høyere risikovekt på enkeltmotparter enn det som følger av basis risikovekt i tabellen ovenfor. Økningen i risikovekt må da være på minst ett nivå. Prosessen kan aldri føre til lavere risikovekting. Bankene må ha på plass interne policyer, prosesser, systemer og kontroller for å sikre at hensiktsmessige risikovekter tilordnes den enkelte motpart! For uratede banker og for land der rating ikke tillates som grunnlag for risikovekting skal følgende standardiserte risikovekting anvendes: Kredittklasse Klasse A Klasse B Klasse C "Basis" risikovekt 50% 100% 150% Risikovekt for korte eksponeringer 20% 50% 150% Denne tabellen medfører at, med unntak for kortsiktige eksponeringer, så vil ingen uratet norsk bank få lavere risikovekt enn 50%. Slike banker vektes i dag 20%! Klassifisering som Klasse A krever blant annet at motpartens kapitaldekning er høyere enn minimumskravet og det gjeldende kombinerte bufferkravet til kapitaldekning, samt at banken må ha tilfredsstillende kapasitet til å oppfylle sine løpende forpliktelser på en tidsmessig måte. I klasse B havner banker som akkurat oppfyller summen av minimumskravet og bufferkravet til kapitaldekning, og der evnen til tidsmessig oppfyllelse av løpende forpliktelser avhenger av gunstige økonomiske ramme betingelser. Andre banker inkludert de som ikke oppfyller summen av minimums- og bufferkrav skal henføres til klasse C. Banker der revisjonsberetningen ikke er ren skal også henføres til klasse C. Under denne standardiserte metoden skal man også merke seg at risikovektingen av motpartens hjemstat vil danne et absolutt gulv for risikovektingen av den aktuelle motparten. Dette for å sikre at makroøkonomiske forhold i tilstrekkelig grad reflekteres inn i risikovektingen av banker. Risikovekting av eksponeringer på verdipapirforetak, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner Verdipapirforetak og andre finansinstitusjoner vil bli risikovektet som beskrevet for banker ovenfor forutsatt at de er gjenstand for tilsyn på tilsvarende nivå som bankene (herunder når det gjelder krav til kapital og likviditet). I Norge er ikke alle kravene til kapital (gjelder for buffekravene) og likviditet (LCR-kravet) gjort gjeldende for verdipapirforetakene, så denne forutsetningen kan da være usikker mht norske verdipapirforetak. Videre er det viktig å merke seg at forsikringsselskaper ikke vil bli risikovektet som banker, men derimot etter metodikken for foretak (se nedenfor). Det samme vil da gjelde for verdipapir-
foretak og andre finansinstitusjoner som ikke oppfyller de angitte forutsetninger for risikovekting som banker. Risikovekting av eksponeringer på foretak Også foretak vil bli risikovektet på basis av rating. Følgende grunnleggende tabell danner utgangspunktet: Kredittklasse "Basis" risikovekt AAA til AA- 20% A+ til A- 50% BBB+ til BBB- 100% BB+ til B- 100% Under B- 150% Uratet 100% Også for foretakseksponeringer forutsettes det gjennomført en tilsvarende due dilligence -prosess for å vurdere behovet for å anvende en høyere risikovekt enn det som følger av tabellen for basis risikovekting. I land som ikke aksepterer rating som grunnlag for risikovekting vil man kunne risikovekte investment grade -eksponeringer med 75%. For såkalte SME (små og mellomstore bedrifter) som ikke er massemarkedsengasjementer så legges det opp til 85% risikovekting. SME defineres i den sammenheng som virksomheter med en konsolidert salgsinntekt på inntil Euro 50 millioner. Foretak definert som spesialforetak ( specialised lending ) får egne risikovekter. Slike foretak vil dog ikke omfatte eiendomsselskaper da de er definert inn under ulike former for eiendomspantelån (se nedenfor). For spesialforetakene vil disse risikovektene gjelde: Objekt- og råvarefinansiering: 120% Prosjektfinansiering: 150% i fasen før drift og 100% i driftsfasen Risikovekting av egenkapital og andre ansvarlig kapitalinstrumenter Både for foretak og banker vil følgende risikovekter gjelde (forutsatt at de aktuelle instrumenter ikke er fradratt i ansvarlig kapital eller risikovektet 250% etter bestemmelsene om beregning av ansvarlig kapital): Egenkapitalinstrumenter: 250% Andre ansvarlig kapital-instrumenter: 150% Risikovekting av massemarkedseksponeringer Kriteriene for regulatorisk massemarkedseksponeringer vil være: Eksponeringen er på en privatperson eller på en liten/ mellomstore bedrift (SME) Eksponeringen er ikke sikret med pant i fast eiendom Engasjementet må ikke være misligholdt Eksponeringen er i form av en revolverende kreditt, kredittramme, avdragslån eller leasing. Eiendomspantelån, derivater og verdipapirer kan ikke klassifiseres som massemarkedsengasjementer. Maksimal eksponering pr motpart på Euro 1 million Eksponeringen pr motpart kan ikke utgjøre mer enn 0,2% av samlet massemarkedseksponering ekskl misligholdte masse markedsengasjementer. Nasjonale myndigheter kan dog legge til grunn andre kriterier for diversifiseringen enn denne grensen på 0,2%. For engasjementer som oppfyller kravet til såkalt regula torisk massemarkedsengasjement skal risikovekten være 75%. Øvrige massemarkedsengasjementer skal vektes med 100%. Risikovekting av eksponeringer på boliglån Lån med pant i fast eiendom inndeles i tre klasser: Boliglån Næringseiendom Kjøp, utvikling og utbygging Boliglånene omtales i dette avsnittet og de øvrige i det påfølgende avsnittet. Det gjelder en del grunnleggende og til dels kjente krav for at risikovektene for boliglån skal kunne anvendes, herunder: Pantet må være lovlig etablert og kunne tvangsinndrives Eiendommen må være ferdigstilt. Dog kan det også godtas pant i bolig under utbygging forutsatt at boligen skal beboes av låntager. Låntagers evne til å betale lånet må ikke være avhengig av eiendommens avkastning Verdien til eiendommen må ikke være avhengig av låntagers betalingsevne Det stilles videre krav om at banken må ha på plass klare policyer og retningslinjer for kredittgivningen, herunder for vurdering av låntagers evne til å tilbakebetale lånet. Policyen må spesifisere måltall for låntagers gjeldsbetjeningsevne og kravene til prosessen for å vurdere denne. Det er også krav om en konservativ tilnærming til beregningen av LTV. Gitt at de ovennevnte forutsetninger er oppfylt, så blir risikovektingen slik: LTV Risikovekt Mindre enn eller lik 40% 25% 40%-60% 30% 60%-80% 35% 80%-90% 45% 90%-100% 55% Over 100% Motpartens risikovekt
Sammenlignet med dagens vekting (35% under LTV på 80% og 100% over) så ser vi at dette gir en gunstigere vekting for de aller fleste lånene: LTV Ny risikovekt Dagens vekt (snitt) 40 25 % 35 % 50 30 % 35 % 60 30 % 35 % 80 35 % 35 % 85 45 % 39 % 90 45 % 42 % 95 55 % 45 % 100 55 % 48 % Dersom låntagers evne til å betjene lånet i vesentlig grad avhenger av panteobjektets avkastning blir imidlertid risikovektingen annerledes. For det første: om de grunnleggende kriteriene for øvrig som er beskrevet ovenfor ikke oppfylles så skal lånet vektes 150%. Er disse kriteriene oppfylt, men betjeningsevnen avhenger av panteobjektets avkastning så skal følgende risikovekter brukes: LTV Mindre enn 60%-80% Over 80% eller lik 60% Risikovekt 70% 90% 120% For øvrig skal det nevnes at nasjonale tilsynsmyndigheter kan sette høyere risikovekter for alle lån med pant i fast eiendom enn det som angis her, for eksempel med begrunnelse i misligholdshistorikk eller i volatiliteten i eiendomspriser! Risikovekting av eksponeringer på andre lån sikret med pant i fast eiendom For lån med pant i næringseiendom, og hvor de samme grunnleggende kriterier som beskrevet for boliglånspant ovenfor er oppfylt, skal følgende risikovekter gjelde: LTV Mindre enn eller lik 60% Risikovekt Laveste av 60% og Motpartens risikovekt Over 60% Motpartens risikovekt Er de grunnleggende kriteriene ikke oppfylt så skal risikovektingen være det høyeste av 100% av risikovektingen av fordringer på hjemstaten. Er disse kriteriene oppfylt, men betjeningsevnen avhenger av panteobjektets avkastning så skal følgende risikovekter brukes: LTV Mindre enn 60%-80% Over 80% eller lik 60% Risikovekt 80% 100% 130% Videre: om både tilbakebetalingen avhenger av eiendommens avkastning og de grunnleggende kriteriene for øvrig som er beskrevet ovenfor ikke oppfylles så skal lånet vektes 150%. Utlån sikret med pant i eiendommer i form av erverv av grunnarealer, utviklings- og utbyggingsprosjekter skal risikovektes med 150%. Add-on når det foreligger valutamessig mismatch For eksponeringer på foretak og lån sikret med pant i enten boliglån eller forretningseiendom skal det anvendes en add-on på 50% på risikovekten, dog maksimert til 150% risikovekt, dersom det foreligger en usikret mismatch mellom valutaen lånet er denominert i og valutaslaget for låntagers hovedinntektskilde. Manglende sikring foreligger når låntager hverken har en naturlig eller finansiell sikring. Utenom balanse-poster For utenom balanse-poster er det særlig å merke seg at bruken av konveteringsfaktor på 0% foreslås fjernet. Konverteringsfaktor 10-20% vil bli det nye minimum, og vil da skulle anvendes på blant annet forpliktelser som uten vilkår når som helst kan kanselleres uten forutgående varsel. Bruken av en så lav konverteringsfaktor for slike engasjementer foreslås videre begrenset til massemarkedsengasjementer av denne art, mens øvrige engasjementer av tilsvarende karakter på andre typer motparter vil følge de generelle bestemmelsene for konverteringsfaktorer. Basel 4 : Foreløpige konsekvensvurderinger Rent umiddelbart så ser vi for oss følgende konsekvenser: Mer krevende prosesser for standardbankene som følge av kravet om due dilligence for å vurdere forsvarlig risikovekting Økte kapitalkrav for eksponeringer på uratede banker / kredittinstitusjoner (og dermed potensielt også økte kapitalkostnader for slike banker ved ny funding) og for eksponeringer på forsikringsselskaper Økte kapitalkrav for eksponeringer i aksjer og annen ansvarlig kapital utstedt av foretak og banker / kredittinstitusjoner Redusert kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter som ikke oppfyller kravene til å inngå i massemarkedsportefølje (85% mot 100% i dag). Potensielt reduserte kapitalkrav for eksponeringer i form av boliglån med lav belåningsgrad, men her kan det være usikkerhet mht eventuell norsk anvendelse av nasjonale tilsynsmyndigheters adgang til å sette høyere krav nasjonalt. Økt kapitalkrav for boliglån med høy belåningsgrad Potensielt reduserte kapitalkrav for eksponeringer i form av utlån sikret i næringseiendom Økte kapitalkrav på utenom balanse-poster som følge av at adgangen til 0% konverteringsfaktor fjernes
Totalt sett kan dette reviderte forslaget betraktes å være langt mindre kapitalkrevende enn det opprinnelige, og sågar kunne medføre redusert samlet kapitalkrav for kredittrisiko i enkelte tilfeller! Norsk leverage ratio Som kjent fra tidligere utgaver av Innblikk (se vår adventskalender i utgave nr 23) så har Norges Bank tatt til orde for innføringen av krav til uvektet egenkapitalandel som alternativ til gulvkravet for IRB-banker. Finanstilsynet har fra før av i et brev av 26.6.2015 (tidligere omtalt i Innblikk også) gjort rede for sitt syn på innføringen av krav til uvektet egenkapitalandel. Finansdepartementet har nå i et brev av 9.12.2015 anmodet Finanstilsynet om å utrede innføringen av et krav til uvektet egenkapitalandel. Finansdepartementet henviser i sitt brev til både EU s arbeid med å innføre krav til leverage ratio fra 2018 som et separat kapitalkrav, Basel-komitèens arbeid med revidering av kapitalkravene og gulvkravet, samt arbeid i andre land som Storbritannia, USA og Sverige når det gjelder krav til uvektet egenkapitalandel. Den konkrete bestillingen fra departementet er forumlert slik i brevet: For å forberede mulig gjennomføring av kommende nytt regelverk ber vi om at Finanstilsynet utarbeider et forslag til høringsnotat og forskriftsregler om uvektet kapitalandel, herunder definisjoner av teller og nevner i kapitalbrøken. Vi ber også om en vurdering av hvilket nivå det vil være hensiktsmessig å legge seg på for norske banker, kredittforetak og morselskap i finansforetak, herunder ev. differensiering mellom disse, gitt at et uvektet kapitalkrav innføres uten at det erstatter andre kapitalkrav. Vi ber om forslag innen utgangen av mars 2016. Andre temaer når vi først er i gang. Solvens 2-forordningen og infrastrukturinvesteringer. Endringene anerkjenner infrastruktur som en egen eksponeringsklasse og omfatter således både definisjoner av infrastrukturinvesteringer og krav til forsikringsselskapenes risikostyring av slike investeringer. I tillegg er kapitalkravsbestemmelsene tilpasset dette. Under delmodulen for aksjerisiko er det tilkommet en egen submodul for infrastruktur, på lik linje med de eksisterende submodelene for hhv type 1- og type 2-aksjer. Kapitalkravet for aksjeeksponeringer er satt til 22% for tilknyttede selskaper og til 30% pluss 77% av den symmetriske justeringer for øvrige infrastrukturinvesteringer. Videre er det en egen tabell for kredittspreadrisikoen relatert til obligasjonsinvesteringer i infrastrukturprosjekter. For øvrig viser vi til tidligere utgaver av Innblikk (nr 19/2015) for mer detaljer om Solvens 2 og infrastruktur-prosjekter. Hva kan KPMG bidra med? Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. 2015 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.