FARGER i kartografisk visualisering Kristoffer J. Kristiansen Statens kartverk Foredrag GIS-samarbeidet Kongsberg 9. mai 2005
Dagens meny Lyset, synet, øyet Elektromagnetisk spektrum Fargesystemer, Fargelære Goethe, Newton, Itten Skjermfarger, trykkfarger og webfarger Fargestyring
Hvorfor farger? n n n n n n n n Raskeste og mest direkte visuelle kommunikasjonskomponent. Farger trenger ingen tolkning som bilder og ord. Kommunikasjonen er blitt mer visuell og mindre verbal. Samfunnet benytter i større grad tegn for å kommunisere raskt og effektivt. Farge er en presis og effektiv kommunikasjonsbærer. Farge er den mest betydningsfulle beslutningsfaktoren i en kjøpssituasjon, hele 60 % er knyttet til farge. Fargen på produktet kan i mange tilfeller være mer avgjørende for suksess enn øvrige egenskaper. Fargevalg knyttes til to ulike områder:
1) Trender og mote; (samfunnsutviklingen)
2) Symbolikk; kulturelle og historiske assosiasjoner
Hva er lys? n Lys er elektromagnetisk stråling i et snevert område av spekteret n Øyet mottar impulser fra omverdenen i form av lys n Lyset kan være hvitt, som i dagslys eller farget som fra lyspærer eller stearinlys
Synlig spektrum Synlig område for bølgelengder er mellom 380 og 740 nm (nanometer 10-9 m)
Lys absorberes og reflekteres n Lyset er i seg selv usynlig, vi ser det som lyset treffer n Hvitt lys inneholder en blanding av alle farger n Om alt lys absorberes, vil gjenstanden se svart ut n Et rødt eple absorberer grønt og blått lys, mens det røde lyset reflekteres.
Lys brytes n n Lys som reflekteres ble først demonstrert i 1666 av Isaac Newton, som sendte en lysstråle gjennom et prisme av glass, og produserte en regnbue av farger i det synlige spektrum. For å bevise at fargene ikke lå i glasset, brukte han et prisme til, som rekonstruerte det hvite lyset.
Fargene varierer med lyskilden Dagslyspære Husholdningspære Kvikksølvdamppære Sodiumpære med lavt trykk Sodiumpære med høyt trykk
Øyet Øyet fanger opp synlig lys og oversetter impulsene til hjernespråk. Signalene sendes via synsnerven til synssenteret i hjernen. Det vi ser eksisterer først når nervesignalene blir til opplevelser i hjernen. Hva du ser er avhengig av hvem du er.
Farge Farge oppstår hvis tre elementer er tilstede: En lyskilde, og hvilke bølgelengder den består av Fargepigmentene på objektets overflate som reflekterer og absorberer bestemte bølgelengder av lyset Det menneskelige visuelle prosesseringssystem øyet, og øyets evne til å motta ulike bølgelengder og hvordan disse signalene blir tolket i hjernens synssenter.
Primærfarger Sekundær- & tertiærfarger Primærfarger Sekundærfarger Tertiærfarger Gul Grønn Oransje Rød Fiolett Blå Gul Oransje Rød Fiolett Blå Grønn
Primærfarger
Det additive fargesystem n n n Addere: legge til Farget lys i 3 primærfarger; Rødt (R), Grønt (G) og Blått (B) Når to av disse blandes, får en sekundærfargene cyan, magenta og gul (CMY)
Georges Seurat En søndag ved Grande Jatte
Additiv fargeblanding Lyssignaler på TV-skjermen er eksempel på additiv fargeblanding. Røde, grønne og blå prikker blander seg additivt. Fargeresultatet er avhengig av styrkeforholdet mellom de tre fargene
Skjermfarger - RGB n n n R(rød)-G(grønn)-B(blå) Kombinasjoner av disse gir alle de andre fargene Bruker det additive fargesystem
Skjermfarger n R (rød) - G (grønn) - B (blå) n Hver farge; R, G & B, kan ha verdi fra 0 til 255 n 256*256*256=16 777 216 mulige farger 255, 0, 0 180, 0, 0 + = 255, 0, 255 0, 255, 0 145, 255, 145 + = 0, 255, 255 0, 0, 255 0, 0, 150 + = 255, 255, 0 0, 255, 255 200, 255, 255 0, 0, 0 255, 255, 255
Web og hexadesimale tall Titallsystemet 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Det hexadesimale tallsystemet 0123456789ABCDEF 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A B C D E F 10 11 12 13 14 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 15 16 17 18 19 1A 1B 1C 1D 1E 1F 20 21 22 23 24 25 26 27 28 255 er lik FF. Alle tall mellom 0 og 255 er kun representert med to tegn 0, 0, 150 # 000096
Fra hexa - til desimaltall
Web-sikre farger (108 av 216) Innenfor hver fargekolonne øker rødt med 20% for hvert trinn nedover. For hver kolonne mot høyre øker grønt med 20%. For hver remse nedover øker blått med 20%. #00 leses 0% #33 leses 20% #66 leses 40% #99 leses 60% #CC leses 80% #FF leses 100%
Web-sikre farger #A = 10 #B = 11 #C = 12 #D = 13 #E = 14 #F = 15 #10 = 16 #33 = 51 #66 = 102 #99 = 153 #CC = 204 #FF = 255 #FFFFFF=hvitt #00 leses 0% #33 leses 20% #66 leses 40% #99 leses 60% #CC leses 80% #FF leses 100%
Det subtraktive fargesystem n Subtrahere: ta bort bølgelengder
CMYK n n n C (Cyan) - M (Magenta) - Y(Yellow) - K (key - svart pigment) K regulerer innhold av svart Trykk benytter 4-fargeprosessen eller det subtraktive fargesystem
Grafisk trykk
Fargelære Johan Wolfgang von Goethe Johan Wolfgang von Goethe, født i Frankfurt, (1749-1832). Mest kjent som Tysklands store dikter. Arbeidet også med studier omkring fargelæren. Hans verk, Zur Farbenlehre utkom i tre bind i 1810. Grunnleggende spørsmål for Goethe var: Hvor kommer fargene fra? Hvordan oppstår farger? Hvordan virker farger på mennesker?
Fysiologiske farger n Fysiologiske farger er de fargevirkninger som oppstår spontant i øyet og avbildes på netthinnen som synlige etterbilder til den sette farge. n Etterbildene forteller at øyet ved selv å skape de komplementære fargene til de sette farger, viser sin aktive medvirkning i forsøket på å skape en helhet.
Etterbilde
Etterbilde
Fysiske farger n Fysiske farger er de lysfarger som oppstår når lyset møter en fargeløs gjenstand, for eksempel prismet, eller atmosfæriske forhold som dis, tåke og regn
Kjemiske farger Kjemiske farger er de aller mest bestandige. De finnes i dyre-, plante- og mineralriket og er bundet til selve materialets kjemiske sammensetning. De kjemiske farger er ikke avhengige av andre forhold enn lysets tilstedeværelse.
Sir Isaac Newton Sir Isaac Newton (1642-1727) var en engelsk matematiker og fysiker som gjorde banebrytende arbeider i matematikk, fysikk, astronomi og optikk. Newton s Optics fra 1704 var alfa og omega. Newton hadde påvist lysets spaltning i spekterets farger, og disse kunne måles. Målbarhet var den eneste rette vei til vitenskap.
Johannes Itten Johannes Itten (1888-1967) var maler, kunstpedag og lærer. Johannes Itten blir betegnet som fargelæren's far i nyere tid. Itten brukte de tre grunnfargene, rød, blå og gul som tgangspunkt for en fargesirkel. Ved å blande disse fikk han 12 farger i sirkelen.
Itten s 7 fargekontraster Johannes Itten regnet med 7 fargekontraster i sin fargelære. Kontrast betyr motsetning, og oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre. Egenkontrast Den sterkeste kontrasten finner du mellom primærfargene gul, rød, og blå. Fargetonene ligger langt fra hverandre i fargesirkelen. Kvantitetskontrast Fargenes lysstyrke er forskjellig. Innbyrdes flateforhold er: gult 3, orange 4, rødt 6, grønt 6, blått 8, fiolett 9 Lys/mørk-kontrast Hvitt og svart er den sterkeste kontrasten. Fargene kan gjøres lysere med hvitt, mørkere med svart. Gult er den lyseste fargen, fiolett er den mørkeste. Kald/varm-kontrast De kalde fargene ligger til venstre på fargesirkelen, de varme til høyre. Blågrønt og rødorange er den sterkeste kontrasten. Kvalitetskontrast (metning) Motsetningen mellom reine og ureine (dempede) farger er kvalitetskontrasten. En farge dempes med å blande inn hvitt, svart, grått, brunt eller komplementærfargen. Simultankontrast (vibrerende grenser) En farge blir alltid påvirket av andre farger. Øyet framkaller komplementærfargen når vi betrakter en farge for å få fargebalanse. Vi ser fenomenet tydelig hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen med andre farger. Gråfargen vil få et skjær av komplementærfargen. Komplementærkontrast Farger som står rett overfor hverandre i fargesirkelen er komlementære rød-grønn, gul-fiolett, orange-blå.
Kvantitetskontrast Fargenes lysstyrke er forskjellig. Rødt og grønt har samme lysstyrke og får lik oppmerksomhet. Gult sammen med fiolett har forholdet 1:3. Flateforholdet for lysstyrken i tall: 3 4 6 6 8 9 Harmonisk firklang etter Itten; gult, oransje, fiolett og blått
Kulørt - ukulørt
Metning n n n Metning er fargens forholdsvise del av hvithet og kulørthet En farge med liten metning har stor hvithet og er lite kulørt En sterkt kulørt farge med liten hvithet har stor metning Gruppen til venstre har liten metning, mens gruppen til høyre har stor metning
Lyshet Nudie Wrangler Fornarina Diesel Lee n Lyshet er fargens plassering i en skala fra hvitt til svart En farges lyshet vurdert i forhold til en gråtoneskala Dongeribukser blir lysere jo mer de blir brukt og vasket. Lysheten har økt
og det var sa du?
Komplementærfarger n n n Ligger diametralt overfor hverandre i fargesirkelen Størst mulig fargekontrast Harmoniske 2-klanger
Kalde og varme farger
Hvor mange rødfarger? n Nabofarge har stor betydning
Fargekontraster (1)
Fargekontraster (2)
Fargekontraster (3)
Fargekontraster (4)
Lesbarhet Noen fargekombinasjoner, som blått og rødt, skaper illusjoner når de er plassert sammen
Svart mot gult 94,2 % Lesbarhet Skandinaviska Färginstituttet, Johansson 2002 Hvit mot rødaktig blå 93,1 % Svart mot hvit 88,6 % Blått mot gult 83,2 % Rødt mot gult 79,5 % Rødt mot grønt 66,9 % Blått mot rødt 65,8 % Blått mot grønt 55,4 % Svart mot rødt 49,9 % Mørkegrått mot rødt 48,1 % Hvit mot gul 46,8 % Grått mot grønt 44,0 % Grått mot blått 43,2 % Lys grå mot gul 42,5 %
Tidsskrift?
Fargeblindhet
Fargestyring i produksjonen Fargestyring vi si at alle mediene som brukes i fremstilling av trykksaker eller web-publisering, gir visuelt samme resultat.
Hvorfor fargestyring? n Printere, plottere og skjermer gjengir farger ulikt. n De forandrer seg over tid. n Tilpassede farger oppnås raskere og med mindre kostnader n Tilpassede farger på kalibrerte skjermer, for visuell tilpasning til trykk n Fargebilder 4-fargesepareres med optimal kvalitet for den trykkpressa de skal trykkes på n Du oppnår høyere kvalitet - større kontroll - større stabilitet
En lang vei å gå Historisk årsak har vært trykkerienes motvilje overfor fargestyring. For at trykkerier skal tilby sine kunder profiler som beskriver deres trykkpresser må de gjøre følgende: Kvalitetssikre sin førtrykksavdeling, inkludert film og plater Stabil trykkeprosess med kvalitetssikring av papir, farger, fuktevann og duker. Trykkerne må samkjøres på hvordan trykkpressa skal styres, og hvilke avvik som tolereres. Omfattende trykktester benyttes til å lage en såkalt ICC-profil som beskriver hvordan trykkpressa oppfører seg. Du klarer ikke å få til en fargestyrt produksjonsflyt uten at trykkeriet du benytter har gått gjennom hele denne prosessen, og kan tilby deg ICC-profiler.
Fargerom RGB CMYK CIE Lab Lysfarger, rød, grønn og blå. Også kalt primærfarger eller additive farger Står for fargene cyan, magenta, gul (Y) og svart (K), eller subtraktive farger Er det fargerommet som er nærmest de fargene det menneskelige øyet kan oppfatte
RGB - fargerom Det finnes mange ulike RGB-fargerom. Hver gang man går fra et fargeom til et annet, skjer det en konvertering, og i de fleste tilfeller også et kvalitetstap. Stor fordel å holde seg til originalformatet lengst mulig. Et digitalt kompaktkamera fotograferer i RGB, og da bør en beholde bildet i samme fargerommet så lenge som mulig. Skal bildet trykkes bør det ikke konverteres til CMYK før bildebehandlingen er ferdig.
Fargeprofiler Mange bildeprogrammer legger inn informasjon om bildets fargeprofil i selve bildefilen. Denne informasjonen brukes til å gjengi bildet mest mulig korrekt, på andres skjermer, på trykk eller på en skriver. Fargeprofilen for bilder på Web er srgb, Adobe RGB 1998 for trykking eller printing/plotting.
Hvordan lage ICC-profiler? ICC-profiler må lages på alle skannere, skjermer, skrivere og trykkpresser om man skal oppnå full fargestyring. Skannere kan man kalibrere opp med egnet programvare. Gjøres en gang i halvåret Skjermkalibrator brukes for å lage en ICC-profil på skjermer. Bør gjøres annenhver uke Det er også mulig å kalibrere skjerm ved hjelp av egne øyne og programvare Det å kalibrere opp storformatskrivere/-plottere krever dyrt måleutstyr, og er en tjeneste de fleste velger å kjøpe
Kalibrering Skanner/ Digitalt kamera Skjerm Printer/ Plotter Trykkpresse
Justering av skjerminnstillinger
Skjermvisning - papirprint
Nr 5 Mai 2005
Litteratur om farger Urban Willumsen, 1991: Fargelære. Ad Notam forlag AS, 229 s. ISBN 82-417-0022-9 Lone Schmidt, 1993: Farven og lyset. Studier i Goethes farvelære. Forlaget Klematis A/S, 2. udgave 1995, 144 s. ISBN 87-7721-544-3 Tom Teigen, 1994: Farger, en visuell innføring. Ad Notam Gyldendal, 2 opplag 1995, 217 s. ISBN 82-417-0351-1 Calina Pandele Yttredal, 1998: Farge. Tegning, form og farge VK1 Yrkesopplæring ans, Oslo, 214 s. ISBN 82-585-1204-8 Arne Valberg, 1998: Lys Syn Farge. Tapir forlag, Trondheim, 280 s. ISBN 82-519-1301-2 Torger Holtsmark: Goethes farvelære. Utvalg og kommentarer ved Torger Holtsmark, Ad Notam Gyldendal forlag AS. 211 s. ISBN 82-417-0219-1 Allan Brown & Wim Feringa, 2003: Colour Basics for GIS Users. Pearson Education Limited, 171 p. ISBN 0-13-033343-3
Lenker til farger på Verdensveven http://www.color.org http://www.colorsystem.com http://www.city.ac.uk/colourgroup http://www.visibone.com/colorlab http://www.colormatters.com/brain.html http://home.online.no/~randian/ittens.htm http://www.worqx.com/color/learning2.htm http://www.colorvoodoo.com/cvoodoo5.html http://www.webwhirlers.com/colors/index.asp http://dx.sheridan.com/advisor/cmyk_color.html http://www.creativepro.com/story/feature/6858.html http://www.munsell.com/index/colorlibrary/library-resources.htm
Med ønske om en solfylt, avslappende og minnerik sommerferie, takker jeg for meg!