1
OMDØMMEANALYSE AV POLITIETS FELLESFORBUND DEL 1: OM UNDERSØKELSEN 3 DEL 2: ANALYSEN 6 KJENNSKAP TIL POLITIETS FELLESFORBUND (PF) 6 UMIDDELBAR ASSOSIASJON TIL NAVNET POLITIETS FELLESFORBUND 8 TOTALOMDØMMET 11 FYLKESVIS OVERSIKT OVER TOTALOMDØMMET 12 SAMMENLIKNING AV KJENNSKAP OG OMDØMME 13 SAMMENLIKNING AV TOTALOMDØMMET MED DE FIRE ØVRIGE ORGANISASJONENE. 14 DIMENSJONENE 15 SAMMENLIKNET MED DE ØVRIGE FIRE FORBUNDENE 16 NÆRMERE GJENNOMGANG AV DIMENSJONENE 17 LEDELSE OG VISJON 17 ETIKK 18 SAMFUNNSANSVAR 19 TJENESTER OG MENINGER 20 FINANSIELL STYRKE 21 KOMMUNIKASJON 21 OPPSUMMERING 23 KJENNSKAP 23 ASSOSIASJONER 23 TOTALOMDØMMET 23 DIMENSJONENE 24 FUNN VERDT Å MERKE SEG 24 DIMENSJONENES VIKTIGHET 24 MEDIEOMTALENS PÅVIRKNING PÅ RESULTATET 25 DEL 3: FORSLAG TIL VEIEN VIDERE 26 2
DEL 1: OM UNDERSØKELSEN Omdømmemålingen er utført som en web-basert spørreundersøkelse blant 1 116 respondenter representativt fordelt nasjonalt i perioden 01.03.09 08.03.09 Datainnsamlingen er gjennomført av Visendi blant deres panel av frivillig rekrutterte respondenter Bearbeiding av data er gjort av Oxford Research as Analyse av funn og utforming av rapport er gjort av Ordkraft as Antall respondenter Totalt var det 1114 respondenter som svarte på undersøkelsen. Respondentene ble først forelagt en liste på fem nasjonale fagorganisasjoner hvor de ble stilt følgende spørsmål: Har du hørt om følgende organisasjoner, og hvor god kjennskap har du til dem? Respondentene fikk fire svaralternativer: 1: Har ikke hørt om 2: Har hørt navnet 3: Kjenner litt til 4: Kjenner godt til Det neste spørsmålet som ble stilt var: Hva er ditt umiddelbare inntrykk når du hører navnet på organisasjonen. Får du negative eller positive assosiasjoner/tanker eller ingen av delene? Respondentene fikk tre alternativer: 1: Negativ 2: Ingen av delene 3: Positiv Til dette spørsmålet ble det antall respondenter som hadde krysset av for at de ikke hadde hørt om organisasjonen filtrert bort. Har du ikke hørt om organisasjonen har du heller ingen forutsetning for å ha en assosiasjon. Antall respondenter er dermed redusert fra første spørsmål. Deretter ble det stilt til sammen 19 spørsmål knyttet til analysen av omdømmet. Til disse spørsmålene ble de som svarte at de kun hadde hørt navnet filtrert bort, sammen med de som ikke hadde hørt om organisasjonen. Dette er gjort for at de som ikke har noen formening om bedriften, heller ikke skal påvirke resultatet gjennom vilkårlige svar. Antall respondenter som danner grunnlaget for omdømmet vil variere med hvor godt kjent organisasjonen er. Jo færre av de opprinnelige 1114 respondenten som har svart på de 19 spørsmålene fører til en høyere feilmargin. De gir likevel et bilde av omdømmet, selv om det fører til et mer uklart bilde og begrensninger i å gå i dybden på respondentenes egenskaper, så som kjønn, alder, geografi m.v. 3
Politiets Fellesforbund har følgende fordeling av respondentene: Antall respondenter totalt som grunnlag for kjennskap: 1 114 Antall respondenter som grunnlag for assosiasjon: 1057 Antall respondenter som grunnlag for omdømmet: 568 Utregning av score på dimensjoner og totalomdømme De 19 spørsmålene er fordelt på seks dimensjoner (kjerneområder) som sammen påvirker organisasjonens omdømme. Resultatene er multiplisert slik at skalaen teoretisk sett går fra 0 til 100 for de seks dimensjonene og for totalomdømmet. Dimensjonene er vektet likt. De 19 spørsmålene er stilt med samme innledende formulering: Er det ditt inntrykk at med følgende svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I passe grad 4: I stor grad 5:I svært stor grad Analysen er gjennomført i statistikkprogrammet SPSS. I arbeidet med analysene er alle data korrigert for evt. skjevheter i forhold til respondentens alder og kjønn. Dimensjonenes betydning for totalomdømmet Med bakgrunn i respondentenes svar på spørsmålet om umiddelbar assosiasjon, er de seks dimensjonene analysert i hver av de tre svaralternativene Negativ assosiasjon, Verken positiv eller negativ og Positiv assosiasjon. Gjennom denne analysen får vi indikasjoner på hvilke dimensjoner organisasjonen har sitt største utbytte i å fokusere på. Rapporten Rapporten starter med en oversikt over hvor godt kjent organisasjonen er nasjonalt. Her gis også en oversikt hvor i befolkningen en er best kjent. Dette omhandler kun kjennskap, og gir et oversiktsbilde på organisasjonens synlighet. Denne delen står således noe isolert fra den resterende analysen av omdømmet. Selv om synlighet er en forutsetning for å ha et omdømme, er det også en forutsetning at respondentene mener å ha litt kjennskap til organisasjonen for å kunne svare på de spørsmål som er stilt. Deretter følger en oversikt over hvilken assosiasjon organisasjonens navn gir hos respondentene, før totalomdømmet tallfestes på en skala fra 0-100, med en oversikt over hvilke grupper som er mer eller mindre positive til organisasjonen totalt sett. 4
Deretter følger oversikten over hvilken score bedriften får fra 0-100 på de seks dimensjonene som danner grunnlaget for totalomdømmet. I den videre analysen går vi nærmere inn på den dimensjonen hvor organisasjonen har sin høyeste score, og den dimensjonen med lavest score, og deretter foretas samme analyse av de to dimensjonen hvor organisasjonen har sitt største potensial. Dette gir til sammen grunnlag for å peke på veien videre. Begrensninger I analysen av svarene er det ikke sett hen til organisasjonens strategier, målsettinger eller visjoner. Det er derfor få eller ingen kommentarer underveis i rapporten hvor resultater omtales som gode eller dårlige - annet enn på et generelt grunnlag basert på generelle definisjoner som benyttes i karakteristikk av godt eller dårlig omdømme. Når vi avslutningsvis peker på veien videre er det også med den samme begrensning. Vi antyder derfor bare hvilke hovedutfordringer vi ser basert på denne undersøkelsen ikke med grunnlag i organisasjonens strategi eller målsetting. Rapporten og våre forslag er derfor kun et grunnlag for videre diskusjon internt, eller sammen med en samarbeidspartner i et videre arbeid med omdømmet. 5
DEL 2: ANALYSEN Kjennskap til Politiets Fellesforbund (PF) Det første spørsmålet respondentene fikk, var om de hadde hørt om Politiets Fellesforbund og hvor god kjennskap de mente å ha om organisasjonen. Kjenner godt til 14 Kjenner litt til 38 Har hørt navnet 44 Har ikke hørt om 5 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 n=1114 Politiets Fellesforbund har et navn de fleste har hørt om. Med kun 5% som oppgir å ikke ha hørt om PF, er det så nært full score som mulig. Det vil alltid være noen som ikke fester seg ved navnet, selv om organisasjonen er gitt stor medieomtale. Dette kan skyldes f. eks totalt mangel på interesse for fagfeltet eller alder. Gjerne en kombinasjon av disse to faktorene. Selv om det ved første øyekast kan oppleves som en relativt stor andel som ikke har hørt annet enn navnet på organisasjonen, er det likevel et flertall av de som har hørt om PF som også mener å kjenne organisasjonen. Det bemerkes at det er en gråsone mellom de to alternativene Kjenner godt til/kjenner litt til, da respondentene vil tolke sin egen kunnskap/kjennskap ulikt og dermed plassere seg om hverandre i de to alternativene. Samlet viser det imidlertid at PF har klart å formidle et innhold til organisasjonens navn til et flertall av de som har hørt om forbundet. Politiets Fellesforbund er bedre kjent blant menn enn kvinner, og kjennskapen øker med alder, utdanning, stillingsnivå og inntekt. Forbundet er best kjent blant personer som stemmer Venstre og Arbeiderpartiet, mens det er de som stemmer KrF og SV som har lavest kjennskap. 6
Fylkesvis oversikt over kjennskap Tabellen under viser hvor godt kjent PF er i landets fylker. Tabellen gir ikke en eksakt størrelse på hvor godt kjent PF er i de respektive fylkene, men den gir en indikasjon på i hvilke fylker en er mer eller mindre kjent sammenliknet med hverandre. Finmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest Agder Aust Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 7
Sammenliknet med Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO), Norsk sykepleierforbund (NSF) Siviløkonomene og Finansforbundet Finans Siv.Øk NSF NITO Kjenner godt til Kjenner litt til Har hørt navnet Har ikke hørt om PF 0 10 20 30 40 50 60 Som tabellen tydelig viser skiller Politiets Fellesforbund og Norsk sykepleierforbund seg ut som de to best kjente organisasjonene. NITO er også relativt godt kjent, men har en større andel som ikke har hørt om dem enn PF og NSF. Siviløkonomene og Finansforbundet har en betydelig større utfordring i forhold til å kjennskap. Her er det et stort flertall som ikke har hørt navnet på organisasjonene. Når vi sammenlikner NSF og PF, ser vi at NSF har en litt mindre andel som ikke har hørt om dem, og en noe større andel som mener å kjenne til organisasjonen, og har således klart å formidle et noe større innhold til navnet enn hva PF har klart. Umiddelbar assosiasjon til navnet Politiets Fellesforbund Etter spørsmålet om kjennskap, ble respondentene spurt om hvilken umiddelbar assosiasjon de fikk når de hørte navnet Politiets Fellesforbund. Til dette spørsmålet er de som ikke har hørt om organisasjonen filtrert bort. 8
45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Negativ Ingen av delene Positiv n=1057 Denne modellen viser forholdet mellom en positiv, negativ eller en mer likegyldig holdning til organisasjonen når de hører navnet. Det gir et bilde på om navnet i seg selv gir noen emosjonelle utslag og gir således en pekepinn på organisasjonens emosjonelle posisjon hos respondenten. Sammenliknet med de fire øvrige forbundene i undersøkelsen viser noen interessante funn knyttet til PFs posisjon. 90 80 70 60 50 40 30 Negativ Ingen av delene Positiv 20 10 0 PF NITO NSF Siv.Øk Finans Det første å legge merke til, er at det er kun Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund som har et flertall positive assosiasjoner. Sammenliknet med de tre øvrige forbundene, og basert på de erfaringer vi har gjort oss i øvrige omdømmeundersøkelser, er dette et resultat som skiller seg fra normen. Det normale er en overvekt av nøytrale. For organisasjoner som er relativt godt kjent, 9
men som likevel har en stor andel nøytrale, er dette ofte en indikasjon på at en ikke klarer å kommunisere emosjonelle holdninger de visjoner og verdier som slår rot i folks bevissthet og som igjen påvirker den rasjonelle oppfatningen en danner seg av organisasjonen. Når vi ser på Finansforbundet, Siviløkonomene og NITO, er fellestrekket at de har en utfordring med å etablere en emosjonell posisjon. Dette har naturligvis sammenheng med synligheten, men også innholder i kommunikasjonen. NITO er betydelig bedre kjent enn Siviløkonomene og Finansforbundet, men har den samme forholdsvise utfordringen med å skape en definert positiv (eller negativ) assosiasjon. Sykepleierforbundet er godt kjent og har også den høyeste andelen positive assosiasjoner. Det også relativt få negative holdninger knyttet til navnet. Den nøytrale stolpen gjenspeiler i noen grad den andel som kun har hørt navnet, men totalbildet er at de klarer å etablere noen positive emosjonelle holdninger også hos de som ikke kjenner dem. Politiets Fellesforbund har en betydelig mer interessant posisjon enn de øvrige. Selv om det er et flertall som har en positiv assosiasjon, er det også en betydelig andel som får negative assosiasjoner når de hører navnet. Sammenliknet med NSF som er like godt kjent som PF viser at en i mindre grad forholder seg likegyldig til PF. Omgivelsene tar i større grad stilling til organisasjonen og definerer tydeligere sin holdning. Hvorvidt dette har sammenheng med medieomtalen har vi kommentert helt avslutningsvis i rapporten under oppsummeringen. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det har en viss sammenheng. For PF er det er en relativt stor utfordring og usikkerhet knyttet til hvor de som fortsatt er nøytrale vil falle ned. For NSF fremstår det tydeligere at de faller lettere ned på den positive siden enn den negative. 10
Totalomdømmet Omdømmet skapes av hvilket inntrykk folk har av organisasjonen knyttet opp til de seks dimensjonene; Meninger og tjenester, Ledelse og visjon, Kommunikasjon, Etikk, Samfunnsansvar og Finansiell styrke. Til denne analysen er de som har oppgitt å kun ha hørt navnet filtrert bort slik at en unngår usikkerhetsmomentet med for mange vilkårlige svar. Antall respondenter som danner grunnlag for omdømmet er for Politiets Fellesforbund 568. På landsbasis gir dette fortsatt et statistisk godt holdbart resultat med en feilprosent på godt under 10. Senere i rapporten går vi gjennom disse seks dimensjonene for å se hvilke av disse som påvirker omdømmet i positiv og negativ grad. Totalomdømmet fremkommer som et tall på en skala fra 0 100, hvor vi benytter følgende definisjonen på omdømmet: Over 80: Fremragende omdømme 70-80: Godt omdømme 60-70: Middels godt omdømme 40-60: Svakt omdømme Under 40: Dårlig omdømme Den totale omdømmescoren har en funksjon som et måleparameter og som en benchmark for senere målinger. Gjennom å foreta jevnlige målinger av omdømmet vil en kunne se en tendens over tid og således sjekke ut om det arbeidet en gjør har ønsket effekt. Omdømmescoren for Politiets Fellesforbund er 74 Det er et bedre totalinntrykk av PF blant kvinner enn hos menn. Det er ingen tydelig trend at omdømmet følger alder. Det beste inntrykket har aldersgruppen mellom 16 24 etterfulgt av aldersgruppene mellom 35 og 54 år. Dårligst inntrykk har aldersgruppen 25 34. Når vi ser på utdanningsnivå, er det også her vanskelig å peke på en trend. Det er de med grunnskole og høyere utdanning inntil tre år som sin høyeste fullførte utdanning som har det beste inntrykket. Mens det er de med videregående utdanning og høyere utdanning lengre enn tre år som har det dårligste. Imidlertid ser vi at de som er under utdanning har et betydelig bedre inntrykk enn de som har fullført. Selvstendig næringsdrivende har et bedre inntrykk enn ordinært ansatte, mens offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat virksomhet. Vanlig 11
ansatte har et bedre inntrykk enn ledere, og inntrykket av PFs totalomdømme faller jo høyere inntekt en har. Når vi ser på partitilhørighet er det relativt små utslag mellom partiene, bortsett fra hos de som stemmer KrF og til dels FrP. Kristelig folkepartis velgere har et betydelig bedre inntrykk enn de øvrige partienes velgere, etterfulgt av de som oppgir å ville stemme på FrP. I andre enden av skalaen finner vi Arbeiderpartiets velgere. Fylkesvis oversikt over totalomdømmet Finmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest Agder Aust Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 76 72 70 76 76 73 74 74 74 81 85 79 68 78 75 73 72 78 73 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 12
Sammenlikning av kjennskap og omdømme Et sentralt spørsmål i vurderingen av omdømmet er om omdømmet følger kunnskapen om omdømmet øker eller faller jo bedre kunnskap omgivelsene har om organisasjonen. For Politiets Fellesforbund ser vi at den blå linjen som representerer omdømmet i all hovedsak følger den røde, som representerer kjennskapen. Det indikerer sterkt at jo bedre kjent en er med PF, jo bedre inntrykk har en av forbundet. Tilsvarende indikerer det at et svakt omdømme i en region kan rettes opp ved å intensivere kommunikasjonen. Der hvor det er utslag er i Hordaland og Sogn og Fjordane, og i Sør- og Nord-Trøndelag, hvor omdømmet ikke følger kjennskapen i samme grad som de øvrige. 13
Sammenlikning av totalomdømmet med de fire øvrige organisasjonene. Sammenliknet med de fire øvrige forbundene i undersøkelsen har Politiets Fellesforbund det nest beste omdømmet. Selv om omdømmet i noen grad henger sammen med kjennskap, gjør vi oppmerksom på at det for alle fem organisasjoner forholder seg slik at det kun er de som har oppgitt å kjenne organisasjonen som svarer på spørsmålene som danner grunnlag for selve omdømmescoren. Dermed er sammenlikningen her basert på samme grunnlag. 78 76 74 72 70 68 66 64 62 60 58 77 74 69 65 65 PF NITO NSF Siv.Øk Finans 14
Dimensjonene Som nevnt innledningsvis, er det seks dimensjoner som sammen påvirker organisasjonens totalomdømme. Det er gjennom å se hvordan en scorer i hver av disse dimensjonene en får svar på hvilke av disse som i større eller mindre grad er viktig for respondentenes oppfatning av organisasjonen. I modellen under vises scoren for de seks dimensjonene som danner grunnlaget for PFs totalomdømme: Finansiell styrke Tjenester og meninger 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ledelse og visjon Samfunnsansvar Kommunikasjon Etikk n=568 Ledelse og visjon: 83, Samfunnsansvar: 75, Tjenester og meninger: 74, Finansiell styrke: 74, Kommunikasjon: 72, Etikk: 68 Som modellen viser, ligger PF generelt på et jevnt nivå på flertallet av dimensjonene, men med en topp innen Ledelse og visjon på 83 og lavest innen Etikk på 68. 15
Sammenliknet med de øvrige fire forbundene Finansiell styrke Tjenester og meninger 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ledelse og visjon Samfunnsansvar Kommunikasjon Etikk PF NITO NSF Siv.Øk Finans PF NITO NSF Siv.Øk Finans Tjenester og meninger 74 75 81 73 71 Ledelse og visjon 83 45 64 46 48 Kommunikasjon 72 69 79 65 64 Etikk 68 78 81 73 72 Samfunnsansvar 75 74 81 70 68 Finansiell styrke 74 78 70 79 81 Sammenliknet med de fire øvrige organisasjonene står PF i en særstilling frem som den desidert mest synlige organisasjonen. Her scorer PF betydelig høyere enn de øvrige. Høyest score innen dimensjonene Tjenester og meninger, Kommunikasjon, Etikk og Samfunnsansvar er det NSF som har, mens Finansforbundet scorer høyest innen dimensjonen finansiell styrke. Både Siviløkonomene og Finansforbundet scorer lavere enn PF på dimensjonen Tjenester og meninger. De to samme forbundene, samt NITO scorer lavere enn PF innen dimensjonene Kommunikasjon og Samfunnsansvar, mens NSF scorer lavere innen dimensjonen Finansiell styrke. 16
Årsaken til NSFs høye totalomdømme finner vi først og fremst gjennom et jevnt høyt score på alle dimensjoner. Politiets Fellesforbunds høye score finner vi også delvis forklart innen en jevn score, men hvor den lave scoren innen dimensjonen Etikk trekker ned den høye scoren innen Ledelse og visjon. Nærmere gjennomgang av dimensjonene I den videre analysen går vi nærmere inn på de ulike dimensjonene og ser hvordan respondentene har svart på spørsmålene og hvilke utslag det gir på de demografiske variablene. I denne delen av analysen foretar vi ikke en sammenlikning med de øvrige organisasjonene, da disse opplysningene kun er nyttige i et internt arbeid og må sees i sammenheng med de interne strategier organisasjonene har definert. Det bmerkes også at det er for få respondenter som studerer ved Politihøgskolen eller som er ansatt i justissektoren til at det gir et statistisk grunnlag til å peke på noen indikasjoner knyttet til disse gruppene opp mot øvrige utdanninger eller yrker. Dette er derfor utelatt av analysen. I gjennomgangen av de enkelte dimensjoner hvor vi påpeker ulikheter innen de demografiske egenskaper, er det i flere tilfeller ikke signifikante forskjeller mellom gruppene. Vi velger likevel å peke på ulikheter der hvor de fremkommer for gi indikasjoner på en mulig trend. Ledelse og visjon Politiets Fellesforbund scorer høyest på dimensjonen Ledelse og visjon. Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonen har et klart mål og om organisasjonen, dens øverste leder og lokale tillitsvalgte er synlig i media. Svarene på spørsmålene under denne dimensjonen viser at respondentene mener Politiets Fellesforbund er en meget synlig organisasjon. Svarene er også svært samlet og indikerer stor enighet blant respondentene om dette. Det er også en klar og tydelig oppfatning om at PF har en synlig leder og det er også en relativt klar oppfatning om at organisasjonen har et klart mål. Også her er svarene samlet. Det er imidlertid et like klart og tydelig inntrykk blant respondentene at lokale tillitsvalgte ikke er synlige. Selv om svarene her er noe mer spredt og at respondentene dermed er av noe ulik oppfatning, er det likevel et tydelig inntrykk av nærmest usynlige lokale tillitsvalgte. Det er verdt å bemerke at av de 19 spørsmålene som er knyttet til de seks dimensjonene, er det spørsmålet om PF er synlig som har den klart høyeste scoren. 17
Samtidig er det spørsmålet om lokale tillitsvalgtes synlighet som har den klart laveste scoren, og er det eneste svaret som ligger under skalaens midtpunkt. Dette indikerer at den høye scoren hos organisasjonens leder også er synonymt med organisasjonens synlighet. Spesielt å merke seg for denne dimensjonen Det er kun en marginal forskjell mellom kvinner og menn Inntrykket øker positivt med alderen. Personer under 24 år har et relativt dårlig inntrykk Det er best inntrykk blant de med kun grunnskole eller tilsvarende som høyeste utdanning og svakest blant de med videregående. Personer med høyere utdanning plasserer seg mellom disse. Personer som er ferdig med utdanningsløpet har et betydelig mer positivt inntrykk enn personer som er under utdanning. Personer med over kr 300 000 i årlig inntekt har et mer positivt inntrykk enn de med lavere inntekt Selvstendig næringsdrivende har et mer positivt inntrykk enn personer som er i et ordinært ansettelsesforhold. Offentlig ansatte har et mer positivt inntrykk en personer ansatt i privat sektor. Personer som stemmer Fremskrittspartiet, etterfulgt av Kristelig folkeparti har det mest positive inntrykket. Personer som stemmer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har det dårligste inntrykket (etterfulgt av Senterpartiet). Ledere har et bedre inntrykk enn vanlig ansatte Etikk Politiets Fellesforbund scorer lavest innen dimensjonen Etikk. Denne dimensjonen handler om respondentene oppfatter organisasjonen som redelig i sin argumentasjon, om talspersonene oppfattes som ærlige og om de metoder en anvender oppfattes legitime. Av de tre spørsmålene som er knyttet til denne dimensjonen, er det spørsmålet om en har inntrykk av at organisasjonens talspersoner er ærlige som har den høyeste scoren. Deretter følger spørsmålet om en har inntrykk av at organisasjonen er redelig i sin argumentasjon. Lavest score har spørsmålet om en har inntrykk av at organisasjonens metoder er legitime. For alle spørsmålene under denne dimensjonen er svarene spredt, hvilket indikerer at respondentene ikke er samstemte i sine svar. Det bemerkes også at alle spørsmålene har et nivå som ligger over skalaens midtpunkt og dermed ikke kan 18
karakteriseres som svakt. Fordelingen indikerer heller stor grad usikkerhet blant respondentene på disse spørsmålene, men at det er en større andel enn for de øvrige dimensjonene som er negative. Spesielt å merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et betydelig bedre inntrykk enn menn Det er den yngste aldersgruppen (16-24) som har det mest positive inntrykket, for deretter å falle jo eldre respondentene er. Dog brytes dette bildet av aldersgruppen 25-34 som har det dårligste inntrykket. Personer med grunnskole som høyeste utdanning har det mest positive inntrykket, og inntrykket faller jo høyere utdanning respondentene har. Personer under utdanning har et betydelig bedre inntrykk enn personer som har fullført. Det positive inntrykket faller jo høyere inntekt en har Selvstendig næringsdrivende har et bedre inntrykk enn personer i et ordinært ansettelsesforhold. Offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat sektor. Personer som stemmer Kristelig folkeparti, etterfulgt av Fremskrittspartiet har det beste inntrykket. Dårligst inntrykk har personer som stemmer Venstre, etterfulgt av Arbeiderpartiet. Vanlig ansatte har et bedre inntrykk enn ledere Samfunnsansvar Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonen har et reelt ønske om å bidra til et bedre samfunn, om en faktisk bidrar til det og om medlemmenes interesser samsvarer med samfunnets beste. Av de tre spørsmålene som er knyttet til denne dimensjonen, er det spørsmålet om en har inntrykk av at PF har et reelt ønske om å bidra til et bedre samfunn som får høyeste score, etterfulgt av spørsmålet om en har inntrykk av at PFs medlemmers interesser er til det beste for samfunnet. Lavest score får spørsmålet om PF faktisk bidrar til et bedre samfunn. Svarene på disse spørsmålene er spredt og indikerer uenighet blant respondentene. Det bemerkes også at nivået generelt er høyt også på spørsmålet som får lavest score. Imidlertid er svarene en indikasjon på at en har inntrykk av at ønsket om å bidra er større enn hva en faktisk gjør. Spesielt å merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et mer positivt inntrykk enn menn. 19
Den yngste aldersgruppen (16-24) har det beste inntrykket, mens aldersgruppen 25-34 har det dårligste inntrykket. Ut over det er det ingen trend å se basert på alder. Det er ingen trend basert på utdanning, men personer under utdanning har et betydelig bedre inntrykk enn personer som har fullført sitt utdanningsløp. Inntrykket er best blant de med lavest inntekt, for så å falle jo høyere inntekt en har. Selvstendig næringsdrivende har et bedre inntrykk enn personer i et ordinært ansettelsesforhold. Offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat sektor. Personer som stemmer Kristelig folkeparti, etterfulgt av de som stemmer Senterpartiet har det beste inntrykket. Dårligst inntrykk har personer som stemmer Arbeiderpartiet og Venstre. Vanlig ansatte har et bedre inntrykk enn ledere. Tjenester og meninger Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonens krav er rettferdige i forhold til yrkesgruppens situasjon, om organisasjonen tilfredsstiller medlemmenes behov, og kravene er til det beste for hele yrkesgruppen og for samfunnet. Det er et generelt høyt nivå på alle fire spørsmål innen denne dimensjonen, og det er kun marginale forskjeller mellom spørsmålene. Høyest score har spørsmålet om en har inntrykk av at PFs krav tilfredsstiller medlemmenes behov og om kravene er rettferdige. Deretter følger spørsmålet om en har inntrykk av at kravene er til det beste for yrkesgruppen, mens den laveste scoren gis til spørsmålet om en har inntrykk av at kravene er til det beste for samfunnet. Dette gir en indikasjon på at PF har generell stor støtte for de krav en stiller. Spesielt å merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et bedre inntrykk enn menn. Personer med lav inntekt har det beste inntrykket, for så å falle jo høyere inntekt en har. Selvstendig næringsdrivende har et bedre inntrykk enn ordinært ansatte. Offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat sektor Personer som stemmer Kristelig folkeparti, etterfulgt av Fremskrittspartiet har det beste inntrykket. Dårligs inntrykk har personer som stemmer Arbeiderpartiet, etterfulgt av Venstre. Det er ingen trend i forhold til alder, utdanning eller stillingsnivå.
Finansiell styrke Denne dimensjonen handler om omgivelsene har inntrykk av at organisasjonen er i stand til å håndtere en langvarig konflikt. På spørsmålet om en har inntrykk av at PF har finansielle muskler til å klare en langvarig konflikt, er det usikkerhet blant respondentene. Dog er nivået over midtpunktet på skalaen. Spesielt å merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et mer positivt inntrykk enn menn Det er et bedre inntrykk blant de yngste, for så å falle jo eldre respondentene blir De med lavere utdanning har et mer positivt inntrykk enn de med høyere utdanning Selvstendig næringsdrivende har et mer positivt inntrykk enn ordinært ansatte Offentlig ansatte har et mer positivt inntrykk enn ansatte i privat sektor Det er ingen trend basert på inntekt eller om en er offentlig eller privat ansatt Kristelig folkepartis velgere, etterfulgt av de som stemmer Høyre har det beste inntrykket. Dårligst inntrykk har Venstres velgere. Ledere har et mer positivt inntrykk enn vanlig ansatte. Kommunikasjon Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonen gir en korrekt virkelighetsbeskrivelse av forholdene for sin yrkesgruppe, om en er troverdig og tydelig i sin kommunikasjon og om en styrker tilliten til den yrkesgruppen en arbeider for. Svarene som gis på spørsmålene knyttet til denne dimensjonen viser at respondentene gir en klar tilbakemelding på at en oppfatter Politiets Fellesforbund å være tydelig i sin kommunikasjon. Noe lavere score gis på spørsmålene om en har inntrykk av at den beskrivelse av situasjonen for yrkesgruppen som PF gir er korrekt, at forbundet kommuniserer troverdig og om en styrker tilliten til den yrkesgruppen en arbeider for. Det er imidlertid noe spredning i svarene for disse spørsmålene. Dette indikerer at en oppfatter budskapet tydelig, men at en er usikker på om budskapet er korrekt. Dog er nivået på svarene ikke så lavt at det indikerer at inntrykket er at budskapet ikke er korrekt. 21
Spesielt å merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et betydelig mer positivt inntrykk enn menn Det er ingen trend basert på alder. Dog har de yngste (16-24) et bedre inntrykk av PF på dette området enn de øvrige aldersgruppene Det er ingen trend som følger utdanningsnivå. Men personer med inntil tre års høyere utdanning har det mest positive inntrykket, mens de med høyere utdanning over tre år har det minst positive inntrykket. Personer med lav inntekt har det mest positive inntrykket. Inntrykket faller jo høyere inntekt en har. Selvstendig næringsdrivende har et mer positivt inntrykk enn ordinært ansatte. Det er ingen forskjell mellom offentlig og privat ansatte. Personer som stemmer Fremskrittspartiet, etterfulgt av de som stemmer Kristelig folkeparti har det mest positive inntrykket. Personer som stemmer Arbeiderpartiet har det minst positive inntrykket. Det er ingen trend basert på stilingsnivå. De viktigste dimensjonene Ved å isolere svarene fra spørsmålet om umiddelbar assosiasjon, og gjøre en analyse av disse innen de seks dimensjonene, får vi en indikasjon på hva som i sterkest grad påvirker den positive eller negative assosiasjonen. I denne analysen holdes dimensjonen finansiell styrke utenfor. De negative De som er negative til Politiets Fellesforbund er først og fremst negative på grunn av dimensjonen etikk. Nest lavest score får kommunikasjon. Den dimensjonen som får høyest score av de som har et negativt inntrykk er Ledelse og visjon, etterfulgt av Samfunnsansvar. De positive De som er positive er først og fremst positive pga av dimensjonen samfunnsansvar. Nest høyest score får dimensjonen Tjenester og meninger. Den dimensjonen som får lavest score av de som er positive til forbundet er Ledelse og visjon, etterfulgt av Etikk De nøytrale De som har oppgitt å ikke ha en mening gir sin laveste score innen dimensjonen etikk, mens de gir sin høyeste score innen dimensjonen Ledelse og visjon, etterfulgt av Tjenester og meninger. 22