hamarregionen HAMARREGIONEN UTVIKLING OKTOBER 2010 UTGAVE 1 Med øye for spill Jonas Hauge fra Eyeball Interactive forteller om veien fra Høgskolen i Hedmark til spillet om Jakten på Kjærligheten. Og enda litt til. side 10-11 Driftig dame Heidi Ropphaugen er eneste dame blant gutta på Gunnar Jensen AS. Det trives hun godt med! side 6-7 Utdanning blir viktigst Karl Olav Nordengen i ErgoGroup har meninger om utdanning, kompetanse og medarbeidere. side 13 LUNSJMØTE FORAN PEISEN? Gratis parkering Ny lunsjmeny Regnskap Lønn Økonomisk rådgivning Visma Services avd. Hamar tlf: 62 53 68 88 e-post: hamar@visma.no visma.no/outsourcing FASTPRIS PÅ STRØM I JANUAR, FEBRUAR OG MARS? Se neste side. Vestbygdas urbane gullkorn Mannen med tusen stemmer. www.815mjosa.no tlf. 62 52 60 60 side 15
FASTPRIS PÅ STRØM ER FORUTSIGBART Mer forutsigbart enn vintertemperaturene??????????????? Attraktivitet må vinnes hver eneste dag! Hamarregionen er en mangfoldig region med et omfattende, spennende og dynamisk nærings liv. Vi i Hamarregionen Utvikling (HRU) har i lengre tid ønsket å styrke informa sjons arbeidet overfor regionens innbyggere og aktører. Vi ønsker å formidle kunnskap knyttet til utvikling og aktuelle hendelser innenfor næringslivet både innenfor og utenfor vår medlemsmasse. Gjennom det ønsker vi å stimulere til økt regional attraktivitet, ytterligere vekst og utvikling. Mange fikk merke at fjorårets vinter var kald. Nå kan vi tilby deg en fastpris for januar, februar og mars neste år, så kan du la strøm være strøm og vinter være vinter. Fjorårets gjennomsnitlige spotpris var 65,6 øre/kwh. Med fastpris får du 54,8 øre/kwh + et fastbeløp på 38 kroner per måned. Det kan fort bli lønnsomt! Ta kontakt med oss i dag så kan vinteren forløpe uten ubehagelige overraskelser. Bestill direkte på eidsivaenergi.no eller send oss en e-post på kundesenter@eidsivaenergi.no. Eventuelt kan du ringe oss på telefon 815 33 344. NB: Begrenset antall Gjennomsnitlig spotpris 2010: 65,6 øre i januar, februar og mars Fastpris fra Eidsiva 2011: 54,8 øre i januar, februar og mars Svein Frydenlund, redaktør Det skjer mye i næringslivet i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten, og vi bør alle få gleden av å bli gode ambassadører for dette. Vi har som mål å få utgitt vår næringslivsavis cirka fem ganger per år. Vårt håp er at den blir et godt bidrag til å skape kunnskap og stolthet blant innbyggere og aktører vedrørende det som skjer, og som igjen kan bidra til å skape en felles identitet for regionen. Med over 87 000 innbyggere er Hamarregionen landets 16. største region. Vi har faktisk lov til å slå oss litt på brystet og være stolte av engasjementet og skaperevnen i regionen. Hamarregionen er attraktiv. Regionen har lav arbeidsledighet, og har netto tilflytting. Samtidig er det en utfordring i mange bransjer å få tak i kompetent arbeidskraft. Det er en kamp om arbeidskraften som vi vet bare vil bli tøffere. Det er ikke på noe tidspunkt mulig bare å lene seg tilbake og si at nå er attraktiviteten sikret. Vi skal likevel huske at regional attraktivitet er sammensatt og inneholder mange delelementer. En region skapes først og fremst av mennesker som bor der, og skal vi lykkes med å utvikle og opprettholde attraktiviteten og nå målene for konkurransekraft, vekst og utvikling, krever det engasjement av oss alle hver eneste dag. Felles tiltak vil hjelpe, samtidig som det like fullt er opp til næringslivsaktørene selv og hver enkelt av oss å sørge for at Hamarregionen forblir attraktiv. Det er opp til oss alle å skape de gode inkluderende arbeidsmiljøene med åpenhet og nysgjerrighet, slik at nye mennesker og nye ideer kan trives og vokse. Offentlige myndigheter og institusjoner, utdannings- og forskningssektoren, kulturaktørene og næringsorganisasjonene er alle viktige medspillere. Sammen skaper vi arenaene for de spennende møtene mellom menneskene, kulturarenaene og de gode skolene samt de trivelige og trygge bomiljøene. Det er i denne hverdagen, hjemme, på jobb og i regionens fellesarenaer at attraktiviteten skapes og vinnes på nytt og på nytt- hver eneste dag og av hver enkelt av oss. Vi i Hamarregionen Utvikling ønsker å bidra i denne sammenheng med bl.a. å ha faste møteplasser for næringslivet. Inkludert tiltak knyttet til å løfte frem næringslivets fremtidige kompetanseutfordringer. Dette er tiltak som gjennomføres bl.a. som aktiviteter i prosjektet «Kompetansetilførsel for regional vekst», et norsk-svensk Interreg-prosjekt med mål om å belyse utfordringer og muligheter i forhold til å sikre små og store bedrifter kompetanse og rammevilkår for økt konkurransekraft. Prosjektet har fokus på regional attraktivitet gjennom å synliggjøre regionenes næringsliv, og ved å bidra til at kompetansepersoner velger å etablere seg eller søke seg til Hamarregionen. Vi håper dette første nummeret av vår næringslivsavis gir deg ny kunnskap og bidrar til å skape lokal stolthet. Utgivelsen er kun mulig gjennom et samarbeid med næringslivet selv. Vi inviterer derfor dere alle til å ta kontakt vedrørende saker, tips eller meninger, samt vurdere å bruke avisen som en kanal for profilering. campbellco.no Generasjonsskifte Hvis en familiebedrift skal bli i familien, må du være rasjonell, omtenksom og økonomisk på en og samme tid. Da kan det lønne seg med profesjonell hjelp. Med kompetanse, tilgjengelighet og engasjement for våre kunder, skal vi i Campbell & Co være din støtte dersom du plutselig skulle trenge råd og veiledning i livet. Det kan være lønnsomt å være tidlig ute med å søke hjelp, og våre erfarne advokater samarbeider innenfor alle fagfelt. Slik kan du være sikker på at du får nøyaktig den hjelpen du trenger når du trenger det. En for alle. Alle for deg. sandbeck.no foto: istock innhold Hvem og hva er HRU? s. 4 En møteplass for lokalt næringsliv s. 5 Jeg er heldig som får jobbe med så mange bra mannfolk! s. 6-7 Nye medlemmer i HRU s. 8 Møteplassen s. 9 Med øye for spill s. 10-11 Næringslivet som motor for inkludering s. 12 Karl Olav Nordengen mener utdanning blir det viktigste s. 13 junglemap.com s. 14 Vestbygdas urbane gullkorn s. 15 Eidsiva regional pioner for klima s. 16-17 Folk i farta s. 18 Bugner av bohemer s. 19 Opplag 34 000 Distribueres i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten 2 hamarregionen Utgiver Hamarregionen Utvikling, Strandgata 23, 2317 Hamar EUROPEISKA UNIONEN hamarregionen 3 Produksjon Sandbeck AS Europeiska regionala utvecklingsfonden
hru Hvem og hva er HRU? Hamarregionen Utvikling (HRU) er en næringslivsforening med ambisjoner om å bidra til utviklingen av et godt næringsklima, økt konkurransekraft i næringslivet og regional utvikling. Tekst: Svein Frydenlund Foto: Anette Holm Initiativet til etableringen av HRU kom fra kommunene Løten, Hamar og Stange samt Hedmark Fylkeskommune, og i dag har HRU tre bein å stå på: Næringslivsforening for Hamarregionen Næringsetat for kommunene Løten, Stange og Hamar Regional utviklingsaktør som gjennomfører offentlig finansierte prosjekter av betydning for regionens næringsliv. Det er for tiden 9 personer som jobber for HRU, og organisasjonen er samlokalisert med sekretariatet til Regionrådet for Hamarregionen og Hamar Sentrums forening i Festiviteten, Hamars gamle rådhus. HRU har en bred tilnærming til næringsutvikling og søker et bredt samarbeid med næringslivet, eier-kommunene, Ringsaker kommune, lokale-, regionale- og nasjonale myndigheter og organisasjoner i sine aktiviteter. Det å skape gode møteplasser og arenaer hvor ledere og andre kan få inspirasjon, kompetanse og nye relasjoner er en vesentlig del av medlemsorganisasjonens fokus. I tillegg til faste temalunsjer og næringslivsmøter har HRU ulike kompetansenettverk for ulike bransjer, ledere og andre bedriftsfunksjoner. HRUs styre: Svein Frydenlund, daglig leder HRU. Nils A. Røhne, ordfører i Stange kommune. Ingunn Børresen, avdelingsleder Oktan Alfa Hamar. Eli A. Bryhni, Utviklingssjef, Norsvin. Einar Busterud, Styreleder, ordfører i Hamar kommune. Bak fra venstre: Harald Romstad, fungerende ordfører i Løten kommune. Kjell Michaelsen, Lien & Co. Jon Tomassen, marketingsjef, Nortura (Gilde, Prior). Frithjof Grønlien, Olaf Thommessen, Stig Nyhagen, Anne Britt Svensrud og Svein Frydenlund. En møteplass for lokalt næringsliv Det å gjøre ansikter kjent for hverandre i det lokale næringslivet, gjør Hamarregionen Utvikling til en verdifull møteplass for Hamar og omegn. Gjennom jevnlige temalunsjer og foredragsholdere med gode budskap, får medlemmer fra alle kanter av lokal næring bli kjent på en hyggelig og kunnskapsrik arena. I rollen som næringsetat for sine eierkommuner veileder HRU nyetablerere og næringslivet med spørsmål knyttet til utvikling av forretningskonsepter, lokalisering/næringseiendom og virkemiddelapparatet. HRU er opptatt av å ha nær dialog med eier-kommuner og lokalt næringsliv, og har av den grunn også faste kontordager i Løten og Stange. HRU gjennomfører i sin rolle som regional utviklingsagent regionale tiltak av betydning for næringslivet. Her svarer HRU på behov identifisert av næringslivsaktører samt lokale og regionale myndigheter gjennom å utarbeide og gjennom føre prosjekter som vanligvis blir finansiert ekstern av offentlige midler. Mye av satsingen er rettet mot kompe tanseutvikling, men også aktiviteter rettet mot å gjøre regionens fysiske og immaterielle infrastruktur mer robust. EU Interreg samt samarbeid med Regionrådet for Hamarregionen, Innovasjon Norge, Hedmark Fylkeskommune og Fylkeskmannen i Hedmark er mekanismer som muliggjør dette. Har du lyst til å bli bedre kjent med oss er det bare å ta kontakt. Besøk også vår hjemmeside www.hamarregionen.net. Hege Kilde Administrasjonskonsulent, Siri Steinsrud Rådgiver, John Egil Haugen Rådgiver, Fredrik Skjæret Regionsrådgiver for Hamarregionen, Svein Frydenlund Daglig leder og Hanne Alvsing Rådgiver. Anne Britt Svensrud, Jørgen Ofstad og Bjarte Ytre-Arne var ikke tilstede når bildet ble tatt. Tekst og foto: Anette Holm hamarregionen utvikling er en forening med tre funksjoner, vi skal være næringsetat for Hamar, Stange og Løten, medlemsorganisasjon og regional utviklingsaktør, forteller prosjektleder Anne Britt Svensrud. Vi får tilbake så utrolig mange positive kommentarer fra de som har deltatt på temalunsjene våre, og vi blir bare flere og flere. Tydeligvis har en slik møteplass vært savnet i Hamarregionen, bedyrer hun, og forteller at mange også bruker dette som et sted for kollegial utvikling. temaene som blir tatt opp er omfattende og mangfoldige, men har som felles grunnlag at de skal være relevant for et bredt spekter i næringslivet, uavhengig av de ulike bransjene. Vi ønsker også at de aller fleste temaene skal ha lederperspektiv, forteller Anne Britt. Eksempler på temaene kan være for eksempel kundeforhold, prosjektoppstart, inkludering på arbeidsplassen, gründervirksomhet og coaching. tirsdag 31. august var alle bord på Hydranten fylt med representanter fra alle mulige lokale arenaer, og på foredrags lista sto både Olaf Thommessen fra Etheco, Frithjof Grønlien fra CO2 Focus og Stig Nyhagen fra Sparebanken Hedmark. Først ut var venstrepolitiker og gründer Olaf Thommessen, med temaet «bærekraft og samfunnsansvar hvorfor og hvordan?» Foredraget dekket alt fra miljø i bedriftene, sponsing, HMS og antikorrupsjon, og stilte spørsmålet «hvor går grensene?» For Thommessen var det viktig å belyse hvordan en bedrift kan være lønnsom uten at det er likegyldig hvordan lønnsomheten oppnås, og at det ikke handler om hvordan man bruker pengene, men hvordan de tjenes. Han satte også spørsmålstegn ved forskjellen på smøring og korrupsjon et tema som stadig blir mer omdiskutert. Her etterspør Thommessen klare etiske retningslinjer i enhver bedrift. Frithjof Grønlien fra CO2 Focus serverte et engasjert publikum innspill på miljø og klima i samfunns-sammenheng, og bedriften har tidligere rådført både Posten, Bring, DnBNOR, Coca-Cola, Orkla, Athea og VG, om hvilke enkle miljøtiltak som kan gjøres på slike store arbeidsplasser. Miljøpolicyen som Grønlie informerte om, handler om egne tiltak internt i bedriftene, som omhandler både strømforbruk, lastebildrivstoff og kildesortering. I et felles samarbeid har dette stor betydning for både jord, vann, luft og støy. Grønlien kunne opplyse om at miljøarbeidet fungerer bra i Norge, og at over 2200 bedrifter i landet så langt er miljøfyrtårnsertifisert. Han gjorde også rede for begrepet «Grønn stat», som innebærer innføring av miljøledelse i statlige virksomheter, og kartlegging av firmaets påvirkning av ytre miljø, innkjøp, energi, transport og avfall. en av bedriftene som er opptatt av å være en miljøfyrtårnbedrift, er Sparebanken Hedmark, denne dagen representert av Stig Nyhagen, som kom for å fortelle hvordan Sparebanken får dette til å fungere i praksis. Blant tiltakene har Sparebanken Hedmark blant annet ansatt en egen miljøansvarlig på konsern-nivå, og mener at dette fokuset på miljø er en vinn-vinn-situasjon for både ansatte, samfunnet og kundene. 4 hamarregionen hamarregionen 5
Jeg er heldig som får jobbe Jeg elsker å jobbe med mennesker, og som daglig leder har jeg heldigvis ikke bare ansvar for regnskapet og det praktiske. Jeg vil være en motivator for de ansatte og skape samhold rundt meg. Jeg er helt tydelig på at jeg ikke er noen faglig leder, men jeg er veldig interessert i å tilegne meg kunnskap innen produksjonen her, smiler hun. gunnar jensen as er delt inn i tre områder: Produksjon, blikkenslageri og ventilasjon. Bedriften har levert materialer til store byggeprosjekter både på Innlandet og i Oslo. Nå skal vi overlevere ventilasjonsentreprise til en av de største skolene i Oslo, Engebråten, og jobben har vi fått som underleverandør til Moelven Byggmodul AS. Dette er et prestisje bygg, og en ære å få ta del i, forteller Heidi ivrig, før hun må ta en telefon fra en av karene ute i felten. kvinnelige sjefer er fortsatt i mindretall her til lands, og Heidi mener at denne statistikken kommer av flere ulike faktorer. Det er vel egentlig litt tilfeldig, men jeg tror også at mange av oss må bli flinkere til å tørre å si at vi er gode nok. Vi som kvinner må ta flere sjanser i arbeidslivet, og ikke gjøre oss selv mindre enn vi er når det gjelder jobbsøking. Jeg anbefaler i hvertfall alle jenter til å ha tro på at man er god nok, og søke på jobber selv om det virker litt skummelt. Og slutt å høre på de som sier at småbarn og lederroller ikke kan kombineres for det kan det! Alt handler om tilrettelegging og innstilling, og med dette på plass så kan man klare alt. heidi stortrives i mannsmiljøet på Gunnar Jensen AS, og vet at hun blir satt stor pris på tilbake. Jeg tror de bare er stolte av å ha en damesjef jeg, og jeg tror at menn setter pris på mangfoldet vi damer kan tilføre. Jenter og gutter er jo tross alt forskjellig! når det gjelder næringslivet i Brumunddal generelt, har Heidi et ønske. Bedriften vår er ikke i noe nettverk her, og det savner jeg. Hamar er på god vei til å få det til, og jeg syns vi i Brumunddal bør følge etter. Her finnes utallige små og store bedrifter som kan dra stor nytte av å vite litt mer om hverandre. Vi trenger en møteplass der vi kan dele erfaringer og tjenester med hverandre, bedyrer den livlige lederen. Ringsaker kommunes næringslivsavdeling skal få ros for sin innsats med tema og frokostmøter. De har vært nyttige for meg som leder. nettverk for daglige ledere er blitt en verdifull møteplass for Heidi. Dette nettverket er etablert av Hamarregionen Utvikling, og vi er en gruppe med daglige ledere som møtes cirka annenhver måned for å snakke om saker som vi alle møter på hver dag. Som ledere er vi veldig ulike innen industri og virksomhetsområde, men vi er allikevel opptatt av de samme temaene. overskudd og energi finner Heidi ute i naturen, og tar ofte en tur til hytta i Trysil når piffen trenger å vekkes med nytt pågangsmot. Jeg lever livet mitt i fjell og skog så ofte jeg har muligheten. Daglig leder-nettverket Føler du at ansvaret tynger og at du er alene om mangt og meget? Skulle du gjerne hatt en møteplass der du møter andre med samme rolle som deg, og som du kan utveksle erfaringer og tips med? Daglig leder-nettverket er sammen med personalnett - v erket (HR-nettverket) to møteplasser som Hamarregionen Utvikling har etablert som en del av Interreg prosjektet «Kompetansetilførsel for regional vekst og utvikling» som gjennomføres sammen med Falun-Borlänge Regionen AB. Filosofien bak daglig leder-nettverket (DL-nettverk) er at i mindre og mellomstore bedrifter er lederne faglig sett ofte «ensomme» i sine organisasjoner og må løse mange utfordringer uten å ha mange å diskutere eller samtale med. Det er et tak på 15 deltakere i daglig leder-nettveket som møtes 4-5 ganger i året til faglige diskusjoner og erfaringsutveksling. Møtene legges stort sett til deltakerbedriftene slik at man skal bli godt kjent, få tillit til hverandre og få synliggjort mangfoldet i muligheter og utfordringer. Det jobbes med å få på plass et godt samarbeid med høgskolene i Innlandet som kompetanseleverandør til nettverket. Foreløpig er ett daglig leder-nettverk etablert. HRU vil vurdere å rigge nye DL-nettverk dersom næringslivet vil være interessert i det. I tillegg til HR- og DL-nettverkene arbeides det med å få på plass et nettverk for innovative aktører som er opptatt av rask vekst og innovasjon, samt et nettverk for aktører som har etablert seg innenfor alternativ behandling. Er dette noe for deg så ta kontakt med HRU. med så mange bra mannfolk! Jammen er det bra jeg har fått skranke her også, for det er jeg veldig vant til, ler daglig leder i Gunnar Jensen AS, Heidi Ropphaugen (42). På kontoret er hun ikke bare eneste høne i kurven, men også den første du møter på innenfor døra. Tekst og foto: Anette Holm heidi er fra tidlig av vant til å ha kontakt med mennesker i servicebransjen, da hun som ungjente begynte karrieren som vikar på Narvesen ved Triangelgården i Hamar. Jeg likte meg godt bak skranken, og blant folk, så dette var en god start på arbeidslivet. Her fortsatte jeg å jobbe gjennom hele videregående, og mens jeg utdannet meg til bedriftsøkonom ved BI på Gjøvik. Etter tiden på skolebenken fikk Heidi et vikariat som lønnings ansvarlig på Furnes Hamjern, og trivdes godt som fulltidsansatt på kontor i uka og som kioskdame i helgene. Det var liksom ikke noe som het «for mye jobb» på 80- og 90-tallet! etter hvert hadde Heidi vist seg som en meget habil kioskressurs i byen, og fikk tilbudet om å ta over driften av Narvesenkiosken ved Stortorget på Hamar. Med litt sponsing fra far var hun selvstendig næringsdrivende bak luka si i ett år. Da Strandtorget på Lillehammer ble bygget, så lot jeg ikke sjansen gå fra meg, og satset alt da jeg ble spurt om å drive kiosken på senteret, og her ble jeg i 10 år. som småbarnsmor i tredveårene begynte Heidi å kjenne på at det å være driver i en så stor kjede var rimelig tøft, og hun var klar for nye impulser. Jeg tenkte «det må jo være noen som har god bruk for meg?» Jeg tok et helt nytt veivalg i livet mitt, og heldigvis førte dette meg til Gunnar Jensen AS. Den driftige kontordama fra Brumunddal skulle vise seg å være en stor ressurs i familiebedriften, og hun fikk mer og mer ansvar. Til slutt ble hun ansatt som daglig leder, og mener hun har funnet en jobb hun virkelig kan slå seg til ro med. ELEKTRO, TELE- OG DATAINSTALLASJONER Engomsvingen 4 2323 Ingeberg Postboks 4281 2307 Hamar Frydenlundvegen 2A 2408 Elverum Telefon: 62 53 82 50 Telefon: 62 52 82 50 Telefax: 62 53 82 59 Telefax: 62 53 82 59 E-post: post@netco.no E-post: post@netco.no www.netco.no Lokaler til leie på Espern i Hamar Kontorbygg på totalt 323 kvm på ett plan ved Mjøskanten. Det er muligheter til å leie mindre enheter i bygget. Gode parkeringsmuligheter. Tlf 970 53 261/61 26 73 50 6 hamarregionen hamarregionen 7
møteplassen Neste utgave av Hamarregionen kommer ca. 25 november Samarbeidende Revisorer AS har i dag 51 ansatte, hvorav 9 partnere. Vi er et av de største selvstendige revisjonsselskaper i Norge. Virksomheten har kontorer på Gjøvik, Dokka, Fagernes, Gran og i Oslo. Vi yter revisjonstjenester og et bredt spekter av økonomisk rådgivning. www.sr.no www.sandbeck.no Nye medlemmer i HRU støsaga eiendom as harasjøen næringspark, vallset. Antall ansatte: 2 på engasjement Daglig leder: Frode Ekern Hva gjør de: Utleie av lokaler i landlige omgivelser ved Harasjøen. Utvikler Harasjøen Næringspark til å bli en næringspark med mange selskap. Rundt 20 leietakere per i dag, men det ønskes flere. Hvorfor medlem hos HrU: Vi er medlemmer hos HrU for å skape kontakter, vi ønsker å knytte relasjoner til annen næringsvirksomhet i kommunene. retura, østlandet gjenvinning as, hamar. Antall ansatte: 10 Daglig leder: Bjørn Rosenberg Hva gjør de: Planlegging av kostnadseffektive og miljøriktige avfallsløsninger. Innsamling av alle typer avfall. Utleie av containere, komprimatorer og presser Transport Rapportering/statistikk/dokumentasjon Godkjent avfallsbehandling Sikkerhetsmakulering Hvorfor medlem hos HrU: Vi så annonse i avisa vedrørende temalunsj om «Miljø og samfunnsansvar», og etter det møtet ønsket vi å bli medlem. Det er viktig for oss å følge med på hva som skjer i regionen vedrørende næringsvirksomhet. Det får vi via HrU. noricom hamar. Antall ansatte: 4 Daglig leder: Milôs Gajic Hva gjør de: Tolkearbeid og oversetting for sykehus, advokater, politi, rettsvesenet, asylmottak, privatpesoner etc. Hvorfor medlem hos HrU: Interessant å være medlem med tanke på HrU sitt fokus vedrørende inkludering av innvandrere. Her føler vi at vi kan bidra ved å tilby egne tjenester og ser muligheter for å markedsføre egen virksomhet. eidsiva vekst as, gjøvik. Antall ansatte: 10 Daglig leder: Tor Svegården Hva gjør de: Investeringsselskap som spesielt investerer i fornybar energi. Investerer i ny virksomhet i regionen. Hvorfor medlem hos HrU: Ønsker å være medlem hos HrU grunnet nettverket vi blir tilbudt, samt å kunne delta på kurs/seminar/ temalunsjer. tag studio as, hamar. Antall ansatte: 5 årsverk Daglig leder: Christer Futsæther Hva gjør de: Totalleverandør av webløsninger, og publiseringsverktøy er hovedproduktet. Det er viktig hvilke verktøy kunden bruker for å lykkes med sin nettløsning. Hvorfor medlem hos HrU: Ønsker å være medlem hos HrU for å dra nytte av det faglige nettverket, og også å kunne delta på kurs/ seminarer/temalunsjer. For 199 kroner får du gåsehud, romantikk, rekordstore fisker, sport, fett skiutstyr, fantastiske reiser, kloke svar, god musikk, høye smørbrød og lave biler, kontakt med venner og alt mulig annet som internett har å by på. Møteplassen viktige, nyttige, spennende, morsomme og inspirerende møter og konferanser i ukene fremover sandbeck.no hamarregionen utvikling arrangerer møte i daglig leder-nettverket 6. okt hos Dobloug Entreprenør AS. For info kontakt HRU v/svein Frydenlund på svein@hamarregionen.net hedmark kunnskapspark og odal næringshage m.fl. arrangerer konferansen «Kvinner som Vinner en konferanse for og om kvinnelig entreprenørskap» i Sand, Nord-Odal, 5. oktober. For program og påmelding se www.kvinnersomvinner.no. hamarregionen utvikling arrangerer næringslivstreff i Løten: tirsdag 12. oktober kl 9-12. Bli oppdatert på det som skjer i næringslivet i Løten. For program og påmelding på www.hamarregionen.net. hamarregionen utvikling arrangerer temamøte på Hamar 12. oktober kl 14-16 med Professor Dominic Power. Tittel: «One size fits all?» Boston Stockholm Hamar og Løten. Samme utfordringer og samme løsninger? Dominic Power er Proff ved Kulturgeografisk Institutt ved Uppsala Universitet. I tillegg til å være merittert internasjonal forsker har han gitt råd til så vel til Nordisk Ministerråd som til EU- kommisjonen. Dette blir et inspirerende og utfordrende foredrag!! innovasjon norge arrangerer byggkurs i landbruket på Scandic Hotel Hamar 19. oktober. Kurset passer for alle som har byggeplaner eller vurderer å investere i bygninger i landbruket. Kurset er også åpent for andre interesserte. Se www.innovasjonnorge.no for program og påmelding. hamarregionen reiseliv arrangerer medlemsmøte i Løten på Løten Brenneri 20. oktober. kl. 18-21. For info og påmelding se www.hamarregionen.no, eller ring 62517541 ringsaker kommune arrangerer frokostmøte på Ringsaker folkebibliotek i Brumunddal 26. oktober kl 8-10. Konferansier er Madeleine Cederström. For info og påmelding se www.ringsaker.kommune, eller kontakt Heidi Karlsen på heidi.karlsen@ringsaker.kommune.no eller SMS 91626968. hamarregionen utvikling arrangerer temalunsj i Hamar tirsdag 26. oktober, kl 10-12: «Ny eller anderledes kompetanse, nye kulturer tør du å tenke nytt»? Følg med på www.hamarregionen.net for program og påmelding. Stilling ledig d a vi har en sterkt økende oppdragsmengde i distriktet søker vi etter en prosjektleder og 1-2 elektrikere. elkam er i positiv utvikling og for å kunne opprettholde leveransene ønsker vi å knytte til oss flere dyktige medarbeidere. Vi ønsker deg som har ambisjoner og noen års erfaring fra bransjen, men lærlinger vil også bli vurdert. Ryddighet, punktlighet og ærlighet er det viktigste for oss i elkam og vi søker deg som kan stå for disse verdiene. l es mer om oss på www.elkam.no eller ta kontakt med daglig leder for eventuelle spørsmål. sandbeck.no ADSL fra kr 199,-* *Kampanjen gjelder ut oktober 2010, og på ADSL Mini inntil 600/150 kbit/s. Bindingstid 12 måneder, månedspris på kr 199,- gjelder for 1 år, total årspris kr 2388,-. Vi tar forbehold om linjetekniske og kapasitetsmessige begrensninger. likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerer kurset «Mangfold og likestilling i arbeidslivet hvordan imøtekomme aktivitets- og rapporteringsplikten», på Scandic i Hamar 28. oktober. For info og påmelding se www.ldo.no. nho arrangerer Forsikringskonferanse 2010 på Sundvollen 9. og 10. november. For informasjon og påmelding se www.nho-innlandet.no. kunnskapsparken hedmark arrangerer Norwegian Game Conference på Hamar 11. november. kl. 9-15. For program og påmelding se www.norwegiangameconference.no, eller Ole Christian Tilset på ole.christian.tilset@k-h.no. hamarregionen utvikling arrangerer temalunsj i Hamar tirsdag 30. november, kl 10-12: «Coaching ledelse når det røyner på». Søknad sendes: post@elkam.no innen 22.10.2010 For mer informasjon om arrangementene i regi av HRU, kontakt hege@hamarregionen.net, eller ring 46 888 000. Ryddighet varer lengst 03370 eidsiva.net 8 hamarregionen hamarregionen 9
??????????????? eyeball interactive Med øye for spill Eyeball Interactive AS er ikke en helt typisk bedrift. Jonas Hauge er upretensiøs, rett fram og ikke helt som andre daglige ledere. Eyeball Interactive på Hamar er del av et lokalt mediemiljø i sterk vekst. Firmaet har fire ansatte, hvorav tre også er deleiere, og er en typisk gründerbedrift. Arbeidsdagene er sjelden åtte timer, og som regel har heller ikke døgnet mange nok timer for Jonas. Sånn er det å jobbe med noe jeg elsker, selv om familien kanskje ikke alltid synes det er like flott, sier han. Jonas Hauge tar en slurk av kaffen og sier med overbevisning Spill er drømmen, og det har det alltid vært. som vi fikk inn Apropos Internett som medeier. Ingen av oss er egentlig selgere. Vi er programmerere og grafikere. Det vanskeligste er ikke å etablere seg, men det å overleve etter hvert. Vi har drevet med oppsøkende salg, møtt opp og fortalt hva vi kan tilby, og fått vite at det var feiende flott, men at det ikke var aktuelt akkurat der og da. De aller fleste, kanskje sytti-åtti prosent, av oppdragene våre kommer i fra nettverk og kontakter. Vi spør Jonas om hvordan han opplever forståelsen for spill som kommunikasjonsform. Forståelsen for spill og multimedier som en del av visuelle medier finnes her i landet, men sammenlikner du støtteordningene for film og for spill, er forskjellene latterlig store. Hvis man ser på Canada, har de helt andre støtteordninger enn vi har her i Norge. Der legger de virkelig et godt grunnlag økt vekst i spillbransjen. Funcom har jo til og med flyttet en del folk dit pga. støtteordningene der borte. Dette er vel noe politikerne brude se litt mer på. nyttig samarbeid med. Mange av disse oppsto også som et resultat av Høgskolen i Hedmarks bachelorstudium. Vi vil gjerne levere mer til de sosiale mediene som Facebook og Twitter, og øke bevisstheten rundt mulighetene som ligger i produktplassering og reklame gjennom disse spillene hos våre potensielle kunder. Foreløpig har ikke Eyeball Interactive kastet seg på bølgen av utviklere som leverer mobilspill. Men Jonas kan fortelle at ingen bør bli overrasket om det også dukker opp mobilapplikasjoner fra Eyeball. En utfordring for oss er at spill ofte er en av delene i en samlet markedsføring. Så vi søker jo mot de store reklamehusene også. Kundene vil ofte ha analyser og tall. Vi lager spill. Det er det vi brenner for. Fakta Møt Eyeball Tekst og foto: Tomas Jevne Tre av oss møttes på høgskolen her i byen da vi studerte til bachelor i opplevelsesproduksjon og interaktive medier. Studiet innebar mye prosjektarbeid, så det ble til at vi jobbet mye sammen og ble en sammensveiset gjeng i løpet av de tre årene. Vi ble kjent med hverandres sterke sider, og fikk en god arbeidsdeling. Og så startet vi en bedrift sammen etter at grunnlaget var lagt gjennom studiet. Alle har vi en interesse for spill, og vi ønsker å jobbe med dette. Ideen om navnet «eyeball» er derfor selvsagt hentet fra et spill. Eyeball Interactive så dagens lys i 2006, og da vi møtte Jonas, hadde de nettopp sluppet en ny del av TV2 Jaktenspillet i forbindelse med «Jakten på kjærligheten» på TV2. Spillet følger utviklingen i serien slavisk, der du som spiller har kontroll over din valgte bonde, og når frierne kommer i serien, dukker de også opp i spillet. Naturlig nok gjelder det også her å velge den rette og å balansere kjærlighet og sjalusi, forteller Jonas. starthjelp Eyeball Interactive etablerte seg som DA med hjelp fra Innovasjon Norge. Gjennom etablererstipend og coaching i forhold til det praktiske rundt etablering, og en del runder med samtaler med Innovasjon Norge, kunne drømmen om å lage spill realiseres. Vi kom til Innovasjon Norge og visste at vi ville lage spill. Hvordan kunne vi få jobbe med dét? Vi fikk 400.000 i støtte i et halvt år, gjennom etablererstipendet. Det var vår startkapital. I 2008 endret vi organisasjonsform til AS, samtidig spill og reklame Eyeball Interactives spill er laget i Flash for nettleseren din. Og mange av spillene har reklame for et produkt eller en tjeneste som historie. Det vi gjør, er å levere nettbasert underholdning i forhold til å reklamere for produkter og tjenester. Vi har laget applikasjoner til Facebook, for TV2, Norsk Tipping, Eidsiva Energi, KIWI og Apropos Internett. Vi har egentlig hele Norge som arbeidsområde. Spill er levebrødet vårt, og det vil vi gjerne fortsette med. Selv om spill er det som Jonas og de andre brenner for, tilbyr Eyeball Interactive også animasjon og 3D-modellering blant sine produkter. Jeg vil lage spill, det er derfor jeg driver med dette, men vi gjør også andre ting, som å lage dataanimasjon og 3Dmodeller. Det er mye som kan visualiseres bedre i 3D. Men drømmen er og blir å lage spill. Vi jobber med et prosjekt i forbindelse med spill i 3D som kan kjøres i nettleseren din også. Men det er et spørsmål om penger. Vi jobber med saken og utvikler det på si. samarbeid og større oppdrag For større oppdrag, og for å være konkurransedyktige i kampen om disse, samarbeider Eyeball med andre lokale firmaer. Det er nok også veien å gå for oss framover. Femårsplanen er ikke skrevet ennå, men vi håper å være mer etablerte i forhold til for eksempel Facebook, og da trenger vi å samarbeide med andre. Heldigvis finnes det tre-fire andre små selskaper i regionen som vi har et fruktbart og gjensidig Eyeball Interactive AS Hamar Adresse: Vangsveien 33 Etablert 2006 Ansatte: Jonas Hauge (daglig leder), Thomas Carlsen (programmerer), Magnus Larsen (grafiker), Thomas Gustavsen (grafiker/web) Bransje: Multimedier Webadresse: www.eyeball.no Spill & reklame: Det første spillet med reklame kom i 1978 Allerede fra 80-tallet, blant annet fra hamburgerkjeden Wimpy, ble reklame vanlig Spillet Zool fra 1992 reklamerte for kjærlighet på pinne Noen spill inneholder reklameplakater (se for eksempel FIFA-serien) I nettbaserte flerspillerspill er det blitt vanlig å selge reklameplass (se Second Life med flere) Spill antas å nå grupper som ellers er vanskelige å treffe med reklame og gir spillutviklere mulighet for nye inntekter I 2008 betalte Barack Obamas presidentkampanje for annonseplass i spillet Burnout Paradise Facebook har en mengde spill som brukerne kan benytte, for eksempel FarmVille og MafiaWars. Antallet påstås å være 22 millioner, antall brukere totalt på Facebook anslås til rundt 500 millioner (Kilde: Wikipedia, Facebook, MSNNBC) Eyeballs Facebookspill Stairs 3D-animasjon Jakten-spillet fra TV2s Jakten på kjærligheten 10 hamarregionen hamarregionen 11
inkluderingsprisen??????????????? Næringslivet som motor for inkludering Et Interreg prosjekt i samarbeid med Karlstad kommune. Tekst: Siri Steinsrud Foto: Anette Holm mangel på arbeidskraft og kompetanse Vi kommer til å mangle både hoder og hender i arbeidsmarkedet framover. En rapport fra Østlandsforskning viser at vi vil mangle ca. 15.000 mennesker bare i Hamarregionen i 2030. (ref.øf-notat 8/2007 «Innlandet 2030».) Det er mange som går av med pensjon (store etterkrigskull), vi føder for få barn, pensjonsalderen er den samme og leve alderen øker. Vi får derfor et mindre antall mennesker som skal forsørge en stadig større gruppe. Samtidig vet vi at det er mange innvandrere som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange av disse har høy real- og/eller formalkompetanse, men får likevel ikke jobb. De som har arbeid er i all hovedsak overkvalifisert til den jobben de skal gjøre. Hvor er næringslivet? For å fylle etterspørselen etter arbeidskraft er vi helt nødt til å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft. Mange er her allerede, så hvorfor ikke bruke den kompetansen? Når skal næringslivet begynne å tenke nytt/ annerledes i forbindelse med rekruttering? Og hvordan skal dette gjøres? næringslivets inkluderingspris Å ansette mennesker med en annen kulturell bakgrunn krever litt mer av arbeidsgiveren, samtidig som studier viser at det også gir mye tilbake. For å sette lys på de bedriftene som har ansatt innvandrere og som derfor kan være fyrtårn for andre virksomheter, har prosjektet etablert Næringslivets Inkluderingspris. Heldigvis har flere bedrifter allerede tatt tak i mulig hetene. Vi presentere her alle de gode kandidatene som er nominert til «Næringslivets Inkluderingspris»: A Bit of Magic Aursand og Spangen AS Elevator AS Fakta Regnskap AS Glassmagasinet, Torghjørnet Globus AS Hedmark Vaskeri AS Løiten Lys AS Mega, Vikasenteret Mjøs Retail AS Nobina AS Noricom Hamar Personalhuset Stange sykehjem Storhamar Fotball Vindurehabilitering AS Prisen deles ut på HrUs Temalunsj 26.oktober, sett av datoen! vi skal også starte mentorprogram, vil du være med? Vi starter nå et mentorprogam med fokus på inkludering i arbeidslivet. Vi trenger både mentorer og adepter: vil du være mentor? Har du tilknyting til og/eller kompetanse om næringslivet? Har du erfaringer med inkludering av innvandrere på arbeidsplassen? vil du være adept? Er du en innvandrer som er klar for en jobb hvor du får brukt din kompetanse? Er du en leder i en bedrift som gjerne vil ha hjelp vedr. inkludering på din arbeidsplass? For mer informasjon, ta kontakt med Siri Steinsrud, siri@hamarregionen.net/tlf 940 01 778 Ferskvann Foto: Ricardo Foto Vi må slå oss litt på brystet, sier Karl Olav Nordengen Karl Olav Nordengen mener utdanning blir det viktigste Han er utdannet økonom med spesialisering innen markedsføring, men Karl Olav Nordengen har arbeidet i it-bransjen siden den første personlige computeren kom til Brumunddal. Noe av det som engasjerer ham mest er utdanning, kompetanse og medarbeidere. En enklere hverdag for deg og din bedrift Med vår erfaring og finansielle verktøy gir vi deg en mer effektiv håndtering av bedriftens økonomi. sparebanken-hedmark.no/bedrift Tekst og foto: Morten Sangvik karrieren i kortversjon Han startet karrieren i farens fiskebutikk hvor han fort lærte at dersom en kjøpte fisken for én krone, måtte en selge den for to. Etter endt utdannelse begynte han å jobbe som selger i Cinet. Deretter var han med på å starte opp Egroup som fusjonerte med Allianse i 2005 og som ett år senere ble kjøpt opp av ErgoGroup. I dag er han regionsdirektør i ErgoGroup med 140 ansatte i Brumunddal og Gjøvik. Den 7. juni i år ble det klart at Euro- Group fusjonerer med konkurrenten EDB. Selskapet som får navnet EDB ErgoGroup, blir en nordisk gigant med omlag 10 000 ansatte. utdanning blir viktigst Direktøren med dugelig dialekt og et hjerte som banker for Innlandet, er overbevist om at utdanning er nøkkelen til suksess for det han kaller randsona rundt hovedstaden. Det viktigste kriteriet for vekst i Innlandet, er at barna våre tar høyere utdanning, sier han. For 20 år siden kunne en gå rett ut i arbeid etter ungdomsskolen. I dag er det annerledes mener Nordengen. Intellektuell kapital er helt avgjørende. Hvis Innlandet ønsker befolkningsvekst og vekst i næringslivet, må vi sørge for at ungdommen tar høyere utdanning og at vi har noe å tilby dem når de kommer tilbake, sier han. må ta vare på de ansatte At barna tar utdanning er et ansvar Nordengen først og fremst pålegger foreldrene. Når de har gjort sin del av jobben, har næringslivslederne et ansvar. Vi som bedriftsledere må være flinkere til å ta vare på de ansatte. De er hele butikken, uten dem har vi ingenting. Når en medarbeider går ut døra om ettermiddagen, skal vi ha sørget for at vedkommende har lyst til å komme tilbake neste dag, sier han overbevisende. vi må slå oss litt på brystet En del av rekrutteringen foregår også før barna flytter hjemme fra og eventuelt tar utdanning. Karl Olav Nordengen vil gjerne bli kvitt Janteloven. Jeg synes vi skal være flinkere til å vise oss fram og slå oss litt på brystet. Det finnes mange interessante arbeidsplasser i Innlandet. At vi gjør folk oppmerksomme på det og skryter litt av oss selv, er en del av rekrutteringen. Nordengen mener utdanning er begynnelsen på en positiv spiral. At unge mennesker med utdanning kan videreutvikle den arbeidsplassen de kommer til, eller etablere nye selskaper som skaper nye arbeidsplasser. Månedens utfordrer Karl Olav Nordengen utfordrer Gunnar Wedvik i Boligpartner til å uttale seg vedrørende vekst og utvikling i Hamarregionen. ErgoGroup Ledende nordisk it-selskap 5,2 milliarder NOK i omsetning (2009) 90 lokasjoner i Norden Mer enn 3700 ansatte Hovedkontor i Oslo Eid av Posten Fusjonerer med EDB 12 hamarregionen hamarregionen 13
Vestbygdas urbane gullkorn??????????????? Siden han var så flink til å skru på radioer da han var liten, studerte Martin Thorshaug like godt elektronikk, kommunikasjon og navigasjon da bondegutten fra Stange vestbygd skulle ut i verden. Nils Ivar Skaalerud Dan Ove Skaalerud junglemap.com Brødrene Skaalerud er et godt eksempel på at ingen ambisjoner er for store hvis man ønsker seg noe hardt nok. Nå er firmaet deres, Junglemap, et av landets mest suksessfulle innen IT-bransjen, etter å ha lagt bak seg et eventyr som har kostet alt av både tid og krefter. Tekst og foto: Anette Holm vi tilbyr læringsmetodikk og læringsplattformer som vi tilbyr til mellomstore og store bedrifter, etater, organisasjoner, kommuner og departementer, forteller gründerduoen Nils Ivar (44) og Dan Ove Skaalerud (47). På kundelista kan de være stolte av navn som Nokia, Microsoft, Kongsberggruppen, Siemens, NTNU og Utenriksdepartementet. Jobben vi gjør for kundene våre handler om å tilby IT-kurs og annen opplæring av beste kvalitet og råd og tips om hvordan deres bedrift i praksis kan fungere bedre og mer effektivt innen samhandling og kommunikasjon. gründer-brødrene har vokst opp på Eidsvoll, og fikk tidlig tekniske innsikter innen IT og datateknologi. Vi har begge erfaring innen IT-ledelse, økonomi og markeds føring, forklarer Dan Ove, som fikk sin første smak på IT-bransjen da han jobbet i Ericsson. Dan Ove fikk meg inn på en sommerjobb i samme firma og siden den gang har vi jobbet sammen, smiler Nils Ivar, som droppet ut av skolen for å jobbe istedet. IT-bransjen handler ofte om interesse og lidenskap, og ikke bare om kunnskap du tilegner deg på en skolebenk, forteller det levende eksempelet. ideen til et eget foretak fikk Dan Ove i 2002 under en lunsj med en tidligere kollega. Hun fortalte meg at alle e-postene hun mottok hver eneste dag holdt på å ta livet av henne, og at hun brukte to-tre timer hver dag bare til å lese og sortere alt som dumpet ned i innboksen. Jeg tenkte tilbake til min egen hverdag som ansatt i Cisco noen år tidligere og kom på tanken at det kanskje fantes et behov på større basis, og at det måtte være mulig å effektivisere og optimalisere e-post ved å redusere volumet og øke kvaliteten. 2 uker senere var Junglemap etablert, smiler Dan Ove, og forklarer navnet. Junglemap har fått navnet sitt fra en avdelingsleder i Ericsson, som i et prosjekt klagde på at hun følte hun jobbet i en jungel, og hver dag omringet av så mye trær og oppgaver at hun ikke hadde anelse om i hvilken retning stranda var. Vi begynte rett og slett som et konsulentselskap med e-post som spesialitet, noe som ble veldig populært etterhvert. Men siden vi bare var to, så ble det fort litt begrensning på antall klasseromskurs vi kunne gjennomføre. Derfor var vi avhengig av å finne en mer skalerbar modell, noe som igjen har utviklet seg til NanoLearning som er produktet vårt, forteller Nils Ivar. bortsett fra Vernepliktsverket og Elverum kommune, er ikke mange av Junglemaps 210 000 brukere lokale. I og med at vi leverer elektroniske kurs, betyr det ingenting for oss hvor kundene våre sitter eller hvorfra vi jobber. Vi har kunder i alle kriker og kroker over hele verden. Blant annet styrer vi ulike prosjekter for Utenriksdepartementet i 140 land, mens jeg sitter i Oslo og på Hamar og Dan Ove bor i Son, forteller Nils Ivar om hvor liten verden har blitt med IT. det hamarregistrerte firmaet Junglemap har snart syv ansatte i Norge, kunder i tohundre land og er i ferd med å opprette sitt første datterselskap i Seattle. Hvordan har et brødrepar fra Eidsvoll blitt en så stor suksess? Vi skiller oss ut, og produktene og tjenestene våre er bygget opp på det aller siste innen tekonologi, forklarer Nils Ivar. Dan Ove fortsetter: Vi leverer tjenesten via internett og vår teknologiske infrastruktur er dermed ekstremt tilgjengelig, samtidig er vi de eneste så langt som tilbyr e-læringskurs i Office 2010. På dette produktet er Microsoft både kunde og partner, og når dette gigantiske verdensfirmaet velger å bruke vårt produkt for å lære opp sin egen stab, så føler vi at vi har vært utrolig heldige og priviligerte. I tillegg sitter det 30 personer innen Nokia som jobber med vår NanoLearning-plattform, og det er utrolig tilfredsstillende. om det å tørre å satse som gründer, mener brødrene Skaalerud at det er mulig å lykkes uansett om du er fra storbyen eller ei lita bygd på landet. For oss handlet det om å tørre å tenke stort. Når vi startet bedrift her på Hamar, så visste vi at vi ikke kunne tjene nok med Hedmarken alene. Derfor begynte vi å satse mot Osloområdet. Nå har vi plutselig kunder over hele verden, sier Dan Ove. I tillegg er det viktig å få utfordret forretningsideen sin ordentlig i et relevant nettverk med mennesker det er lurt å ha kontakt med. Man må heller ikke vær redd for å bryne seg på vanskelige kunder, det er disse du lærer av, bedyrer Nils Ivar engasjert. I fjor vokste Junglemap med 40 prosent, og gründerne har ambisjon om å etablere seg i både England, Sverige og Tyskland i løpet av neste år. brødrene skaalerud gir Innovasjon Norge mye av takken for suksessen, nettopp fordi de hadde troen på dem da Jungle map kun var en idè. Innovasjon Norge er utrolig løsningsorienterte, og hjalp oss både økonomisk og som sparringspartnere i oppstarten, smiler de to. junglemap er et av de nyeste medlemmene i Hamarregionen Utvikling, og Nils Ivar og Dan Ove er ikke i tvil om at denne lokale tilknytningen er verdifull. Vi ønsker å være en del av det som skjer i Hamarregionen, og vi har allerede vært på et par av arrangementene. Her får vi veldig nyttig påfyll for kundene våre spesielt innen organisa torisk helse, nettopp fordi vår hovedkundegruppe er ledere og toppledere, avslutter Dan Ove. Tekst og foto: Anette Holm et hav av korn, skyer av bomull og grønt gress for kresne kuer pakker inn den røde 70-tallsvillaen i Stange vestbygd. På kjøkkenbordet har Martin Thorshaug forsynt seg med en kopp te, og skryter av at den rykende koppen er en erstatning for kaffe. Jeg prøver å bli litt sunnere. utenfor vinduet kjører Martins far rundt på jordet med en traktor. Jeg leier jord av faren min og er fungerende bonde. Jeg kommer til å satse mer på det å bli bonde på fulltid når faren min gir seg. Men min bakgrunn er jo først og fremst som dramapedagog, teaterskuespiller, dubber, filmtekster, forteller og radiostemme, sier den driftige karen på ett og samme innpust. Etter fullført elektronikkutdanning ville jeg heller forfølge skuespillerdrømmen og begynte på Romerike folkehøgskole, der jeg spilte Peer Gynt med stor suksess. Deretter var jeg sivilarbeider på Glomdalsmuseet før jeg dro til København for å studere ved en internasjonal, fysisk teaterskole, der jeg lærte maskearbeid, melodrama og pantomime. Jeg fullførte bare ett av de to årene, og flyttet til Oslo. Her studerte jeg dramaturgi og fortellerkunst ved Høgskolen, og gikk faktisk ut som en av klassens tre beste, smiler mørkluggen. Etter syv år i tigerstaden som frilansskuespiller blant annet i NRK, førte et knust hjerte ham tilbake til Danmark, hvor han fullførte skolen han en gang hadde begynt på. Dette var en såkalt komedieskole, der vi jobbet med commedia dell arte, cabaret og buffoon som er et slags klovneteater. Med dette dannet vi en teatergruppe som vi turnerte med i Serbia, noe som var veldig intenst blant kulehull og ruiner. i ni år kunne stangesokningen kalle København for hjemme, og for å få det til å gå rundt, gikk han med avisen og kjørte fisk for en kongelig hoffleverandør. Inspirasjonen til å følge drømmene videre fant han på et helsestudio. Jeg møtte helt tilfeldigvis på en engelsk forretningsmann som spurte meg rett ut «hva vil du gjøre med livet ditt?» Jeg fortalte at jeg ville jobbe med stemmen min, fordi det var noe jeg likte og hadde fått god respons på. «Then make the phone calls!» svarte han meg, og for meg føltes dette møtet som et realt spark i baken. Jeg begynte å gå på stemmeprøver, og fikk etterhvert mange ulike oppdrag innen reklame- og filmverdenen, som voiceover, stemmeskuespiller og dubber. Blant annet dubbet jeg åtte ulike karakterer i Transformers originalversjon! mannen med de tusen stemmer har også medvirket i tre eventyrplater for barn, og har gjennom karrieren blant annet spilt en myggemor, en sulten katt og syv ulike skrikerunger. Jeg er nokså allsidig kan du si, ler han, men bedyrer at selv klassens klovn trenger inspirasjon til å sprelle seg inn på nye veier innimellom. For min del er det teaterlæreren min, Carlo Mazzone Clementi, som lærte meg å bli kjent med verden på en ny måte. Han var også lærer i Hollywood på 50-tallet, blant annet for James Dean, og skulle egentlig kurse Marilyn Monroe også før hun brått døde. Med sine evner innen method acting, er han på tross av sin død fortsatt en stor inspirator for meg. dansk kjæreste ble til kone, og ett barn ble til to, og det som tidligere hadde vært de beste sidene ved det urbane bylivet, ble etterhvert til litt vanskeligere baksider. Da vi fikk muligheten til å leie dette huset, så tenkte vi «hvorfor ikke»? Heldigvis var min danske kone klar for helt andre omgivelser hun også, og fikset seg raskt jobb som ansvarlig vertinne på Staur, noe som går strålende. Jeg derimot, har slitt litt mer med omveltningen yrkesmessig. Martin fortsatte en tid etter flyttingen å ta i mot oppdrag i Danmark, men etterhvert kom finanskrisen som et vondt spark i magen på mediebransjen i hele Europa. Det ble mindre og mindre, så jeg satset til slutt fullstendig i Norge. Plutselig sto jeg mer alene, uten mitt store nettverk og uten mine nærmeste samarbeidspartnere. Og det merker jeg fortsatt på oppdragsmengden, sier Martin og klør seg i hodet. Det er en vanskelig bransje, men jeg er ikke villig til å gi opp lidenskapen min for film, teater, lyd, drama og komedie likevel, forteller han, og åpner opp dørene til sitt hjemmesnekrede lydstudio. Det hadde vært veldig fint å få til et nærmere samarbeid med reklamebyråer rundt om i distriktet. Det er gøy å jobbe med radio. Jeg har vært i kontakt med Innovasjon Norge, og snuser litt på det kreative miljøet på nye Nestlé. Der aner jeg mange muligheter for fremtiden. Det har også begynt å komme inn flere oppdrag, så jeg ser positivt på det som venter, smiler teaterbonden. martin ser ikke for seg å fortsette livet i København. Nei, nå er jeg her. Da vi rømte fra kafélivet der borte, så snakket vi om at det vi kom til å savne mest var tilgangen på god kaffe latte. Men naboen her serverer verdens beste latte fra kaffemaskinen sin, så nå savner vi ingenting. 14 hamarregionen hamarregionen 15
??????????????? klima «I et miljøperspektiv er dette kanskje det største enkeltstående miljøtiltaket i Innlandet noensinne. TORMOD BOTHEIM» Eidsiva Regional pioner for klima Omgitt av store kraner har drøyt 40 meter høye betongkolosser steg for steg reist seg mot himmelen på Trehørningen utenfor Hamar. Eidsivas nye anlegg til nærmere en milliard kroner vil være et av Europas mest moderne avfallsforbrenningsanlegg for produksjon av prosessdamp, fjernvarme og elektrisk energi når det står ferdig i 2011. Trehørningen Energisentral Trehørningen Energisentral eies av Eidsiva Bioenergi AS og skal stå ferdig til igangkjøring i april 2011. Anlegget er det første regionale avfallsforbrenningsanlegget i Hedmark og Oppland. Bygningen rager 42 meter over bakken. Pipa vil strekke seg 60 meter over bakken. Anlegget har en elektrisk generator med en effekt på 6,8 megawatt. Trehørningen Energisentral skal årlig håndtere 72 000 tonn avfall. Anlegget skal ha helkontinuerlig drift og vil ta unna cirka ni tonn avfall i timen. Temperaturen i forbrenningsprosessen vil være minimum 850 grader for å sikre fullgod forbrenning, energiutnyttelse og minimale utslipp. Avfallet som skal omdannes til energi er en kombinasjon av restavfall fra husholdninger og næringsavfall. Av dette avfallet skal det produseres inntil 200 GWh fjernvarme, elektrisk energi og prosessdamp til naboen, Norsk Protein. Av disse 200 GWh vil halvparten være fjernvarme, resten vil fordele seg omtrent likt mellom prosessdamp og elektrisk energi. Av 72 000 tonn avfall blir det igjen 12 ooo tonn med bunn-aske. Av dette utgjør cirka 1 000 tonn metaller. Disse metallene blir separert fra bunnasken og gjenvunnet til materialer. Resten av bunnasken er stabilt materiale som skal deponeres på Heggvin avfallsdeponi. I tillegg vil anlegget årlig skille ut 3 000 tonn flyveaske, dvs. den asken som følger strømmen av røkgasser og som skilles ut i filtre. Dette deponeres som farlig avfall. Bygningsmassen har et romvolum på over 100 000 kubikkmeter, tilsvarende 300 eneboliger på cirka 100 kvadratmeter. Ferdig utbygd vil det gå med cirka 8 500 kubikkmeter betong. Det tilsvarer cirka 1 500 billass. Totalt vil det utgjøre en sammenhengende rekke med betongbiler på nesten tre kilometer! 200 personer har vært sysselsatt i byggingen av Trehørningen Energisentral. Det er inspirerende og utfordrende å få lov til å være med på Eidsivas storsatsning innenfor bioenergi og fjernvarme. Trehørningen Energisentral representerer et av Eidsivas mange bidrag i det viktige arbeidet med å redusere klimagass utslippene. Det betydelige miljø-aspektet gjør utbyggingen ekstra spennende, sier Tormod Botheim i Eidsiva Bioenergi. Trehørningen Energisentral er en av hovedpilarene i Eidsivas løft for miljøet, og Botheim mener at prosjektet definitivt bidrar til å sette Eidsiva på kartet som en av pådriverne blant energiselskapene i Norge når det gjelder utbygging av alternative, fornybare og miljø- og klimavennlige energikilder. I 2009 avviklet myndighetene deponering av restavfall. Når Trehørningen Energisentral står ferdig til igangkjøring i april 2011, vil det innebære at restavfall ikke lenger skal leveres til deponier som avgir CO2 og metan til atmosfæren uten at energien nyttiggjøres. Det er heller ingen hemmelighet at avfallsdeponier er et risikomoment i forhold til forurensing av grunnvann og nærmest er å regne som «magneter» på skadedyr og åtselfugler. nyttiggjør avfallet Avfallet som skal omdannes til energi er en kombinasjon av restavfall fra husholdninger og næringsavfall. Avfallshåndtering er en av de største varestrømmene i et moderne samfunn. Med dette forbrennings- og renseanlegget i drift kan vi omdanne avfallet til nyttig energi. I et miljøperspektiv er dette kanskje det største enkeltstående miljøtiltaket i Innlandet noensinne, mener Botheim. Han peker på at Eidsiva fra før har lange tradisjoner i vannkraftproduksjonen, og at konsernet i 2006 lanserte et av Norges mest ambisiøse prosjekter innenfor bio-energi. Med Trehørningen Energisentral er vi i ferd med å utvide totalkapasiteten for bioenergi betydelig, sier han. hvem er kundene? I tillegg til kundene i avfallsmarkedet vil det primært være industri, handels- og servicebygg og nye boligprosjekter med vannbåren varme som får nyte godt av fjernvarmen og energien fra Trehørningen. Enkelte boliger, villastrøk og boligområder som ikke har vannbåren varme er per i dag ikke et særlig aktuelt marked for fjernvarme fra brenselanlegget på Trehørningen. Etterhvert som nettet bygges ut og boliger rehabiliteres kan dette bildet endre seg. Videre utbygging vil avhenge av kostnadsbildet og etterspørselen. Personlig er jeg ikke i tvil om at kombinasjonen av vannbåren oppvarming og elektrisitet til lys og tekniske installasjoner vil være den mest fornuftige energiløsningen i et hjem, mener Botheim. samler de ansatte Både Botheim og resten av driftsorganisasjonen i Eidsiva Bioenergi vil ta del i prosjektoppgaver og opplæringsaktiviteter fram til anlegget settes i drift. Frem til 2011 vil våre folk gradvis få flere og flere driftsoppgaver. Dette er en effektiv måte for våre ansatte å bli godt kjent med anlegget og samtidig få et eierskap til virksomheten, sier han. men hva betyr dette for regionen? Direktør i Eidsiva Bioenergi, John Marius Lynne, forteller at siden det ikke finnes noen fullverdige avfallsforbrenningsanlegg mellom Trondheim og Oslo, muliggjør Trehørningen energisentral en trygg og miljøriktig lokal og regional utnyttelse av ressurser, som ellers måtte blitt transportert ut fra regionen. Dessuten vil anlegget forsterke den klyngen av miljøbedrifter som allerede er etablert i området, og forhåpentligvis også tiltrekke seg flere bedrifter som arbeider innenfor miljørelaterte områder eller som har et stort varmebehov. Lynne forteller videre, at ved å samle restavfallet på et og samme sted, sikres et stort og godt anlegg som kan energigjenvinne restavfallet på en betryggende måte i forhold til håndtering og rensing av avgasser. Dessuten sikres det at energien blir utnyttet, både til prosessformål hos nabo Norsk Protein, men også som fjernvarme inn til Hamar by. Tormod Botheim (bildet) og de ansatte ved Trehørningen Energisentral utenfor Hamar skal fra og med 2011 sørge for at 72 000 tonn avfall hvert år gir lys og varme. Dette er sannsynlig vis det viktigste enkeltstående miljøtiltaket i Innlandet noensinne. 16 hamarregionen hamarregionen 17
folk i farta Nyansatt medarbeider i Scan4news: eirik haagensen (30) er ansatt som økonomi- og administrasjonssjef i Scan4news AS i Hamar. Eirik bor på Lillehammer, men er opprinnelig fra Brumunddal. Han kommer fra Sykehuset Innlandet, hvor han nå er innkjøpssjef for divisjonene Medisinsk Service og Lillehammer. Han starter i sin nye stilling 1. desember. Eirik Haagensen går inn i en nyopprettet stilling i selskapet, og han vil bli en viktig ressurs i selskapets strategi for videre vekst og ekspansjon, sier daglig leder Frode Iversen. Han legger til at Haagensen har en bakgrunn som selskapet har behov for. Haagensen er siviløkonom og har en mastergrad i strategi og ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Før han begynte i Sykehuset Innlandet var han leder av controller avdelingen i Posten Norge AS, divisjon Post. Han kom inn i Posten Norge i 2004 på et management trainee-program som gikk over to år, før han gikk over i lederfunksjoner i bedriften. Scan4news AS ble etablert i Hamar i 2005 og har utviklet avansert teknologi for informa sjonssøk, informasjonssortering og faglig samhandling i kunnskapsintensive bedrifter. Selskapet har fått en spesielt sterk posisjon i kommunesektoren, hvor hver fjerde kommune nå er faste kunder av Scan4news AS. Stein Inge Alstad Stein Arild Dahl Bård Svendsen Lars Jacobsen Stian Sjøli Rune Myhren Bjørn Flaaseth Nyansatte i Bilvarehuset på Løten: rune myhren, økonomi- og markedssjef. bjørn flaaseth, daglig leder Nyansatt ved Furnes Hamjern, Hamar: ian jensen, fra Hamar. Nyansatt som Adm.dir i Øyhovden Trading, jobbet tidligere som Salgssjef i samme selskap. Litt om Øyhovden Trading AS: Et heleid søsterselskap i Furnes Hamjern konsernet. Selskapet produktutvikler, markedsfører og selger støpejernsprodukter under merkenavnet «Hamjern Design». Forøvrig driver selskapet produktutvikling, produksjon og salg av støpejernsprodukter mot industrimarkedet. Bugner av bohemer I den grad det finnes superstjerner innen regional forskning, er Richard Florida fra Canada en av dem. Morten Ørbeck og Atle Hauge fra Østlandsforskning har forsøkt å se Hamar kommune gjennom Floridas øyne. Nyansatte i Stange Energi og Seen Nordic: stein inge alstad har startet som leder Kundesenter i Stange Energi. stein arild lund har begynt i stillingen som kundeveileder i samme selskap. bård svendsen og stian sjøli har begynt i jobbene som Energirådgivere for Seen Nordic. lars jacobsen har tiltrådt stillingen som controller for Stange Energi og Seen Nordic. Seen Nordic er et datterselskap til Stange Energi og har energimerking som sitt satsningsfelt. Nyansatte i Eidsiva: jorun sinnerud nilsen er ansatt som innkjøpssjef i Eidsiva Energi. odd-olaf schei, klimarådgiver, prosjektstilling i tre år, Eidsiva Vekst. per anders dalen, prosjektingeniør AMS, Eidsiva Nett, Hamar. Nyansatte i Østlandsforskning: Østlandsforskning fikk gjennom en utlysning i vår over 80 godt kvalifiserte søkere på sine forskerstillinger. Gjennom ansettelsesprosessen har de endt opp med å konsentrere nyrekrutteringen rundt forsterking av Hamar-kontoret og rundt to satsingsområder: Naturressurser og miljø med vekt på landbruk/bioenergi/fornybar energi samt Oppvekst, velferd og opplæring. De nye ved Hamarkontoret er: tina mathiesen er 28 år og utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, med fordypning i sykdom, marginalisering og etnisitet. Masteroppgaven (2007) handlet om identitetsarbeid og samhandling mellom beboere i asylmottak. Hun har 2 års praksis som lærer og har vært tilknyttet et prosjekt ved likestillingssenteret. Tina begynte13.august i 100% stilling som forsker III og sitter på Hamarkontoret. Nyansatt i Nordea på Hamar: kjetil ramslien, bedriftsrådgiver. Kjetil Ramslien (39 år) startet som Bedriftsrådgiver i Nordea på Hamar, Bedriftsmarked Hedmarken, den 1. september 2010. Han kommer fra Storebrand hvor han jobbet som Finansiell Rådgiver i 10 år. Kjetil Ramslien er utdannet Diplomøkonom ved BI-Oslo. katrine blystad solbu er 29 år med master i samfunnsøkonomi, med fordypning i empirisk makroøkonomi fra NTNU i 2007. Masteroppgaven omhandlet produktivitetsvekst i Sør-Afrika. Solbu har etter endt utdanning arbeidet to år som økonomirådgiver i Økonomitjenesten i Trondheim kommune tilknyttet barnehageområdet. Katrine begynte 1. september i 100% stilling for forsker III og sitter på Hamarkontoret. Nyansatte i Norsk Tipping: arnstein ødegård, ansatt 12/7. Tittel: Teamleder applikasjoner. Arbeidsområde: Teamleder applikasjoner med ansvar for oppfølging av ulike prosjekter. mona stokke er 41 år, utdannet cand. paed fra Universitetet i Oslo i -97, med hovedoppgave med tittelen Organisasjonslæring og strategiarbeid. Hun har praksis blant annet som høgskolelektor ved Krigsskolen Linderud, som rådgiver innen IKT -pedagogikk ved Universitetet i Oslo og som pedagogisk leder og prosjektleder ved Senter for Livslang læring ved HIL. Mona begynner 1.oktober i 100% stilling som forsker III og vil sitte på Hamarkontoret. gudbrand lien er født i 1966 og er utdannet som landbruksøkonom fra NLH 1993, har høyere avdeling ved NHH 1997 og er dr.oecon ved NHH 2001. Har arbeidet som førstekonsulent i LD 1993-95, forskningsass. 50% NHH 1996-97, dr. gradsstipendiat og forsker ved NILF 1997-2001 og i dag professor i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Lillehammer. Har tidligere hatt 20-50 prosentsstillinger i ØF. Gudbrand begynner 1.januar 2011 i en 50% stilling som forsker I ved Hamarkontoret som han kombinerer med 50% professorstilling ved HIL for å kunne utvikle forskningsområdet Naturressurser og miljø (med hovedvekt på landbruk/bioenergi/fornybarenergi på tvers av ØF-HIL. sigrid hendriks er 23 år gammel og nyutdannet samfunnsøkonom fra UMB. Hun begynner 1.oktober i et tre måneders engasjement som forskningsassistent med mål om at vi innen utgangen av året kan tilby henne et dr.gradsstipendiat innenfor vår satsing på landbruk og fornybar energi. Hun er bl.a. skrevet inn som stipendiat i en søknad til NFRs RENERGI-program. catherine haro astdal, ansatt 1/8. Tittel: Utvikler databasetjenester. Arbeidsområde: Innhenter statistisk data og lager diverse rapporter, hovedsakelig om Norsk Tippings omsetning. per thomas nygaard, ansatt 9/8. Tittel: Nettverksadministrator. Arbeidsområde: Jobber med vedlikehold og utvikling av IKT-plattformen til Norsk Tipping med fokus på det tekniske nettverket både internt og ut mot kommisjonærer. Nyansatt i SG Finans: asbjørn grønbakken. Grønbakken har begynt som markedssjef innen factoring for SG Finans med ansvar for markedsområde Hedmark og Oppland. Societe Generale Group har sitt regionale kontor for Øslandet på Briskeby Arena i Hamar. SG har ca 350 ansatte i Norge. Tekst og foto: Morten Sangvik den kreative klasse I følge Richard Florida er det talentfulle, nysgjerrige og kreative mennesker som er den viktigste driveren i økonomien. Innenfor denne såkalt kreative klasse finner vi i første rekke akademikere som arkitekter, ingeniører, leger og forskere. I andre rekke ledere og politikere som benytter seg av det akademikerne skaper, og i tredje rekke kunstnerne. De som arbeider med kunst og kultur skaper ikke nødvendigvis så mange arbeidsplasser, men fungerer som spydspiss og tiltrekker seg resten av den kreative klasse. Denne gruppen mennesker ser etter interessante steder å bo, før de ser etter interessante jobber. Logikken er altså at jobber følger folk og ikke omvendt, sier direktør i Østlandsforskning Morten Ørbeck. bohembyen Hamar Etter å ha studert Hamar med Richard Floridas modeller, finner man at det står overraskende bra til i byen som har fostret Antonsen, Flagstad, Faldbakken og Jacobsen. I Hamar utgjør den kreative klasse hele 39 prosent av kommunens sysselsatte innbyggere mot 33 prosent på landsbasis. Det er stort sett bare de største byene i Norge som har flere talentfulle, nysgjerrige og kreative mennesker enn Hamar. Spesielt høyt ligger kommunen på antall sysselsatte innen kunst og kultur, de såkalte bohemene. Her har Hamar hele 40 prosent høyere andel enn landet totalt! Skal vi følge Floridas resonnement skal da også Hamar ha god vekst i næringslivet. I perioden 2000 til 2010 har Hamar kommune hatt en sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn gjennomsnittet for hele landet. Veksten er også sterkere enn i nabobyene Kongsvinger, Gjøvik, Lillehammer og Elverum, forteller Morten Ørbeck. Som om ikke det var nok, er veksten faktisk størst innenfor de næringene hvor man gjerne ønsker seg det aller mest. Hamar har for eksempel hatt en overraskende positiv utvikling innen finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, altså næringer som har noe å tilby andre næringer. Her finner vi mange utdannede mennesker fra den kreative klasse, næringene er i generell vekst og de har normalt god lønnsevne. I tillegg vil de personrettede næringene som frisør og dagligvare komme av seg selv som følge av befolkningsveksten, forklarer direktøren. konklusjon Konklusjonen etter en lang rekke studier og to tykke forskningsrapporter må være at det står bra til i Hamar, og at alt ligger til rette for videre befolkningsvekst og vekst i næringslivet. Østlandsforskning som selv er en del av den kreative klasse, har fått et levende og solid forskningsmiljø og vil være 10 fast ansatte i Hamar før året er omme. 18 hamarregionen hamarregionen 19
ANNONSE Tag Studio på plass i Grønnegata Fem minutter med daglig leder i Tag Studio, Christer Futsæther Hei, Christer! Hva er det som gjør en nettside bra? Slik jeg ser det, skal det være en mening bak siden, ikke bare noe pent å se på. Den som eier nettstedet skal ha en formening om målet med siden og hvem de ønsker å snakke til. Det er viktige elementer å ha i bakhodet når du skal presentere deg på nettet. Hvilke sider bruker du mest selv, da? Privat bruker jeg nok Google til å fi nne informasjon, Facebook til å holde kontakten med venner og familie, og nettavisene for informasjon og nyheter. I jobben blir det også en del googling, og jeg leser faglige fora og nettsider. Innhold som jeg har nytte av, rett og slett. Alle er på Facebook, virker det som. Hvorfor skal vi være der? Fordi det er som en café der du møter folk i en uformell atmosfære og knytter kontakter som du senere kan ha nytte av. Og som bedrift treffer du folk du ikke ellers ville ha truffet. Facebook har sett at markedet ser muligheten, og lar deg lage din egen side med mange tilpasningsmuligheter. Du har også muligheten til en mye mer målrettet kommunikasjon, men du må være forberedt på at du er en av mange der. Jeg har prøvd å Google meg selv, men hjemmesiden min havner langt ned på lista. Er Google litt teit? Neida. Du kan jo kjøpe deg bedre plassering. Google Adwords er snarveien til bedre synlighet. Finnes det enda en måte? Ja, absolutt. En mer langsiktig måte er søkemotoroptimalisering. Gjennom å jobbe med hele nettstedet og med en viss kjennskap til Googles algoritmer i forhold til hva som fungerer og ikke, vil du bli mer synlig. Dette lærer man seg etter hvert. Vi har drevet på i sju år nå, og vet mye om hvordan du skal bli synlig. Jeg har allerede begynt å tenke på julegavene, jeg. Er det trygt å kjøpe dem på nett nå? I dag er betalingsløsningene så trygge at jeg ikke ville ha noen betenkeligheter med å si det er trygt å handle på nett. Nå har det seg også slik at jeg strikker noen utrolig fine ullvotter som jeg skulle ha solgt, men det er ingen som kommer dit jeg holder til En netthandelsløsning plasserer deg midt i den digitale storgata om du også tar med søkemotoroptimalisering. Det er rimelig å etablere, det passer for små bedrifter, og eksemplene på vellykkede bedrifter i e-handel begynner å bli veldig mange. Noen har ikke en gang en fysisk butikk lenger! Da gjør det ingen verdens ting om du ikke har lokaler midt i Storgata. Totalleverandør av webløsninger Bestill en workshop i dag og vi hjelper deg med å lykkes på nett. Publiseringsløsning for web Statistikk Synlighet i søkemotorer Webshop E-post markedsføring Så det er slik framtiden er, da? Ja, absolutt. Det er bare vår egen oppfi nnsomhet som setter grensene. Framtiden vil også være mobil. Internett på mobilen, nye og raske nett for dataoverføring på mobil og utbredelsen av Smartphones vil bety at fl ere og fl ere må tilpasse sidene sine for mobilbruk også. Konsist innhold og skreddersydde løsninger hjelper deg inn i framtiden. Takk for praten, Christer! Og velkommen til Hamar! Avdeling Hamar: Tag Studio Hamar, Grønnegata 1, 2317 Hamar Avdeling Gjøvik: Tag Studio Gjøvik, Jernbanesvingen 6, 2821 Gjøvik Avdeling Oslo: Tag Studio Oslo, Stanseveien 9, 0901 Oslo