Ukens statistikk 9. - 13. oktober 2000 41 Ny statistikk Byggjekostnadsindeks, bustader, september 2000..... 3 Harmonisert konsumprisindeks for Noreg, september 2000................................. 4 Konsumprisindeksen, per 15. september 2000........ 5 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. september 2000.............................. 7 Produsentprisindeksen, per 15. september 2000...... 8 Byggjekostnadsindeks. Røyrleggjararbeid i kontorog forretningsbygg, september 2000............... 9 Steriliseringar, 1999.............................. 10 Campingstatistikk, august 2000.................... 12 Elektrisitetsstatistikk, august 2000.................. 13 Hyttegrendstatistikk, august 2000.................. 15 Industristatistikk. Varetall, 1999.................... 16
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste (www.ssb.no). Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 09.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bkibol/ Kontaktpersoner: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 61 Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Byggjekostnadsindeks for bustader, september 2000 Byggjekostnadene opp 4,8 prosent Frå september i fjor til september i år steig byggjekostnadene for bustader med 4,8 prosent. Materialkostnadene steig med 4,4 prosent i same periode. Kostnadene til røyrleggjarar og elektrikarar steig mest. I det siste året auka delindeksen for røyrleggjararbeid med 8,3 prosent for einebustader og 7,9 prosent for bustadblokker. Delindeksen for elektrikararbeid steig med respektive 7,3 og 6,7 prosent for einebustader og bustadblokker. Dei andre delindeksene auka mellom 3,8 og 5 prosent i same periode. Lønsstatistikk for 2. kvartal 2000 blei tatt inn i byggjekostnadsindeksen for september og medverka til at byggjekostnadene for bustader auka med 1,2 prosent frå august til september i år. Materialkostnadene for bustader auka med 0,3 prosent i same periode. Kostnadene til røyrleggjararbeid steig mest frå august til september i år, med respektive 2,3 og 2,2 prosent for einebustader og bustadblokker. Byggjekostnadsindeks for bustader. Januar 2000=100 September 2000 1 Byggjekostnadsindeks for bustader i alt er ein vege indeks av einebustader av tre og bustadblokker. Endring i prosent Augustseptember 2000 September 1999- september 2000 Bustader i alt 1.................................... 103,2 1,2 4,8 Bustader i alt, materialar........................... 103,1 0,3 4,4 Einebustader av tre............................ 103,2 1,2 4,8 Einebustader av tre, materialar.................... 103,1 0,3 4,4 Bustadblokker................................ 103,0 1,3 4,6 Bustadblokker, materialar....................... 103,2 0,3 4,5 Ukens statistikk nr. 41/2000 3
Dagens statistikk 10.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hkpi/ Kontaktpersoner: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Bente.Rosnes@ssb.no, tlf. 22 86 47 19 Harmonisert konsumprisindeks for Noreg, september 2000 Oppgang i harmonisert indeks Den norske harmoniserte konsumprisindeksen var i september 110,7 (1996=100). Dette er ein oppgang på 0,9 prosent frå august. Frå september 1999 til september i år auka indeksen med 3,6 prosent, mot 3,5 prosent i august. Høgare prisar på elektrisitet, bensin, klede og sko medverka mest til oppgangen i den harmoniserte indeksen frå august til september. Elektrisitetsprisane steig med 2,7 prosent sidan førre månad, medan prisane på klede og sko auka med 5,1 prosent. Etter klar nedgang i bensinprisane førre månad auka prisane på drivstoff og smørjemiddel med 4,4 prosent i september. Lågast prisvekst i England, Sverige og Tyskland Den harmoniserte konsumprisindeksen for heile EØSområdet viste ingen endring frå juli til august. Derimot var det ein nedgang i 12-månadersveksten (endring frå same månad året før) frå juli til august frå 2,2 til 2,0 prosent. Landa som inngår i den Europeiske monetære union (EMU), hadde i august ein 12-månadersvekst på 2,3 prosent, mot 2,4 prosent i juli. Sidan august i fjor har England, Sverige og Tyskland hatt lågast prisvekst i EØS-området med respektive 0,6, 1,4 og 1,8 prosent. I England er det prisane på klede og sko og teletenester og teleutstyr som har trekt mest ned. Også i Sverige og Tyskland er det lågare prisar på teletenester og teleutstyr som medverkar til den låge prisveksten. Samla sett i heile EØS-området ser ein også at det er konsumgruppene kommunikasjon og klede og sko som har hatt prisnedgang i denne perioden. Høgast prisvekst i Irland, på Island og i Luxembourg Frå august 1999 til august 2000 er det Irland, Island og Luxembourg som har hatt høgast prisvekst med respektive 5,7, 3,9 og 3,7 prosent. I Irland har prisane på utdanning, alkohol og tobakk auka mest medan ein på Island har hatt høgast oppgang i prisane på bustad, lys og brensel. Det er prisane på helsetenester som har stige mest i Luxembourg. I heile EØS-området har prisane på transport auka mest dei siste 12 månadene, noko som kjem av oppgangen i prisane på råolje. Harmonisert konsumprisindeks for Noreg og andre utvalde land 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Juli 2000- august 2000 Juni 1999- juni 2000 Endring i prosent Juli 1999-j uli 2000 August 1999- august 2000 September 1999- september 2000 Norge................. -0,3 3,5 3,3 3,5 3,6* Island.................. -0,7 4,7 5,1 3,9 Sverige................ 0,1 1,4 1,3 1,4 Danmark............... -0,3 2,9 2,8 2,2 Finland................ 0,1 3,1 2,9 2,9 Tyskland............... -0,2 2,0 2,0 1,8 England................ 0,0 0,8 1,0 0,6 EØS................... 0,0 2,1 2,2 2,0 EU.................... 0,0 2,1 2,2 2,0 ØMU.................. 0,0 2,4 2,4 2,3 USA 1.................. 0,3 3,7 3,5 3,4 Japan 1.................... -0,7-0,5... 4 Ukens statistikk nr. 41/2000
Dagens statistikk 10.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kpi/ Kontaktpersoner: Per.Espen.Lilleas@ssb.no, tlf. 22 86 47 22 Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Konsumprisindeksen, per 15. september 2000 Prisauke på energiprodukt Konsumprisindeksen steig med 0,9 prosent frå 15. august til 15. september 2000. Prisauken er den same som tilsvarande månad i fjor. Høgare prisar på elektrisitet, bensin og klede har medverka mest til oppgangen. Dei siste 12 månadene har konsumprisindeksen stige med 3,5 prosent, som er uendra frå august månad. Konsumprisindeksen var 106,2 (1998=100) i september i år, mot 102,6 i september i fjor. Prisendring frå august til september Elektrisitetsprisane gjekk opp med 2,7 prosent etter sju månader med samanhengande fall i prisane. Oppgangen er likevel klart lågare enn tilsvarande månad i fjor. Etter nedgang i bensinprisane i august auka prisane på drivstoff og smørjemiddel med 4,4 prosent i september. Prisane på andre energiprodukt som parafin og fyringsolje fekk òg ein kraftig oppgang. Samla steig desse energiprodukta med heile 14,3 prosent. Husleigene auka med 0,5 prosent. Det var ein tilnærma lik oppgang for bustader på leigemarknaden og for bustader i partslag. På same tid i fjor auka husleigene med 0,7 prosent. Prisar på tenester og produkt til vedlikehald og reparasjonar av eigen bustad steig med 1,7 prosent. Det er særleg utgifter til tenester som har gått opp siste månad. Prisane på klede og skotøy viste ein klar auke etter sommarsalet. Samla gjekk prisane opp med 5,1 prosent. Prisane på klede auka med 5,5 prosent medan skoprisane steig med 2,5 prosent. Oppgangen er svakare enn på same tid i fjor då prisane samla gjekk opp med 6,9 prosent. Teater- og kinobesøk har blitt noko dyrare sidan førre måling i januar, og samla har prisane knytte til kultur og fritid auka med på 0,3 prosent siste månad. Utgifter til utdanning steig med 4,7 prosent frå førre måling i september i fjor. Oppgangen er noko lågare enn i fjor. Matvareprisane viste berre ein svak auke med 0,2 prosent frå august til september. Blant anna steig prisane på fisk, frukt og brød og kornprodukt. Friske grønsaker fall derimot med 7,8 prosent. Det var spesielt rotgrønsaker som poteter, kål og gulrøter som har falle i pris. Prisane på alkoholhaldige drikker viste ein svak oppgang medan kaffiprisane gjekk ned frå førre månad. 12-månadersveksten Dei siste 12 månadene har konsumprisen auka med 3,5 prosent. Ei av dei viktigaste årsakene til denne auken finst innanfor gruppa bustad, lys og brensel. Bidraget frå denne gruppa til den totale veksten i konsumprisane var på 1,4 prosent. Høgare prisar på husleiger og elektrisitet medverka sterkast til oppgangen i denne gruppa. Husleigene har hatt ein auke på om lag 4 prosent. Prisane på elektrisitet har stige med 5 prosent sidan september i fjor. I same periode har prisane på parafin og fyringsolje auka kraftig som ei følgje av auken i prisane på råolje. Samla sett har flytande brensel stige med om lag 40 prosent dei siste 12 månadene. Også vekst i vedlikehaldsutgifter har medverka til auken i konsumprisindeksen. Høgare utgifter til transport medverka òg sterkt til 12- månadersveksten i september. Gruppa transport gir eit bidrag på 1,2 prosent til den totale konsumprisindeksen. Prisane på drivstoff og smørjemiddel har auka med 15,7 prosent sidan september i fjor. Auke i råoljeprisen og justering av bensinavgifta ved årsskifte har ført til denne veksten. Ein del tenester innanfor transport har òg hatt ein kraftig oppgang i pris. Prisane på flyreiser har auka med om lag 16 prosent, noko som for det meste kjem av oppgang i prisane på flybensin. Passasjertransport på veg gjekk opp med 9,5 prosent. Dette kjem av oppheving av Konkurransetilsynet si regulering av drosjetakstar. Prisane på alkoholhaldige drikkevarer og tobakk har hatt ein oppgang på 7,4 prosent. Dette kjem først og fremst av auke i avgiftene ved årsskiftet. Avgiftene på tobakk steig noko meir enn avgiftene på alkohol. Dette kan ein også sjå på prisutviklinga kor prisane på tobakk og alkohol har hatt ein auke på respektive 11,3 og 4,3 prosent. Prisane på tenester, kultur og fritid har hatt ein oppgang på 5,1 prosent. Dette kjem av høgare prisar på sports- og fritidstenester og dyrare billettar på kino og teater. Lågare prisar på klede, elektriske artiklar og teleutstyr og -tenester medverkar til å dempe prisveksten. Det er særleg prisane på IT-utstyr og brunvarer som trekker ned. Ukens statistikk nr. 41/2000 5
Konsumprisindeksen, per 15. september 2000 Dagens statistikk 10.10.2000 Konsumprisindeksen. 1998 = 100 Indeks September 2000 August 2000- september 2000 Endring i prosent September 1999- september 2000 Januar-september 1999- januar-september 2000 Totalindeks............. 106,2 0,9 3,5 3,1 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 105,4 0,1 2,5 1,9 Alkoholhaldige drikkevarer og tobakk 111,2 0,5 7,4 7,0 Klede og skotøy.......... 95,6 5,1-4,0-4,3 Bustad, lys og brensel..... 107,7 1,2 5,4 4,7 Møblar og hushaldsartiklar mv. 102,0 0,4 0,4 0,6 Helsepleie.............. 108,9-3,2 3,4 Transport............... 109,7 0,7 6,0 5,5 Post- og telekommunikasjonar 89,8-0,1-1,0-4,4 Kultur og fritid........... 104,4 0,3 1,8 1,5 Utdanning.............. 113,6 4,7 4,7 5,3 Hotell- og restauranttenester 107,7 0,3 3,9 3,1 Andre varer og tenester.... 107,7 0,4 3,1 2,6 6 Ukens statistikk nr. 41/2000
Dagens statistikk 10.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/pif/ Kontaktpersoner: Produsentpris@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. september 2000 Økte priser på brenselsstoffer Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (pif) økte med 1 prosent fra august til september. 12-månedersendringen (september 1999 september 2000) steg fra 4,1 til 4,7 prosent i samme periode. Den største økningen kom i gruppen brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft, men prisene økte også i andre grupper. Nok en gang er det altså i gruppen brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft vi finner det største bidraget til økningen i pif. På grunn av økte priser på råolje og raffinerte oljeprodukter steg indeksen for denne gruppen med 4,9 prosent fra august til september. 12-månedersendringen økte fra 10,7 til 13,8 prosent. Økte priser på mat og drikke Prisene på kjøtt og kjøttvarer steg, mens prisene på fôrstoffer sank. Frukt og grønnsaker ble billigere på hjemmemarkedet, mens importprisene steg. Indeksen for matvarer og levende dyr gikk med dette opp med 0,2 prosent fra august til september. I gruppen drikkevarer og tobakk har det vært en prisøkning på 1,5 prosent, noe som hovedsakelig skyldes økte priser på øl og mineralvann. I gruppen råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer, steg prisene med 0,6 prosent. Dette skyldes stort sett økte priser på malmer. Prisøkningen på bearbeidde varer var på 0,2 prosent, og her var det importerte metallprodukter som bidro mest. Økning i priser på varer til konsum Prisene på varer til konsum steg med 0,6 prosent fra august til september. 12-månedersendringen steg dermed fra 1,9 til 2,3 prosent. For varer til investering var det en prisnedgang på 0,1 prosent. 12-månedersendringen ble dermed uendretpå 1,2 prosent. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 September 2000 August 2000- september 2000 Endring i prosent September 1999- september 2000 Januar-septembe 1999- januar-september 2000 Totalindeks................................... 185,3 1,0 4,7 4,4 Matvarer og levende dyr..................... 177,9 0,2 0,7-0,8 Drikkevarer og tobakk....................... 278,2 1,5 3,3 3,5 Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer...... 172,9 0,6 10,7 8,0 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft..... 185,5 4,9 13,8 16,9 Dyre- og plantefett, voks..................... 171,6 0,7-4,6-3,7 Kjemikalier................................ 172,3-0,5 2,5 3,7 Bearbeidede varer.......................... 183,3 0,2 4,3 2,8 Maskiner og transportmidler.................. 186,6-1,6 1,3 Forskjellige ferdigvarer....................... 198,2-0,1 2,0 2,6 Ukens statistikk nr. 41/2000 7
Dagens statistikk 10.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ppi/ Kontaktpersoner: Produsentpris@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Produsentprisindeksen, per 15. september 2000 Prisoppgang på olje og oljeprodukter Produsentprisindeksen gikk opp 1,8 prosent fra august til september. Dette skyldes både høyere råoljepris og oppgang i industriens priser. 12-månedersendringen (september 1999 - september 2000) var på 7,4 prosent, mot 6,4 prosent i august. Etter å ha vist kun moderate endringer siden mai i år, økte den gjennomsnittlige råoljeprisen på London Spot Markeds med vel 13 prosent fra august til september (målt i NOK). Da prisen på Brend Blend var på sitt høyeste i første halvdel av september, passerte den 35 dollar fatet for første gang siden Golfkrigen i 1990. Oljeprisens økning i begynnelsen av måneden kan blant annet ses i sammenheng med OPEC-uttalelser om at høyt skattenivå og dårlig raffineringskapasitet i forbrukerlandene var en viktig årsak til den høye oljeprisen. Dette ble tolket som at OPEC ikke ville øke produksjonen. Det var også forventet at enhver mulig produksjonsøkning ville være for liten til å innfri etterspørselen. Etter at Brent Blend nådde en topp på i overkant av 37 dollar, snudde utviklingen og prisen falt til et nivå på omkring 30 dollar ved månedsslutt. Dette har trolig dels sammenheng med at OPEC-landene i løpet av måneden ble enige om å øke oljeproduksjonen med 800 000 fat per dag og at det ble antydet at det fremdeles er kapasitet til ytterligere økninger. Etter uttalelser fra USAs energiminister, bygde det seg i tillegg opp forventinger om at amerikanske myndigheter ville frigi olje fra de strategiske petroleumsreservene. Økningen i oljeprisen var hovedårsaken til at prisene i gruppen oljeutvinning og bergverksdrift steg med 6,7 prosent fra august til september. 12-månedersendringen for gruppen ble 29,7 prosent. Industriens priser opp Industriens priser steg med 1,2 prosent fra august til september. Det ble registrert prisøkning innenfor alle subgrupper utenom produksjon av trevarer som viste et fall på 0,1 prosent. 12-månedersendringen til industrien gikk fra 4,5 prosent i august til 5,3 i september. Størst bidrag kom fra de raffinerte oljeproduktene, noe som førte til at gruppen produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter steg med 4,6 prosent. 12-månedersendringen til denne gruppen gikk fra 13,4 prosent i august til 17,7 prosent i september. Den sterke veksten i 12-månedersendringen har også sammenheng med at gruppen hadde en mer moderat stigning på 0,8 prosent fra august til september i fjor. Prisene på metaller steg med 2,2 prosent og ga det nest største bidraget til prisveksten innen industrien. I denne perioden gikk prisene på nikkel opp vel 10 prosent, aluminium steg bortimot 5,5 prosent, og prisen på kopper (grade A) økte rundt 8,5 prosent (alle målt i NOK) ifølge London Metal Exchange. Etter et fall i forrige måned steg prisen på næringsmidler med 0,5 prosent fra august til september. Oppgangen skyldes økning i pris på både næringsmidler og drikkevarer. Størst bidrag kom fra næringsmidler hvor blant annet prisen på svine- og oksekjøtt gikk opp. I resten av gruppene var det kun mindre endringer. Produsentprisindeks. 1981=100 September 2000 August 2000- september 2000 Endring i prosent September 1999- september 2000 Januar-september 1999- januar-september 2000 Totalindeks........................................... 182,9 1,8 7,4 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift....................... 149,7 6,7 29,7 39,1 Industri......................................... 185,6 1,2 5,3 4,7 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer.... 206,3 0,5 1,5 0,3 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer.. 160,8 0,2 1,1 0,6 Produksjon av trevarer................................. 193,3-0,1 3,5 2,5 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet........ 211,4 0,2 4,4 4,2 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter....................................... 158,9 4,6 17,7 17,8 Produksjon av mineralske produkter...................... 218,5 0,1 1,41,4 Produksjon av metaller................................. 150,8 2,2 9,0 9,3 Produksjon av verkstedprodukter........................ 193,2 0,2 2,1 1,6 8 Ukens statistikk nr. 41/2000
Dagens statistikk 11.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bkiror/ Kontaktpersoner: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 61 Arild.Thomassen@ssb.no, tlf. 62 88 54 27 Byggjekostnadsindeks. Røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg, september 2000 Røyrleggjarkostnadene opp 2,9 prosent Dei totale byggjekostnadene for røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg steig med 2,9 prosent frå august til september i år. Frå september i fjor til september i år auka dei totale byggjekostnadene for røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg med 8,5 prosent. Kostnadene for sanitærinstallasjonar auka i same periode med 7,9 prosent, mens kostnadene til varmeinstallasjonar steig med 9,2 prosent. Abonnementskort Det blir trykt eit eige månadleg abonnementskort for indeksen. Kortet kan tingast hos Statistisk sentralbyrå, Sal- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger og kostar 270 kroner i året. Ukens statistikk nr. 41/2000 9
Dagens statistikk 11.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/steril/ Kontaktpersoner: Marit.Wahlgren@ssb.no, tlf. 22 86 47 48 Steriliseringar, 1999 Fleire menn over 45 år let seg sterilisere I alt 8 177 personar let seg sterilisere i 1999. Av desse var 3 416 menn og 4 761 kvinner. Dette er 279 fleire menn og 79 fleire kvinner enn i 1998. Steriliseringar, 1984-1999 Steriliseringar 1999, etter alder. 1999 8000 Prosent 40 7000 35 6000 30 5000 25 4000 20 3000 15 2000 1000 0 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Menn 1990 1991 1992 1993 1994 1995 Kvinner 1996 1997 1998 1999 10 5 0 15-19 20-24 25-29 30-34 Menn 35-39 40-44 Kvinner 45-49 50- Talet på steriliseringar per år er på veg opp etter 1995, då det var nede i 7 222 tilfelle. Tre av fem som let seg sterilisere i 1999, var kvinner. Fleire menn over 45 Det er stadig fleire menn over 45 år som veljer sterilisering. I 1999 var auken på 14,2 prosent samanlikna med 1998. Det er likevel aldersgruppa 35-44 år som har flest steriliseringar. Blant kvinner er det flest steriliseringar i alderen frå 30 til 44 år. Dei fleste steriliseringane vert utførte poliklinisk. I 1999 vart om lag 2 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene innlagde på sjukehus. Til samanlikning vart vel 36 prosent av kvinnene lagde inn på sjukehus i samband med sterilisering i 1998. Fordelinga etter fylke byggjer på kvar steriliseringa vart utført, og ikkje på bustadfylke til den steriliserte. Dette er ikkje ei prioritert behandling frå helsevesenet, og det vert difor ikkje gitt nokon ventelistegaranti. Den som vil sterilisere seg, kan få utført inngrepet i eit anna fylke enn der vedkomande bur. Fylkestal for utførte steriliseringar per 1 000 innbyggjarar kan difor vere unøyaktig. Steriliseringar per 1 000 innbyggjarar i aktuell alder. 1985-1999 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 Menn 20-59 1992 1993 1994 1995 1996 Kvinner 15-54 1997 1998 1999 Flest steriliseringar i Telemark og Agder Gruppert etter behandlingsfylke er det Telemark og Agder-fylka som ligg høgst på steriliseringsstatistikken 10 Ukens statistikk nr. 41/2000
Dagens statistikk 11.10.2000 Steriliseringar, 1999 regna per 1 000 innbyggjarar i den aktuelle aldersgruppa. Dette er det same som 1998. Vestfold har den lågaste steriliseringsraten, med Østfold og Oslo like bak. Steriliseringar er regulerte ved lov av 3. juni 1977. Personar som har fylt 25 år kan sjølve krevje sterilisering. Personar under 25 år kan verte steriliserte under visse vilkår, til dømes ved arveleg sjukdom og fare for liv og helse ved svangerskap og fødsel. Tabell 1 Steriliseringar blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. 1984-1999 Aldersgruppe Totalt -19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50- år Uoppgitt Menn 1984............... 2 146 1 1 150 542 750 440 185 72 5 1985............... 2 525-4 158 625 933 566 169 67 3 1986............... 2 505-3 155 603 899 573 201 65 5 1987............... 1 977 1 3 98 445 729 454 164 67 16 1988............... 2 144 1 3 118 488 738 548 155 58 5 1989............... 2 177 1 3 91 471 776 570 200 55 10 1990............... 2 070-4 92 446 733 542 183 64 6 1991............... 2 380-1 91 470 845 639 239 82 13 1992............... 2 419-2 80 449 901 633 252 91 10 1993............... 2 483-4 104 452 849 694 306 70 4 1994............... 2 394-3 83 466 790 664 289 95 4 1995............... 2 697 - - 79 476 942 733 343 121 3 1996............... 3 095-3 96 545 1 016 894 392 140 9 1997............... 3 337-4 98 589 1 111 941 427 161 6 1998............... 3 137-2 85 546 1 046 902 393 155 8 1999............... 3 416-1 97 578 1 102 1 012 446 180 - Kvinner 1984............... 7 664 10 42 667 1 840 3 015 1 806 258 21 5 1985............... 7 490 13 55 677 1 772 2 801 1 794 266 9 103 1986............... 6 691 6 52 534 1 715 2 417 1 698 259 5 5 1987............... 7 157 5 46 577 1 719 2 600 1 875 315 10 10 1988............... 5 809 7 36 442 1 424 2 150 1 511 225 11 3 1989............... 6 295 7 44 473 1 540 2 273 1 605 330 14 9 1990............... 6 166 14 40 450 1 432 2 245 1 618 347 13 7 1991............... 5 857 4 29 441 1 337 2 153 1 533 335 14 11 1992............... 6 174 7 29 441 1 365 2 434 1 597 343 8 5 1993............... 5 626 4 21 372 1 220 2 182 1 513 301 13-1994............... 4 866 5 19 331 1 071 1 848 1 341 239 12-1995............... 4 525 5 18 276 991 1 769 1 239 212 13 2 1996............... 4 819 1 9 300 1 059 1 865 1 333 246 6-1997............... 4 363 3 16 254 994 1 627 1 220 242 7-1998............... 4 682 4 11 282 994 1 770 1 365 247 7 2 1999............... 4 761 7 16 246 1 028 1 824 1 385 244 8 3 Ukens statistikk nr. 41/2000 11
Dagens statistikk 12.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/camping/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Campingstatistikk, august 2000 Nedgang fra utenlandsmarkedet Det var 1,416 millioner overnattinger ved campingplassene i august i år. Dette var 35 000 færre overnattinger enn i august 1999. Det var nedgang i trafikken fra utenlandsmarkedet på 8,0 prosent, mens det fra innenlandsmarkedet derimot var en økning på 1,5 prosent. Sammenlignet med august i fjor, hadde alle de største utenlandsmarkedene trafikknedgang. Størst absolutt nedgang hadde Tyskland med 24 000 overnattinger fulgt av Sverige med 8 000. Også Nederland og Danmark hadde trafikknedgang sammenlignet med august 1999. Hittil i år har det vært 6,391 millioner overnattinger ved campingplassene. I tilsvarende periode i fjor var det 6,426 millioner overnattinger, en nedgang på 0,5 prosent. Det er utenlandsmarkedet som har vist nedgang, med 3,7 prosent, mens det har vært en svak økning fra innenlandsmarkedet på 0,9 prosent. Redusert kapasitet I august 2000 var det 892 åpne campingplasser som hadde i alt 12 774 hytter/rom. Tilsvarende tall for august 1999 var 900 plasser og 12 949 hytter/rom. 12 Ukens statistikk nr. 41/2000
Dagens statistikk 12.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/elektrisitet/ Kontaktpersoner: Vegard.Hansen@ssb.no, tlf. 22 86 47 70 Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 22 00 44 20 Elektrisitetsstatistikk, august 2000 Elforbruket framleis høgt Forbruket av elektrisk kraft var i august 8 653 GWh, som er ein auke på 8,1 prosent samanlikna med tilsvarande månad i fjor. Elproduksjonen var 10 994 GWh, noko som inneber eit eksportoverskot av elkraft i august på 2 341 GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft i august. 1979-2000. GWh GWh 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft per månad. GWh GWh 14000 12000 10000 8000 6000 4000 0 2000-2000 79 81 Total produksjon 83 85 87 Ekportoverskot 89 91 Brutto forbruk 93 95 97 99 Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) 0-2000 Jan. 96 Juli Total produksjon Jan. 97 Juli Eksportoverskot Jan. 98 Juli Brutto forbruk Jan. 99 Juli Jan. 00 Juli Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Elektrisitetsforbruket i anna forbruk enn kraftintensiv industri var i august rekordhøgt med 5 833 GWh. Dette er ein auke på 9,7 prosent samanlikna med tilsvarande månad i 1999. Sidan månadstemperaturen var over normalen for det meste av landet for denne månaden, må det høge elforbruket også sjåast i samanheng med utviklinga i prisane på elektrisk kraft. I 3. kvartal 2000 var det ein nedgang i prisen på elektrisk kraft for hushald, tenesteytande næringar og for industri unnateke kraftintensiv industri med respektive 3,8, 8,7 og 7,1 prosent samanlikna med tilsvarande periode i fjor. Forbruket av elkraft hittil i år er 81 861 GWh, som er ein auke på 4,2 prosent samanlikna med tilsvarande periode i fjor. Elforbruket dei siste 12 månadene var 124 116 GWh. Forbruket av elektrisk kraft i kraftintensiv industri var i august 2 820 GWh, som er ein auke på 5,1 prosent samanlikna med same månad i fjor. Denne auken kan til dels forklarast med at statistikken nå dekkjer næringa betre. Prisen på elkraft i kraftintensiv industri og treforedling var i 3. kvartal i år 10,4 prosent høgare enn i 3. kvartal 1999. Forbruket av elektrisk kraft i kraftintensiv industri hittil i år har vore 22 372 GWh, medan elforbruket dei siste 12 månadene var 32 959 GWh. Elproduksjonen mot nye høgder Produksjonen av elektrisk kraft var i august rekordhøgt med 10 994 GWh. Dette er ein auke på 13,2 prosent samanlikna med same månad i fjor. Den høge elproduksjonen kan sjåast i samanheng med at månadsnedbøren var over normalen for det meste av landet og at fyllingsgrada i vassmagasina var godt over medianen for perioden 1990-1999. Fyllingsgrada i vassmagasina var i midten av august (måndagen i veke 33) 92,3 prosent av total vassmagasinkapasitet. Dette er 2,9 prosentpoeng høgare enn for tilsvarande veke i 1999 og er 4,0 prosentpoeng høgare enn medianen for veke 33 i perioden 1990-1999. Framleis eksportoverskot Noreg eksporterte rekordhøge 2 361 GWh elektrisk kraft i august. Med ein import av elkraft i august på berre 20 GWh, ga dette òg eit rekordhøgt eksportoverskot. Verdien av eksportoverskotet var i august 184,3 millionar kroner. Ukens statistikk nr. 41/2000 13
Elektrisitetsstatistikk, august 2000 Dagens statistikk 12.10.2000 Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Førebelse tal September 1998 t.o.m. august 1999 1 Målt hos mottakaren. 2 Unnateke tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tolvmånadsperiodar Januar - august August September 1999 t.o.m. august 2000 Endring i prosent 1999 2000 Endring i prosent 1999 2000 Østfold.............................. 4 725 4 562-3 3 217 3 196-0.6 300 432 Akershus............................. 931 933 0 622 656 5.4 63 94 Oslo................................. 91 78-14 61 47-23.1 3 7 Hedmark............................. 2 444 2 318-5 1 571 1 628 3.6 130 168 Oppland............................. 5 948 5 969 0 3 772 3 930 4.2 360 460 Buskerud............................. 10 182 10 499 3 6 524 7 101 8.8 548 793 Vestfold.............................. 16 14-12 12 9-25.1-1 Telemark............................. 13 247 14 457 98 388 9573 14.1 1 006 1 200 Aust-Agder........................... 4 599 5 428 18 3 007 3 514 16.8 255 276 Vest-Agder........................... 9 746 10 792 11 6 312 7 398 17.2 668 546 Rogaland............................. 10 776 12 60917 7 048 8 674 23.1 1 059625 Hordaland............................ 15 508 18 357 18 10 775 12 845 19.2 1 501 1 733 Sogn og Fjordane...................... 13 718 15 398 12 9 324 10 830 16.2 1 271 1 673 Møre og Romsdal...................... 5 727 6 662 16 3 637 5 104 40.3 350 664 Sør-Trøndelag......................... 4 154 4 926 19 2 712 3 636 34.1 162 425 Nord-Trøndelag........................ 2 994 3 260 9 1 886 2 234 18.4 246 285 Nordland............................. 13 091 16 486 26 8 155 10 851 33.1 1 359 1 181 Troms............................... 2 503 3 134 25 1 5692 162 37.8 253 291 Finnmark............................. 1 501 1 721 15 923 1 132 22.6 171 138 Svalbard............................. 48 492 31 32 2.1 3 3 Total produksjon.......................... 121 948 137 651 13 79 547 94 552 18.9 9 710 10 994 Vasskraft............................... 121 186 136 887 13 79 014 94 069 19.1 9 643 10 934 Varmekraft.............................. 761 764 0 533 482-9.4 67 60 + Import............................. 7 472 2 369-68 4 865 767-84.2 76 20 - Eksport............................. 7 726 15 905 106 5 831 13 458 130.8 1 785 2 361 = Brutto forbruk innanlands............... 121 694 124 116 2 78 581 81 861 4.2 8 002 8 653 Forbruk 1 i kraftintensiv industri 2............ 30 911 32 959 7 20 556 22 372 8.8 2 683 2 820 Prod. av kjemiske råvarer................... 5 080 6 532 293 4294 686 36.7 459 601 Prod. av jern, stål og ferrolegeringar.......... 7 200 7 278 1 4 687 4 882 4.2 610 606 Prod. av aluminium og andre metall.......... 18 631 19 149 3 12 440 12 804 2.9 1 614 1 612 14 Ukens statistikk nr. 41/2000
Dagens statistikk 12.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hyttegrend/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Hyttegrendstatistikk, august 2000 Oppgang i august Norske hyttegrender hadde i august i år 61 200 overnattinger. Dette var en oppgang på 4,1 prosent sammenlignet med august i fjor. Innenlandstrafikken økte med 14,9 prosent, mens utenlandstrafikken derimot viste en nedgang 1,6 prosent. Fra det desidert største utenlandsmarkedet, Tyskland, var det nedgang i trafikken i august 2000 på 10,7 prosent sammenlignet med samme måned i 1999. Hittil i år har det vært trafikkøkning sammenlignet med perioden januar - august i fjor. Både innenlands- og utenlandsmarkedet har vist en økning i trafikken med henholdsvis 5,9 og 6,5 prosent. De to store utenlandsmarkedene, Danmark og Tyskland, har hittil i år dekket om lag 72 prosent av den samlede utenlandstrafikken til norske hyttegrender. Begge markedene viste vekst i trafikken sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, på 14,8 og 1,9 prosent. Noe økning i kapasiteten Det var 191 åpne hyttegrender i august 2000, med en kapasitet på 1 387 hytter/rom. Tilsvarende tall for august 1999 var 182 hyttegrender med en kapasitet på 1 314 hytter/rom. Ukens statistikk nr. 41/2000 15
Dagens statistikk 13.10.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vti/ Kontaktpersoner: Morten.Qvenild.Andersen@ssb.no, tlf. 22 86 47 64 Knut.Arild.Kjesbu@ssb.no, tlf. 22 00 44 25 Richard.Ragnarson@ssb.no, tlf. 22 86 46 88 Industristatistikk. Varetall, 1999 Industriproduksjonen flatet ut i 1999 Varetallene for industri og bergverksdrift i 1999 viser at salget av egenproduserte varer økte med drøyt 3,5 prosent målt i løpende priser, sammenlignet med 1998. Men dersom vi holder oljeraffineriene utenfor, økte omsetningen av egenproduserte varer med bare 2 prosent. Flere industrivarer viste også nedgang. Varetall for store foretak i bergverksdrift og industri. 1998 og 1999 Bergverksdrift Næringsmidler Tekstil/bekledning Trevarer Papirmasse/papir Forlag/grafisk Kull-/petr.produkter Kjemiske produkter Gummi-/plastprodukter Mineralprodukter Metaller Metallvarer Maskiner/utstyr Elektr./opt.produkter Motorkjøretøyer Andre transportmidler Annen industri 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Milliarder kroner 1998 1999 En stor del av økningen i industriproduksjonen kom i næringen for raffinering av oljeprodukter, der oppgangen var på drøyt 5,5 milliarder kroner i forhold til 1998. Dette skyldes i all hovedsak en kraftig økning i oljeprisen i 1999. For flere næringsgrupper viser statistikken ingen eller bare en liten endring i salget av egenproduserte varer. Dette gjelder blant annet produksjon av trevarer (+0,1 prosent), produksjon av papirmasse, papir og papirvarer (+0,5 prosent), produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (+2,1 prosent), og produksjon av nærings- og nytelsesmidler (+2,7 prosent). Kraftig nedgang for tekstil- og bekledningsindustrien Det var spesielt produksjonen av tekstil- og bekledningsprodukter, metallvarer, maskiner og møbler som gikk ned i 1999. For både tekstil- og bekledningsindustrien og maskinindustrien har nedgangen vært på over 10 prosent fra 1998 til 1999. Maskinindustriens tilbakegang kommer etter en tilsvarende oppgang fra 1997 til 1998, slik at maskinindustrien er tilbake på nivået i 1997. For tekstil- og bekledningsindustrien derimot er dette andre året på rad med en kraftig nedgang. Reduksjonen i omsetningen av egenproduserte varer i møbelindustrien var på nesten 8 prosent fra 1998 til 1999. Sammenligner vi identiske foretak, det vil si foretak som var med i produksjonsstatistikken både i 1998 og 1999, og holder oljeraffineriene utenfor, viser det seg at omsetningen av egenproduserte varer falt svakt i løpet av 1999. Varetallene er basert på opplysninger fra de 2 375 største foretakene klassifisert i industri og bergverksdrift. Disse foretakene sto for i underkant av 90 prosent av den totale industriproduksjonen i 1999. Foretak er oppgave- og analyseenhet i varestatistikken, og foretak er den minste regnskapspliktige enheten. Et foretak kan imidlertid bestå av flere bedrifter eller produksjonsanlegg med aktivitet innenfor ulike næringer, mens et konsern vil kunne bestå av flere foretak. 16 Ukens statistikk nr. 41/2000
A-blad Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice 2225 Kongsvinger Ny statistikk i uke 42 16.10. Kostnadsindeks for lastebiltransport, september 2000 16.10. Skatterekneskapsstatistikk, januar-september 2000 16.10. Utenrikshandelen med varer, september 2000 16.10. Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, 3. kvartal 2000 17.10. Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, september 2000 18.10. Arveavgiftsstatistikk, 1998 18.10. Statsregnskapets inntekter og utgifter. Budsjett, 2001 19.10. Pleie- og omsorgstenester. Endelege tal, 1999 19.10. Sosialhjelp, personell, 1999 20.10. Salg av petroleumsprodukter, september 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway