Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken

Like dokumenter
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

TEMA. Livet i ferskvann. Nr Skolehage

Edderkoppen. Gresshopper

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Undersøkelse av mulig salamanderlokalitet i Kollenveien 22 i Skien kommune 2015

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

Innledning. Bever og Oter.

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Storsalamander. og andre amfibier. Arter fra urtiden i din dam

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Amfibier i Nesodden kommune Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas

Din nabo er en drage!

Er det noen amfibier i dammen?

Amfibier i Ås kommune Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.

newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold

Tilpasninger til Arktis

Med blikk for levende liv

RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD. Vibeke Arnesen og Stein Andersen

Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig forekomst av amfibier Ullensaker kommune gnr. 5/167 Akershus 2017

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

FORSLAG TIL AKTIVITETER

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

Skorpion/skorpioner kjennetegn

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Forekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Ås kommune Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser jordbruk Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier

April: Det spirer i den blå åker - Alger

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Regulering Bruerveien 41 Vestby kommune 2012 Hensyn til dam og forslag til løsning

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Ny gang- og sykkelvei til Losby Grinderud skogsdam Hensyn til amfibier Lørenskog kommune - Akershus 2014

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Næringskjeder i havet

schoolnet Den store vårspretten!

VÅR FANTASTISKE NATUR

Når man verner Elvemusling,verner man også andre arter

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

Forvaltning av lokaliteter for stor salamander i Nesodden kommune 2010

Stintevja. Kjell Sandaas. en dam i Fet kommune Akershus Stintevja fra Rovenveien. Blodrød høstlibelle. Eggklase av spissnutefrosk.

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Livets utvikling. på en snor

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjeneste. Regulering Skoglundkollen Hensyn til amfibier Vestby kommune - Akershus 2015

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Oslo kommune Friluftsetaten. De rare dyrene i Oslo

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Periodeplan for ekornbarna juni 2017

Storsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer. Børre K. Dervo NINA

Rotenonbehandling av «Lille Mortetjern» Varsling og publisitet, samt biologisk for- og etterarbeid

Når vi verner elvemuslingen verner vi mange andre arter Elvemuslingen en paraply-art Friske bestander har opptil tre lag med musling.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Smådyr Kjenne att nokre av smådyra som lever på bakken og i jorda 35-36

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Amfibier i Oppegård kommune Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Anleggelse av erstatningsdam for salamander ved Berghagan, Ski

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) Preben Ottesen 13. mars 2014

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kartlegging av amfibienes vår- og høstvandringer i 2015 ved Kjølstad (Holstadskogen), Ås i forbindelse med plassering av massedeponier ved ny E18

Overskrift linje E18 Bommestad-Sky

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam?

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Meitemarken. Meitmark. Virveldyr Virvelløse dyr

Kan du fargelegge dinosaurene?

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune

Hvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Transkript:

Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken

Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam Eydes vei Kaggen Biologisk mangfold er jordens variasjon av livsformer millioner av planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoffer og det kompliserte samspillet de er en del av (Direktoratet for naturforvaltning). Dammer er svært viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dammer bidrar til et variert og artsrikt landskap. Da turveien ble bygget i Alnaparken i 1995, førte det til at et lite våtmarksområde ble demmet opp. Vann samlet seg en dam ble til. Et fuktig sig og regnvann sikrer dammen vann gjennom sommeren. Den ligger på leirgrunn og er derfor ofte tilgrumset. Det finnes både amfibier, insekter og vannplanter i dammen. Folderen handler om to av amfibieartene frosk og liten salamander.

Amfibiene er de eldste virveldyrene på land. De har utviklet seg gjennom de siste 400 millioner av år. Ordet amfibie betyr «med to liv» ett på land og ett i vann. Som larver og rumpetroll lever amfibiene i vann og puster med gjeller. De voksne amfibiene har lunger og kan leve både på land og i vann. Amfibiene er vekselvarme d.v.s. at kroppstemperaturen veksler i takt med temperaturen i omgivelsene. I Norge finnes seks amfibiearter: liten salamander, stor salamander, spissnutefrosk, damfrosk, buttsnutefrosk (vanlig frosk) og padde. Alle, med unntak av damfrosken, er funnet i Oslo kommune. De fire første er oppført på Direktoratet for naturforvaltning sin rødliste over truede og sårbare arter. Nedbygging, gjengroing, forurensing og utsetting av fisk er de største truslene mot amfibiene. Det er derfor viktig å ta vare på de små dammene, for å verne om amfibiene og deres leveområder. Den nasjonale rødlista gir oversikt over truede og sårbare arter. En art som er truet står i fare for å dø ut i nærmeste fremtid. En art som er sårbar er i sterk tilbakegang. Les mer om rødlista på www.dirnat.no

Liten salamander egg larve voksen hann voksen hunn Artsfakta Egg: Eggene legges enkeltvis på blader til vannplanter. Bladene brettes rundt eggene for å beskytte mot fiender. Eggene har brunlig farge og er svært vanskelige å få øye på. Hunnen kan legge opptil 200 egg. Larver: Larven har langstrakt kropp med tydelig hode og utvendige gjeller som små busker på hver side av hodet. Den blir 3-4 cm lang og er lysebrun. Voksen: Liten salamander har en langstrakt kropp, kraftig hale og små bein. Den blir 7-9 cm lang og inntil 6-7 år gammel. Næring: Liten salamander er et rovdyr. Den spiser mindre insekter, krepsdyr og mark. Livssyklus Vår: Parring og egglegging foregår i mai/juni. Da har hannen skiftet til en fargerik parringsdrakt med en sagtakket ryggkam. Larvene utvikles etter 2-3 uker. Sommer / høst: Larvene lever i dammen om sommeren. Etter 2-3 måneder, d.v.s. fra slutten av juli til september, skjer forvandlingen (metamorfosen). I løpet av et par døgn skifter larvene fra å puste med gjeller til lunger. Voksne salamandere lever på land fra juni/juli. Om dagen hviler salamanderne i skjul på kjølige, mørke steder, mens i tussmørket og om natta jakter de på insekter. Vinter: Liten salamander overvintrer på frostfrie steder, f.eks. i bakken, under døde trær eller stein.

Øystein Søbye / Samfoto En levende dam Om våren finner du både egg, larver, rumpetroll og voksne amfibier i dammen. Du trenger håv, vannkar til å ha dyr og insekter i, lupe og håndbøker om planter og dyr for å gjøre en enkel damundersøkelse. Du kan også, uten å fange dyrene, se både frosk og liten salamander når de kommer opp til overflata for å snappe luft. Husk at både larver, rumpetroll og voksne dyr lett kan bli skadet ved fangst. Derfor er det viktig at dyrene studeres i et vannkar og etter kort tid settes tilbake i dammen. Kontakt gjerne fagfolk på forhånd for gode råd!

Vanlig frosk Ove Bergersen / Samfoto egg rumpetroll voksen?

Les mer om damundersøkelser på Nettsidene til Nettverk for miljølære (www.miljolare.no). Artsfakta Egg: Eggene legges i klaser, som en gråhvit gelé med svarte prikker. I løpet av noen dager flyter de opp til vannoverflata. Klasene kan inneholde opptil 4000 egg. Larver: Rumpetrollet har kraftig utviklet halebrem og er grå eller brunlig. Voksen: Frosken kjennetegnes ved at huden er myk og fuktig i motsetning til paddas tørre og vortete hud. Bakbeina er lange og har svømmehud mellom tærne. Forbeina er mye kortere og uten svømmehud. Frosken kan bli opptil 10,5 cm lang og inntil 10 år gammel. Næring: Frosken er et rovdyr. Den spiser insekter og snegler. Livssyklus Vår: Parring og egglegging foregår på grunne partier i april/mai. Rumpetrollene utvikles etter 1-3 uker. Når gytingen er over forlater hunnen dammen, mens hannen kan bli igjen og vente på en ny hunn. Sommer / høst: Fra midten av juli og utover høsten forvandles rumpetrollene til små frosk. Frosken lever rett i nærheten av dammen hele livet. Vinter: Frosk overvintrer f.eks. i rennende vann, dammer eller brønner. Overvintringsstedet må være frostfritt. Om vinteren tar frosken inn oksygen gjennom huden, og er i veldig liten aktivitet. Insekter i dammer Buksvømmer Døgnflue Ryggsvømmer Vannedderkopp Vannkalv Vannløper Virvlere Vårflue Øyenstikker (libeller og vannymfer)

Tekst: Åshild Ø. Pedersen og Inger Helene Kjerkreit Forsidefoto Stig Tronvold / Samfoto Grafisk design: www.hvarings.com ISBN: 82-92205-15-2 Opplag: 10 000 august 2002 Nytt liv for dammen i Alnaparken Det er naturlig at dammer gror igjen. Løvfall og plantevekst bidrar til gjengroing. For å opprettholde amfibienes leveområder må dammer skjøttes jevnlig. I november 2001 fjernet Friluftsetaten vegetasjon og gravde opp masser fra den nesten gjengrodde dammen. På land ble det lagt opp dødt trevirke, stein og jordmasser som sammen kan danne overvintringsområder for amfibiene. Tiltaket bidrar til å opprettholde amfibienes leveområder. Litteratur Jonsson, B. & Johansson, A.S. 1992. Norges Dyr. Fiskene 1. J.W. Cappelens Forlag a.s. Lie, S. og Vedum, T.V. 2000. Dyr og planter i dammer. Felthåndbok for barn. H. Aschehoug & Co. Størset, L. 1995. Smådyr i ferskvann: en illustrert oversikt over de vanligste gruppene av virvelløse dyr og amfibier i ferskvann. Tapir. Amfibier på nett Norsk Zoologisk Forening www.zoologi.no Norsk Feltherpetologisk Forum http://home.c2i.net/nfhf Friluftsetaten Pb. 4695, Nydalen 0405 OSLO 23 22 70 00 www.friluftsetaten.oslo.kommune.no Å bevare artenes leveområder er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å verne om dyr og planter. Friluftsetaten har ansvar for forvaltning og skjøtsel av kommunale naturområder i Oslo kommune. En viktig oppgave for etaten er å bevare og videreutvikle det biologiske mangfoldet i kommunen.