REIERSØLNATURPARK Biologiskundersøkelsefør boligutbygging Av JohnUnsgård
Tittel Reiersøl Naturpark Biologiske undersøkelser før boligutbygging Forfatter: John Unsgård Alle foto: John Unsgård Forsidefoto: Utsikt fra Reiersøl Planteskole opp mot reguleringsområdet. Kartillustrasjon: BGM Arkitekter Antall sider: 16 Publiseringstype Digitalt dokument (pdf). Som digitalt dokument kan rapporten inneholde levende linker. Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig John Unsgård Falkevegen 11 4820 Froland Telefon: 47314685 epost: john.unsgaard@online.no
Forord Deterutarbeidetplanerfor boligbyggingvedreiersølplanteskole.formåletmeddenne rapportener å avdekkeom det finnesviktigenaturtyperi reguleringsområdet. Naturtypeneer sett i forhold til de inngreputbyggerønskerå gjøre,og hvilkeretningslinjer utbyggerselvhar valgtå brukei planleggingsarbeidet.deter ogsådiskuterthvilke konsekvenserbyggingi områdetvil ha for det biologiskemangfoldet. JohnUnsgårder cand.scient.i terrestriskøkologi,oghar sombokillustratøren rekke naturfagligeog botaniskepublikasjonerbakseg. Forfatterenvil takkereiersølplanteskolev/ May Heggestadfor oppdraget.kontaktperson for oppdragethar værtsigmundpedersen,ordføreri Frolandkommune. Froland,1. mai 2014 JohnUnsgård
Sammendrag JohnUnsgårdhar på oppdragfra ReiersølPlanteskoleregistrertnaturverdierog biologisk mangfoldi det kommendeboligområdetvedskolen.funnenei dennesåkaltereiersøl Naturparker vurdert opp mot tilsvarendenaturverdieri nærliggendeområder. Områdetsverdi i sin nåværendeform er vurdert opp mot konsekvenseneavboligbyggingen, ogutbyggersretningslinjerogmål. Områdethar mangetegnpå utstrakt menneskeligpåvirkningogbruk.deter partier av barskogi ulikehogstklasser,mestgranogmedinnslagavfuru. Deter ogsåbarblandingsskog og løvskog.arealenemedkjennetegnpå distinkteskogtyperer flekkvisfordelt og avløser områdermedmyefjell i dagenog karriggrunni øvredelerav området.åpnekantsonergir dermedikkegir grunnlagfor planteveksttil trossfor godelysforhold.områdetsverdisom beite for viltet vurderessomlite betydningsfullt.fugle ogpattedyrfaunaer artsbestemt etter sang,synsobservasjonerog sportegn.det er ikkegjort funn somer interesantei henholdtil retningslinjenei DN Håndbok13 om viktigenaturtyper.
Innhold 1 INNLEDNING 6 1.1Oppdragsbeskrivelseog undersøkelsesområde 6 1.2Bakgrunnfor undersøkelsen 6 1.3Topografiog vegetasjon 7 2 METODE 8 2.1Feltundersøkelser 8 3 RESULTATER 9 3.1Skogtyperog vegetasjon 9 3.2Fugl 12 3.3Pattedyr 12 4 KONKLUSJON 14 4.1Biologiskrelaterte verdier 14 4.2Konsekvenseravregulering utbyggerensmål 15 5 REFERANSER 16
1 INNLEDNING 1.1Oppdragsbeskrivelseogundersøkelsesområde BiologJohnUnsgårdhar kartlagtbiologiskmangfoldi forbindelsemedreguleringavet områdetil boligbyggingvedreiersølplanteskolei Froland.Deter ønskeligå registrere eventuelleviktigenaturtyperi henholdtil DN Håndbok13.Detkanværespesieltsjeldne eller artsrikenaturtyper,eller for eksempelnaturtyperhvordet kanfinnessignalartereller rødlistearter(artsdatabanken). Dennerapportenoppsummererfunnenefra tre befaringerog tar opp hvilkekvalitetersom konkretblir borte vedenutbygging.dettesettesi sammenhengmedhvilkeretningslinjer utbyggerselvhar valgtå planleggeut fra. 1.2 Bakgrunnfor undersøkelsen Bakgrunnenfor oppdrageterkravom biologiskeundersøkelserfør utbyggingavet nytt boligfelt med50 60 boenheter.detplanlagtefeltet strekkersegoppoveri heiabak planteskolen.utbyggerønskerfokuspå nærhettil naturen.somet viktig tema i Reiersøl Naturparkanføresbevaringavtrær, natur og skogsområder.i planeneer det lagt vekt på storetomter hvor godnaturtilpasninger sentralt,menogsånoefortettet bebyggelsefor å tilby forskjelligeboligtyper.det skalbli plasstil lekeområder,fellesområderog friområder, ogdet skaltilretteleggesstier til skogogtilstøtendeturområder. Områdethar navnetreiersølnaturpark,og gjennomutbyggingenhåpermanå vitalisere bygdareiersøl.utbyggerønskerå tilby mulighetentil å bo landligogha nærhettil natur og friluftsområder. Forutfor enslikutbyggingmådet foreliggeenrapport om eventuelleverdifullebiologiske funn i områdetetter retningslinjenefra DN håndbok13.detteinnebærerat befaringmed henblikkpåå finne interessantenaturtyperogarter er pålagt.
Figur1: ReiersølNaturpark.Undersøkelsesområdet er innrammetmeden rød linje og tomtene er markerti gult. Illustrasjon:BGMArkitekter 1.3Topografiogvegetasjon Områdetsomskalbyggesut liggeri lia bakreisersølplanteskole,medhovedtyngdenavny bebyggelselike nordvestfor skolen.selvelia somboligfeltet skalligge,i er sørvestlig eksponert.områdeter relativt slakt,menlikeveli partier ulendt.innenkort avstandfinner mansmåløsmasseavsetninger og småkoller med fjell somliggernakenti dagen(ngu 2009a,NGU2009b). Dette gir enstor variasjoni eksposisjoneri de karrigstedeleneav reguleringsområdet.
Undersøkelsesområdet liggeri den såkalteboreonemoralevegetasjossonenog i svakt oseaniskvegetasjonsseksjon(moen1998).denboreonemoralevegetasjonssonendanneren overgangmellomden tempererteløvskogsonenog de typiskebarskogsområdene.området pregesavflere skogtyper,alt fra blåbærgranskog,barblandigsskog, lågurteikeskog.
2 METODE 2.1Feltundersøkelser Naturtyperble registrerti henholdtil Håndbok13 fra Direktoratetfor naturforvaltning (Direktoratetfor naturforvaltning2006).detble gjennomførtspesifikkesøkfor å finne eventuellerødlistearterellersignalarterkarakteristiskefor spesielleskogsmiljøer.med interessantearter forstår vi i dennerapportenarter somstår på den norskerødlista(kålås et al 2006). Deter sværttidlig i vekstsesongen,sådet var derfor viktigereå konsentrereundersøkelsen om skogtyperhellerennantallplantearter.områdetblegjennomgåttnoeetter terrengets topografi,men ogsåmed vekt på å leggetette linjer. Fuglog pattedyrble registrert.fuglhovedsakeligartsbestemtpå sang,men ogsåved synsobservasjoner. Pattedyrble artsbestemtpå bakgrunnavsynsobservasjonerog sportegn. Alleobservasjoneri dennerapportenstammerfra befaringer28.april,29.april og 30.april 2014.
3 RESULTATER 3.1Skogtyperogvegetasjon Etgjennomgåendetrekk i undersøkelsesområdet forekomstgranskogi ulikehogstklasser ogsåde høyeste.noefuruskogforekommerogså,mendenneer ikkelike dominerende. Deter ogsååpenbartat det ikkeer sværtgammelskog,da sporetter tidligerehogstfinnes overstoredeleravområdetbakplanteskolen. I de midtre deleneavområdenedominererstor gran,og feltvegetasjoner sparsomeller fraværende.dersomfeltvegetasjonfinnesi dissebestandenesåer det sparsomt,i utkanten avbestandeneogi form avblåbærlyng. Granskogi høyerehogstklassergjørat det i deler avutbyggingsområdeter liten eller ingen vegetasjoni feltsjiktet. Deter størreogmindreholt ogenkelttrærmedeik avvarierendealder,ogeiker en betydeligløvtreartder vegetasjonenbeståravblandingsskog.ellerser bjørk helstsom enkelttrær et vanliginnslagi høyereliggendedeleravundersøkeslesområdet. Granskogeni områdeter altsåfleraldret,ogfinnesi størstedelenavområdet.likevelgjør denvariertetopografieni terrengetatdetoppstårendelrandsonermedgodelysforhold.i disseområdeneer det gjernefjell helt opp i dagenog lite løsmasser.i de høyereliggende
deleneavterrengeter det derfor bærlyng,røsslyngmedspredteoppslagaveik, einer,småfuruog gransomdominerer.noenpartier er trolig storenok til å kunne kvalifiseressomblåbærfuruskog. Nedmot selveplanteskolen,altsåi de laveredeleneavundersøkelsesområdet, marka mer næringsrikpå grunnavtilsig nedoverdenrelativt slakelia. Herfinner vi størreinnslag avosp,rogn,eik rognog gråor. Deter tidlig i vekstsesongen,medhvitveissomvanligart. Foto:JohnUnsgård I feltsjiktet i de lavereliggendedeleneavområdetfinneshvitveisogliljekonvall,der skogen er noeåpen.ormetelger det noensporavfra fjoråretsvekstsesong.resteneavdenneer likevelsåvidt sparsomme,at valgethar falt på å ikkeklassifiserearealetsom storbregnegranskog. I feltsjiktet i høyereliggendeområderdominererblåbærlyng,mendet er ogsårøsslyngog einer.langsrandsoneneavutbyggingsområdener det åpnerepartier, somfører til en flersjiktet vegetasjonmedstørreinnslagavde nevnteløvtreartenei tillegg til granogfuru. Etter somdet er såvidt tidlig i vekstsesongensåer det lite annetå finne ennå.enkelteedelgraneri nedrekant avundersøkelsesområdet nedmot bygningenepå planteskolen.deter ikkefunnet truedevegetasjonstyper(fremstad,e.1997,fremstad,e. og Moen, A. 2001).
Liljekonvalli feltsjiktet i de åpneområdenenedmot planteskolen.foto:johnunsgård 3.2Fugl Noenarter ble identifisertpåsang,ogsidengått opp for å kontrollereat arten befantsegå lokaliteten.dennemåtenå registrerearter på har to fordeler.deteneer at manfår vissheti at arten faktiskbefinnerseginnenforundersøkelsesområdet, noesomvar spesieltviktig på dette lille arealet.denandrefordelener at manfår lagt ytterligereobservasjonslinjerundt i terrengetog samtidigkanregistrereplantearterog naturtyper. Innenområdetble svarttrost,bokfink,spettmeis,ringdue,kjøttmeisog gulspurvidentifisert på sang.det ble observertrødstrupeog linerle.detvar ringduei form avet territoriehevdendepar helt i denvestligstedelenavundersøkeslesområdet. 3.3Pattedyr Det er ekskrementerog sporetter elgflere stederi området trolig aven okse.det er også rådyrspor,trolig aven bukk,i nordvestreog mer åpnedeleneavterrenget.herer det relativt lett å sespor,etter sommarkaer fuktig. Det er attraktive rådyrhabitateri blandingsskogog kantsonerogsåandrestederi områdene,mensporenevil være vanskeligereå finne påtørr mark.
Helt nederstmot de nordligstebygningenepå skolenløp det ut en hare.detble ogsågjort en observasjontil avhare,men dette var trolig det sammedyret. Sportegnavpattedyri området her ekskrementeravelg.detvar sporavbådeelgog rådyr i området,og det ble gjort synsobservasjonavhare.foto:johnunsgård
4 KONKLUSJON 4.1 Biologiskrelaterte verdier Deter diskutabeltom det i det heletatt bør klassifiseresulikeskogstyper.dette ikkefordi karakteristikafor ulikeskogtypermangler,menfordi skogtypene/naturtypenei utstrekning avog til baredekkernoentitalls kvadratmeter. Selvom det nedmot planteskolener næringsrikmarkmedblåbærgranskog,såbestår utbyggingsområdetogsåavmyeskrinnmarkog arealerder fjellet liggeri dagen.området kanha en vissverdi sombeitemarkfor elg,rådyrog andrearter, men er trolig ikkeavvital betydningfor viltet. Denvariertetopografiensørgerfor at skogsinteriøretspennerfra åpnekantsonerhvor vegetasjonener flersjiktet,til hogstmodengranskognestenuten vegetasjoni feltsjiktet. Deter mangesporetter menneskeligeaktiviteter, blant annethogst.foto:johnunsgård Menneskeligeaktivitet er en viktig faktor i dette området.herhar det vært drevethogst,og det er ingenarealermedgammelskogensmuligheterfor funn avinteressantearter. Dethar historiskvært ferdselgjennomområdetvia skogsbilveierog stier.kantsonenegir noen beitemuligheterfor elg,rådyrog harelike inntil husveggenepå planteskolen.
Befaringeneforut for dennerapportenblegjennomførti sluttenavapril. Følgeligerdet bare muligå observereet fåtall avdet samledeantallplanteartersomvil kommeopp i løpetav en vekstsesong.naturtypene/skogtypen er likevelidentifiserbare.risikoenfor å sette rødlisteartereller dereshabitat i fare gjennomutbyggingregnessomsværtliten. 4.2Konsekvenserav regulering utbyggerensmål Enboligutbygginger en omfattendeog irreversibelendringav landskapet,menmedfører ikkeat alle naturkvalliteter forsvinner. Det er lagt spesieltvekt på en nærhet til naturen i reguleringsplanene,ogdet er eksplisitter nedfelt i planeneat vegetasjonskalbevaresder det er mulig.det er ogsålagt opp til storetomter hvor en vil søkeå setteigjenenkelttrærog skogholtsombufferemellomboligenhetene. Etter befaringeri områdetsynesikkeskogeni å representerenoenstor biologiskverdi.det er ikkegjort funn avsårbarearter eller rødlistearteri området.deter hellerikkestørre sammenhengendeområdermednaturtypersomi henholdtil DN håndbok13 er interessante,såenutbyggingvil neppeledetil stort tapavbiologiskmangfold. Områdetbetydningsombeite for rådyrog elger blitt diskutertunderplanarbeidet,og det ble funnet sportegnetter beggearter. Synsobservasjonavharetyder på at ogsådennearten kanha regulærttilhold. Reguleringsområdet i ReiersølNaturparkenliten delavstørreområdermedliknende biotoper. Detgårderfor ikketapt beiteområderavvital betydningfor viltstammene. Brukenavområdetendresgjennomen irreversibelutbygging,menlikevelivaretarman et variertlandskapsomenhovedkvalitet.planarbeidetbærerpregavat mannettopp vil ivaretaskogsområderfor å fremmenaturkvalitetertett inntil denkommendebebyggelsen. Enslikfilosofi redusererbehovetfor opparbeiding,mensett fra et biologisksynspunkt ivaretassamtidigmangfoldet.
5 REFERANSER ArtsdatabankenogGFBINorge.Artskart. Direktoratetfor Naturforvaltning.2006.Kartleggingavnaturtyper Verdisettingavbiologisk mangfold.dn håndbok13.2 edition.direktoratetfor Naturforvaltning,Trondheim. Direktoratetfor naturforvaltning.2009.naturbase. Fremstad,E.1997.Vegetasjonstyperi Norge.NINA,Trondheim. Fremstad,E.og Moen, A. 2001.Truetevegetasjonstyperi Norge.Rapportbotaniskserie 2001 4, s.231. Kålås,J.A.,Viken,Å.og Bakken,T.,editors.2006.NorskRødliste2006.Artsdatabanken, Norge,Trondheim. Moen, A. 1998.Nasjonalatlasfor Norge:Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss.