VURDERINGSRAPPORT HELLEVIK BARNEHAGE

Like dokumenter
Vurdering for utvikling

! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 ( ) Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.

Vurdering for utvikling

VURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem

Vurdering for utvikling Rapport

Vurdering for utvikling

Vurdering for utvikling

Vurdering for utvikling

Vurdering for utvikling

OVERSIKT OVER OPPGÅVER OG ANSVAR KNYTT TIL EKSTERN VURDERING

Vurdering for utvikling

VURDERINGSRAPPORT. Olderdalen barnehage mai Sidsel Anita Ekblad Itland Åsmund Berthelsen Marie Hendrix

VURDERINGSRAPPORT Elvetun barnehage

Vurdering for utvikling

Vurdering for utvikling

Ekstern vurdering. Verkty for kvalitetsutvikling i barnehage. Marianne Meling

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

VURDERINGSRAPPORT FOR SEKSE BARNEHAGE

VURDERINGSRAPPORT. Vadheim skule. Vadheim skule, Tangevegen 4, 6996 Vadheim, tlf

VURDERINGSRAPPORT. Bulandet SKULE

Ekstern hjelp til vurdering i barnehagar

TILSYNSRAPPORT DEL - B

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN

VURDERINGSRAPPORT BJORDAL SKULE

Vurdering for utvikling

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Informasjonshefte Tuv barnehage

Trinn 3 i ekstern barnehagevurdering innhenta og strukturera informasjon

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE

Rapport etter tilsyn Dåfjorden barnehage/fitjar

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

VURDERINGSRAPPORT Brekke barnehage og skule

Klar til skulestart EPHORTE 2011/ PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

Sandeid skule SFO Årsplan

INNHOLD. Innleiing. Foreldresamarbeid. Pedagogikken i SFO. Målsetting for SFO. Aktiviteter inne/ute. Oversikt over aktivitetar hausten 2014.

Gol kommune er eigar og ansvarleg for drifta ved skulefritidsordninga (SFO) for elevar i grunnskulen i Gol.

Ekstern barnehagevurdering

Barnehagen sitt oppdrag Pedagogen si rolle At-b si rolle i dette arbeidet.

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

VURDERINGSRAPPORT. Opedal skule

Årsmelding for Urhei barnehage

VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

ÅRSPLAN. Jostedal barnehage 2017 / 2018

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Bjørnehiet SFO - informasjon

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

VURDERINGSRAPPORT DALSØYRA SKULE

Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage

VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

INDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN - IUP

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Du må tru det for å sjå det

ÅRSPLAN GARNES SFO

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Skjema for eigenvurdering

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE. Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift.

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

ÅRSPLAN / INFORMASJONSHEFTE ØYE SFO.

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

VELKOMSTHEFTE FOR HELLAND SFO

Tilsyn med barnehagar. Kvinnherad kommune 2007/

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE

Saman om Ørstabarnehagen

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE.

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Haust 2018 EIN TRYGG START PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKULE KVITESEID KOMMUNE

Velkommen til SFO i Forsand 2017/2018

Transkript:

VURDERINGSRAPPORT HELLEVIK BARNEHAGE HELLEVIK BARNEHAGE 6967 Hellevik i Fjaler TLF: 57735301 DATO 8.11-11.11.2010 Tema: Korleis legge til rette for barns medverknad, utan at det går utover barnegruppa(eller det enkelte barn)sitt behov for faste rutinar. Vurderarane: Marie Hendrix og Inger Vårdal 1

Innhald 1. Innleiing... side 3 2. Fakta om barnehagen... side 4 3. Vurderingstema... side 4 4. Kriterium/kvalitetskrav... side 4 5. Deltakarar i vurderinga... side 5 6. Tidsbruk... side 5 7. Metodar og verktøy... side 7 8. Barnehagen sine sterke sider... side 8 9. Barnehagen sine utviklingsområder... side 10 10. Idear til vidare arbeid... side 11 11. Oppsummering... side 11 12. Vidare arbeid... side 11 Vedlegg... side 12 2

1. Innleiing For å stimulere til utvikling av kvaliteten i barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom skal vurdere særskilte område i barnehagane i regionen. Vurderingane er ein del av systemet kommunane har for kvalitetssikring av tenestene sine. Grunngjevinga finn ein mellom anna i Rammeplan for barnehagen (2006), Kap.4.3 Vurdering av arbeidet i barnehagen. Her heiter det mellom anna: «Vurdering som blir gjort tilgjengeleg for andre, kan bidra til ein open og brei debatt om måla, innhaldet, oppgåvene og kvaliteten i barnehagen.» Og vidare «Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget for barnehagen som lærande organisasjon.» Vurderingsnettverket for barnehagar vart oppretta i 2008/09 og har gjennomført vurdering av fire barnehagar i halvåret sidan då. Alle vurderingsrapportar er tilgjengelege på heimesida til skulregionen: www.webfronter.com/hafs/hafs Føremålet med vurderingane er vidare å knyte saman god praksis i regionen erkjenne at barnehagane treng og vil bli sett utanfrå gje barnehagane ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse Vurderingsnettverket er førskulelærarar frå kommunane i regionen. Alle har brei og variert bakgrunn. Fleire tek no vidareutdanning i Kvalitetsvurdering i skule og barnehage. Ingen vurderer barnehagar i eigen kommune. Vurderingsarbeidet vert gjennomført slik: 1. Barnehagen vel eit tema (fokusområde) for vurdering i samråd med barnehageeigar. 2. Temaet må ha utviklingspotensiale. 3.Temaet vert meldt til barnehageeiegar og til prosjektkoordinator. 4. Vurderarane samarbeider med barnehagen om utarbeiding av kriterium, metodeval og verktøy tilpassa det temaet barnehagen ynskjer fokus på. 5. Vurderarane vitjar barnehagane og gjennomfører innsamling av materiale gjennom intervju, samtalar og observasjon. 6. Det vurderarane ser og får vite vert spegla mot kriteria som ein på førehand var einige om for god praksis. Vurderarane skriv rapport om det dei kjem fram. I den trekker dei fram barnehagen sine sterke sider og kva utfordringar barnehagen har. Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på barnehagen, men skal vere eit bidrag til kva barnehagen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen/barnehageeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider ein månad etter vurderinga. Dale, oktober 2010 Åsmund Berthelsen (prosjektkordinator) Mobil: 99318698 E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no 3

2: Fakta om barnehagen Fakta om Hellevik barnehage. Hellevik barnehage ligg i Hellevik sentrum i Fjaler kommune. Det er ein kommunal barnehage med ein avdeling og har ungar frå eit år og opp til skulealder. Barnehagen vart bygd i tilknytting til Hellevik skule i 1998. Skulen vart lagt ned hausten 2006 og barnehagen disponerer no heile huset og har difor god plass. Uteområdet er stort med ulike leikeapparat og fleire sandkassar. Skogen ligg rundt på fleire kantar og vi har gode mogelegheiter til fysisk aktivitet. Barnehagen har no17 barn som tel 22 plassar. Vi har 3 skuleelevar som har SFO- tilbod hos oss, heile onsdag og elles etter skuletid. Vi er 5 tilsette fordelt på 380 % stilling. Barnehagen var i økonomiplanen til Fjaler kommune nedlagt frå hausten 2011 pga svært lågt barnetal. Utviklinga har snudd til det positive; frå mars og fram til oktober har barnehagen fått 8 nye barn. Det gjer at barnehagen på Hellevik får halde fram. Satsingsområdet vårt i år er barns medverknad, og vi jobbar og mykje med sosial kompetanse. 3: Vurderingstema Korleis legge til til rette for barns medverknad, utan at det går utover barnegruppa( eller det enkelte barn) sitt behov for faste rutinar og reglar. 4: Kriterium/kvalitetskrav Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriteria er henta frå lov, regelverk, Rammeplan for barnehagen 2006, lokale planar og barnehagen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjonen som vert samla inn om temaet, gjennom intervju og observasjon i barnehagen. I tillegg til dei dokument som barnehagen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av barnehagen. Glansbilete for Hellevik barnehage: Bakgrunnen for omgrepet glansbilete er at det tidlegare var vanleg å samla på glansbilete. Englar med glitter på vengene var spesielt vakre. Ingen veit eksakt korleis englar ser ut, men men ein kunne vel ynskje at dei ser slik ut som på gamle glansbilete. 4

Kriterium Barna skal ha (stor) fridom til å velje aktivitetar Planane må vere så fleksible at det er rom for spontanitet og medverknad Gjer barnehagen det enkelte barnet støtte og utfordring ut frå eigne føresetnader Barnehagen er ein lærande organisasjon Teikn på god praksis Barna vel aktivitetar, rom og vener Materiell er plassert lett tilgjengeleg for barna Barna får leike i fred utan (unødvendige) avbryting frå personalet Det er avsett god tid til frileik Personalet er fleksibel og imøtekomande overfor barna og deira behov Personalet skipper eigne planer(eller dagsrytme) til fordel for barna sitt initiativ Barna har medverknad på kvardagen i barnehagen Barnehagen observerer barna systematisk og skriver ned resultatet Personalet har metodar for å finne fram til utviklingsnivået til barna Personalet er bevisst progresjonen i utviklinga Barnehagen har god kontakt med fagmiljøet. Barnehagen har nok personale til å støtte det enkelte barnet. Personalet har god kjennskap til innhaldet i Rammeplanen Barnehagen utfører systematisk vurderingsarbeid Det er sett av rom og tid til barnas medverknad i planer til dømmast årsplan/arbeidsplan Barnehagen ha rutinar(system) for tilbakemelding(innhenting av informasjon) frå barna Personalet vurderer/drøfter barnas utsegn Samarbeid heimbarnehage Barnehagen legg til rette for foreldremedverknad Foreldra får den informasjon og støtte dei treng i høve til sitt barns utvikling Personalet møter foreldra med ein positiv haldning Foreldra opplever foreldremøter og foreldresamtaler som nyttige Foreldra opplever personalet fleksible med omsyn til gjennomføring av planane 5: Deltakarar i vurderinga Personalet, borna og foreldra i Hellevik barnehage Vurdererar: Marie Hendrix og Inger Vårdal Vi har valt desse informantane fordi alle har ei rolle som betyr noko for barns medverknad. 6: Tidsbruk Det var avsett ei veke til å vurdera barnehagen. Vurderarane møtte barnehagen for avklaringar og planlegging før dei gjennomførte intervju, samtalar og observasjonar i tre dagar. Den fjerde dagen i vurderingsveka skreiv vurderarane rapporten og overleverte han til barnehagen same dagen. 5

Tidsplan for vurdering av Hellevik barnehagen Tid Aktivitet Ansvar Veke Gjennomføring av ståstadsanalyse som grunnlag for Styrar Sept.10 vurderingstema Veke 40 Avtale om møte med styrar og personale Vurderarane Veke Gjennomgang og fordjuping av vurderingstema. Val av Vurderarane metodar for informasjonsinnhenting Dato Møte med barnehagen. Føremålet med møtet er: Vurderarane/styrar 14.10.10 Å utdjupe vurderingstemaet Å presentere og drøfte kriterium Å avklare kven som skal delta i vurderinga Å avklare ansvarsoppgåver for partane Å bli samde om tidsplan Veke 40 Barnehagen får forslag til kriterium og teikn på god praksis Vurderarane Veke 41 Barnehagen drøftar forslaga og kjem med framlegg til Styrar endringar og tillegg Veke 43 Skulen får materiell som skal fyllast ut for å gje vurderarane Vurderarane førehandsinformasjon Veke 44 Retur av utfylte skjema og liknande Styrar og personalet Veke 45 Vurderingsveka: Foreldremøte Observasjonar Intervju med personalet, ungar og styrar. Styrar set opp tidsplan og vurderarane gjennomfører tiltaka. Vurderingsveka: veke nr. 45 Dag Tidspunkt og aktivitet Ansvar Måndag Tysdag 10.30-11.30 intervju med assistent 11.30-12.00 intervju med assistent 14.30-15.30 intervju styrar 19.30 foreldremøte 9.30-10.30 intervju med assistent 13.00-13.20 barneintervju 13.30-13.45 barneintervju vurderarane vurderarane Onsdag Torsdag 10.30-11.30 intervju pedagogisk leiar 14.00-14.15 intervju 14.15-14.30 intervju med S.F.O. barna Ferdigskriving av rapport og presentasjon for styrar. Framlegging for personalet, barnehageeigar og representantar for foreldra. vurderarane vurderarane 6

7: Metodar For å sikra god forankring og at alle røyster vert høyrde, henta vurderarane inn data frå fleire kjelder (kjeldetriangulering). Vurderarane plukka ut informantane. Intervjuv med personalet enkeltvis, påstansdkjema og ståstadsanalyse. Intervjuv med barn i grupper. Foreldremøte og observasjon i barnehagen inne og ute. Analyse av dokumenter som årsplan og månadsplan. For å styrke kvaliteten på dei data vi fann, brukte vi ulike metodar for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom eit breitt spekter av metodar tok vurderarane temperaturen på den pedagogiske praksisen i barnehagen, og på korleis barnehagen fungerar som organisasjon. Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. I prosessen i denne barnehagen er fylgjande metodar nytta: observasjon, intervjuv, påstandskjema og dokumentanalyse. Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring av den einskilde barnehagen. Fakta om barnehagen og brukarundersøkingar vert sett saman med dei tilsette sine vurderingar av ulike sider ved drifta av barnehagane. Dokument- og resultatanalyse På førehand, etter at barnehagen hadde gjennomført ståstadsanalyse og før vurderarane vitja barnehagen, sende barnehagen relevante dokument til vurderarane. Dette var årsplan, verksemdsplan, månadsplanar, vekeplan, kompetanseplan og ståstadanalysen. Kriterium og teikn på god praksis ( Glansbilete ) Vurderarane utarbeidde forslag til eit glansbilete med kriterium og teikn på god praksis. Utgangspunktet henta vi frå Rammeplan for barnehagen - 06, barnehagelova med forskrift og barnehagen sine planar. Framlegg til kriterium med teikn på god praksis vart drøfta i barnehagen. Barnehagen godkjende desse. Påstandsskjema Før barnehagebesøket sende vurderarane ut påstandsskjema til personalet i vurderinga. Desse vart fylt ut av assistentar/fagarbeidarar og pedagogar, og deretter returnert til vurderarane for oppsummering. Samtaleguidar/intervju For å fanga lik tematikk, hadde vurderarane i førekant utarbeidd ulike guidar til hjelp for samtalar med høvesvis born, assistentar/fagarbeidarar, pedagogar og styrar. Møte med føresette Ein føresetnad for god barnehageutvikling er god dialog mellom heim og barnehage. Føresette må få høve til å involvera og engasjera seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med føresette for heile barnehagen. 7

Møte med styrar Styrar har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som barnehagen skal ta tak utifrå konklusjonane i rapporten. Ein god dialog med styrar dannar grunnlag for gjensidig forståing av barnehagen sin no-situasjon og for vidare arbeid. Observasjon Vi observerte i kvardagssituasjonar inne og ute i barnehagen. 8:Barnehagen sine sterke sider innan vurderingsområdet Barna skal ha stor fridom til å velje aktivitetar. Personalgruppa og barna ga uttryk for at barna kan velgje kva aktivitet og kven dei vil leike med. Me har observert at barna kan leike utan avbryting fra dei vaksne. Både barna og vaksne gir uttryk for at det er avsett god tid til frileiken. Dette kom fram i intervju og ved observasjon. Planane må vere så fleksible at det er rom for spontanitet og medverknad. I frileiken er personalet fleksible og imøtekommande overfor barna sine behov. Me har observert at personalet skippa planer. Foreldra kom med fleire eksempel der dei meinte at personalet viste stor grad av fleksibilitet. Foreldra har og høve til medverknad i arbeidet med årsplanen. I frileiken bestemmer barna sjøl aktivitet og leikekamaratar. Dette kom fram i intervju, ved observasjon og på foreldremøtet. 8

Gjer barnehagen det enkelte barnet støtte og utfordring ut frå eigne føresetnad Barnehagen bruker to registrerings reiskapar: Tras ( tidleg registrering av språket) og Mio Matematikken - Individet - Omgivelsene) for å finne fram til barnas utviklingsnivå. I tillegg registrerer begge pedagogane eigne funn. Me ser at pedagogane tilrettelegg og gjennomfører individuell språkstimulering. Personalmøte blir blant anna nytta til å drøfte barnas utvikling, spesielt m.o.t. sosial utvikling. Dette finn me og att i årsplanen. Me har sett, bl.a. i garderoben, at barna fekk støtte og blei utfordra til å meistre oppgåver. Hjelpetiltak blei oppfatta positivt både av barna og foreldra. Det er styraren som har kontakt med fagmiljøet ( P.P. tjeneste, helsesøster). Dette kom fram i intervju, observasjon, årsplan. Kriterium: barnehagen er ein lærande organisasjon Personalet har god kjennskap til innhalde i Rammeplanen. I årsplanen kjem det tydeleg fram korleis barnehagen implementere rammeplanen i det daglige. Barnehagen vurderer oplegg og aktivitetar systematisk, muntleg på personalmøte. Barna sine tilbakemeldingar blir drøfta muntleg i her og nå situasjonar og på personalmøte. Dette kjem fram på intervju, observasjonar og årsplanen. Samarbeid heim-barnehage Foreldra gav utrykk for at personalet gjev rom for inspel; til dømmes i saka om smørjemåltid, som vart tatt opp på foreldremøte. Berre halve foreldregruppa var representert og derfor følgde barnehagen opp med eit brev til heimen der dei kunne gje tilbakemelding om kva dei ynskte. På den måten blei alle foreldra involvert. I vår har styrar sendt ut eit skjema som foreldra kan bruke viss dei har idear og forslag til årsplanarbeid. Foreldra får den informasjon og støtte dei treng i høve til sitt barns utvikling. Foreldra ynskte å komme med ein konkusjon som lydde som følgjande: Vi kan bruke Hellevik barnehage som eit førebilete til alle andre barnehagar i kommunen.då me er svært fornøygde med personalet og barnehagen. Ein anna kommentar var : det går så knirkefritt. Foreldra kom med mange døme der dei opplevde personalet som fleksible.dette både i forhold til gjennomføring av planane og m.o.t. personalsituasjonen ved sjukdom. Dette kom fram på foreldremøte, intervju 9

9: Barnehagen sine utviklingsområde innan vurderingsområdet Barna skal ha fridom til å velje aktivitetar. Dei eldste barna kunne velje mellom fleire rom der dei kunne leike i. Dei minste fekk ikkje høve til å velje. Materialet er ikkje plassert lett tilgjengeleg for barna. Dei eldste barna er avhengig av hjelp fra dei vaksne for å få tak i formingsmaterialet. Dei yngste barna hadde begrensa tilgang til leikane. Dette kom fram gjennom intervju og observasjonar. Planane må vere så fleksible at det er rom for spontanitet og medverknad. I voksenstyrte situasjonar som t.d. samlingsstund observerte me at det ikkje var mykje rom for barnas medverknad. Dette kom fram gjennom observasjon og intervju. Gjer barnehagen det enkelte barnet støtte og utfordring ut frå eigne føresetnader Barnehagen kan med fordel bruke heile personalgruppa i arbeidet med systematisk, skriftleg 10

observasjon. Pedagogane må finne fram metodane. Barnehagen må vurdere kor vidt samlingsstunda tek utgangspunkt i forutsetningane til dei minste barna. Dette kom fram i observasjon og intervju. Barnehagen er ein lærande organisasjon Barnehagen må ta tak i systematisering av skriftleg vurdering og gjerne involvere heile personalgruppa i dette arbeidet. Barna kan ta del i temavalg i arbeidsplanen og involvering av barna i dette arbeidet er heile personalgruppa sitt ansvar. Ein må finne eit system for å innhente og samle barna sine synspunkter jamnleg. Dette kjem fram gjennom intervju, dokument analyse og observasjon. 10: Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Barnehagen er ein lærande organisasjon Gjer barnehagen det enkelte barnet støtte og utfordring ut fra eigne føresetnader. Nye impulsar til samlingsstund Matsituasjonen Idear Bruke sosiogram, barneintervju/barnesamtalar. Dele barnegruppa t.d. i samlingsstund og planlagde aktivitetar. Kurs i eller bok om den magiske samlingsstund eller anna relevant litteratur. Gi barna (t.d. hjelparen) høve til å velgje bordvers 11. Oppsummering I vurderingsveka var barnetalet noko redusert p.g.a. sjukdom og ferie. Dermed vart grunnlaget for rapporten litt endra. Hellevik barnehage har sett fokus på barns medverknad. Dette ser me igjen i årsplanen. Dei har kome godt igang med prosessen bl.a. med bevisstgjering rundt temaet i personalgruppa. Spesielt i frileik ser me at dei har nådd gode resultat. Når det gjelder barns medverknad i planarbeidet finn me det att i årsplanen, men ikkje i arbeidsplanen. Ein manglar langsiktig perspektiv og rutiner for innhenting og bearbeiding for tilbakemelding fra barna. Foreldregruppa uttaler seg veldig positivt om barnehagen. Dei får god informasjon og har høve til å bidra i planarbeid. Dei oppfattar personalet som svært fleksible. Dei er fornøgd med barnehagen sine faste rutinar m.o.t. søvn og mat. I løpet av hausten har personalgruppa blitt utvida og me meiner at ein dermed har høve til å dele barnegruppa meir. Dette vil komme det einskilde barnet til gode. 12. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter 11

dette vert rapporten offentleggjort på barnehageeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seks månader etter at barnehagevurderinga finn stad, skal styrar rapportera attende til barnehageansvarleg i kommunen korleis barnehagen har arbeidd med utviklingsområda sine (pkt.9) Rapporten skal også sendast Skuleregion HAFS v/prosjektkoordinator. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert til styraren i barnehagen. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema og intervju/samtalar. Stad og dato: Lillingstonheimen,11.11.2010 Inger Vårdal Marie Hendrix Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vedlegg: 1.Intervju for borna 2.Spørsmåla til foreldremøtet. 3 Påstandsskjema for personalet 4.Intervjuguide for tilsette 5.Intervjuguide styrar 6.Observasjonsskjema 12

Vedlegg 1 INTERVJUGUIDE TIL BARNA Kva er det kjekkaste du gjer i barnehagen? Har du mange vener i barnehagen? Kva likar du å leike med? For du bestemme sjølv det du vil leike med? Kva få du eller de barna bestemme i barnehagen? Spør dei vaksne kva de har lyst til å gjere i barnehagen? Vedlegg 2: Spørsmåla til foreldremøtet. 1.Opplever de, som foreldre, foreldremøta som nyttige? 2.Opplever de personalet i barnehagen som fleksible med omsyn til gjennomføring av planar? Er dei fleksible m.o.t. dags rytmen? 3.Fortel barna om val av aktivitetar og om fleksibilitet hos personalet? 4.På kva måte har de innflytelse på planar i barnehagen? 13

Vedlegg 3: Påstandsskjema for personalet. PÅSTANDSSKJEMA FOR PERSONALET I HELLEVIK BARNEHAGE VURDERINGSTEMA: KORLEIS LEGG TIL RETTE FOR BARNS MEDVERKNAD, UTAN AT DET GÅR UTOVER BARNEGRUPPA(ELLER DET ENKELTE BARN)SITT BEHOV FOR FASTE RUTINAR Svar anonymt/individuelt og lever tilbake til styrar før veke 45 Sett kryss i ruta som passer for deg. Påstand Usamd Samd Barna får velje aktivitetar Materiellet er plassert lett tilgjengeleg for barna Barna får leike i fred utan unødvendig avbryting Det er avsett god tid til fri leik Vi er fleksibel og imøtekommande over for barna og deira behov Vi skipper eigne planar til fordel for barna sine behov Barna har medverknad i kvardagen i barnehagen Vi observerar barna systematisk og skriv ned resultatet Det er nok personale til å støtte det enkelte barn Vi har rutinar for (system)for tilbakebakemelding frå barna Vi vurderar/drøftar barnas utsegn Vi legg til rette for foreldremedverknad Foreldra får den informasjon og støtte dei treng i høve sitt barna utvikling 1 2 3 4 5 14

Vedlegg 4: Intervjuguide for assistentar og ped.leiar. De har valt barns medverknad kontra faste rutinar. Kva betyr barns medverknad for deg? Kva kan barn ha medverknad i? 1. Synes du at barna må få høve til å velje aktivitetar? 2. Har barna høve til å velje kva rom dei vil leike i? 3. Er det viktig at barna kan velje kven dei leiker med? 4. Registrerer de kven barna leikar med? 5. Blir barna inndelt i faste grupper? 6. Legg de vekt på at materialet skal vere lett tilgjengelig for barna? 7. Er det viktig for deg at de følgje dagsrytme? Kvifor eller kvifor ikkje? 8. Får barna nok tid til frileik og kor mykje er nok? 9. Er det problematisk for deg når barna kjem med ynskjer om aktivitetar som du ikkje har planlagd? (Viss ja): Og kvifor er det det? 10. er det barn i gruppa som treng særskilt opplegg? 11. viss ja, har desse behov innflytelse på gjennomføring av dagsrytme? 12.På kva måte får barna høve til å komme med sine ynskjer? Evt.: kor mange gangar i året? 13. Observerer du barna (og evt.) korleis skriver du det ned? 14. Kva reiskap (me må gi døme!) har de for å undersøke barnas utviklingsnivå? 15. ( Me må gi døme)har de noko planer som viser at de tar omsyn til barnas utviklingsnivå? 16. Har du (jamleg) kontakt med P.P. teneste, barnevernet eller andre instans? 17. Har de har nok personalet til å støtte kvart barn? 18. Har du god kjennskap til Rammeplan? Viss ikkje kva treng du for å få meir? 19. Er du med i barnehage sitt utviklingsarbeid? 20. Er du med når tema blir bestemt? 21. Kven har ansvar for at barna sine ynskjer blir tatt omsyn til i t.d.årsplanen? 22. På kva måte kjem de fram til kva barna ynskjer? 23. Kva tid drøftar de barnas ynskjer? 24. Har du kontakt med foreldra? 25. Er det viktig for deg å ha kontakt med foreldra? 26. På kva måte får foreldra innflytelse på barnas kvardag/ aktivitetar i barnehage? 27. Er du med når foreldra får informasjon om barnas utvikling? 15

Vedlegg 5: Intervjuguide styrar. De har valt barns medverknad kontra faste rutinar. Kva betyr barns medverknad for deg? Kva kan barn ha medverknad i? 1. Synes du at barna må få høve til å velje aktivitetar? 2. Har barna høve til å velje kva rom dei vil leike i? 3. Er det viktig at barna kan velje kven dei leiker med? 4. Registrerer du kven barna leikar med? 5. Blir barna inndelt i faste grupper? Og kven er me når det evt. blir bestemt? 6. Legg du vekt på at materialet skal vere lett tilgjengelig for barna? 7. Er det viktig for deg at de følgje dagsrytme? Kvifor eller kvifor ikkje? 8. Får barna nok tid til frileik og kor mykje er nok? 9. Er det problematisk for deg når barna kjem med ynskjer om aktivitetar som du ikkje har planlagd? (Viss ja): Og kvifor er det det? 10. er det barn i gruppa som treng særskilt opplegg? 11. viss ja, har desse behov innflytelse på gjennomføring av dagsrytme? 12.På kva måte får barna høve til å komme med sine ynskjer? Evt.: kor mange gangar i året? 13. Observerer du barna (og evt.) korleis skriver du det ned? 14. Observerer du barna (og evt.) korleis skriver du det ned? 15. Kva reiskap har de for å undersøke barnas utviklingsnivå? 16. Har de noko planer som viser at de tar omsyn til barnas utviklingsnivå? 17. Har du (jamleg) kontakt med P.P. teneste, barnevernet eller andre instans? 18. Har de har nok personalet til å støtte kvart barn? 19. Har du god kjennskap til Rammeplan? Viss ikkje kva treng du for å få meir 20. Korleis bestemmer du tema for utviklingsarbeidet? 21. Kven tar ansvar for at barnas ynskja blir tatt med i planarbeid t.d. årsplanen? 22. På kva måte kjem de fram til kva barna ynskjer? 23. Kva tid drøftar de barnas ynskjer? 24. Er det viktig for deg å ha kontakt med foreldra? 25. På kva måte får foreldra innflytelse på barnas kvardag/ aktivitetar i barnehage? 26. Er du med når foreldra får informasjon om barnas utvikling? 16

Vedlegg 6: observasjonsskjema OBSERVASJON Kriterium: Barna skal ha stor (stor) fridom til å velje aktivitetar Tein på god praksis Vurderarane såg og høyrde Barna vel aktivitetar, rom og vener Materiell er plassert let tilgjengeleg for barna Barna får leike i fred utan(unødvendige)avbryting Frå personalet Det er avsett god tid til fri leik Kriterium: Planane må vere så fleksible at det er rom for spontanitet og medverknad Teikn på god praksis Vurderarane såg og høyrde Personalet er (ynskjer å vere)fleksibel og Imøtekomande overfor barna og deira behov Personalet skipper eigne planer(eller dagsrytme)til fordel for barna sitt initiativ Barna har medverknad på kvardagen i barnehagen Kriterium: Gjer barnehagen det enkelte barnet støtte og utfordring ut frå eigne føresetnad Teikn på god praksis Vurderarane såg og høyrde Barnehagen observerte barna systematisk og skreiv ned resultatet 17

Personalet har metodar for å finne fram til utviklingsnivået til barna Personalet er bevist progresjon i utviklinga Barnehagen har god kontakt med fagmiljøet Barnehagen har nok personale til å støtte det enkelte barn Kriterium: Barnehagen er ein lærande organisasjon Teikn på god praksis Vurderarane såg og høyrde Personalet har god kjennskap til innhaldet i Rammeplanen Barnehagen utfører systematisk vurderingsarbeid Det er sett av rom og tid barna nedverknad i planar til dømmast årsplan/arbeidsplan Barnehagen har rutinar(system)for tilbakemelding(innhenting av informasjon)frå barna Personalet vurderar/drøftar barnas utsegn Kriterium: Samarbeid heim-barnahge Teikn på god praksis Vurderarane såg og høyrde Barnehagen legg til rett for foreldremedverknad Foreldra får den informasjon og støtte dei treng i høve til sitt barns utvikling Personalet møter foreldra med ein positiv haldning 18

Foreldra opplever foreldremøte og foreldresamtalar som nyttige Foreldra opplever personalet fleksible med omsyn til gjennomføring av planane 19