26. JULI 1979 l. i ~ !* \ ' l. l t ! 1'

... 15 26. JULI 1979 j \!* \ ' i ~ j \ ') t '! 1'

~ ~ 65. ÅRGANG NR. 15. - 26. jui 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD - CONTENTS 427 431 434 440 443 444 445 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 ffiishets GUNNAR GUNDERSEN Avdeingsdirektør Redaktør: Redaksjon: abonnementsbeøpet på postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eer Fiskeridirektoratet Fiskets Gangs adresse: Trykk: A.s John Grieg Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr. 110.00 pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Tekstsider: PRISTARIFF FOR ANNONSER: Omsagets 4. side (1/3 s.) kr. 400. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 1/2 kr. 400 1/3 kr. 300 1/1 kr. 800 (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren 1/4 kr. 225 1/6 kr. 150 1/8 kr. 125 Veidhomen - et fiskevær som ever Veidhomen - a stirring fishing community Veferdsstasjonene ska være som et hjem for fiskerne The wefare stations - ike another home for the fishermen Ra pport fra nye partråforsøk i Nordsjøen Report on experimenta pair-trawing in the North Sea Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter jan-mai 1979 Export-vaue of fish and fishproducts Jan.-May 1979 Lover og forskrifter Laws and reguations Export of important fish and fishproducts Jan.-Apri 1979 by countries Export of important fish and fishproducts Jan.-March 1979 by countries fordet på and Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januar-apri 1979 fordet på and Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januar-mars 1979 Forsidefoto: Jan Henrik Niesen

Veidhomen - et fis<evær som ever Tekst og foto: Terje L. Magnussen, Rettedningstjenesten Veidhomen, øysamfunnet nord for Smøa på Nordmøre sies å være det største fiskeværet sør for Lofoten. mer enn 500 år har de fate og værbitte øyane vært bebodd av en fiskeribefokning. Mesteparten av oppysningene i denne artkkeen er hentet fra Arne Daniesens bok: <«<Veidhomen i gamme og ny tid» (utgitt av Smøa Kuturstyre i 1978). Vi håper representanter for andre fiskevær angs kysten tar denne presentasjonen som en utfordring og føger etter med tisvarende bidrag. Et gøtt bak i tiden. Øyene på Nord-Vestandet og i Trøndeag hører med ti de edst bebodde deene av andet, og funn av beinnager, vabein m.m. tyder på at det har vært drevet fiske angs kysten i årtusener. Om vi går frem ti vikingtiden, be fortsatt fisket drevet ti rent husbruk. Men mot sutten av middeaderen skjedde det ting som forandret situasjonen. Hanseatene kom ti andet, og etterspørseen etter tørrfisk fikk et så stort omfang at fok for avor begynte å bosette seg i de ytre kyststrøkene. På Nordmøre be fiskeværene Grip, Odden, Brattvær og Veien (Veidhomen) ettertraktede tifyttingspasser, og hovedtyngden av befokningen i området bodde i disse øysamfunnene. De første skriftige oppysningene om Veidhomen kan vi «takke» kong Kristian I for. Han skue føre krig mot Sverige og skrev i 1520 ut en ekstraskatt for å få dekket sine utgifter. Innbyggerne på Veidhomen måtte som andre betae, og kongen fikk oppgjøret i tørrfisk. Samet avgift fra de 26 borgerne som hadde formue, var ca. 3600 kg tørrfisk. Med stort og smått bodde det dengang ca. 130 personer på Veidhomen. Det neste skattemanntaet som finnes, er fra 1701 og det viser at befokningen bare hadde økt med 1 O personer. 1500- og 1600-årene hadde vært magre for fiskeribefokningen; og tørrfiskens reative verdi var synkende. Viktigste fangstmetode var fremdees hånd- Veidhomen - øysamfunnet nord for Smøa på Nordmøre - sies å være det største fiskeværet sør for Lofoten. Motorkutteren «Vågan> som vi her ser ved kai er en av seisnurperne fra Veidhomen. F. G. nr. 15, 26. jui 1979 427

revousjonere småseifisket. Tabe 1. 1977 Smøa Konserves A S.......... garn, som de hevdet var ødeeggende for torskefisket. Mot sutten av 1700-taet var det ikeve mange som hadde tatt i bruk dette redskape)t. Foketaet på Veidhomen var steget ti 184 personer i 1801 og 252 i 1865. Av stor betydning for denne veksten var produksjonen av Ae 1978 sorter fisk AS Smøa Fiskeindustri............ Veidhomen Fiskesamvirke............ Ae sorter Herav tonn tonn 1 463 1131,5 330,0 2 987,5 Herav Sørsmøa Fiskersamv.ag.... 388 277 t>ei 1 290 830 192 tonn 19,6 16,4 4,5 0,5 33,2 72,3 2 312,5 146,0 Krabbe 3109 2 127 152,0 Tabe 2. Mottak av skrei 1878-1 882 i Smøa (tabe 1.) < føge herti meddete opgaver har fangstmengden av skrej på efternevnte Hopen og Stenøsund 82 000 51 500 81 500 12 200 128 400 Veihomen.......... 568 000 566 000 831 000 212 000 680 000 Bratvær........ 223 000. 256 000 199 000 59 000-317 000 Kodhomen.......... 38 000 63 000 15 000 94 000 Ytre Råkhomen.... 139 000 47 000 58 800 28.000 81 400 Indre Råkhomen.. 44100 57 000 21 600 85 000 Ringsø og omegn... 84 000 72 000 82 700 65 300 217 600 Spivaen........ 36 700 60 000 21 900 48 000 Haarøy, Lyngvær o.a..... 162 000 99 200 100 800. 90 600 148 800-1881 - 1882 tjenstig meddees. 2 020 000-695 000-2 178 700 - kippfisk som kom igang omkring år 1700. Nordmøre be ganske tidig sentrum for virksomheten, og Kristiansund var «kippfiskhovedstad» i omtrent 200 år. Siden kippfiskproduksjonen var reativt arbeidskrevende sammenignet med tørrfisktivirkning, har den betydd mye for syssesettingen på Nordmøre. 1709 var det ny ufred i Norden, og danskekongen måtte sege en de av korngodset for å skaffe penger ti krigen. Fiskeværene på Nordmøre hørte med ti det som be boende dessuten forpiktet ti å innosjere utenbygds fiskere. ti bosted o.s.v. videre ti oppsitterne. Fisket på 1800-ta//et. de fattigste sutet. priser økte. snøret, og fangstene kunne ikke økes vesentig. Rundt 1700 begynte imidertid nye redskaper å vinne innpass. Veidhomen Fiskesamvirke.. 1 085 666 22,2 (ti Anæs) Værenes navn 1878 1879 1880 1881 1882 L. Frøseth................ 70 6 30,0 (ti Anæs) Smøa Kon serves AS........ o o 92,7 Dersom gjennomsnittsvekten på skreien var 4 kg, bir det ikke små mengder skrei som kom ti dette distriktet. vær i de sidstforøbne år udgjort: 428 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 Edø endsmandsbestiing 16. marts 1883. Schroeder. Det samede fisketa for hee Edø thingags vedkommende har udgjort: 1878 1 543 700 skj. skrej - 1879 1.290 000 - - 1880 A S Smøa Fis kei nd u stri.... 1 566 1178 7,1 (ti Anæs) Kvanta fiskemottak ved hver mottakspass i Smøa kommune: Sørsmøa Fiskersamv.ag........ L. Frøseth................ 63 Bant disse var søkknota (se iustrasjon). Dette redskapet kom ti å Fiskerne i Smøadistriktet så enge med skepsis på bruken av Odden og omegn...... 68 000 51 000 59 400 34 300 166 400 Hviket i anedning at hr. sogneprestens anmodning i skrivese at 14 ds. hermed fisk sei Krabbe tab. 2). Noe av forkaringen er at det kunne være oppti 10 ganger så mange tireisende fiskere som veiværinger. For oss som ever i dag, synes det nesten utroig at 14-1 500 personer kunne få pass i de De første tiårene fra år 1800 og utover var preget av nød og krig i Europa. Fiskehandeen å nede, og 70-80 små boighusene og naustene som fantes på Veidhomen. Det må ha vært temmeig trangt meom sovepassene i skreise- Om noen protesterte, kunne det bety oppsigese av eiekontrakten tider, og både fangstkvanta og 1878 ti 1882 (tab. 1), og som vi ser først sutt i 1920, da Hopen kommune kjøpte mesteparten av de bebodde andområdet og sogte det be det fanget mye mer torsk enn avhendet, og fra 1729 kom eiendomsretten og retten ti å ta grunneie over på private hender. For foket på Veidhomen betød dette opptakten ti et væreiersystem, der en eer noen få personer eide ae eiendommene og mesteparten av bygningene på stedet. Fiskerne kom etterhvert ti å bi en sags eiendinger som evde på væreierens kreditt, og som måtte sege fisken ti hans oppkjøpere. Under vårtorskefisket var de fast Vi har oppgaver over fangstmengdene i skreifisket for årene det som gjøres i våre dager (jfr. Den andre havdeen av århundret be det imidertid bedre Væreiertiden på Veidhomen tok

Økonomiske krisetider. På tross av katastrofer som Titrannatten 'fortsatte sidefisket, og befokningen på Veidhomen økte. Rundt 1920 var det omtrent 1 O båter i 50 fotsstørresen som detok i drivgarnsfisket, og antaet veiværi nger var fordobet siden 1865 (fra 252 ti 518). Utsikt fra Hopen mot Veidhomen. Ti venstre ser vi Verjeskiftet bro som er en de sangen, og det sier også itt om fiskernes evevikår. Rundt 1880 be ine tatt i bruk som redskap i skreifisket, og en skrei i hver setting. (Hadde bare Fiskets Gang kunne fortee om iknende fangster i dag.) Båtene som be brukt i denne tiden, var ae åpne, føringene (4-5 mannsbåter) og seksringene (6 mannsbåter) dominerte bidet, men av nyveien. jevnt godt fiske 250-300 stykker engde på 1000 anger ga med seg med snøre i mindre båter. sesongen fra januar ti ut i mars som brukbare forhod, så andiggeprosenten var høy sammenignet med dagens fiskefartøyer. det var også en de som prøvde be 25 driftsdager på sjøen regnet som be gjort med drivgarn, ga ovende resutater. sidefisket. Et nytt århundre - utvikingen av mye for storsidfisket, var utvikingen av drivgarnskabeen. Denne Noen år før år 1900 be det gjort noen epokegjørende fiskeforsøk på Mørekysten. Fiskerne hadde oppdaget at det var årvisse forekomster av storsid ute i havet, og forsøk på Veidhomen hadde fått et nytt bein å stå på. gjorde det ettere å berge garnene drive med større garnenker. i dårig vær og gjorde det muig å Gjennombruddsåret i storsidfisket var 1897, og fiskerisamfunnet En nyvinning som kom ti å bety Disse båttypene ga større trygghet i åpent hav, og gjorde at fiskerne kunne dra enger ut. Noen ganger hendte det ikeve at eementene be for harde for de mer moderne båtene. «Titrannatten» som den be hetende, meom De første årene brukte veiværingene åpne båter med sei, men etterhvert be dekksbåtene og fiskedampere vanige i sidefisket. inn med et veritabet uvær. 29 fartøyer foriste denne natten, og veiværingenes 2 nyinnkjøpte dekksbåter hørte med bant dem som be ødeagt. 140 fiskere mistet ivet, 13. og 14. oktober 1899 utgjør en av de verste tragedier i norsk fiskerihistorie. Storsidfisket var såvidt kommet i gang, da det satte bant dem 4 fra Ve idhomen. En de av den nye bosettingen på Veidhomen. 30-40 hus er bygget siden vedtaket om vegutøsning be tatt for 6-7 år siden. Bebyggesen på Veidhomen har atid vært trengt sammen på noen få dekar jord. Denne «trangboddheten» og utfordringene fra natureementene har skapt et samhod på Veidhomen som en finner få andre steder. tat eendige, og for veiværingene dyrke attåt, so depresjonen ekstra Etter dette begynte depresjonen å mede seg. Fiskebåteierne kom i vanskeigheter, og bankene besaga mesteparten av de større båtene på grunn av misighodte ån. Veidhomen som detok i storsidfisket. Sei og torskefangstene viste også nedgang i kriseårene, så kippfiskproduksjor~en svant inn ti hardt ut. 1932-33 var det bare 2 båter fra ingenting. Fiskeprisene var midt Samarbeidstitak på Veidhomen. som hadde små jordarec>~ er å Vi kan ikke ta med ae prosjekter som er satt ut i i vet, men noen få må ikeve nevnes: - Den store havneutbedringen som var ferdig utført i 1937. - Samvirkeaget og fiskersamvirkeaget som be etabert samme år. Fiskersamvirket har i årenes F. G. nr. 15, 26. j ui 1979 429

Fiskeriene idag. Sidefisket har vært forbudt eer hus, og ungdomsaget var preget av dårig aktivitet. Det ser ut som om denne trenden nå er snudd. Siden vedtaket om veiutøsning be tatt, er 30-40 nye hus bitt bygget og foketaet viser igjen en økning. Idrettsaget «Væring» be stiftet i 1974, og i 1975 sto den nye fotbabanen ferdig. 430 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 øp utviket et moderne fiskeindustrianegg. Antaet medemmer har vært økende de senere årene, og idag har omtrent 100 fiskere andeer i samvirket. - Vassverket. Vannsituasjonen i små øysamfunn har ofte en tendens ti å bi vanskeig. Sik var forhodene for veiværingene også før 1968, men etter års kamp og venting fikk en da agt vannedning fra Fastands-Smøa ti Veidhomen. - Samfunnshuset og fotbabanen er veiværingenes stothet og er bygd hovedsakeig med egne mider og dugnadsinnsats. samband med pinseturneringen ti idrettsaget «Væring» juni 1979 var det over 600 personer inne i det prektige samfunnshuset. - Veiutbyggingen Smøa-Veidhomen. Et gjentatt krav fra fiskeraget på Veidhomen var å få bygd vei fra Smøa. En hadde sett andre tradisjonee fiskevær på Nordmøre (Grip, Brattvær, Odden) bukke under, og veiværingene mente en vei var nødvendig for å oppretthode bosettingen. Etter fere spenningsfyte år be det gitt grønt ys for veianegget i 1972. Det fikk riksveistatus, og med broer be engden beregnet ti 6,6 km. Fra Fiskarsamvirkeaget på Veidhomen. Tegning av søkknot. Fra først av var det vanig med 3 mann på hver båt. (Kide: Arne Daniesen: Veidhomen i gamme og ny tid). sterkt innskrenket de seneste årene, og torskefisket har gått tibake. Likeve ever fiskeværet Veidhomen, og fok er fortsatt sterkt knyttet ti fiskerinæringen. 60 prosent av de yrkesaktive var fiskere i 1975, mens 8 prosent arbeidet i fiskeindustrien (d.v.s. på fiskesamvirkeaget). Resten av de yrkesaktive er med få unntak syssesatt i servicenæringer. Veiværingene har i hee sin historie vært typiske kystfiskere, og det tradisjonee fiskefetet kan avgrenses av et 160 kvadratkiometer stort område rundt Veidhomen. Ved siden av småfisket etter bunnfisk og aksedriving er seinotfiske ubetinget det viktigste fiskeriet. Snurpenota kom første gang i bruk rundt 191 O, og den utkonkurrerte snart de game søkknøtene. Idag er det 5 mindre snurpere på Veidhomen som driver seinotfiske. Veidhomen og fremtiden. tiåret før besutningen om nyveien be tatt, var Veidhomen preget av stagnasjon, og foketaet gikk tibake fra 614 i 1960 ti 495 i 197 4. Svært få våget å bygge nye En omfattende spørreundersøkese som be foretatt i 1975, viser at veiværingene var sterkt knyttet ti hjemstedet sitt. 77 prosent kunne overhodet ikke tenke seg å fytte fra Veidhomen, og sev bant de yngre årskassene var det få som ønsket å fytte ti mer sentrae strøk. Konkusjonen undersøkesen trekker, er at veiværingene mente det var bra å bo i bygda si. De føte at okakuturen og den indre samhørigheten var så verdifu at storsamfunnets kuturtibud be noe sekundært i forhod. Når det gjadt den nye veien mente de feste at den neppe vie føre ti en uthuing av stedets særegne mijø og bosetting. Vi håper veiværingene får rett i dette; norsk fiskerinæring trenger optimister og fok som prøver å skape noe sammen.

Rapporten innehoder foreøpige resutater og vurderinger fra et tokt gjennomført i tiden 19/6-9/7, 1979 med partråaget M/S «Børvåg» og M/S «Henko». En mer utfyende rapport vi bi utarbeidet seinere. Spesiet interesserte kan få ytterigere oppysninger av John W. Vademarsen, Fangstseksjonen, FTFI Fartøyene var godt utrustet for partråfiske. 3 tråtyper be forsøkt på toktet, tysk baongtrå, firkøvertrå og en storfisktrå, de to sistnevnte av norsk fabrikat aget i poyetyen nett. Ae tråtypene var 600 msk. x 200 mm i omkrets. Første de av forsøkene foregikk i området Bergen Bank-Vikingbanken. Foruten innkjøring av de norske tråene (sammenignet med tysk baongtrå) be det trået på steinbunn og i kanten av Norskerenna ned ti ca. 200 m dyp. Med 200 m sveipeiner, 250 kg 's kjetting og 900 m tråvaier var det ingen p;robemer' å komme fram med redskapen på 200 meters dyp. Dette åpner muighet for fiske i dette og andre områder angs Norskerenna i perioder, særig om vinteren når seien står dypt. - andre de av forsøksperioden, fra 28/6, be det gjort forsøk på Patchbanken, Egersundsbanken, Vestbanken (Lie Fiskebank) og Østbanken. Et tråtrekk på Patsch-. banken resuterte i ite fisk (ca. 250 kg). Fisk be heer ikke registrert med ekkooddet (EK 38) i dette området. På Egersundsbanken be det utført i at 6 tråtrekk på dyp fra 100 ti 145 m med varierende bunnforhod. det dypeste området (130- Forsøksfartøyer var M/S «Henko» og M/S «Børvåg» av Longva, begge ca. 110 fot med 700 hk's motorer. FARTØYER OG REDSKAP Etter ovende forsøksresutater med bunnpartråing i Nordsjøen våren 1978, var det 8-1 O partråag som skaffet seg eget, eer ånte utstyr av Nordsjøutvaget, og drev fiske i kortere eer engre perio-. der utover sommeren/høsten 1978. Fangstresutatene svarte imidertid ikke ti forventningene for fertaet av fartøyene som forsøkte seg. Et unntak var M/S «Henko» og M/S «Naey» som fisket godt i denne perioden. år har bare sistnevnte partråag vært i aksjon. M/S «Naey» be skiftet ut med M/S «Børvåg» som parbåt ti M/S «Henko» våren 1979. Fangstresutatene var dårige også for disse båtene innti midten av mai da de fisket ca. 200 tonn, mesteparten sei, i øpet av ca. 3 uker. Teknikken som hitti har vært anvendt av norske fartøyer betinger reativt fin bunn. Få sike områder er kjent av norske fiskere, og når fisken er borte fra disse stedene er fangstmuighetene begrenset. Lokaisering av fere fiskeområder der det kan fiskes med ange sveipeiner, samt å tipasse redskap og teknikk for fiske på steinbunn og dyp ned ti ca. 200 m, var derfor noen av oppgavene som det be agt vekt på under toktet. BAKGRUNN om toktet ved henvendese ti' FTFI, Fangstseksjonen eer Nordsjøutvaget, c/o Fiskeridirektoratet. Rapport fra nye GJENNOMFØRING AV FORSØKENE Foruten baongtrå rigget med en ett bobbinsenke som beskrevet i tidigere rapport (Brunvo/1 og Osen, 1978), var en tisvarende trå påsatt en tyngre bobbinsenke med 18" ståbobbins som midtgear. Firkøvertråen var utstyrt med ett bobbinsenke, tisvarende den tyske, og storfisketråen med bobbinser aget av perforerte pastkuer der ve havparten av kua var gummiert (dansk type). 70 meters haneføtter be benyttet på ae tråene (vaier eer kombinasjonstau). Sveipeiner (26 og 28 mm diameter) på 100, 200 og 300 m be forsøkt. Store kjettingøkker (12,5 kg), buntet sammen i en kump be benyttet i enkete av forsøkene. Vektene (150, 200 og 250 kg) be festet i overgangen meom sveipeina og tråvaier. <onsumfis< partråforsø< Nordsjøen F. G. nr. 15, 26. jui 1979 431 145 m) var bunnen jevn og fin og det be benyttet 200 m sveipeiner og 150 kg 's vekter. Sannsynigvis er det muig å benytte 300 evt. 400 m's sveipeiner i de.er av dette dybdeintervaet. Fere russiske tråere fisket i området. -Etter 4 timers tråtrekk på dette dypet ga en fangst på ca. 700 kg sei. Grunnere enn 120 m er bunnen mer kupert og steinet. Det var her nærmest umuig å komme fram med 200 m sveipeine og 150 kg 's vekter. På 3 trekk satte vi fast etter henhodsvis 3, 1 1 h og 2 timer. Ikke i noen tifeer var tråen revet. Det var som rege danenokua meom sveipeina og haneføttene som kjørte seg fast. sistnevnte tråtrekk var der på tross av fastsetting, en fangst på 8-10 tonn sei. Seiforekomstene i dette området var såedes meget gode, noe en ansaming av ca. 20 vest-tyske stortråere også kunne tyde på. Stortråere og tett tåke umuiggjorde imidertid videre partråing der seien var mest konsentrert. For å komme ettere fram med redskapen be sveipeina kortet ned ti 100 m og vekten øket ti 200 kg. Lengden av tråvaier be tipasset sik at denne ikke var i bunnkontakt foran vektene (ca. 700 m). Avstanden meom fartøyene var 0,1 8-0,19 n.mi med denne rigge metoden. 3 tauinger på tisammen 8 timer be gjort etter omriggingen uten at det be kjørt fast. På Vestbanken be det utført to tråtrekk, et på fin sandbunn (tobisfetet) og et på steinbunn. Ca. 4 timers tauing på sandbunn ga iten fangst, ca. 300 kg. På steinbunn, hvor det også be registrert bra med fisk fikk vi ikke redskapen fram. Tre tråtrekk på Østbariken ga henhodsvis ca. 20 000, 10 000 og etter

500 kg fisk. Mesteparten av fangstene besto av torsk på rundt 1 O kg. Også seien (ca. 25 prosent) var usedvanig stor. Ae tre trekkene be utført i samme område med norsk firkøvertrå, det siste riktignok i motsatt retning av de to første (motstrøms). Det be benyttet 300 m sveipeine uten ekstra vekter. Avstanden meom båtene var 0,25 n.m. En større ansaming (ca. 30) mindre avgrenset fet i samme område. VURDERING AV 20 og 1 O tonn fisk. engde på tråvaier tistrekkeiq ti at vektene hadde bunnkontakt, så det imidertid ut ti at partråteknikken kunne anvendes på temmeig dårig bunn. Avstanden meom fartøyene må sevsagt også reduseres med vaierengden. Korte sveipeiner vi redusere bredden som sveiper fisk, men samtidig reduseres tauemotstanden oq det kan tråes fortere med samme tauekraft. Når sveipeeffekten, som er het avgjørende for den store effektiviteten på fin bunn reduseres, vi farten kunne spie en Lange sveipeiner var som ventet en begrensende faktor for å få partrå fram på ujevn og steinet bunn. Ved nedkortning av sveipeina ti sei. De vesttyske stortråerne som be observert på Egersundsbanken tauet med 5-7 knops fart. Da større fisk åpenbart er i stand ti å svømme i trååpningen i engre tid når tauefarten er ca. 3 knop, er det kart at mye fisk vi kunne unnsippe når tråen eventuet sveipeina hektes fast og bråstopper. FORSØKSERFARINGENE norske og danske tobistråere og engeske enbåtstråere fisket på et 100 m, bruk av vekter og med en En muig øsning er å gå sammen fartøyene med jevne meomrom (f.eks. 1 time) og øke ti maksima tauekraft i 5-15 minutter. Denne prosedyren be fugt i tauingen som ga 8-10 tonn sei, og er kanskje forkaringen på det gode fangstresutatet på tross av fastsetting. Sannsynigvis vi en!sik sammengåing, og fartsøkning være adskiig større roe ved fiske av å taue tibake i motsatt retning. Fangstresutatene oppnådd på ideet også før det foretas sving for 432 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 også å være suveren ti å fange denne storfisken. Tobistråerne i forsøksperioden midten av juni - midten av jui var det gode forekomster og fangstforhod for partråing både på Egersundsbanken, Østbanken og Bergen Bank. (Foto: kas). også ite storfisk i fangstene ti engeskmennene som fisket med enbåtstrå. stor sei. Partråingsteknikken synes området fikk ite storfisk, og etter det som kunne observeres var det Østbanken var svært gode og det er åpenbart at gode tobisforekomster også titrekker stor torsk og Hvorvidt det dårige fangstresutat i ett tråtrekk i dette området uteukkende skydes taueretning i Tauing motstrøms ser derfor ut ti å være mindre effektivt enn tauing med strømmen. Mindre fart vi muigens være mer effektivt ved tauing mot strømmen, men dette må eventuet verifiseres ved seinere forsøk. Forsøkserfaringene kan konkuderes med at partråingsteknikken foruten på fin sett bunn, med trekket var imidertid bedre enn forhod ti strømretningen kan vanskeig fastsåes med sikkerhet. under tauingens med henhodsvis Fiskeregistreringene under dette

enke omrigginger kan anvendes på ujevn bunn og på større dyp med bøtere bunnforhod. Forekomster og fangstmuigheter var gode på Egersundsbanken, Østbanken og Bergen Bank Vikingbanken i forsøksperioden. Ansaming av stortorsk og storsei synes å ha sammenheng med gode forekomster av tobis, og fere feter Sovjetisk fiskerioppsyn fann 44 ovbrot hos sine eigne Kvar båt som fyer sin kvote bir prei Nordsjøen kan derfor være aktuee fangstområder i samme tidsrom. miert. Bonus kan ein også _få for god kvaitet, eer for at båten i et enger tidsrom har fungert godt. Dersom ein båt fiskar over kvoten, får den ikkje ekstra premiering, heiter det i artikkeen. Sverige har tatt sidekvoten i Skagerrak 44 brot på gjedande regar for fisket. at gjennomførde oppsynet 2 866 kontroar, og i berre 1,5 prosent av tifea var det påvist ovbrot, heiter det. Bøtene kom opp i 4 850 rube, omkring 37 000 norske kroner, og 315 tonn fisk vart konfiskert. føgje ein artikke av Dr.. V. Nikinorov, meom anna pubisert i den svenske avisa «Yrkesfiskaren», går det fram at sovjetisk fiskerioppsyn i 1978 konstaterte Tap av fangst er ein straffemetode som rammar heie mannskapet, men det kan også bi iagt personege straffer, t.d. at skipparen bir fråteken stiinga si for ei viss tid. Sovjet sin nasjonae kvote bir fordet meom dei uike fiskeriorganisasjonane i andet. Kvar organisasjon fordeer så kvoten meom sine båtar. føgje avtaen meom Sverige, Noreg og EF (Danmark) har Sverige ein kvote på 3 450 tonn sid i Skagerrak i år. Fiskeristyresen i Sverige stogga dette fisket frå 25. juni ettersom nesten heie kvoten da var tatt. Ein iten de av kvoten som står igjen har svenskane reservert ti bifangstane av sid i skarpsidfisket ti hausten. Danmark har ein kvote på 4150 tonn i Skagerrak og Noreg har 1 725 tonn. F. G. nr. 15, 26. jui 1979 433

meom EF og Storbritannia. Derimot rettar han skarp kritikk mot Vest-Tyskands Joseph Ert: Han forstod adri eer prøvde adri å forstå kva våre interesser dreia seg om........ Men det er ve forståeig ettersom han kjem Sikin bir også spurt om han ikkje sitt skuggekabinett. på marknaden Strid meom fiskeindustri og regjering i Peru i 1977. dette. nok ti konsum ti det statege Pescaperu-kompaniet har bitt moderert. Peru sitt fiske ti konsum og ti hermetikk går ees godt for tida. Peru har sett opp føgjande må for fisket sitt i 1979: Ti konsum: Fangstar ti hermetikk Fangstar ti frysing.. Fangstar ti sat/tørk. Fangstar ti fersk bruk at ti konsum Ti fiskemjø: News Internationa. 230 000 tonn 189 000 tonn 16000 tonn 155 000 tonn 590 000 tonn 2 000 000 tonn den største kjøparen av reker frå India, deretter føgjer USA. Eksporten ti Vest-Europa auka frå 1 671 tonn i 1977 ti 2 314 tonn i 1978. India auka også eksporten av frosenfisk, og Kuwait er her den største kjøparen, meder Fishing News Internationa. fått store probem med å omsette sid tatt på den britiske kysten. Arsaka ti dette er at bieg kanadisk sid er komen inn på den britiske marknaden. Den kanadiske sida kostar godt under havparten av den britiske. Britane er redd for at det same ska skje med makreen ti hausten og vinteren. Bugarske fabrikkskip igg nå i kanadiske farvatn og tar mot makare, og det er før. Eksportverdien kom opp i om ag 126 miionar pund. Frosne reker er presentert i Storbritannia seinare, skriv Fishing News. Europa ti å skjeve. dag er Sikin <industriminister i Labourregjeringa av fisk frå India frå Bayern, og der er det jo angt ti sjøen.» under titteen Mannen som fekk syntest det var vanskeeg å ha så mange britiske organisasjonsfok med seg i Brusse. - Eg syntest dei var ei hjep, fordi dei var i stand ti å forstå kva sakene gjadt. På same måte som eg, oppevde dei koreis eg vart pressa, og kva triks som kan bi brukt når det er åtte mot ein, seier den fargerike John Stor auke i eksporten Sikin i intervjuet med Fishing News fiskeprodukt. Dette er ny rekord, og 438 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 Bieg kanadisk sid det er ein auke på 20 prosent frå året prosent av verdien i 1978. Japan er det viktigaste eksport-produktet og utgjorde 66 prosent av mengda og 84 ikkje utrueg at denne makreen bir Storbritannia har okae fiskarar 1978 eksporterte India 78 000 tonn 21. jui i fjor passerte Akvariet dessuten 3 mi. besøkende. Det tok Akvariet sju år å nå den første miionen besøkende, seks år den neste, og den For ti år sidan var ringnota stort sett ukjent i britisk fiske, men i dag har Storbritannia bygd opp ein fåte som nærmår seg 50 ringnotbåtar. Nå kan det vise seg at fåten har vakse for fort, også britane sin ringnotfåte merkar mangeen på fisk i havet. Stoggen i sidefisket vest av 4- graden ramma britane hardt, men ti denne tid har dei greidd å utikne dette tapet med auka makrefiske. Britane har dei siste åra auka makrefisket i eigen sone monaeg. Tidegare opp i 188 209. Dette er 4 000 fere enn fram at besøkstaet dette året kom Akvariet i Bergen har agt fram årsberetningen for 1978, og der går det har besøkt Akvariet Over 3 mi. mennesker dreiv and som Sovjet, Poen, Bugaria og Romania eit omfattande makre- tredje miionen be nådd fem år etter Den nye fiskeriministeren i Peru, Jorge Vi!abois, har sett grå hår i hovudet på fiskarar og fiskeindustri i det siste, i føgje «Andean Report». Det er sett i verk ei rekke regueringar som industrien er misnøgde med, og som industrien hevdar er eit steg attende ti auka statskontro med fiskeria. Styresmaktene nektar for at dette er tifee, og hevdar at ein nå må rydde opp i dei kaotiske tistandane i peruviansk fiskeindustri. Styresmaktene meiner at dei har vist vije ti å møte industrien på havvegen. Eit døme på dette er at eit påbod om å evere fisk som ikkje er god Storbritannia får snart ein fåte på 50 ringnotbåtar Ti jui i år hadde Peru tatt om ag 1,3 mi. tonn ti fiskemjø. Loeng gir en oversikt over isforhodene i Barentshavet og vest av Spitsbergen, og Sverre Torheim skriver om krabbeundersøkesene på Nordandskysten. sin vitenskapeige pubikasjon Fisken og Havet nr. 2, 1979. Vi finner der en rekke artiker fra instituttet sine undersøkeser. John Daen og Odd M. Smedstad skriver om bunnfiskundersøkeser i Barentshavet vinteren 1978, fiske i det som nå er britisk sone. dag er desse anda frameis på pass, men nå i hovudsak med fabrikkskip som kjøper fangstane ti dei britiske makrebåtane. 1978 everte britiske Arne Revheim forteer om merkeforsøkene med makre i irske farvann i mai 1978, Tore Jakobsen beskriver skrei-innsiget i Lofoten i fjor, Harad «Fisken og Havet» om båtar 50 000 tonn makre ti austeuropeiske fabrikkskip, skriv Fishing krabbe, makre, skrei, bunnfisk og isforhod Havforskningsinstituttet har gitt ut

Ti utbygging av fiskefåten som ska drifte i Suez-gufen har Egypt øyvd 7,7 mi. kr. over statsbudsjettet. Utbyggingsprogrammet omfattar kuttarar og tråarar og bygging av isfabrikkar og fiskeforedingsanegg. Fiskeridepartementet har gitt Eiof Strøm, Torsken, øyve ti å tråa innti 100 tonn reker med T-7-TK «Stig Magne» fram ti 31. desember i år. Vikåret for øyvet er at Eiof Strøm rettar seg etter eventuee påbod frå fiskerisjefen i fyket om fangsttid og everingsstad. så vi må konkurrera med dei om passen. Men kvoteordningar har gjort at dei må skjera ned på sitt fiske. Noreg har små kvotar av dei aktuee fiskesaga i Skagerrak. Det skue ikeve vera grunnag makre frå Buagrunnen ti Skinna Med funksjonstid innti vidare, men ikkje utover 30. juni 1980 er det oppnemnd medemmer og varamenn ti Eksportutvaget for kippfisk og satfisk. Disponent Jens H. Gundersen, Kristiansund N, er formann med disponent Harad Lunde, Åesund, som varaformann. Medemmene er (varamenn i parantes): Jens H. Gundersen (Bjarne Dah, Åesund), Gunnar Hansen, Tromsø (Arne Stensen, Bastad), Gunnar Høivik, Ørnes (Hans Wiesner, Tromsø), Bjarne Haagensen, Aesund (Aex Refvik, Raudeberg), Thor Ostad, Tromsø (Steinar Hansen, Tromsø).. Ved behanding av kippfisksaker får utvaet desse tieggsmedemmane: Harad Lunde, Aesund (Mavin Strand, Bergen), Hege Berset, Aesund (Leonard Avestad, Ata). Ved behandnig av satfisksaker går dei to sistnemnde ut og bir erstatta av: Leif Kristoffersen, Brenshomen (Steinar Furu, Husvær), Egi Lunde, Åesund (Roger Fiskerstrand, Sua), Bjørn-Ottar State, Mortsund (Andreas Nisen, Stø). Jens H. Gundersen formann i eksportutvaget for kipp- og satfisk Utbygging av fiskeria i Egypt Prøvefiske som Nordsjøutvaet har utført med Ø-11-0 «Grundvik» frå 5. juni ti 2. jui, mener at der er feire gode konsumfiskfet i Skagerrak. Tråing etter først og fremst torsk og rødspette, kan bi eit godt aternativ for reketråarane i området, oppyser konsuent Hege Otterei i Nordsjøutvaget. Men det vi neppe øna seg å driva konsumtråing med båtar med stort større mannskap enn tre mann, meiner han. Danskane driv, og har drive konsumtråing på desse feta i årevis, Konsumtråing eit aternativ for reketråarane i Skagerrak Fiskeridepartementet har gitt Ingvad Tangen m.f., Aukra, tisegn om øyve ti å tråa etter industrifisk sør for 64 n.br., etter sei, hyse, torsk og kvitting i området sør for 65 n.br. og etter odde, komue og poartorsk med M-6-AK «Kobein Knutsen». Men då får fartøyet ikkje kvote av norsk-arktisk torsk og Ingvad Tangen må evera inn torsketråøyvet for fartøyet. Ingvad Tangen m.f. søkte tidegare om å få utvida torsketråøyvet ti også å gjeda industritråing i Nordsjøen. Dette avso Fiskeridepartementet, og Tangen kaga på vedtaket. Konsum-~og industritråøyve... i Nordsjøen for M-6-AK «Kobein Knutsen» Reketråøyve ti T-7-TK «Stig Magne» F. G. nr. 15, 26. jui 1979 439- Arvid Sovåg m.f., Måøy, har fått øyve ti å auke astekapasiteten ti m/s «Vestiner» SF-90-V ti 5 400 h. Vikåret er at m/s «Ringbas» vert trekt ut av ringnotfisket. Vidare har Fiskeridepartementet gitt tisagn om at astekapasiteten ti «Vestiner» kan aukast ti 6 400 h etter at fartøyet er ombygd. «Vestiner» får auka kapasitet, «Ringbas» ut av fisket A/S Skarbruket, Lauksetta, har fått dispensasjon for å tine fisk etter «bakkemetoden» som eit edd i produksjonen av dobbefrysing av fisk. Dispensasjonen gjed innti offentege føresegner vert sett i kraft, men ikkje utover 31.12.1979. Skar bruket får tine etter «bakkemetoden» Fiskeridepartementet vi førebes ikkje inndra tråøyvet ti m/s «Tonefje» T-75-BK v/kar Krøtø m.f., Meøyvær, sjøv om tråøyvet ikkje har vare nytta dei to siste åra. Det er ei føresetnad at fartøyet vert sett inn i tråfisket igjen innan utgangen av 1980. «Tonefje» får behade trå øyve Fiskeridirektoratet har eigd m/s «Orhom», eigar Nis P. Reitan, Innsmøa, ti prøvefiske etter makre i området frå Buagrunnen ti Skinna i tida 16. jui ti 12. august. Under prøvefisket vi Havforskningsinstituttet ha ein havforskar om bord. for auka norsk fiske. «Or ho m» prøvefisker

«Vikar» får ikkje tråe reker Fiskeridepartementet har avsått ein søknad frå Hans Evjen, m.f., Raudeberg, om å få drive tråfiske etter reker med «Vikar» SF-3-S. Avsaget er grunngjeve med at fangstkapasiteten er for stor i høve ti ressursgrunnaget. Også ein søknad om industritråøyve er avsått fordi «Vikar» er over 20 år gamma og ombygging ti industrifiske vi medføre store kostnader. fiske etter odde og poartorsk, og fiske etter komue vest av O-meridianen og aust av O-meridianen nord for 64 grader nord. Fred riksvern Fisk får godkjenning Fredriksvern Fisk, Stavern, har ndustritråøyve ti «Kobein Knutsen» Poarcirkesmot får konsesjon Fiskeridepartementet har gitt Poarcirkesmot v/oddvar Pettersen, Jektvik, konsesjon for kekkeri og oppdrett av innti 120 000 stk. sjødyktig settefisk av aks/ regnbogeaure/aure okaisert Storvatnet i Rødøy kommune. J. 92/79. 11. «Figenschou Junior» får aste 5 900 h Kobjørn Ervik, Dyrvik, får øyve ti å auke astekapasiteten ti m/s «Svanaug Eise» ST-19-F ti 6 950 h etter at båten er påbygd shetardekk. Fiskeridepartementet har bestemt at astekapasiteten for ringnotfartøyet «Figenschou Junior» T-340-L ska settast ti 5 900 h pr. tur. Dette tyder at det ikkje er ov å evere større fangst pr. tur enn Ringnotøyve ti «Dosøy», «Vesemari» og «Vesekari» ut av fiske er godkjent «Svanaug E ise» får større astekapasitet Vier Lakseoppdrett Det er også gitt tråøyve ti «Dosøy». Dette øyvet omfattar dette kvantumet. har fått godkjent eit anegg for pakking av fersk oppdrettsfisk. 440 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 øyve ti at D/S Furenak A/S, Vartda, får drive fiske med ringnot med m/s «Dosøy» M-26-VD. Lastekapasiteten er sett ti 8 000 h. Vikåret for dette øyvet er at «Vesekari» M-20-VD og «Vesemari» M-3-VD bir trekt ut av konsesjonspiktig fiske. Vier Lakseoppdrett, Sandnes, Fiskeridepartementet har gitt Nordvågen Fiskeproduksjonsag får tine etter «bakkemetoden» øyve ti Einar Kristiansen, Gryefjord, han har fått øyve ti å drive fiske med ringnot med m/s «Mari Johanne» T-297-TK. Lastekapasiteten er sett ti 2 100 h. Se jaren av fartøyet, Steinar Kvaø, Rørvik, kan ikkje rekne med ringnotøyve ti anna fartøy ti erstatning for «Viknabuen», nå «Mari Johanne». Åfjorden Fisk A/S får konsesjon Nordvågen Fiskeproduksjonsag, Nordvågen, har fått dispensasjon «Mari Johanne» får ringnot øyve for å tine fisk etter «bakkemetoden» som eit edd i produksjonen av dobbefrysing av "fisk. Dispensasjonen gjed maksimat ut året. Ingvad Tangen m.f., Aukra, har fått øyve ti å drive industritråfiske sør for 64 grader nord med m/s «Kobein Knutsen» M46-AK. Løyvet omfattar også konsumfiske sør for 65 grader, og odde, poartorsk og komue. Afjorden Fisk A/S, Hyestad, konsesjon for oppdrett av innti 400 000 stk. sjødyktig settefisk av aks/ regnbogeaure/aure pr. år okaisert ti Lireidvika i Hyestad. fått godkjent eit anegg for pakking av fersk fisk og for mottak av reker. Fiskeridepartementet har gitt Fiskeridepartementet har gitt Det er forbudt å fange og åssette brising i Osofjorden innenfor en inje fra Hukodden ti sydvestre pynt av Nakkhomen. Fra søndre pynt av Nakkhomen ti Stangskjærrabben ykt, over søndre pynt av Hegghomen ti vestre pynt av Rambergøya. Fra søndre pynt av Rambergøya ti nordøstre pynt av n. Langøya og videre ti nordspissen av Mamøya. Videre angs kabetraseen fra Mamøya ti Uvøya og angs broen fra Uvøya ti fastandet i Uvøysundet. FORBUD MOT A FANGE BRISLING INDRE OSLOFJORD FORSKRIFTER OM REGULERING AV REKETRALFISKET 1979 mot fangst av brising i indre Osofjord. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fisk~ridirektørens medhod av ov av 28. mai 1959 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer o.a. og Fiskeridepartementets forskrifter av 13. november 1961 har Fiskeridirektøren bestemt: J 82/79 medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, kg. res. av 17. januar 1964, 10 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detagesen i forskrifter av 15. mars 1954 om forbud

1 Fiskeridirektøren bemyndiges ti å forby fiske etter reker i området utenfor fiskerigrensen (12-mis grensen) nord for 67 10' n.br. og øst for O meridianen når det i 1979 fra dette området er iandført 18 000 tonn reker. 2 Fartøy uten tiatese ti å fryse reker om bord kan i 1979 i områder nevnt i 1 ikke fiske mer enn føgende kvanta : 1.) Fartøy i størresen Se endringer i J. 112/79 (Red. anm.) I J. 99/79 FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV SNURPENOT, SNURREVAD OG ANDRE NOTREDSKAPER TIL FANGST AV TORSK FINNMARK medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. juni 1979 bestemt: Denne forskrift trer i kraft straks og gjeder ti 1. mars 1981. J. 10:2./79 FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL 1979 medhod av 10, 10a og 10b i ov 5 Disse forskrifter trer i kraft straks. 4 Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. 3 Fiskerdirektøren kan i særige tifee gi tiegg ti de i 2 første edd fastsatte kvoter når maksimakvoten i forhod ti fartøyets størrese virker urimeig. Fartøy som ved iverksettesen av disse forskrifter har iandført 80 prosent eer mer av sin maksimakvote etter 2 første edd kan av Fiskeridirektøren tidees et tiegg på innti 20 prosent av maksimakvoten. 35.0-59.9 BRT 70 tonn reker 2.) Fartøy i størresen 60.0-124.9 BRT 130 tonn reker _3.) Fartøy i størresen 125.0-249.9 BRT 200 tonn reker 4.) Fartøy over 250.0 BRT 250 tonn reker Fartøy uten tiatese ti å fryse reker om bord kan innenfor de i første edd fastsatte maksimakvoter fryse reker for evering ti produksjon i and. Fartøy med tiatese ti å fryse reker om bord kan i 1979 i området nevnt i 1 ikke fiske mer enn føgende kvanta: 1.) Fartøy under 250 BRT 250 tonn reker 2.) Fartøy over 250 BRT 300 tonn reker Fartøy som ikke har detatt eer ikke vi deta i rekefisket ved Vest-Grønand, gis et tiegg på 30 prosent ti de i annet edd fastsatte maksimakvoter. Ved avgjøresen av hviken gruppe et fartøy tihører etter første og tredje edd egges fartøyets bruttotonnasje pr. 1. mai 1979 ti grunn. fisket og kg. res. av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet den 7. juni 1979 bestemt: Det er forbudt å bruke reketrå i Jarfjord, Sør-Varanger kommune, Finnmark fyke, innenfor en inje fra Jarfjord ykt rettvesende vest ti vestsiden av fjorden. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. juni 1979 bestemt: FORBUD MOT A FISKE MED REKETRAL JARFJORDEN, SØR-VARANGER KOMMUNE, FINNMARK FYLKE J. 100/79 I Denne forskrift trer i kraft straks. Fiskeridepartementets forskrifter av 29. mars 1976 om forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper ti fangst av torsk i Finnmark, gjøres føgende endringer: Punkt a) oppheves. Punkt b) bir punkt a) osv. Punkt I (nytt) ska yde: Det er forbudt å bruke snurpenot, snurrevad og andre notredskaper ti fangst av torsk i Frakkfjorden i Loppa kommune, Kart 95, innenfor en inje fra Kjerrisneset (Frakkfjordmunningens vestside) 70 16.4'N, 21 25.5'0, rettvisende 38 ti Skaneset 70 17.92'N,_ 21 28.9'0. Forbudet gjeder hee året. Punkt I bir nytt punkt I. F. G. nr. 15, 26. jui 1979 441 4 Det er forbudt å føre i and større kvanta makre pr. tur enn det som er fastsatt i disse forskrifter eer bestemmeser gitt i medhod av forskriftene. 3 Fiskeriderktøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. 2 Fartøy som ska deta i fisket etter makre fra 2. jui 1979 må innmedes ti Norges Makreag S/L, Kristiansand S eer Feitsidfiskernes Sagsag, Aesund. Det er forbudt for uinmedte fartøyer å deta i nevnte fiske. 1 Fra området øst for 4 v.. er det fra 2. jui forbudt å føre i and større fangstmengder makre pr. tur enn det Fiskeridirektøren fastsetter for hvert enket detakende fartøy. Det detakende fartøys turkvote fastsettes ti 1 000 h + 40 prosent av fartøyets godkjente astekapasitet. Lastekapasiteten pr. fartøy begrenses dog oppad ti 7 000 h, sik at største tiatte turkvote utgjør 3800 h. tiegg kan det iandføres innti 1 000 h ti konsum pr. tur når avtak for denne anvendese foreigger. Turkvotene fastsatt i medhod av denne paragraf suspenderes i den tid sagsagene fastsetter mindre turkvoter i medhod av 5 i ov av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk. Fiskeridirektøren kan i særige tifeer etter søknad gi tiatese ti oppmaing av tieggsfangster nevnt i andre _ edd siste punktum. av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket og kongeig resousjon av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet den 21. jun i 1979 bestemt:

J. 111/79 5 FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER LODDE VED JAN MAYEN 1979 J. 112/79 1. 2. 3. 4. 100 tonn reker. etter første edd. 3 ska yde: 1 2 1. Fartøy under 250 BRT 250 tonn reker 2. Fartøy over 250 tonn 300 tonn reker Fartøy som ikke har detatt eer ikke vi deta i rekefisket ved Vest-Grønand gis et tiegg på 30% ti de i tredje edd fastsatte maksimakvoter. Ved avgjøresen av hviken gruppe et fartøy tihører etter første og tredje edd egges fartøyets bruttotonnasje pr. 1. mai 1979 ti grunn. 3 forhod ti fartøyets størrese eer andre driftsmessige forhod virker urimeig. Fartøy som før 13. august 1979 har iandført 70 prosent eer mer av sin maksimakvote etter 2 første edd kan av Fiskeridirektøren tidees et tiegg på innti 30 prosent av maksimakvoten. 5 1. Det er forbudt å fiske eer behode om bord odde som ikke har en engde på minst 11 cm. Uten hinder av dette Fartøy som ska deta i oddefisket ved Jan Mayen i 1979 må innen 23. Det er forbudt å fiske odde i området vest av O-meridianen i det nordøstige Atanterhav frem ti 23. jui 1979 k. 0.00. Sagsag, Trondheim, eer Noregs Sidesasag, Bergen. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kongeresousjon av 17. juni 1964 har Fiskeridepartementet den 9. jui 1979 bestemt: jui innmedes ti Feitsidfiskernes medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, kg. res. av 17. januar 1964, 10 i ov av 16. FORSKRIFTER OM REGULERING AV REKETRALFISKET 1979 forbud kan innti 15 prosent i vekt av i fisket og kg. res. av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet den 1 O. hver anding bestå av undermås odde. juni 1972 om reguering av detagesen 442 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 jui 1979 bestemt: 7. juni 1979 om reguering av rekefisket i 1979 gjøres føgende endringer: Disse forskrifter trer i kraft straks. Fiskeridepartementets forskrifter av Uaktsom eer forsettig overtredese av disse forskrifter straffes med bøter i henhod ti 11 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket Disse forskrifter trer i kraft straks. iandført 70% eer mer av sin maksimakvote etter 2 første edd, kan av Fiskeridirektøren tidees et tiegg på innti 30% av maksimakvoten. Etter disse endringer har Fiskeridepartementets forskrifter av 7. juni 1979 denne ordyden: nord for 67 10'n.br. og øst fora-meridianen når det i 1979 fra dette området andre driftsmessige forhod virker urimeig. Fartøy som før 13. august 1979 har Fartøy uten tiatese ti å fryse reker om bord kan i 1979 i området nevnt i Fartøy uten tiatese ti å fryse reker om bord kan innenfor de i første edd fastsatte maksimakvoter fryse reker For frosne fangster som everes ti anegg i and kan Fiskeridirektøren gi et tiegg på 30% ti maksimakvoten forby fiske etter reker i området utenfor fiskerigrensen (12-mis g:rensen) Fartøy med tiatese ti å fryse reker om bord kan i 1979 i området nevnt i 1 ikke fiske mer enn føgende kvanta er iandført 18 000 tonn reker. 1. Fartøy i størresen 35,0-59,9 BRT 3. Fartøy i størresen 125,0-249,9 BHT 2. Fartøy i størresen 60,0-124,9 BRT 4. Fartøy over 250,0 BRT for evering ti produksjonen i and. etter første edd. Fiskeridirektøren kan i særige tifee gi tiegg ti de i 2 første edd fastsatte kvoter når maksimakvoten i forhod ti fartøyets størrese eer 1 ikke fiske mer enn føgende kvanta: Disse forskrifter trer kraft straks. forskrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å 100 tonn reker 130 tonn reker 2, første edd punkt 1 ska yde: 200 tonn reker 1. Fartøy i størresen 35,0-59,9 BRT 250 tonn reker 2, annet edd ska yde: Fartøy uten tiatese ti å fryse reker om bord kan innenfor de i første edd fastsatte maksimakvoter fryse reker for evering ti produksjonen i and. For frosne fangster som everes ti anegg i and kan Fiskeridirektøren gi et tiegg på 30% ti maksimakvoten 11 Fiskeridirektøren kan gi nærmere FORSKRIFTER OM KONSERVERING AV SOMMERLODDE OM BORD FANGST- OG FØRINGSFARTØYER SESONGEN 1979, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØREN 13. JULI 1979 Fiskeridirektøren den 13. jui 1979 fastsatt føgende forskrifter om konservering om bord i fangst- og føringsfartøyer av sommerodde ti sidoje- og J. 113/79 ' ' i Yj evering av aster av god, hodbar kvaitet ti fabrikker i rimeig avstand fra fiskefetet som ønsker å motta ukonservert råstoff ti hurtig oppar- råstoff på odde som fiskes i Barentshavet og 200 m. pr. hektoiter på Fangster av sommerodde behandes/konserveres på føgende måter, at forskrifter av 29. november 1973 har sidemeindustrien i sesongen 1979: etter kvaitet/hodbarhet, temperaturforhod, føringstid og anvendese: V65 i doser på 300 m. pr. hektoiter odde som fiskes ved Jan Mayen. Disse forskrifter trer i kraft straks. medhod av Fiskeridepartementets a. Kjemisk konservert ved bruk av b. Ukonservert eer nedkjøt ved Fiskeridirektøren kan i særige tifee gi tiegg ti de i 2 første edd fastsatte kvoter når maksimakvoten i 4

beidese ti spesiakvaiteter av me eer andre formå. innskjerpe: 2. 1. At innpumping av fangstene skjer før det går i rommet. gjedende reger. etter hver tur. 6. At asterom/tanker m.v. bir for J. 114/79 AV BRISLING 1979 1. kkje ringnot- eer industritråøyve ti «Harengus)> Fiskeridepartementet har avsått ein søknad frå Inge Nærø, Leinøy, om øyve ti å drive fiske med ringnot med m/s «Harengus» M-7-HØ. Også ein søknad om industritråøyve for fartøyet er avsått. Fryse- og kjøeager Te. North Shieds 71416 odde ved Jan Mayen Vest-Spitsbergen-Bjørnøya, i tiegg ti hydrografiske måingar. dyr eer bøtdyr.. Tang- og taremjø.. Andre fiskeprodukter Hva fangstp rod u kter: Sefangstprodukter: jan.-mai 1979 kr. 1000 60 010 22 325 104 460 263 484 1 506 19 575 at 1 906 293 162 512 877 1 551 a1 16186 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 443 brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 20. jui 1979 bestemt: av råstoff som ska anvendes ti fremstiing av me og oje av 29. november Fiskerne må regne med at Fiskeridirektøren kan komme ti å endre konserveringsdosen på kort varse dersom forhodene tisier det. Konserveringsvæske kan bare uteveres ti og anvendes av fartøyer som er forsynt med forskriftsmessig, FORSKRIFTER FOR FREDNING Fiskeridirektøren viser for øvrig ti gjedende forskrifter om kvaitetsgradering og kontro av fiskeråstoff som ska tivirkes ti me og oje. skriftsmessig rengjort etter hver tur. 4. At konservering skjer etter de 2. At råstoffet ved hjep av ae tigjengeige mider bir grundig avsit se-- ::... - :... =~,~~ ~- "-'~.;t~~~~ 3. At det påses at dreneringen i rommet er i orden og fungerer tifredsstiende. i sakte tempo for å begrense vannmengden så angt dette overhodet er muig. 1973 og i denne forbindese spesiet utstyr og påbudt konserveringsjourna. Når det gjeder behanding av odderåstoffet om bord i fangstfartøyer, ska Fiskeridirektøren for øvrig bemerke: Fiskeridirektøren vi minne om de gjedende forskrifter om behanding godkjent avsiings- og konserverings 13. november 1961 om fredning av 5. At at råstoff i rommene bir fjernet medhod av kapitte 1 i forskrifter av Disse forskrifter trer kraft straks. Frå 6.-22. august er «Johan Hjort» på tokt i Nordsjøen Skagerrak. Oppgåva er å kartegge O-gruppe makre, og å utføre Frå midten av jui og ut august er «Stadhav» på makremerking i om- «Johan Hjort» ska kartegge makre «Stadhav» på makremerking i Nordsjøen hydrografiske måingar. WISNESS & CO. LTD. T'gr. Norewis Teex 53112 Import norske fiskeprodukter N O R T H S H I E LD S N E 2 9 6 E A. Abert Edward Dock,,. Det sperrede område for fiske etter brising i Jeøyområdet i Osofjorden oppheves med virkning fra tirsdag 24. jui k. 00.00, jfr. Fiskeridirektørens meding J. 98/79 av 21.6.1979. Hvakjøtt.......... Hvaoje.... Sperm- og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt...... Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje).... Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr).... Mjø og puver av fisk, kreps Fisk, krepsdyr og bøtdyr.. 1 1 185 865 Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. 1 249 068 Sidoje og annen fiskeoje.. Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst- og hvafangstprodukter Fisk og fiskeprodukter: Seoje.... rådet Egersund-banken-Skagerrak. Det ska mer kast 1 O 000 makre med innvendig ståmerke. Det er Havforskningsinstituttet som gjennomfører dette merketoktet. «G. O. Sars» granskar Rå og beredte pesskinn av 1 98 000 overført fra gruppe 1 604 ti 0302 i mars. at at jan.-mai 1978 1.643.909 tida 30. jui ti 28. august er «G.O. Sars» på tokt. På programmet står odde-granskingar i området Aust-Grønand -Isand- Jan Mayen. Dette er eit samarbeidsprosjekt med Isand. Det bir også granskingar av O-gruppe fisk i området se, kpbbe eer kappmyss 16 186 at jan.-mai 1978 14 487 at jan.-mai 1978 955

Vare og and Fersk sid og brising Danmark.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Nederand.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Mars Mars Vare og and Tonn Tonn 13 68 192 81 31 501 886 Satetfisk eers 456 Sverige.... 141 Frankrike.... 20 Heas.... 489 Itaia.......... 81 Portuga.... 205 Spania.... 768 Vest-Tyskand.... 2 159 Andre and...... I at.... Tonn Tonn 12 135 123 788 474 195 13 2 740 Fisk, tiberedt eer konser- 54 vert, herunder kaviar og 364 kaviarettedign. i ufttett 811 ukte kar 354 Sverige........ - Begia, Luxembourg.. 626 517 74 4 800 Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Mozambique.... Sør-Afrika.... Tchad.... IJan. Mars Mars Tonn Tonn 64 81 7 101 5 58 118 222 20 230 68 208 444 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 Danmark.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Vest-Tyskand.... Japan.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Færøyane.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Nederand.... Romania.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Nigeria.... Japan.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits....... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Ungarn... ~ Østerrike........ U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet sid Danmark.... Finand.... Sverige......... Andre and.... I at... ;.... 299 59 36 258 811 16 221 190 889 128 51 73 26 79 324 446 406 422 101 3 057 o 678 735 114 22 922 71 568 154 242 190 599 245 5 283 156 Tørrfisk 81 Finand....... 095 Sverige.... 316 Itaia.... 35 Jugosavia.... 678 Sveits.... O Vest-Tyskand.... 616 Ghana.... 6 219 Kamerun.... Nigeria.... U.S.A.... Andre and.... 233 I at.... 159 198 Kippfisk 49 Begia, Luxembourg.. 256 Frankrike.... 562 Itaia.... - Nederand.... - Portuga.... 989 Spania.... 963 Vest-Tyskand.... 900 Angoa.... 430 Kamerun.... 2 066 Kongo, Brazzavie... 7 807 Zaire........ Reunion og Mayotte Sør-Afrika.... Canada.... Domingo-Repubikken 59 Franske Antier.... 684 Jam ai ca............ 966 Mexico...... 234 Nederandske Antier 175 U.S.A.... 7 073 Argentina.... 203 Brasi.... 486 Venezuea.... 790 Andre and.... - I at.... 356 653 Krepsdyr og bøtdyr 6 056 20 205 ikke hermetisne 7 201 42 1 251 2311 874 54 203 3351 530 Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Japan.... Andre and.... I at.... 5 2 82 O 348 248 2 13 51 20 959 186 167 5 135 6 24 4 287 98 31 349 166 14 151 76 103 433 16 420 2 554 2 152 21 114 15 7 3 Utførseen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar-mars 1979 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave 111 258 571 41 350 157 242 933 5 526 54 16 81 23 173 Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert, ikke i ufttett ukte kar Danmark.... Sverige.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... 545 - Sverige.... - Begia, Luxembourg 72 69 476 6 865 681 706 15 952 561 50 3 7 7 646 35 309 Frankrike.... Heas.... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Portuga.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Ungarn.... Østerrike....... Zambia.... Bangadesh.... Israe.... Japan....... Andre and.... I at.... Øvre Vota.... Fiippinene.... - Indonesia.... 66 610 61 11 42 95 61 5 999 2 719 7 667 Japan.... Canada.... U.S.A.... Austra-Sambandet.. Andre and.... I at.... Jan. Jan. Mars Mars Vare og and 200 200-26 000 ' 26 020 49 421 89 765 540 7 202 16 104 894 3 024 100 740 511 4 937 6 312 700 526 900 140 324 7 796 20 771 700 7 866 900 2 780 67 106 145 7 14 339 141 269 340 37 64 851 35 62 907 132 200 652 111 76 2 198 325 685 4 261 o

Vare og and Fersk og fryst sid og brising Danmark.... Begia, Luxembourg Frankrike........ Nederand.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Ferskfisk eers Apri Apri Vare og and Tonn Tonn 45 19 2 35 22 55 417 595 501 160 22 524 103 259 1185 2754 Satet fisk eers Sverige.... Frankrike...... Heas.... Itaia.... Portuga.... Spania.... Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Tørrfisk Jan. Jan. Tonn Tonn 11 664 160 730 426 105 16 2111 2028 971 2084 1052 621 90 6911 Vare og and ukte kar Sverige.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Mozambique.... Sør-Afrika.... Jan.- 1 Apri Apri Tonn Tonn 13 38 8 41 19 27 131 259 28 272 88 235 Satet sid unntatt fieter Dannmark.... Finand..... Sverige.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Frankrike........ Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Ungarn.... Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Færøyane.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Nederand.... Romania.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Nigeria.... Japan.... Andre and.... I at.... Danmark.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankr-ike.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Vest-Tyskand.... Japan.... Andre and.... I at........ 282 141 25 322 780 13 154 35 1752 145 23 44 49 15 2 338 416. 1004 239 2145 347 4766 o 324 561 37 64 2674 41 148 119 1524 297 105 1398 2096 48 833 o 1651 7953 378 222 821 Finand.... Sverige.... Itaia.... Jugosavia.......... Sveits.... Vest-Tyskand.... Ghana........ Kamerun.... Nigeria.... U.S.A.... Andre and.... I at.... 23 Kippfisk 203 Begia, Luxembourg 247 Frankrike... -.... 65 Itaia.... 277 Nederand.... 900 Portuga.... - Spania.... - Vest-Tyskand.... 1405 Angoa.... 1968 Kamerun.... 2138 Kongo, Brazzavie... 2575 Zaire.... 2393 Reunion og Mayotte. 125 72 Sør-Afrika.... - 5283 Canada.... Domingo-Repubikken Franske Antier.... 60 Jamaica...... 2008 Mexico.... 2526 Nederandske Antier 271 U.S.A.... 239 Argentina.... 9747 Brasi.... 2 44 Venezuea.... 1634 Andre and.... 910 I at.... 222 895 Krepsd_yr og bøtdyr, 4414 24638 ikke hermetiske Sverige.... Frankrike.... Nederand....... 11 212 Storbrit. og N.-Irand 40 291 Vest-Tyskand.... 60 934 Japan.... 60 264 Andre and.... 171, 1701 I at.... Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Utførseen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar-apri 1979 fordet på and 19 136 19 436 223 39 8 64 20 558 405 103 3712 199 776 5 21 128 99 15 481 70 21 205 40 58 434 536 1798 1086 5 34 105 10 20 2 Apri Apri 784 88 3 21 8 782 54 1741 80 134 496 7423 1086 809 19664 126 1738 641 62 1555 197 299 1367 5 725 831 21 82 44 1301 644 5 100 715 71 31 44 95 61 7085 2 1255 9465 65 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 445 Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Portuga.... Storbrit. og N.-Irand Sveits...... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Zambia.... Bangadesh.... Israe.... Japan.... Andre and.... I at.... 279 721 6896 4785 900 60 221 2764 1340 700 1603 8517 27667 700 12650 1800 2840 961 18868 4364 700 540-1200 - 2750 5371 21416 87781 Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert ikke i ufttett ukte kar Danmark.... Sverige.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... 17 49 46 17 8 137 158 318 391 54 73 994 Tchad.... Øvre Vota.... Fiipinene.... Indonesia.... Japan.... Canada..... U.S.A.... Austra-Sambandet.. Andre and.... I at.... 13 60 584 112 65 980 o 124 136 2782 437 749 5241 Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterign. i rifttett

Nord for Stad) Poartorsk I at Norges Makre I at I at 274 -.... 925. 925. 10 h fersk sid 2 1671 93 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 22/7 1979. ~ 4841 I at = - 4761 Kvanta 1979 brukt ti 5 1:1 37 1701. 100 95 S t" Herme- Dyre-og\1e og - - 12%1 : = = - - - Fei tsidfiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn sagsag Feit- og småsid 14 38 125 83-56 5-19 - 3 - N ordsjøsid... - - 131 - - - - - - - - - Kystbrising... 41 4291 65 773 - - - - 698 74 - Havbrising... - 276 984 - - - - - - 62 922 446 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 Omregnigsfaktorer kg Conversion factors kg Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg hectoitre fresh herring 93 h fersk tobis hectoitre fresh sandee 100 h fersk odde....... 97 hectoitre fresh capein 97 h fersk Komue... 100 hectoitre bue whiting 100 hectoitre fresh poar h havbrising hectoitre sprat for mea 95 h fersk poartorsk... 97 cod......... 97 (oppmaing) skjeppe sprat for hectoitre fresh skjeppe brising human consumption 17 h fersk øyepå.... 100 Norwaypout....... 100 (konsum)........ 17 Komue... - 5 181 114 374 191 019 - - 23 - - - 232 190 764 Hestmakre... - - - - - - - - - - - - Poartorsk... - - 1 056 s~ Av fjordsid be det i ukene brakt i and 13 tonn, og pr. 22/7-1979, 789,2 tonn. 1 ) Pr. 15/7 1979 Sommerodde Komue.... - 4 259 79 512 143 705 - - 23j - - 1-1 177 143 504 I at 9 320 9 108 253 726 347 914 9 Makreag SfL 1 ) (Sør for Stad), i Øyepå.... 2 076 3 113 58 249 89 747 - - 12 150. - - - 4 525 73 072 To bis 6 609 437 70 692 58 419 - -. - - - - - - - - - - - - Vinterodde... - 744 719 543 298-17 870 - - - 6 445 518 983 Sommerodde - - - - - - - - - - - Øypå... 92 129 14 600 11 810 - - - - - - 126 10 684 To bis... - 15 587 30 - - - - - - - 30 Makre... 127 19~ 232 7 485 73 441 120 170 19 93 5 569 Komue... - 923 34 862 47 314 - - - - - - 55 47 259 Hestmakre... - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Øyepå1... 3 242 72 849 101 557 - - 12 150 - - - 5 651 83 756 To bis..... 6 609 453 71 280 58 449 - - - - - - 107 58 342 s441 1 5491 3 487 795 5971 611 776-130 19 316 120 189 717 7 8571 583 447 Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid... - - 484 69-1 9 270 46-365 - - Feit- og småsid 126 82 15 614 48 484 82! - - _ - Nordsjøsid... - 3 4 065 13 - - 9-3 Kystbris1ing... 509 214 31 348-6 - : = - - 47. - Havbrising... - - 14 708 53 001 - - - 216 1731 52 612 Vinterodde... - - 25 970 377 - - - - - 291 85 Sommerodde - - - - - - - - - - I uken I uken 9-15/7 15-22/7 Pr. 23/71 Pr. 22/71 Fersk Frysing - - - - - - - - - 519 14 047 981 659 553 930 368 640 2 231 13 235( 925 532 - - - 216 234 53 534 Makre 052 3 405 7 441 29 454 6 583 368 170 21 152 20 068 Vinterodde... - - 770 688 543 675 - - 17 870 - - - 6 737 519 068 324! 12 7131 _ j 451 : 51 2 5 319 327 586 i 452 7 209 21 970 544 5 142 248-2 59 14 499 Hestmakre... - - - - - - Samede kvanta : ~ : 452 7 2091 21 970 544 4761 248-14 499 Vintersid... - - 691 9 270 46-365 - - Feit- og småsid 140 120 140; 697-105 489-101 3 - Nordsjøsid... - 3 4 197 13 - - 9-3 - - - Kystbrising... 550 642 96 2 121-7 - - - 994 120 - Havbrising... - - 14 984 53 984 - - - 107 58 312 1979 1979 1978 1979 Eksport Innen!. Konsum Agn a mg tikk fiskefor oje

andbrakt fisk i Norges Råfiskags I uken I uken 1. januar-8. jui Prissone, 2. Finnmark Annen fisk 4 7 7 8/7 1979 Fersk Frys. Sat Hengt Herm. F6r I at... 3 182 3 984 61 391 2 219 44 009 9 841 5 109 158 34 21 Prissone 3. Troms 2 Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Oppmaing -- ~ 1 Prissone og 2 omfat- Lange... 15 22 526 339 187 Brønnøy sorenskrive- Annen fisk 2 2 68 45 23 rier. I at... 596 560 I 696 698 342 6 202 2 444 10 " Prissone 7 og 8 (7) Råfiskeaget 3 Prissone 4, 5 og 6 om- Annen fisk 8 11 280 144 20 115 5 Prissone 9, Nordmøre pr. 9/7-1978 X X 240 544 13 906 109 060 94854 20 872 505 59 288 '-~ Vesteråen sorenskriveri unntatt den de Prissone 9. Nordmøre 5 distrikt i tiden 25/6-1/7 2-8/7 igger på Aust-Våg- Sei... 275 332 5 060 344 793 3 346 567 10 øy, (5) den de av Lyr..... 2 5 148 141 2 5 igger på Aust-Våg- Båange 10 237 237 øy, Lofoten, Ofoten Brosme.. 217 52 2 568 16 960 592 skriverier, og Bodø Reke byfogdembete, (6) Krabbe.. Tana og Varanger og Hyse... 5 4 416 334 69 5 8 1979 etter inn- Torsk... 820 932 44 880 544 31 301 7 356 4 519 148 9 3 ter Finnmark, () Brosme.. 20 8 477 18 187 272 Troms fyke. Hummer. Ata sorenskriverier. Reke... 2 61 61 Vardø sorenskriverier Kveite... 53 53 komne sutt- Sei..... 389 692 4 381 23 620 2 339 399 seder. Brosme.. 3 9 202 2 18 107 75 Tonn råfiskvekt. Hyse 536 759 5 627 261 5 189 39 116 10 7 5 Kveite... 69 61 8 Rødspette. 25 51 33 18 (Tivirket fisk er om- Båkveite. 12 26 301 38 263 regnet ti råfiskvekt. Uer 17 34 773 144 629 Biproduktene er ikke Steinbit.. 14 89 558 11 516 18 13 fatter Nordand (4) Prissone 3, hee Krabbe.. med i taene). Reke 386 418 4 542 102 4440 av Hadse herred som Torsk.... 15 11 627 481 389 757 Hadse herred som Lange... 62 141 165 5 875 285 (2) Hammerfest og Uer..... 4 8 120 I 6 3 gen), og Saten soren- Uer... 5 6 254 234 20 Gratangen og Saan- Kveite... 29 7 22 Rana, Astahaug og Hummer. (unntatt herredene Hyse... 7 11 540 425 93 22 ke, (8) Sør-Trøndeag fyke. Råfiskeaget i at Torsk... 124 069 65 695 3 007 17 570 24 942 19 296 880 Sei... 459 595 9 606 542 3 137 3 807 2 021 99 Brosme.. 137 210 2 583 66 3 540 974 Hyse... 123 169 6 009 765 3 408 13 490 333 Kveite... 6 5 94 87 7 Rødspette. 2 26 22 4 Båkveite. 74 12 419 117 278 6 18 Steinbit.. 54 57 327 7 320 Reke 827 613 5 973 613 5 360 Steinbit.. 27 24 291 23 262 6 Kvitange 8 30 305 172 133 Reke 13 16 343 72 271 Torsk... 8 319 2 716 879 749 498 545 45 Sei... 64 152 3 117 165 590 942-1420 Annen fisk 12 2 9 Prissone 4, 5, 6. Nordand a I at... 2 512 914 48 169 2 630 22 636 18 961 3 894 48 Torsk... 016 576 32 024 306 11 316 16 544 2 814 44 Sei... 429 397 3 565 68 552 589 356 Brosme.. 19 55 224 7 86 606 525 Hyse 108 154 3 542 325 2 930 99 188 Kveite... 44 42 2 Lange 2 115 104 I Båkveite. 34 16 269 39 227 2 Uer 24 42 074 221 842 8 3 Annen fisk 34 28 998 76 84 581 118 138 Uer 55 56 464 495 954 15 I at.... 2 060 2 216 87 833 6 272 25 978 Krabbe.. I at... 126 525 7 766 765 434 2 084 2 430 53 Nord-Trøndeag fyi at 8 476 9 199 216 855 14 584 95 399 67 164 37 909 596 34 169 I at Anvendt ti: 30 076 24 032 337 138 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 447

føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskesasag Torsk... 180 240 22 785 400 13 585 7 600 200 Sei... 350 200 12 780 2 120 760 7 980 800 120 Lange... 450 450 5 875 495 4 180 200 Båange... O 10 115 115 Brosme... 150 230 3 395 2 555 840 Hyse o 170 10 2 430 665 500 265 Pigghå... Steinbit... Kveite... 180 5 175 Fyndre... Uer... 255 O 245 Lyr... 10 O Reke...?. 125 2 125 448 F. G. nr. 15, 26. jui 1979 Rogaand fiskesagsag S/L Torsk...... 23 605 555 50 Sei... 154 2 615 020 470 125 Lyr... 11 144 144 Lange... 9 137 89 48 Brosme... 3 62 54 8 Hyse... 6 148 148 Fyndre... 3 3 Pigghå... 29 725 725 Skate... 14 14 AI... Reke... 20 321 321 Hummer... 4 4 Krabbe... 3 3 Annen fisk... 19 342 341 I at... 275 5 123 3 421 470 232 S/L Hordafisk Torsk... 90 61 29 Sei.... 674 190 176 308 Lyr... 15 15 Lange 287 287 Båange... 6 6 Brosme... 134 35 99 Hyse... 30 30 Uer... 6 6 Kveite... 4 4 Fyndre... 2 2 Skate... 7 7 Pigghå... 212 212 Reke... 8 8 Krabbe... Hummer... 2 2 Makrestørje. AI... Annen fisk... 52 40 12 I at... 2 529 612 188 729 Sogn og Fjordane fiskesagsag Torsk... 5 298 414 884 Sei... 230 8 430 111 2 403 5 821 95 137 110 27 Lyr Lange... 300 2 937 980 657 300 2 Brosme... 50 999 969 30 Hyse... 3 273 273 Pigghå... 7 892 892 Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk... 22 396 27 346 7 16 I at... 619 15 362 2 807 2 749 9 365 425 16 Krabbe... Annen fisk... 30 80 15 65 -=- I at... 2 310 170 50 030 5 720 19 455 22 695 840 320 Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar- Fiskesort 2/7-8/7 9/7-15/7 pr. 15/7 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 15. jui 1979 1979 1979 1979 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti