Dette vil ødelegge jernbanens konkurransekraft

Årsberetning 2002

Fra å være en tradisjonell bransje med oversiktlige eierstrukturer og normal endringstakt, er transport og logistikkbransjen inne i en periode med store endringer. Stadige eierskifter, nye strukturer, avregulering og nye avgifter gjør transportbransjen til en spennende arena. Vårt mål er at CargoNet skal hevde seg i transportbransjen som et moderne og nytenkende selskap, og utnytte de endringene som nå skjer i markedet til beste for kundene, selskapet og våre eiere. Jeg tror at transportbransjen, og spesielt den delen av bransjen som driver med jernbane, har behov for noen som utfordrer eksisterende strukturer og sannheter. CargoNets satsing på kombinerte transporter er en erkjennelse av at tradisjonell jernbanevirksomhet ikke tilfredsstiller dagens krav til kvalitet og fleksibilitet. CargoNets visjon er å bli en ledende aktør innen kombinerte transporter. Forut for etableringen var det en omfattende prosess for å få politisk aksept for å skille ut godsvirksomheten fra NSB, samt etablere et økonomisk fundament for selskapet. Det er derfor meget tilfredsstillende at resultatene for året 2002 er bedre enn hva vi la til grunn ved etableringen. Det er gjort en stor innsats fra alle deler av selskapet og jeg håper at dette vil fortsette inn i året 2003. Tradisjonelt har jernbanetransport ikke kunnet vise til en tilfredsstillende kvalitet for å kunne møte dagens krav for transport av høyverdivarer. CargoNet sin satsing på kombinerte transporter betyr at det kreves en kvalitet bedre enn hva som tidligere har vært normalt. Det er derfor helt avgjørende at vi er i stand til å levere god nok kvalitet til våre kunder. Kvalitet og sikkerhet er prioritet nr. 1 for oss og vi skal løpende bli en leverandør til å stole på. CargoNet skal videre konkurrere i et avregulert marked hvor det blir flere som tilbyr godstransport på jernbane.vi vil slåss for å bli den beste leverandøren i dette markedet i årene som kommer. Jeg tror at den liberaliseringen som nå skjer vil skape positiv oppmerksomhet rundt jernbane som gjør at norske politikere etter hvert også kommer på banen. For meg er det et paradoks at sentrale EU-land legger avgifter på vei for å få godsmengder over på bane, mens politikerne her i landet ønsker avgifter på nye jernbaneterminaler. Dette vil ødelegge jernbanens konkurransekraft og ytterligere øke den avstandsulempen vi har med lange avstander i Norge. Det skal også bli spennende å se hvordan Norge vil innfri sine miljøforpliktelser bl.a. til Kyoto-avtalen hvis miljøpolitikken ikke igjen kommer på dagsorden. Takk til alle våre kunder, eiere, samarbeidspartnere, ansatte og alle andre som har bidratt til et godt år for CargoNet. Det har vært utfordrende og spennende, men også moro og vi skal gjøre vårt ytterste for at våre kunder skal bli fornøyd med oss i tiden som kommer. 3

UTFORDRINGEN Et selskap som driver innen transport enten det er med jernbane, bil eller båt vil bestandig være et speilbilde av den aktiviteten som er i næringslivet. Gammel tradisjonell jernbanedrift var tilpasset tidligere tiders næringsstruktur, mens dagens bedrifter jobber mot markeder med nye og høye krav til kvalitet. CargoNet AS satser på kvalitet, og vi lover våre kunder fremtidsrettet jernbanetransport gjennom kombinerte transporter. På denne måten ønsker vi å bidra til å bedre våre kunders konkurransekraft, som igjen reduserer avstandsulempen for næringslivet i Norge. Mens tradisjonell tungindustri, som for eksempel smelteverk, kan dra fordel av billig og langsom sjøtransport, er nyere virksomhet, som for eksempel oppdrett, avhengig av rask og kostnadseffektiv transport til utenlandske markeder. I dag er utviklingen av nye næringer hemmet av utilstrekkelige transportløsninger. På denne bakgrunn må næringsutvikling og distriktsutvikling sees i et helhetsperspektiv sammen med bedre transportløsninger. Det er derfor et paradoks at målene satt i Nasjonal Transportplan ikke følges opp med nødvendige bevilgninger til infrastruktur på jernbane. Isolert for CargoNet gir dette reduserte markedsmuligheter, men for samfunnet er skadevirkningene større. Jernbanetransport har en markedsandel på ca 50% for transporter til/fra Nord-Norge, og manglende kvalitet på infrastrukturen vil klart hemme utviklingen av næringslivet i regionen. Målet om et konkurransekraftig næringsliv kan ikke realiseres uten en aktiv satsing på transport. Liberaliseringen av jernbanetransport i Norge var et ledd i arbeidet med å gi næringslivet mer effektive transportløsninger, men en slik liberalisering må følges opp med nødvendige investeringer i infrastruktur. På de lange strekningene mellom de største byene er det klart at den samfunnsmessige gevinst knyttet til jernbane først og fremst er knyttet til godstransport. Omfattende tungtransport er en belastning og en sikkerhetsrisiko for brukere av veinettet, først og fremst persontransporten, ved siden av den miljømessige belastning i form av utslipp, støy og køer. Bedre transportløsninger kunne på denne bakgrunn innebære samfunnsøkonomiske, næringsmessige, distriktsmessige og miljømessige gevinster. På disse strekningene er det derfor avgjørende at det er godstransporten på jernbane som er premissgivende både i forhold til den daglige driften, samt på investeringssiden. 4

Norge har i deg et meget velfungerende industrielt knutepunkt for godstransport lokalisert på Alnabru utenfor Oslo. Dette knutepunktet er premissgivende for all næringstransport i landet, og derved på-virker næringslivets konkurransekraft. CargoNet håper at myndighetene ser verdien i dette området og lar det utvikle seg videre. Dette kombinert med tilrettelegging for godstransport på hovedstrekningen innen Norge, samt mot utlandet vil være et viktig virkemiddel for å styrke næringslivet. SATSINGEN CargoNet sitt mål er å bli en ledende aktør innen kombinerte transporter. Dette skal vi oppnå gjennom å utvikle et kvalitetsprodukt for kombinerte transporter, og konvertere mest mulig av de tradisjonelle transportene til nye løsninger. I tillegg satser CargoNet på å utvikle systemtogvirksomheten videre, hvor det satses på dedikerte driftsopplegg for blant annet tømmer- og flistransporter. CargoNet skal tilby kombinerte transporter i et skandinavisk nettverk i samarbeid med datterselskapet Railcombi AB i Sverige. Videre skal vårt nettverk i Norge og Sverige ha effektive forbindelser til Europa gjennom våre samarbeidspartnere. Vårt mål er at alle relasjoner skal ha en tilstrekkelig frekvens, slik at nettverket fremstår som en naturlig forlengelse av våre kunders verdikjede. Kvalitet Som et ledd i satsingen på kombinerte transporter gjennomføres en mobilisering i hele CargoNet for økt kvalitet på våre transporter. Følgende områder er underlagt spesielt fokus i mobiliseringen: Punktlig levering Skadet gods Avviksmelding til kunde Fakturering Målet er å plassere CargoNet AS front hva gjelder kvalitet på jernbanetransport til beste for våre kunder. 5

Resultatregnskap CargoNet AS (Alle tall i MNOK) CargoNet Konsern 2002 Note 2002 DRIFTSINNTEKTER 943 Salgsinntekt 1244 28 Annen driftsinntekt 92 5 Gevinst salg av anleggsmidler 6 976 Driftsinntekter 1342 DRIFTSKOSTNADER 0 Varekostnad -193-291 Lønnskostnad 9-349 -51 Avskrivning 2-77 -676 Annen driftskostnad -773-1018 Driftskostnader -1392-42 DRIFTSRESULTAT -49 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 2 Annen renteinntekt 5-11 Annen rentekostnad -11-9 Netto finansposter -6-51 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD -55 14 Skattekostnad på ordinært resultat 8 14-37 ÅRSRESULTAT -41 Opplysninger om avsetninger til: -37 Annen egenkapital -37 Sum disponert 7

Balanse pr 31.12 CargoNet AS (Alle tall i MNOK) CargoNet Konsern 2002 ANLEGGSMIDLER Note 2002 IMMATERIELLE EIENDELER 0 Forskning og utvikling 1 10 14 Utsatt skattefordel 8 10 0 Goodwill 1 31 14 Sum immaterielle eiendeler 51 VARIGE DRIFTSMIDLER 39 Grunneiendommer 2 39 2 Anlegg under utførelse 2 2 351 Rullende materiell 2 416 392 Sum varige driftsmidler 457 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 201 Investeringer i datterselskaper 3 1,6 0 Pensjonsmidler 7 0,8 201 Sum finansielle anleggsmidler 2 607 SUM ANLEGGSMIDLER 508 OMLØPSMIDLER FORDRINGER 127 Kundefordringer 4 174 69 Andre fordringer 79 196 Sum fordringer 253 BANKINNSKUDD, KONTANTER 14 Bundne bankinnskudd (skattetrekk) 10 14-68 Betalingsmidler -21-54 Bankinnskudd, kontanter og lignende -7 142 SUM OMLØPSMIDLER 246 749 SUM EIENDELER 755 8

EGENKAPITAL INNSKUTT EGENKAPITAL 100 Aksjekapital 5,6 100 396 Overkursfond 5 396 496 Sum innskutt egenkapital 496 OPPTJENT EGENKAPITAL -37 Annen egenkapital 5-51 -37 Sum opptjent egenkapital -51 459 SUM EGENKAPITAL 445 GJELD ANNEN LANGSIKTIG GJELD 0 Øvrig langsiktig gjeld 4 1 0 Sum annen langsiktig gjeld 1 KORTSIKTIG GJELD 101 Leverandørgjeld 132 0 Betalbar skatt 8 2 36 Skyldige offentlige avgifter 36 48 Kortsiktig gjeld RailCombi AB 0 105 Annen kortsiktig gjeld 139 290 Sum kortsiktig gjeld 309 290 SUM GJELD 310 749 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 755 Oslo, 12. mars 2003 Einar Enger Styreformann Vidar David Østreng Kristian Stokke Ole Reidar Rønningen Jan Sundling Gunnar Andersson Tone Opsahl Sören Belin Kjell Frøyslid Adm. dirktør Arne Tordhol 9

Kontantstrømoppstilling 01.01-31.12 CargoNet AS (Alle tall i MNOK) CargoNet Konsern 2002 2002 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER -51 Resultat før skattekostnad -55 14 Skattekostnad 14-5 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -6 51 Ordinære avskrivninger 77-127 Endring i kundefordringer -174 101 Endring i leverandørgjeld 132 58 Endring i andre tidsavgrensningsposter 38 41 Netto likviditetsendring fra virksomheten 26 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER 24 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 28-201 Investering i datterselskap -3-462 Investeringer i varige driftsmidler -555-639 Netto likviditetsendring fra investeringer -530 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 48 Innbetaling ved opptak av langsiktig gjeld 1 496 Tilført ny egenkapital 496 544 Netto likviditetsendring fra finansiering 497-54 Netto endring i likvider i året -7 0 Likviditetsbeholdning 1.1. 0-54 Likviditetsbeholdning 31.12. -7 10

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet CargoNet AS og datterselskapet RailCombi AB. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet.transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. RailCombi AS balanse er konsolidert inn etter valutakurs på balansedagen, mens resultatpostene er omregnet til en valutakurs som tilsvarer snittet i regnskapsåret. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindreverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. RailCombi AB eier datterselskapet Luleå Kombiterminal AB og det tilknyttede selskapet Almhults Kombiterminal AB. Disse selskapene er registrert etter kostmetoden i konsernregnskapet da de vurderes å ha uvesentlig betydning for konsernregnskapet. Salgsinntekter Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost.varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld i norske kroner med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Immaterielle eiendeler Utgifter til forskning og utvikling er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at forsknings- og utviklingsutgifter er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selskapet og man har kommet frem til en pålitelig måling av anskaffelseskost for eiendelen. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over forventet levetid. Utgifter til andre immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at utgifter til andre immaterielle eiendeler er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selskapet og man har kommet frem til en pålitelig måling av anskaffelseskost for eiendelen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr15.000.vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. 11

Datterselskaper og tilknyttede selskaper Datterselskap (DS) og tilknyttede selskap (TS) vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en samlet vurdering av fordringsmassen. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for sikrede (kollektive) pensjonsordninger, mens den er periodisert i samsvar med endring i pensjonsforpliktelsen for usikrede pensjoner. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres er oppført netto i balansen. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 12

Note 1 Immaterielle eiendeler CargoNet Konsern Immaterielle eiendeler FoU Goodwill Sum Anskaffelseskost 01.01. 36 35 71 Tilgang 0 0 0 Avgang 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12. 36 35 71 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 26 4 30 Balanseført verdi 31.12. 10 31 41 Årets avskrivninger 7 4 Forventet økonomisk levetid 5 år 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Avskrivning av goodwill knyttet til kjøp av RailCombi AB er satt til 10 år. Dette er begrunnet i synergieffektenes levetid. Note 2 Varige driftsmidler CargoNet AS Varige driftsmidler Maskiner og utstyr Godsvogner Lokomotiver Grunnarealer Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost 01.01. 0 0 0 0 0 Tilgang 87 81 198 61 427 Overført fra anlegg under utførelse 35 0 0 0 35 Avgang 0-1 -5-14 -20 Anskaffelseskost 31.12. 122 80 193 47 442 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 23 7 13 8 51 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 0 Balanseført verdi 31.12. 99 73 180 39 391 Årets avskrivninger 31 7 13 0 51 Forventet økonomisk levetid 3-5 år 15 år 20 år 10-100år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær CargoNet konsern Varige driftsmidler Maskiner og utstyr Godsvogner Lokomotiver Grunnarealer Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost 01.01. 97 188 0 62 347 Tilgang 91 82 198 61 432 Overført fra anl.under utførelse 35 0 0 35 Avgang -1-3 -6-14 -24 Anskaffelseskost 31.12. 222 267 192 109 790 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 81 126 13 16 236 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 9 38 0 54 100 Balanseført verdi 31.12. 132 103 179 39 453 Årets avskrivninger 37 16 13 0 65 Forventet økonomisk levetid 3-5 år 15 år 20 år 10-100 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær 13

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Spesifisering av ikke balanseførte driftsmidler når årlig leie overstiger 1 MNOK VOGNER Leietaker Utløpsår Årlig leie 200 stk vogner av Green Cargo AB RailCombi AB 2008 8,4 70 stk vogner av SEB Finans AB RailCombi AB 2008 1,0 115 stk vogner av AAE CargoNet AS 2004 11,3 15 stk vogner av VTG CargoNet AS 2008 2,3 LOKOMOTIV 1 stk lokomotiv av TGOJ CargoNet AS 2003 3,5 6 stk lokomotiv av HSBC CargoNet AS 2003-2006 11,1 MASKINER Containere av Uniteam CargoNet AS - 1,5 Note 3 Datterselskap CargoNet AS Investeringene i datterselskap regnskapsføres etter kostmetoden. Datterselskap Forretningskontor Eierandel Egenkapital Resultat Balanseført siste år siste år verdi (100 %) (100 %) Rail Combi AB Stockholm 100 % 156 4 201 Balanseført verdi 31.12. 201 Note 4 Mellomværende med selskap i samme konsern CargoNet AS Kundefordringer 2002 Selskap i samme konsern 4 Sum 4 Øvrig kortsiktig gjeld 2002 Gjeld til RailCombi AB 48 Sum 48 Note 5 Egenkapital Årets endring i egenkapital Aksjekapital Overkurs- Annen Sum fond egenkapital Egenkapital 01.01. 100 396 0 496 Årets resultat 0 0-37 -37 Egenkapital 31.12. 100 396-37 459 Konsernet Årets endring i egenkapital Aksjekapital Overkurs- Annen Sum fond egenkapital Egenkapital 01.01. 100 396 0 496 Årets resultat 0 0-41 -41 Omregningsdifferanse valuta -10-10 Egenkapital 31.12. 100 396-51 445 14

Note 6 Aksjekapital og aksjonærinformasjon (Tall i NOK) Aksjekapitalen på kr. 100.100.000 består av 100.100 aksjer á kr. 1.000. Alle aksjer har like rettigheter og eies med 55% av NSB AS og 45% av Green Cargo AB. Note 7 Pensjoner CargoNet AS har pensjonsordninger som omfatter i alt 820 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. De ansatte har gjennom tariffavtale rett til avtalefestet førtidspensjon (AFP) fra 62 år. I tillegg til den kollektive pensjonordningen har ledende ansatte en tilleggspensjon som finansieres over selskapets drift. CargoNet AS har sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Ordningen er å betrakte som en ytelsesplan. Aktuarberegning viser at forpliktelsen er i balanse og at netto pensjonsforpliktelse er kr. 0. Pensjonsmidlene er beregnet til NOK 354.873.400 Pensjonsforpliktelsen er beregnet til NOK 354.873.400 Netto pensjonskostnad (Tall i MNOK) CargoNet AS Nåverdi av årets pensjonsopptjening 13,0 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 19,9 Avkastning på pensjonsmidler -19,6 Administrasjonskostnad 0,3 Arbeidsgiveravgift 2,0 Netto pensjonskostnad 15,6 Følgende forutsetninger er benyttet ved aktuarberegningene: Diskonteringsrente 6,0% Lønnsregulering 3,3% G-regulering 2,9% Pensjonsregulering 2,9% Frivillig avgang 0,0% Forventet avkastning på fondsmidler 6,1% De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. 15

Note 8 Skatt (Tall i TNOK) Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel CargoNet AS CargoNet konsern 2002 Midlertidige forskjeller 2002 1 142 Omløpsmidler 1 142 21 524 Anleggsmidler 37 525 0 Kortsiktig gjeld 0 0 Langsiktig gjeld 0 22 666 Netto midlertidige forskjeller 38 667-73 832 Underskudd til fremføring -73 832-51 166 Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel i balansen -35 165-14 326 28% utsatt skatt/utsatt skattefordel -9 846 0 Herav ikke balanseført utsatt skattefordel 0-14 326 Utsatt skatt/utsatt skattefordel -9 846 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Grunnlag for betalbar skatt -51 378 Resultat før skattekostnad -51 321 212 Permanente forskjeller 212-51 166 Grunnlag for årets skattekostnad -51 109-22 666 Endring i midlertidige resultatforskjeller -22 666-73 832 Grunlag for betalbar skatt i resultatregnskapet -73 775 0 +/ Mottatt/avgitt konsernbidrag 0 Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar -73 832 skatt i balansen) -73 775 Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (28% av grunnlag 0 for betalbar skatt i resultatregnskapet) 0 0 For mye, for lite avsatt i fjor 0 0 Sum betalbar skatt 0-14 328 Endring i utsatt skatt -14 328-14 328 Skattekostnad (28% av grunnlag for årets skattekostnad) -14 328 Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt (28% av grunnlag 0 for betalbar skatt i resultatregnskapet) 0 0 Skattevirkning av konsernbidrag 0 0 Betalbar skatt i balansen 0 Underskudd til fremføring Utløpsår -73 832 2012-73 832-73 832 Sum underskudd til fremføring -73 832 Note 9 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. (Tall i MNOK) 16

Lønnskostnader CargoNet AS CargoNet konsern Lønn og andre ytelser 240 281 Arbeidsgiveravgift og folketrygdavgift 32 47 Pensjonskostnader 15 15 Andre ytelser 4 6 Sum 291 349 Gjennomsnittlig antall ansatte i 2002 712 851 Ytelser til ledende personer i CargoNet AS (Tall i TNOK) Daglig leder Styret Lønn / godtgjørelse 1 150 130 Pensjonsutgifter 1 000 0 Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Daglig leder har bonuslønn i tillegg til basislønn. Det er ikke utbetalt bonus for 2002. Hvis styret ønsker å skifte ut daglig leder har daglig leder rett til 6 måneders lønn i oppsigelsestiden og 6 måneders etterlønn. Etterlønnen samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter daglig leder oppebærer i denne perioden. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar i regnskapsåret i morselskapet var NOK 100.000. Honorar for øvrig bistand fra revisor utgjorde NOK 107.000. Note 10 Bundne bankinnskudd, trekkrettigheter CargoNet AS CargoNet konsern Bundne bankinnskudd 2002 2002 Skattetrekksmidler 14 14 Bevilgede trekkrettigheter Kassekreditt 75 75 17

STYRETS BERETNING CargoNet AS er eiet 55% av NSB AS og 45% av Green Cargo AB, og er et konsern med aktiviteter i Norge og Sverige. Konsernet betjener til sammen 29 terminaler, og aktiviteten i Norge skjer i regi av CargoNet AS, mens det heleide datterselskapet Rail Combi AB utgjør aktiviteten i Sverige. I tillegg har selskapet samarbeidspartnere for transporter til/fra europeiske destinasjoner. Målsettingen med selskapet Målet med CargoNet AS er å skape et konkurransedyktig selskap for kombinerte transporter med jernbane som basis. Eierne erkjente at kombinerte transporter krever en annen kvalitet og organisering enn tradisjonell jernbanetransport, samtidig som denne delen av transportmarkedet byr på interessante forretningsmuligheter. NSB AS har gjennom etableringen av CargoNet AS ikke lenger egne aktiviteter innen godstransport på jernbane, mens den andre eieren, Green Cargo AB, fokuserer på Vognlast og transporter for industrien. CargoNet-konsernet er eiernes satsing innen kombinerte transporter, og konsernets visjon er å bli en av de ledende aktører innen kombinerte transporter. Einar Enger Vidar David Østreng Tone Opsahl Arne Tordhol 18

Årsregnskap Årsregnskapet er basert på prinsippet om fortsatt drift, og det er etter styrets oppfatning ikke forhold som tilsier annet. Konsernets samlede omsetning for 2002 ble 1.342,4 MNOK, og konsernresultatet viser et underskudd(driftsresultat) på 49,2 MNOK. Resultatet er på nivå med hva som ble lagt til grunn ved dannelsen av selskapet. Årsresultat etter finans- og ekstraordinære poster ble et underskudd på 40,9 MNOK. kunne fremvise et positivt resultat. Styret har tro på at de pågående aktiviteter vil gi nødvendige resultatforbedringer for et stabilt positivt resultat. Årsresultat og disponering CargoNet AS har i regnskapsåret 2002 et underskudd på 40,9 MNOK. Styret foreslår at inndekning av underskuddet gjøres mot egenkapital. Den norske aktiviteten i CargoNet AS ga et driftsresultat på minus 43 MNOK, noe som er bedre enn det estimat som ble lagt til grunn ved dannelsen av selskapet. Styret i CargoNet-konsernet er tilfreds med resultatet, men vil påpeke de utfordringer som konsernet står overfor for å Sören Belin Gunnar Andersson Ole Reidar Rønningen Jan Sundling Kristian Stokke 19

Selskapets bokførte egenkapital er etter disponering av årsresultatet 445 MNOK. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskap med balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om konsernets drift og stilling per 31. desember 2002. Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruffet forhold som er av vesentlig betydning for bedømmelse av konsernet CargoNet AS utover det som fremkommer i årsregnskap med tilhørende noter. Styret vil imidlertid påpeke at den seneste tids prisøkning på elektrisk kraft innebærer en kostnadsmessig risiko. Nytt selskap organisering og realisering Det er lagt ambisiøse mål for selskapet både strategisk og økonomisk, og 2002 har vært preget av endringer, og tilrettelegging for videre utvikling. Det gjennomføres prosjekter med henblikk på effektivisering i hele konsernet, samt samordning mot Rail Combi AB der dette er hensiktsmessig. Det har imidlertid vært et klart mål å bygge videre på den sterke stilling som Rail Combi AB har i Sverige, både med henblikk på navn og egenart. CargoNet AS ansatte i løpet av året lokførere for å drifte egne tog i Norge, og etablerte samtidig en driftsorganisasjon for å ivareta denne funksjonen. Styret er tilfreds med at selskapet på norsk side har alle nødvendige ressurser i selskapet. Styret ønsker å fortsette det arbeid som gjøres med å fokusere på kjernevirksomheten, men i erkjennelsen av at det per i dag ikke er et effektivt underleverandørmarked for jernbanerelaterte tjenester, vil selskapet fortsette med f. eks. verksteder i egen regi. Denne type tjenester vil imidlertid være under løpende vurdering med henblikk på optimal organisering. Selskapets nye produksjonssystem (GTS) ble tatt i bruk mot slutten av 2002, og det er forventet at dette systemet på sikt skal gi besparelser i form av mer effektiv håndtering av kundene på terminalene. På IT-siden er der per i dag lite samordning mellom den norske og svenske aktiviteten, og styret vil derfor vektlegge arbeidet med en helhetlig IT-strategi for konsernet i 2003. Trafikksikkerhet Selskapet fikk ved etableringen lisens som operatør. Styret ser arbeidet med trafikksikkerhet som en klar forutsetning for selskapets eksistens og utvikling, og at arbeidet innen dette feltet bygger opp under målsettinger på kvalitet og forutsigbarhet. Organisasjonen er innen dette området styrket i løpet av året. Styret er tilfreds med at CargoNet sine aktiviteter ikke medførte dødsfall eller alvorlige personskader i 2002. Dette betyr at ''0-visjonen'' med hensyn til dødsfall og alvorlig personskade ble nådd. Også når det gjelder avsporinger og sammenstøt har det vært en positiv utvikling i 2002. De alvorligste uhellene CargoNet AS var involvert i var to større branner i lokomotiver. Årsakene er kartlagt og tiltak for å hindre gjentakelse er iverksatt. Systematisk oppfølging gjennom det 20

etablerte sikkerhets-styringssystemet gir godt grunnlag for en videre positiv utvikling. Satsing på kvalitet Det har i løpet av året blitt gjennomført en rekke aktiviteter for å bedre kvaliteten, både på selve transporten og service og tjenester i tilknytning til transportene. Målet er å ha en kvalitet i henhold til de forventninger som er i markedet. CargoNet AS tilbyr jernbanetransport for kombinerte lastbærere som ofte har strenge krav til transporttid og kvalitet. Kundenytten knyttet til kvalitet er derfor meget stor, og styret ser arbeidet med kvalitet som helt avgjørende for å fortsette den positive utviklingen som selskapet er inne i. Arbeidet med kvalitet gis høy prioritet, og vil være sterkt fokusert også i 2003. Selskapet har igangsatt et større kvalitetsprosjekt, og nye aktiviteter, indikatorer og mål vil implementeres fortløpende. CargoNet AS har et godt samarbeid med Jernbaneverket, noe som er avgjørende for å kunne oppnå tilstrekkelig kvalitet. Selskapet ser imidlertid med bekymring på manglende bevilgninger til infrastrukturen. Miljø Godstransport på jernbane representerer i seg selv et positivt bidrag til miljøet gjennom at transporter overføres fra vei til bane. De kombinerte transportene som CargoNet AS tar på jernbane i Norge avlaster anslagsvis hovedstrekningene mellom de største byene med rundt 300.000 trailerturer per år. CargoNet AS ser på det å selge miljøvennlig transport som et viktig konkurransefortrinn, og med økt fokus på miljø både fra kunder og transportører vil dette være med på å styrke selskapet. CargoNet AS har i dag et styringssystem for oppfølging av ytre miljø, og selskapet oppfyller de lover og forskrifter virksomheten er underlagt. Basis for arbeidet med ytre miljø er at virksomheten ikke skal føre til uønskede hendelser med konsekvenser for ytre miljø.videre jobber selskapet med at konsekvenser for ytre miljø som følge av normal drift,slik som forbruk av ressurser og utslipp av Co 2 fra forbrenningsmotorer skal begrenses i størst mulig grad. Risikoanalyser brukes for å kartlegge farekilder og risiko, og i disse inngår påvirkning på ytre miljø ved utslipp og lignende. Personal CargoNet-konsernet hadde ved utgangen av 2002 993 ansatte, hvorav 819 var tilknyttet den norske virksomheten, og 174 til den svenske. Sykefraværet i CargoNet AS var på 8,5%. Det har i løpet av 2002 vært store omstillinger i virksomheten, med nedbemanning 21

som konsekvens. I tillegg til ansettelse av lokførere i Norge, er det rekruttert i overkant av 30 personer. Rekrutteringen har hatt til hensikt å styrke selskapet i nødvendig funksjoner for å kunne være en selvstendig operatør, og realisere satsingen innen kombinerte transporter. CargoNet AS har i dag en forholdsvis høy gjennomsnittsalder på arbeidsstokken, samt en betydelig overvekt av mannlige arbeidstagere. Det er et mål ved nyrekruttering å bedre dette forholdet, og i 2002 er det ansatt flere kvinner i tekniske stillinger. Videre utvikling Styret ser positivt på utviklingen innen kombinerte transporter både i Skandinavia og Europa, og ser at selskapets bevisste satsing har gitt fremgang. Både de endringer som skjer strukturelt innen europeisk transportbransje, samt rammebetingelser i Europa ventes å gi nye muligheter innen kombinerte transporter. Veiprising innføres i Tyskland og Østerrike, og aktører innen veitransport vil se seg om etter mer effektive transportformer. Dette vil kunne gi muligheter både for CargoNet-konsernet, samarbeidspartnere, og nye aktører. Når det gjelder Systemtog er dette en virksomhet på siden av selskapets kjernevirksomhet, men som i seg selv representerer et positivt økonomisk bidrag. Fokus for 2003 For 2003 vil styret fokusere på å videreføre den kurs som selskapet har hatt i 2002, men med ytterligere fokus på kombinerte transporter. Kortsiktig for 2003 vil arbeidet med å oppnå tilstrekkelig kvalitet være selskapets viktigste aktivitet. Dette arbeidet vil etter styrets oppfatning være helt avgjørende for å kunne realisere selskapets visjon, samt sikre selskapet en riktig posisjon i et deregulert marked. Videre vil styret fortsette arbeidet med de aktiviteter som er iverksatt innen integrasjon mellom norsk og svensk aktivitet, samt sikre selskapet tilgang til effektive nettverk også utenfor Skandinavia. Styret vil takke alle medarbeidere for innsatsen som er gjort i konsernets første leveår både på norsk og svensk side. Styret mener dette gir et godt grunnlag for å realisere de målene som er satt for de kommende år. Oslo 12. mars 2003 Einar Enger Gunnar Andersson Sören Belin Tone Opsahl Ole Reidar Rønningen Kristian Stokke Jan Sundling Arne Tordhol Vidar David Østreng 22

23

CargoNet AS Platousgate 14-16, 0048 Oslo Telefon +47 23 15 33 63 E-post: post@cargonet.no www.cargonet.no