ÅRSPLAN FOR SFO

Like dokumenter
ÅRSPLAN FOR SFO

SKULEFRITIDSORDNING ÅHEIM SKULE 2016/2017

Årsplan for

SFO på Ågotnes gjev eit tilbod på 24 timar og 15 minutt i veka fordelt på 5 dagar.

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

Velkommen til SFO i Forsand 2017/2018

Sandeid skule SFO Årsplan

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

ÅRSPLAN FOR SFO FLATDAL BARNESKULE

INNHOLD. Innleiing. Foreldresamarbeid. Pedagogikken i SFO. Målsetting for SFO. Aktiviteter inne/ute. Oversikt over aktivitetar hausten 2014.

Velkommen til SFO i Forsand Årsplan 2018/2019

Handlingsplan Lye SFO

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel.

Hafslo barne- og ungdomsskule - SFO 2017/18 SFO HAFSLO - INFORMASJON

Informasjon og kvalitetsplan

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

Bjørnehiet SFO - informasjon

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Plan for Liabygda SFO

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fritid på skulen. Kvalitetsplan for Skulefritidsordninga (SFO) i Sveio kommune Foto: Ida Vollum

Kvalitetsplan for SFO

Definisjon og formål. Målsetjing

Kvalitetsplan Bryne skule SFO

Årsplan for SFO. Nedstrand barne- og ungdomsskule 2019/20. Telefon sentralbord NBU: SFO-mobil

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Innhald. 1. Definisjon og formål for SFO side Retningslinjer side Reglement side Samarbeidsutvalet side 3. 5.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

ÅRSPLAN 2019/2020. Opp og fram i lag. Fiskarstrand SFO

PALS Egen palsplan. PALS Egen palsplan PALS. PALS og Mitt valg Egen palsplan. Egen plan. Jobbe hele Sfo-året med ;

Pedagogisk plattform

Vedlegg 1 SFO-PLAN LUSTER KOMMUNE (-17)

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Sammen om positiv lek og læring

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Velkomen til SFO på Hafslo barne- og ungdomsskule!

Øystese barneskule April - 08

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

Årsplan for skulefritidsordninga ved Vågstranda skule

Kvalitetsplan Bryne skule SFO

Sandøy kommune Eining for Oppvekst og kultur

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING Barnet kjem i barnehagen.

Kvalitetsplan for SFO

S sosalisering og samspill. F Fritid og felleskap. O Omsorg

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

Årsplan for skulefritidsordninga Vågstranda oppvekstsenter 2015/2016

Informasjonshefte Tuv barnehage

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: September - november2015

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Gol kommune er eigar og ansvarleg for drifta ved skulefritidsordninga (SFO) for elevar i grunnskulen i Gol.

Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Hafslo barne- og ungdomsskule - SFO 2016/17

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune

SFO BØ SKULE SKULEÅRET

Du må tru det for å sjå det

Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Osterøy kommune ÅRSPLAN VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

Årsplan for Sagstad SFO skuleåret 2016/2017

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Leikande lett! Årsplan for STRAUMEN SFO

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

VELKOMSTHEFTE FOR HELLAND SFO

«Glød og go fot Hele dagen!»

Rammeplan for skolefritidsordningen i Ski kommune

Halvårsplan for Tyrihans og Askeladden våren 2017

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

VELKOMEN TIL BJØRNEHIET SFO LEIKANGER BARNESKULE

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

I SFO finn de i skuleåret 2017/2018 :

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Sosial handlingsplan 2016 SOSIAL HANDLINGSPLAN - BRINGEDALSBYGDA SKULE KVINNHERAD KOMMUNE.

HORPESTAD SKULE OG BARNEHAGE Orrevn KLEPPE Tlf Epost:

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Undervegs KVALITETSPLAN FOR SFO BØ KOMMUNE

S sosalisering og samspill. F Fritid og felleskap. O Omsorg

Valfag Ulstein ungdomsskule 2018/19

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

Klepp kommune Tu skule

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

Saman om Ørstabarnehagen

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Årsplan SFO Sevland skule 2017/2018

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

LANGTIDSPLAN FOR BARNEHAGENE I HELSE BERGEN

Månadsbrev for Rosa september 2014

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Transkript:

ÅRSPLAN FOR SFO 2017-2018 VANG BARNE- OG UNGDOMSSKULE

INNLEIING. Årsplanen er Vang-barne og ungdomsskule sin plan for aktivitetar i SFO. Planen er også eit arbeidsreiskap for dei tilsette i SFO. Dei grunnleggjande ferdigheitene som borna arbeider med på skulen, skal også vektleggjast gjennom arbeidet på SFO. I tillegg skal det arbeidast med ferdigheiter innan sosial kompetanse. Mål for SFO. Tilbodet på SFO skal vera variert med vekt på fri leik, fysisk aktivitet, friluftsliv og skapande kulturelle aktivitetar. Tilbodet på SFO skal fremje borna sin sosiale kompetanse gjennom leik basert på pedagogisk tenking. Tilbodet på SFO skal gi borna omsorg og tryggleik. Eit SFO-tilbod med god kvalitet. SFO skal leggje til rette for at borna utviklar god sosial kompetanse gjennom samspel med andre born og tydelege vaksne. Personalet skal ta ansvar for at alle borna trivst, er trygge, og får den omsorgen dei treng i SFO tida. Måltida har ein viktig sosial funksjon. Borna skal lære god bordskikk og gode matvanar. SFO skal fokusere på næringsrik og sunn mat. Borna skal også få tilbod om å delta i enkel matlaging ein gong i veka. Samstundes som vi vektlegg eit bredt aktivitetsnivå, lyt vi tenkje på at borna også treng ro og avkopling før og etter ein krevjande skuledag.

SFO er borna si fritid, og aktivitetane skal, så langt som mogleg ta utgangspunkt i borna sine ynskjer og behov. Styringsdokument. Opplæringsloven 13-7 skulefritidsordninga. Kommunen skal ha eit tilbod om skulefritidsordning før og etter skuletid for 1-4 årstrinn, og for born med særskilte behov på 1-7 årstrinn. Skulefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangs-punkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos borna. Skulefritidsordninga skal gi borna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma born skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vera eigna for formålet. Læringsplakaten frå Kunnskapsløftet: Gje alle born like vilkår til å utvikle sine evner og talent, individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere borna sin lærelyst, uthaldenheit og nysgjerrigheit. Stimulere borna sin personlege utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. Leggje til rette for born sin medvirkning, og for at borna skal kunne ta bevisste verdivalg. Stimulere, bruke og vidareutvikle den enkelte tilsette sin kompetanse. Bidra til at personalet framstår som tydelege leiarar og som gode førbilete for borna.

Sikre at det fysiske- og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Leggje til rette for samarbeid med heimen for å sikre dei føresettes medansvar.

OMRÅDE 1. LEIK Mål: Alle born i SFO skal oppleve glede og læring i leiken. Dette skal dei oppnå ved å delta i fri og organisert leik saman med tydelege vaksne. Det er viktig å ivareta den fri leiken. Leiken er ein viktig faktor i barnet sin sosiale kompetanse. Leik har mange uttrykksformer og kan føre til forståing og vennskap på tvers av alder og kulturelle skilnader. Bruk av digitale verktøy i innlæring/leik, vert berre brukt ved pedagogiske oppgåver.

OMRÅDE 2. FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV. Mål: Alle barn i SFO skal oppleve meistring og glede i fysiske aktivitetar og friluftsliv forankra i lokalmiljøet. SFO skal gje borna høve til å vere i fysisk aktivitet ute i friluft og inne i eigna rom. Aktivitetane skal vera allsidige. Alderen 6-9 år er særs viktig i den motoriske utviklinga, borna sin grov- og finmotorikk utviklar seg raskt. Friluftsliv gjev gode opplevingar i naturen, og gjev god helse. Det fremjar godt engasjement for å ta vare på natur og miljø.

OMRÅDE 3. KULTURELLE OG SKAPANDE AKTIVITETAR. MÅL: Alle barn i SFO skal få moglegheit til å oppleva meistring og skaparglede ved å delta i kulturaktivitetar. Kreativ utfalding og estetiske oppgåver, gjev borna rom for viktig samarbeid og kulturell forståing, også utan organiserte krav frå vaksne. Refleksjon kring bruken av sansar som syn, hørsel, lukt og berøring, er viktige erfaringar borna treng i denne utviklingsfasa.

Personalet på SFO skal leggje til rette for at borna i størst mogleg grad får utvikla sansane sine på ein variert og pedagogisk måte. Årsplanen for SFO skal gje gode retningsliner for korleis aktivitetane best mogleg kan nyttast i SFO-tida, for borna si estetiske utvikling. DAGSRYTME PÅ SFO. Borna sin tryggleik og trivsel er basert på gode rutinar. Ved skulestart i august, får alle føresette eit informasjonsskriv om dags-rytmen på SFO. Dei vert også kjende med viktige rutinar, samt vekeplan/månadsplan. Dei tilsette på SFO vert presenterte for foreldra på fyrste foreldremøte på hausten. SFO opnar kl. 07.15 Borna blir registrert når dei kjem. Tilbod om havregraut eller å ete matpakke frå 7.15 til 8.15. Inne-leikar som; spel og handarbeid fram til kl. 08.45

Kl. 08.45 går alle borna ut. Uteleikar fram til skulestart kl. 9.00. Etter skuledagen er slutt: Borna vert registrert på SFO på slutten av skuledagen. Det er kontaktlærar som gjev beskjed om kven som skal på SFO. Leikar og aktivitetar ute og inne,-ulike formingsoppgåver, varierer etter årstidene og etter dei aktuelle tema som er forankra i årsplanen for SFO. Det er viktig å gje beskjed til SFO dersom det er endringar rundt gjeldane avtale kring bornet. Beskjed skal meldast direkte til SFO, eller til kontaktlærar. SFO har registreringsrutine for barnet sin tryggleik. Det er særs viktig at føresette tek kontakt med personalet når barnet vert levert på morgonen, og henta på ettermiddagen. På ettermiddagen vert det servert eitt lett måltid med drikke kl.15.00. Det vert vektlagt god bordskikk og matro, samt opplæring i bruk av kniv og gaffel. Dei borna som vil, kan gjera lekser i SFO-tida. Kl. 16.20 er det opprydding saman med borna. KL.16.30 stenger SFO. Dersom eit barn ikkje vert henta innan rett tid, pliktar SFO personalet å sørge for at barnet kjem trygt heim.

SAMARBEID. Borna skal oppleve at SFO og skulen samarbeider. Samarbeidet med dei føresette skal vektleggjast ved å lage gode kommunikasjonsrutinar, og det skal vere låg terskel for å ta kontakt. SFO treng å få tilbakemeldingar frå dei føresette for å kunne gjera ein god jobb. KLEDE OG ORDEN: Personalet ved SFO ber om at klede og anna personleg utstyr blir merka med namn. Borna skal ha eigna klede tilgjengeleg i SFO-tida. Dette er viktig for deltaking på aktivitetar ute og inne.

God orden er ikkje lært på ein dag. Dette må borna minnast på i heimen, på skulen og på SFO. Borna skal halde orden på knaggane sine, i hylla, på garderobeplassen sin, ta ansvar for skulemateriell og rydde når dei er ferdig med ein leik eller aktivitet. BRUK AV ROM OG UTEOMRÅDER. SFO har sin hovudbase i tilknytting til 1.klasserommet. 1.klasserommet blir ofte brukt som avlastningsrom ved lekselesing og anna roleg aktivitet. Rommet ligg i nærleiken av administrasjonen og har gode tilkomstmoglegheiter. Det er lagt til rette forbruk av rullestol. Ein kjem ut til uteområde ved nærmaste utgang. SFO-rommet har godkjend rømmingsveg, og det blir halde jamlege brannøvingar i skuletida. Borna skal gjerast kjend med nødutgangar og gjenne att nødskilt. Uteområde vert nytta til friluftsliv og organiserte uteaktivitetar. Vi nyttar Hamarn, Gamma ved stranda og ballbingane i skulegarden. SFO nyttar også gymsalen i Vangshallen. Hallen vert reservert på bestemte dagar og tidspunkt. Men alltid etter kl.15 og fram til kl.16.30. Nokre gonger får SFO tilgang til bassenget. Då skal dei føresette informerast i god tid om dei ynskjer at deira born skal delta i bassengaktiviteten. Personalet i bassenget har alltid godkjend livredningsprøve.

Det viktigaste målet for SFO i Vang er å få fram det beste i kvart barn. Då må vi jobbe kontinuerleg med å skape gode grunnleggjande haldningar som toleranse, empati og respekt. BORNA ER VÅR FRAMTID.

Plan for organiseringa av aktivitetene på SFO. Når Aktivitet Kvar Korleis August/septe mber Oktober November Bli kjent med kvarandre i leik. Skape gode relasjoner. Tillit. Etablere gode rutiner. Informere føresette. Bær i lokalområde. Haust. Jakt. Kva slags dyr har vi i Vang? Naturen, undre seg. Påkledning. Skogstur Vinteren kjem. Snø, kulde, mørke. Sansane Uteområd e. Det blir prioritert uteleik. Kan bruke SFO rommet og gymsal ved regn/vind. Gjensidig tillit. Stole på kvarandre. Uteområd e, Hamarn, stranda. Inne SFO rom Ute og inne etter været. Gymsal, Organisere frileik der borna må samhandle. Fokus på vennskap. Bruke musikk og sang. Lage syltetøy, bærtur til Hamarn. Lage rognebærgele. Måle haustmåleri med staffeli. Kva skjer i naturen kring oss? Jaktprat med ein jeger/ far? Tur i skogen. Lage gipsmaske. Lage snølykt, dyrespor, ake, Klatre i klatrevegg,ettermidd

Desember Januar Februar våre. Fysisk aktivitet, klatring Jul, lese julefortellingar. Lytte til musikk/ synge julesonger. Gamle juletradisjonar. Verda vår. Korleis har andre born det i andre land? Empati, vennskap. Barneyoga/avsp enning Vinter, natur, tre- ved, fyring, varme, energi. Miljøvern Dans, rytme, takt, klatrevegg / buldreveg g Ute og inne. Juleavslut ning i gamma med «nissegrut». Inne: Sjå film, lese bøker, dans, matlaging Inne, ute, gymsal Uteområd e, gamma, bål, Inne i gymsalen, speilsalen. agsøkt, koordinasjon, øve styrke, smidigheit. Lage julepynt, bruke kreativitet, fantasi, skrive julekort,laga nissegraut, empati. Fortelja om game dagar. Lesa bøker, bestemor/bestefar fortel om gamledagar. Høyre julemusikk. Elevar frå andre land fortel. Lære bort dansar. Kulturskilnadar. Laga mat frå andre land. Lære avspenning, Korleis tenne bål. Mat på bål. Kva gjer vi med søppel vi finn ute i naturen? Aking. Lære/øve på «bli med dansen», lage eigen dans. Klappeleikar

Mars April Mai Juni Påskeferie. Ski, Fargane. Regnboge? ROGGBIF Vår. Kva skjer i naturen og i dyreriket lokalt? Vår, 17 mai, nasjonalsongen vår, 17 mai tog. Monarki? Kva gjer kongen og dronninga? Sumarferie, leik, samarbeid, avslutning. Vatn. Eit av Ute, lysløype, inne, kreativitet, fantasi, Ute, sjå på vårteikn, lytte til lydar frå naturen, livet i bekken. Synge Kvifor feirar vi 17 mai? Kvifor har vi eit flagg? Takt, rytme, song, musikk. Ute/inne Uteleikar, ballspel, motorikk, Fokus på vatn, Lage (teikne, måle, sy) regnboge, påskepynt, skitrening, Bruke sin etiske sans. På sporjakt, leite etter den fyrste blomen, gjenkjenne fuglelydar, sjå dyrefilm, lamming Lese om frigjeringa, teikne det norske flagget, lære nasjonalsongen utanat, øve på å marsjere. Samarbeid med «korps i skulen». Leikar som krev samspel, «gamle leikar», ta imot ballar, kaste ball mm.

hovudelementa i verda. Bassenget, symje, drikkevat n som ressurs. Korleis ta vare på miljøet, reint drikkevat n. Lese om vatn, bruke Vangsmjøsa/ bekkar som forsking, lukte, smake, Vatnleikar i bassenget,bruke vatn i enkel matlaging, koke grønnsakssuppe, koke egg mm.