: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget med 1,3 TWh fra uke 23 til 24. Økt tilsig skyldes i første rekke økt snøsmelting som følge av høyere temperaturer i fjellet. I tillegg kom det mer nedbør i uke 24 enn i uke 23. Ved utgangen av uke 24 var fyllingsgraden i de norske vannmagasinene 52,4 prosent, etter en økning på 4,4 prosentpoeng gjennom uken. Magasinfyllingen er nå 1,2 prosentpoeng under fjorårets nivå og 2,5 prosentpoeng under medianverdien for uken. Nordens nettoimport av elektrisk kraft falt med 6 prosent fra uke 23 til uke 24, og i uke 24 var Nordens kraftimport 137. Fallet i importen skyldes redusert finsk import fra Russland som følge av vedlikeholdsarbeid på overføringslinjene. I tillegg ble den nordiske nettoimporten fra Tyskland redusert i uke 24 som følge av økte priser i Tyskland. Sammen med lavere svensk kraftproduksjon har dette medvirket til økte nordiske kraftpriser. Økt pris og økt tilsig i Norge ga også økt norsk vannkraftproduksjon. I Norge økte kraftproduksjonen med seks prosent fra uke 23 til uke 24. Norges nettoeksport av elektrisk kraft var 2 i uke 24.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling...3 2. Tilsig og nedbørforhold...4 3. Produksjon, forbruk og utveksling...6 4. Kraftpriser...9 5. Kraftforbruk...13 6. Kraftsystemets tilstand...16
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 3 1. Magasinfylling Fyllingsgraden under fjorårets nivå Ved utgangen av uke 24 var fyllingsgraden i norske magasiner 52,4 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med 4,4 prosentpoeng. Uken før var det en økning på 2,8 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 1,2 prosentpoeng under fjorårets nivå og 2,5 prosentpoeng under medianverdien for uken. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 5,8 prosent, en økning 4, prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 55,7 prosent. Det er en økning på 5, prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1 9 8 7 6 Median (199-25) 26 25 Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent 5 4 3 2 1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 57, prosent, en økning på 2,9 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 Median (195-21) 26 25 Maks. (195-21) Min. (195-21) 3 2 1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 4 2. Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 24 var 5,5 TWh, eller omkring 9 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 42 TWh eller 6 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 5,3 TWh for inneværende uke, eller omtrent som normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: Nord Pool og NVE 15 1 75 Maks 197-1999 Gj.snitt 197-99 Min 197-99 25 26 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 25 26 Årstilsig Tilsig til og med uke 24 I uke 24 kom opp mot 3 4 mm nedbør enkelte steder på Vestlandet og i deler av Nordland. Ellers i landet kom det lite nedbør. Omregnet i nedbørenergi kom det,9 TWh, eller 5 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 37 TWh, eller 14 TWh mindre enn normalt. For inneværende uke ventes 3 6 mm nedbør i store deler av landet. Totalt ventes 3,7 TWh, eller 21 prosent av normalt. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt 197-99 25 26 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 25 26 Årsnedbør Nedbør til og med uke 24 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 24 var temperaturen 2 til 5 grader over normalt i hele landet. Størst avvik var det i Sør- og Midt-Norge. Det ventes fallende temperatur i hele landet i uke 25. I sum for uken ventes temperaturene å bli omkring normalt i Sør-Norge og 2 til 4 grader over normalt i Midtog Nord-Norge. Kraftig varme ga betydelig snøsmelting i høyfjellet i Sør-Norge i uke 24. Det resterende snømagasinet er vesentlig mindre enn normalt, men forventet mye nedbør medfører at det likevel kan forventes et tilsig omtrent som normalt i uke 25. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til: www.senorge.no
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 6 3. Produksjon, forbruk og utveksling Høyere temperaturer bidro til litt lavere nordisk kraftforbruk i uke 24. Det nordiske forbruket var 623, og det er 35 lavere enn i uke 23. Svensk fridag i uke 23 kan ha medvirket til at forbruket i Sverige økte noe fra uke 23 til uke 24. Den nordiske kraftproduksjonen var 693 i uke 24, og dette er en betydelig økning sammenliknet med uken før. Produksjonen økte i alle land utenom Sverige der kjernekraftverket Forsmark 1 (118 MW) ble tatt ut for revisjon 11. juni. Dette kraftverket kom i drift igjen 19. juni. Samlet sett produserte svenske kjernekraftverk på 75 prosent av full kapasitet i uke 24. Den reduserte produksjonen i Sverige kan da sannsynligvis tilskrives endringer i produksjonen fra vannkraft. I Finland var kjernekraftverket Olkilouto 2 (86 MW) var tilbake i drift den 12. juni, noe som medvirker til å forklare den økte finske produksjonen. Sammen med økt tilsig kan økte kraftpriser ha bidratt til høyere norsk kraftproduksjon i uke 24. Den nordiske nettoimporten var 137 i uke 24. Det er en betydelig reduksjon sammenliknet med den foregående uken, og laveste nettoimport siden uke 11. Betydelig redusert finsk import fra Russland samt redusert nordisk nettoimport fra Tyskland medvirker til å forklare dette. Blant annet er det nå årlig vedlikehold på overføringsforbindelsen mellom Finland og Russland. Overføringskapasiteten mellom Finland og Russland reduseres av den grunn fra 13 MW til 4 MW fra 11. juni til 5. juli. Norge eksporterte netto 2 i uke 24, og nettoeksporten har ikke vært høyere siden uke 9 i år. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 24 i 25 og i uke 23 og 24 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool! "!#! $%! &! ''! ( )! "!#! $%! &! ''! *) +#('! "!#! ' #(' *Ikke temperaturkorrigerte tall
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Hittil i år er det produsert om lag 193,6 TWh elektrisk energi i Norden. Til sammenlikning var det produsert om lag 189,8 TWh på samme tid i fjor. Samlet produksjon i Norge er ca. 63,4 TWh hittil i år, noe som er omtrent 3 TWh lavere enn i 25. Med utgangspunkt i data fra uke 23, har 52 prosent av den nordiske produksjon kommet fra vannkraft, mens kjernekraft står for 23 prosent av produksjonen. I Sverige er produksjonen fra vannkraft redusert, mens produksjonen fra kjernekraft er økt. I Danmark og Finland, hvor mesteparten av produksjonen kommer fra varmekraftbaserte kraftverk, har produksjonen vært høyere enn i fjor. Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1-26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 2 FINLAND 12 DANMARK 1 5 8 1 5-26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 4 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Det nordiske totalforbruket har hittil i år vært om lag 197,5 TWh, noe som er om lag 8,5 TWh høyere enn på samme tid i fjor. Det tilsvarer en økning på 4,5 prosent. Lavere temperaturer og streiken i den finske papirindustrien i fjor, medvirker til å forklare økningen. Det norske forbruket er hittil i år ca. 62,6 TWh. Til sammenlikning var det norske forbruket 61,4 TWh på samme tid i fjor. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 25 FINLAND 12 DANMARK 2 15 1 5 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 8 4 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Kraftutveksling Norden har hittil i år importert netto 3,9 TWh. Over samme tidsperiode i fjor hadde Norden eksportert netto om lag,7 TWh. Redusert nettoeksport til Tyskland bidrar til å forklare dette. Norge har hittil i år i sum eksportert netto,9 TWh, mens man over samme periode i 25, hadde eksportert netto om lag 5,1 TWh. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 75 5 Import NORGE 26 25 75 5 Import NORDEN 26 25 25-25 -5-75 Eksport 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 25-25 -5-75 Eksport 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Både Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge var nettoeksportør av kraft i uke 24. Midt- og Nord-Norge eksporterte netto 125 til Sverige, noe som er en økning på om lag 66 fra uke 23. Fra Sør-Norge ble det eksportert 77 til Sverige, mens det fra Danmark ble importert 1. I motsetning til i uke 23 var Sør-Norge nettoeksportør av kraft til Nord- Norge i uke 24. I Finland er kjernekraftverket Olkilouto 2 tilgjengelig igjen etter å ha vært ute for revisjon. Dette har delvis kompensert for den reduserte importen fra Russland. Redusert svensk kraftproduksjon samt økt svensk eksport til Finland er i hovedsak kompensert gjennom økt svensk import fra Norge. Økte kraftpriser i Tyskland har medvirket til redusert nordisk nettoimport fra Tyskland. Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 24 (uke 23) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 4 (4) NO2 132 (67) 7 (8) () 8 (7) RU 6 (24) 14 (3) NO1 46 (69) 123 (6) 26 (14) SE 15 (92) () FI 81 (225) 44 (29) 36 (51) DK1 17 (95) DK2 12 (12) 112 (124)8 (53) TY 25 (17) 53 (61) 23 (23) PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Tall for utveksling med Sjælland var ikke tilgjengelig.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 4. Kraftpriser Engrosmarkedet Systemprisen for uke 24 ble 348 kr/mwh. Det er en økning på om lag 21 kroner fra uke 23, og systemprisen har nå økt fem uker på rad. I Sør-Norge endte prisen på 347 kroner, det vil si en økning på 16 kr/mwh. I Midt- og Nord-Norge ble ukeprisen 334 kroner, og det er en økning på 12 kroner. Prisen i Tyskland for uke 24 var 321 kroner, og prisoppgangen er dermed 57 kroner fra foregående uke. Prisdifferansen mellom Tyskland og Norden ble av den grunn redusert fra uke 23 til 24. Betydelig redusert finsk import fra Russland, redusert produksjon i Sverige og økt etterspørsel fra Tyskland, kan ha medvirket til økte kraftpriser i uke 24. Som følge av den hydrologiske ressurssituasjonen, har verdien av vannet sannsynligvis økt gjennom de siste ukene. Det har derfor vært nødvendig med økte priser for å få til økt norsk vannkraftproduksjon. Samtidig var det høye tilsig i uke 24, og det kan bidra til uregulert tilsig som må produseres umiddelbart om det ikke skal gå tapt. Spesielt i lavlastperiodene kan uregulert tilsig føre til at produksjonen blir høyere enn ønsket ut fra forholdet mellom spot- og terminpris. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 26 Nord Pool NO1 7 6 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 5 kr/mwh 4 3 2 1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr. Prisene i de to norske elspotområdene var lavere enn i de omkringliggende områdene. Prisene i Midt- og Nord-Norge var om lag 18 kroner lavere enn prisene i Sverige, mens prisene i Sør- Norge var 5-6 kroner lavere enn i Danmark og Sverige. Mellom Sverige, Danmark og Finland har det vært relativt små prisdifferanser gjennom uken, og ukeprisen endte opp i området 352-353 kroner, noe som innebærer en økning på 25-3 kroner i forhold til uken før. I Danmark var det relativt lite vind i begynnelsen av uken, og dette kan ha medvirket til høye priser i høylast. Fridagen i deler av Tyskland på torsdag, kan ha medvirket til å dempe prisene i høylast i Jylland.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 24, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 7 6 5 NO1 NO2 Sverige og Sjælland Finland Jylland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh 4 3 2 1 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Prisene på utslippskvoter på CO 2 økte med 5 kroner fra mandag i uke 23 til mandag i uke 24. Sluttprisen på mandag i uke 24 var 12 kroner/tonn. Til tross for oppgangen i prisene på utslippstillatelser, falt terminprisene i løpet av uke 24. Fra mandag i uke 23 til mandag i uke 24 falt prisene, på kontrakten for levering i 3. kvartal, med om lag 9 kroner. Prisen endte dermed på 375 kroner. I Tyskland ble prisen på tilsvarende kontrakt på 37 kroner, noe som er en nedgang på om lag 8 kroner fra mandag i uke 23. Figur 11 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2 i det finansielle kraftmarkedet, /tonn. Kilde: Nord Pool 35 3 25 /tonn 2 15 1 5 CO2 25 3.1.25 17.1.25 31.1.25 14.2.25 28.2.25 14.3.25 28.3.25 11.4.25 25.4.25 9.5.25 23.5.25 6.6.25 2.6.25 4.7.25 18.7.25 1.8.25 15.8.25 29.8.25 12.9.25 26.9.25 1.1.25 24.1.25 7.11.25 21.11.25 5.12.25 19.12.25 CO2 26
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 11 Figur 12 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 5 45 4 35 3 kr/mwh 25 2 15 1 3. kvartal 6 4. kvartal 6 EEX 3. kvartal 6 5 13.6.25 13.7.25 13.8.25 13.9.25 13.1.25 13.11.25 13.12.25 13.1.26 13.2.26 13.3.26 13.4.26 13.5.26 13.6.26 Sluttbrukerprisene Mandag i uke 25 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 27, i snitt 49,1 øre/kwh. Dette er ned,3 øre/kwh fra pristilbudet i uke 24. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 47,7 øre/kwh for levering i uke 27, uforandret i forhold til pristilbudet for uke 26. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,3 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 26, en nedgang på,3 øre/kwh fra forrige uke. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 24 gitt en pris til sluttbruker på 45,6 øre/kwh, noe som er opp 2, øre/kwh fra uke 23. Prisen i uke 24 var 5,3 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 3,7 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 12 Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 6 5 4 øre/kwh 3 2 1 Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene opp fra uke 24 til uke 25. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 5,8 øre/kwh, opp,7 øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Sverige 51,2 øre/kwh, uforandret fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fire landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 48,9 øre/kwh i uke 25, opp 1,2 øre/kwh fra forrige uke. Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 28 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet 65 6 55 5 Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 45 4 øre/kwh 35 3 25 2 15 1 5 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 46 48 5 52 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 Uke nr.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 13 5. Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket av elektrisk kraft i uke 23 var 1913. Dette er om lag 3 lavere enn i uke 22 og 56 lavere enn uke 23 i 25. Det akkumulerte forbruket til og med uke 23 har vært om lag 6,9 TWh. Forbruket er omtrent uendret fra samme periode i 25. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning og kraftintensiv industri var henholdsvis 125 og 615 i uke 23. Sammenliknet med tilsvarende periode i 25 er forbruket i kraftintensiv industri og elektrokjeler redusert, mens forbruket i alminnelig forsyning er økt. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 35 14 3 12 25 1 8 2 6 15 4 1 26 2 5 25 24 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 24 25 26 Årsforbruk Forbruk til og med uke 23 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool 25 1 9 2 15 8 7 6 5 4 1 3 2 5 26 25 24 1 24 25 26 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Årsforbruk Forbruk til og med uke 23
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 14 Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 7 65 6 4 35 3 25 2 55 15 1 5 5 45 26 25 24 24 25 26 Årsforbruk 4 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Forbruk til og med uke 23 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 14 45 12 4 35 1 3 25 8 2 6 15 1 4 2 26 25 24 5 24 25 26 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Årsforbruk Forbruk til og med uke 23
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 15 I Sverige var det temperaturkorrigerte forbruket 23 i uke 23. Dette er en økning på 48 i forhold til den foregående uken. Akkumulert over de første 23 ukene har forbruket vært om lag 72,2 TWh. Det er en økning på ca.,7 TWh fra samme periode i fjor. Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi 4 16 14 35 12 1 3 8 6 25 2 15 26 25 24 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 4 2 24 25 26 Årsforbruk Forbruk til og med uke 23
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 16 6. Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsperioder på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og verk som er berørt, vises det til Nord Pool sine hjemmesider. Produksjonsfeil i kullkraftverket Nordjyllandsværket (28 MW) medførte redusert produksjonskapasitet 12. juni. Produksjonsfeil i kullkraftverket Esbjergværket (412 MW) medførte redusert produksjonskapasitet 15.juni. Produksjonsfeil i det finske kullkraftverket Tahkolouto (24 MW) medførte redusert produksjonskapasitet 15.juni. Feil på overføringslinjen Hasle-Tegneby den 8. juni har førte til noe redusert overføringskapasitet mellom Sverige og Sør-Norge. På grunn av tester i forbindelse med nye Konti-Skan 1 har overføringskapasiteten på Konti-Skan 2 vært redusert i perioder mellom 9. juni og 11.juni. Overføringsforbindelsen mellom Russland og Finland vedlikeholdes i perioden 11.juni til 5.juli. Dette medfører betydelig redusert overføringskapasitet. 2 Kilde: http://www.nordpool.no ( Urgent Market Messages (UMM) ).