Musikkfeltets økonomier Forelesning MUS 2325 25. oktober 2010 Svein Bjørkås
Disposisjon Ekskursjonene og musikkfeltets økonomier Sirkulasjonssystemer: sivilsamfunn, marked, stat Historisk perspektiv: lagring og gjenfinning av musikk en kilde til bransjeutvikling i tre faser Trekk ved platebransjen Markedsimperfeksjoner i musikkfeltet og fremveksten av en offentlig musikkpolitikk Omsetningen av og støtte til musikk i Norge Kunstnernes inntekter og økonomiske tilpasninger Blandingsøkonomi stat, marked og sivilsamfunn i nye konstellasjoner
Ekskursjonene og musikkfeltets økonomier Norsk kulturråd: offentlig kulturpolitikk Komponistene: skrevet musikk og rettigheter Platebransjen: innspilt musikk marked Norsk Jazzforum: interessepolitikk for musikere, ensembler og spillesteder NRK: mediene som musikkformidlere og inntektskilder KORK: arbeidsgiver for komponister, musikere og dirigenter. MIC/MEN: forlag, informasjon, promotering og eksport Rikskonsertene: arrangører og oppdragsgivere Sum: hovedbestandeler i musikkfeltets økonomi
Sirkulasjonssystemer: sivilsamfunn, marked og stat All musikk begynner historisk i sivilsamfunnet Institusjonalisering og profesjonalisering er forskjellig prosesser i de ulike sjangrene Slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet fremveksten av et musikkmarked og statlig kunstnerlønn Moderne kulturpolitikk etableres etter 1945 Sivilsamfunn amatørfeltet og de frivillige Parallelle økonomiske systemer også i dag konvergerer i økende grad. Marked, stat og sivilsamfunn tenderer mot konvergens
Musikkbransjen Musikkindustrien/bransjen betyr ulike ting i Norge og i engelskspråklige land Simon Frith: The music industry question: how to make money out of music? Verdienes dobbeltkarakter Bransjeinovasjoner basert på ulike former for lagring og gjenfinning av musikk Fysisk representasjon av immaterielle verdier en forutsetning for at det skulle være mulig å tjene penger på og lage en næring rundt musikken. Forbruksvareindustri som musikkens hale. Bransjen utvikler seg gjennom tre utviklingstrinn
Første fase i utviklingen av musikkbransjen Noter og instrumenter åpnet markedet for offentlige konserter og hjemmespill Forutsatte rettigheter til åndsverk og rettighetsforvaltning, juridiske reguleringer og markedsovervåking Noteforlag, instrumentmakere/fabrikker, musikkbutikker og et internasjonalt system av non profit collecting societies Orkestre og konsertsaler drevet på markedspremisser Først og fremst en musikkbransje for notert kunstmusikk
Andre fase i utviklingen av musikkbransjen Innspilt musikk ny teknologi for lagring og fremhenting av musikk fra ruller og plater Musikk kunne bli spilt hjemme som et anliggende basert på konsum, ikke krav til egne musikalske ferdigheter Ny kommersiell sektor produksjon og salg av grammofoner og plater. Ble en del av den elektriske brunevaresektoren med alle husholdninger som potensielt marked. Grunnlag for platebutikken Nytt at man kunne kjøpe musikken slik den ble spilt, ikke i form av noter. Gjorde det mulig å etablere massemarked for repeterende privat lytting. Grunnlag for musikkformidling i radio og andre underholdningsmedier Innspillingene bidro til utvikling av nye produkter mikrofoner, høytalere, opptaksutstyr osv. Og nye kompetanser ingeniører, A&R- og PR-folk Plateselskapene utviklet en sjangerbasert talentindustri Rettighetshavere fikk et nytt bein å stå på rettigheter til innspilt lyd Platebransjen laget en ny musikk av tradisjonell populærmusikk Først og fremst en bransjeinnovasjon for populærmusikk
Tredje fase i utviklingen av musikkbransjen Digital musikkteknologi endrer vilkårene for produksjon, distribusjon og varemarked Produksjon: ikke reprodusere, men skape lyd. Reiser nye spørsmål om - hvem som eier verket; komponist, artist, produsent eller DJ? - endrer forestillingene om hvordan musikk blir til henimot kollektiv komponering - billig teknologi musikere kan ta hånd om innspillingene selv. Plateselskapene mister monopolet Distribusjon: Mange måter å distribuere musikk på parallelt. Rokker ved maktforholdene og pengestrømmene. Begrenser mulighetene for fysisk salg og dermed kontroll med rettighetene Gir grunnlag for nytt utstyrmarked datamaskin og telefon dominerer. Konverergerer med andre medier multimedier Helt ny rettighetssitasjon: ulovlig gratis nedlasting sender plateselskapene ut i kriser En bransje for alle sjangre
Trekk ved platebransjen Platebransjen alltid har vært preget av uforutsigbarhet og dermed er det normale at selskapene har tapt på de fleste nysatsinger. Risikoforvaltning For å utvikle uforutsigbare resultater utvikling av et stjernesystem og et sjangerbasert markedsføringssystem. Spiller på identifikasjon og gruppeidentitet. Musikkens identitetsskapende funksjon å inkludere og ekskludere. Kulturelle markører for individer og grupper Markedsføringsstrategier multimediale: trykte medier, radio, TV, video, fil, turneer, festivaler. Multinasjonale selskaper inntekter fra alle kanaler Usikkerheten søking mot globale massemarkeder. Tendenser til å satse på mainstream. Og mer av det samme. Majorselskapene har åpnet nisje for indieselskapene nisjemusikk og nisjemarkeder. Fra fordisme til postfordisme: risikospredning gjennom outsorsing. Musikerne og andre småselskap tar de største utviklingskostnadene. Det gjør etterhver også staten i land som har en offentlig kulturpolitikk. Som i Norge.
Markedsimperfeksjoner og offentlig kulturpolitikk Liberal statsteori som utgangspunkt Velferdsstaten som oppfinner av offentlig kulturpolitikk justere imperfeksjoner i markeder av hensyn til nasjonens og befolkningens nytte og velferd støtte til den legitime, nasjonale kulturen (primært kunst) Musikkbransjen: internasjonal populærmusikk Institusjonene: Bomouls syndrom og mesenater Aktørene: Underetterspørsel for en voksende kunstnerbefolkning og sosial og geografisk utjevning Mangfold for en ny utdannet middelklasse Stimulering av musikk som internasjonal utveksling og potensiell fremtidsnæring
Omsetningen av fonogrammer Omsetning av album i Norge: 1999: ant. 13.4 mill, oms. 1.8 milliarder kr 2009: ant. 8.0 mill, oms. 1.2 milliarder kr Nedlastinger/streams i Norge i kr: 2006: ant. 6,7 mill 2009: ant. 496,9 mill Omsetning av album etter type (%): 1999: norsk: 19 internasj: 76 klassisk: 6 2009: norsk: 48 internasj: 47 klassisk: 5
Statlige tilskudd til musikk Kulturbudsjettet: 2011: 963 mill kr 2012: 1 018 mill kr Departementet: de store institusjonene Kulturrådet: ordninger rettet mot det frie felt Statens kunstnerstipend: individuelle stipend/gi
Kunstnernes inntekter Yrkes og inntektsundersøkelsen 2008. Tall fra 2006: Kunstnergruppe Kunstneriske inntekter Samlede inntekter Musikere og dirigenter 209 500 345 000 Komponister 168 000 302 000 Populærkomponister 329 600 541 500
Sivilsamfunn, stat og marked i nye blandingsøkonomiske konstellasjoner Alle deler av musikkfeltet er i større eller mindre grad blandingsøkonomiske. Staten i nye roller: - fra kompensasjon til stimulering - fra tilskuddsgiver til konsernledelse Tre eksempler: 1) Festivalenes økonomi 2) Kunstkonsernet 3) Kampen om musikkeksport