BETONGNr. 5 / Juni 2009



Like dokumenter
Orstad kirke. Link signatur. Tekst: René de Groot, Link signatur. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Ole Krokstrand og René de Groot

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

Produkter for små og store oppgaver. Lange tradisjoner. Leverandør til Industri, Bygg & Anlegg, Offshore, Offentlig sektor

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI.

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata Rudshøgda Telefon:

Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen.

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

fra Systemblokk ta turen innom:

Velkommen til pressekonferanse på pressesenteret, Bygg Reis Deg, fredag den 18. oktober klokken Pressemelding Oslo 14.

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

JATAK KONSTRUKSJONSPAKKER FRA KJELLER TIL LOFT

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Faktahefte. Make the most of your energy!

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Sundolitt Mer enn isolasjon

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

Innervegger av stål. -stål i system

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Hulldekke. - et miljøvennlig valg. Brannsikkert. Kostnadseffektivt. Lydisolerende. Fleksibelt. Tidsbesparende. Miljøvennlig

WSP Norge avdeling Tønsberg

Ingen oppdrag er for store eller for små

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Dobbelfasade i Kanalveien 62. Hole Glass As

Parkeringsanlegg SV Betong

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Jackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. TG 2156

Innblikk i bransjens miljøhandlingsplan

Jakten på det perfekte

Nordic. SmartHouse Nøkkelferdig kvalitetshus med kort byggetid

JATAK KONSTRUKSJONSPAKKER FRA KJELLER TIL LOFT

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Fra drøm til virkelighet

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you.

Flexit boligventilasjon

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER -

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

- et komplett og framtidsrettet arkitektkontor

Integrerte elektroniske persienner

Fagerlund Barnehage. Et bærekraftig bygg i en grønn tid.

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

FRP vinduer for BEET byggesystem

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Barn som pårørende fra lov til praksis

Betongarbeid i kaldt klima.

Bygge for framtida framtidas bygg

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Restprodukter på betongfabrikker en ressurs!

Hund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter.

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

Slik blir en ultramoderne lastebil produsert

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Designer dine løsninger. Din ressurs i prosjektet

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

Basal Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge

%4 Kvalitetsbygg for fremtiden Kvalitetsbygg for fremtiden

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

Design: Arkipel Interiørdesign AS. Fra ide til ferdig produkt

Skal du... Vi kan hjelpe deg med å realisere drømmen din. Bolig Hytte Garasje. Bygge nytt? Bygge på? Pusse opp?

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

2 Drømmekjøkkenet PROSJEKT

ambassade Rehabilitering og tilbygg

PRODOK informasjon og status

Transkript:

5TIPS Konstruksjon Følg standardverket for betongproduksjon DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Samferdsel Svenskene satser på veier med ulikt dekke BETONGNr. 5 / Juni 2009 FOR SMARTERE BRUK AV BETONG SKAPTE HELLIGDOM FOTO: ÅSFRID FAGERVIK Miljø Etabler en grønn profi l og spar energikostnader I BETONG Nyskapende kirke: k Materialet er brukt til ilåf fremheve en renhet, sier arkitekt René de Groot. OLE KROKSTRAND I BYGG UTEN GRENSER. Byggeteknikk Lær om energieffektivitet av termittenes tuer TERMITTUE I KAKADU NASJONALPARK I AUSTRALIA Se de fineste byggene i Norge. Les mer om å bygge i mur og betong på våre nettsider MUR- OG BETONGBRANSJEN I NORGE

2 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Produksjonen av sement og derved betong står for 5 prosent av verdens CO 2 -utslipp. Imidlertid er teknologiutviklingen stor, og i fremtiden vil sement kunne bidra til å redde klimaet. Betongens fremtid De siste årenes fokus på klimaendringer har medført at også byggebransjen er blitt gått etter i sømmene og at byggteknologien på en rekke punkter er blitt utfordret. Tre seiler opp som den store vinneren. Bygger man i tre, bruker man et materiale som bidrar til lite CO 2 i produksjonen og som de facto er en form for lager for CO 2. Så lenge bygget ikke brenner, er det et meget positivt tilskudd til et hvilket som helst C0 2 -regnskap. Betong sliter derimot i en motbakke av dårlig omdømme. Store utslipp I produksjonen av sement, som er en vesentlig bestanddel i betong, slippes det ut store mengder CO 2, og omlag 5 prosent av klodens samlede utslipp av denne drivhusgassen stammer fra sementproduksjon. I den tradisjonelle prosessen, der sement lages ved å brenne oppmalt kalkstein, slippes det ut (i snitt) om lag 0,8 tonn CO 2 per tonn produsert sement. Et tonn sement kan absorbere 0,4 tonn CO 2, men selv om man i Norge klarer å produsere tradisjonell sement med mindre CO 2 -utslipp enn i mange andre land, blir fortsatt nettobidraget på rundt 0,3 tonn CO 2 per tonn sement. Kan bli absorberer Men slik trenger det ikke være i fremtiden. Sement kan gå fra være en signifikant utslipper til å bli en signifikant absorberer, sier Nikolaos Vlasopoulos, forskningsleder i det britiske selskapet Novacem. Selskapets patent benytter et annet råstoff, nemlig magnesiumsilikater. I produksjonsprosessen slippes det ut mindre CO 2, ca. 0,5 tonn, og i bruk absorberer denne nye sementen faktisk 1,1 tonn CO 2 per tonn sement. Det betyr at ett tonn av denne sementen fjerner 0,6 tonn CO 2. Heldigvis er dette ikke for godt til å være sant. Dessuten er ikke Novacem alene med å forske frem nye sementtyper. Alle større sementprodusenter har forskning gående, der målet er å gjøre sement til et materiale med positivt og ikke negativt bidrag til klimaet. Videreutvikling bjærebjelken Dette er gode nyheter ikke bare for klimaet, men også for alle som ivrer for en fortsatt modernisering av samfunnet. Tok vi sement og betong ut av hverdagen, ville vi i løpet av kort tid stoppe opp som samfunn, og nye ambisiøse prosjekter både av bygg og infrastruktur ville ikke se dagens lys. I Erling Dokk Holm Statsviter, forfatter og forsker, Arkitekthøgskolen i Oslo I et samfunn som vårt, er videreutviklingen av eksisterende teknologi og innfasing av ny teknologi selve bærebjelken. et samfunn som vårt, er videreutviklingen av eksisterende teknologi og innfasing av ny teknologi selve bærebjelken. Det er derfor godt at betongbransjen klarer denne teknologiske moderniseringen; behovene for betong har aldri vært større enn nå. Skjerpede krav til bærekraft Når vi ser på arkitektkonkurransen om nytt Munch/Stenersenmuseum og nytt Deichmans hovedbibliotek i Oslo begge tenkt lagt til Bjørvika blir det overtydelig hvor viktig det er at betongbygg kan bli miljøvennlige. At betong er bra teknisk, at det gir lang levetid og at det gjør god energistyring mulig er sant, men ikke tilstrekkelig gode argumenter. Den eneste virkelige gode grunnen for å bruke betong i disse byggene, er at den betongen man bruker ikke er det som er hyllevare i dag. I årene som kommer, vil kravene til bærekraft bli ekstremt skjerpet. Et eksempel er Statens jury for Byggeskikk, som i år har reformulert sine kriterier og nå legger vekt på at alle bygg må tilfredsstille strenge miljøkrav. Det vi som vanlige borgere kan håpe på, er at tiden det tar for å kommersialisere de teknologiene ikke blir lang og at fremtidens betongbygg blir en ressurs i å senke C0 2 -utslippene. VI ANBEFALER SIDE 10 Rannveig Ravnanger Landet Direktør for miljø og energi i Byggenæringens Landsforbund Det er kostbart både å fi nne, kartlegge og levere farlig avfall, og de som tar dette alvorlig, skal ikke tape anbud til fordel for noen som slurver. Bru-ferd i Hardanger s. 7 1. Den nye Hardangerbrua skal stå ferdig i 2013, med et hovedspenn på 1310 meter. Finn fram i regelverket s. 14 2. Gode råd til hvordan du best fi nner fram i mylderet av betongstandarder. Vi hjelper våre lesere å lykkes! BETONG 5. UTGAVE, JUNI 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Karl Olav G. Sørensen Redigerer: Tonje Robertsen Prosjektleder: Eirik Winsnes, Birger Søiland Telefon: 22593000 E-post: birger.soiland@mediaplanet.com Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000 Faks: 22593001 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

ALT INNEN BETONG OG MØRTEL Erfaring En av landets eldste og største uavhengige betongprodusenter Skedsmo Betong AS ble etablert i 1954, og er en av Norges eldste ferdigbetongfabrikker. Som en del av landets største uavhengige betongprodusenter, leverer vi et omfattende sortiment betong og mørtel til forhandlere, entreprenører og privatpersoner. Sentralt plassert på Skedsmokorset, har vi Romerike og Oslo som fremste markedsområde. Etter mer enn 50 år med fokus på kvalitet og kompetanse, har vi etablert oss som et naturlig valg for profesjonelle og private kunder i vårt distrikt. Leveringsdyktighet Et sikkert valg for profesjonelle kunder og privatpersoner Skedsmo Betong er en levereringsdyktig aktør i et marked med sterk konkurranse. Dette innebærer at vi strekker oss langt for å oppfylle kundens krav og forventninger til kvalitet, pris og leveringstid. Vi fremstår derfor som et sikkert valg både for profesjonelle utøvere og privatpersoner.

4 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS LÆRER AV ENERGIEFFEK- ERGI EFFE FEK- TIVE BYGG BOLIGEN TIL TERMITTEN Spørsmål: Hvordan kan du redusere energibehovet i ditt næringsbygg? Svar: Ekspertene leter etter løsninger i naturen, og har funnet dem blant annet i termittenes tuer. Termitter blir ofte brukt som eksempel på hvordan dyr faktisk bygger energieffektivt, forteller arkitekt og forsker hos ferdigbetongprodusenten Unicon, Tommy Kleiven. Termittene arbeider hele livet for blant annet å sørge for en stabil temperatur for dronningen, som kun tåler svingninger på noen få grader. De bygger høye tårn, som er ovale i grunnplanet. De har store fasader mot øst og vest, men lite flateareal mot sør. Dette er for å få minst mulig solvarme. Det blir altså kun litt varme på morgenen og kvelden. De kombinerer mellom naturlig ventilasjon, termisk masse og form på byggverket. Termittene reduserer dermed skadevirkninger av for varm temperatur. Krever stadig mer energi Nedkjøling blir stadig viktigere, også i norske bygg. Drifting av bygg står for 40 prosent av Norges landbaserte energiforbruk. Behovet for energi har økt helt siden 1970-tallet. I dag er næringsbygg så ressurskrevende at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har planlagt en større undersøkelse om fenomenet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er nødvendig for å kunne utvikle hensiktsmessige virkemidler og tiltak for energieffektivisering og -omlegging, og for å kunne foreta mer kvalifiserte fremskrivninger av energibruken, heter det i en pressemelding fra NVE. Billigere med betong Kleiven har i fem år arbeidet med temaet betong, termisk masse, eller betongens potensial for å akkumulere overskuddsvarme og evne til å kvitte seg med den via nattkjøling. Han har undersøkt i hvilken grad vi kan redusere eller eliminere kjølebehovet i bygg. Betong kan bidra svært positivt, forteller han. Hemmeligheten er å eksponere betongen. Den må stå synlig inne i bygget. Den må være i kontakt med inneluften. Tommy Kleiven Arkitekt og forsker, Unicon På den måten kan den ta opp varme, både fra folk, utstyr og ikke minst solenergi. Det er som vann og svamp. Så kan du i løpet av natten enten ventilere naturlig eller gjøre det mekanisk. Vi vrir opp svampen, for å si det slik. Økende interesse Betong kan altså bety redusert behov for kjøling. Materialet kan sørge for at bygget i større grad greier seg selv. Det krever imidlertid at det bygges riktig. Vi må blant annet dimensjonere ventilasjonsanlegget for det nivået for frisk luft som trengs i bygget og ikke etter kjølebehovet. Og interessen for lavenergibygg er voksende blant utbyggere, mener Kleiven. De siste fem årene har det blitt langt mer populært å tenke lavenergi. Dette skyldes nok både den generelle miljøbevisstheten i samfunnet og at vi har fått strengere forskrifter. Nå kommer også energimerking av bygninger. Dette er også en måte å fremstå som en ansvarlig utbygger på. Det er ikke uten grunn at store selskaper som Audi, Porsche og Bang & Olufsen søker et miljøvennlig stempel på deres hovedkvarter. THOR LYNNEBERG Akkreditert produkt-, kvalitetssystem- og miljøsertifisering Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 97 kap. 5 Vårt kjerneområde er sertifisering av: Ferdigbetong, betongvarer, betongelementer, tilslag og asfalt Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle virksomheter sertifisert av oss. Over 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger. Vi engasjerer oss nasjonalt og internasjonalt Totalansvar og handlekraft Kruse Smith er, med nærmere 900 dyktige og entusiastiske medarbeidere, en av de største og mest handle kraftige bygge aktørene i Telemark, Agder og Rogaland. Vi har over 70 års erfaring i å oppføre alle typer boligbygg, private og offentlige yrkesbygg. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold. Kruse Smith satser på spisskompetanse, kunnskapsdeling og utvikling innen vår kjernevirksomhet - Betong. Kruse Smith finner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, og Forus og Karmøy i vest. LOKOMOTIV MEDIA - Foto: Monica Larsen Kontrollrådet Postboks 441 Sentrum 0103 Oslo Tel: 46 44 60 98 - Faks : 22 42 44 64 E-post: post@kontrollbetong.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 2009 5 ENERGIEFFEKTIVE SMÅKRYP Termittene arbeider hele livet for å bygge en tue som holder stabil temperatur for dronningen. Vi har mye å lære av deres byggeteknikk. Denne tuen står i Kakadu Nasjonalpark i Australia. FOTO: ISTOCKPHOTO Bank bygger prestisjebygg i betong Risikoviljen i SpareBank1 SMN kan gi pen avkastning i fremtiden. Men dette spareproduktet handler ikke om penger. Neste år åpner banken det de kaller det ledende kontorbygg i vårt nedslagsfelt når det gjelder å ta i bruk løsninger som tjener både det ytre og indre miljø, herunder den enkelte ansattes helse. Det nye bygget blir mer kostbart enn om de skulle valgt mer standardiserte løsninger, bekrefter utbyggingsdirektør i Sparebank1 SMN Kvartalet AS, Jørgen Løfaldli. Banken er villig til å vise at det går an, og tar et samfunnsansvar ved å bruke flere titalls millioner på et energigjerrig bygg. Frisk luft via gulvet Mulighetene til å bidra til innovasjon innen energiøkonomi har vært avgjørende for valg av både arkitektoniske og byggtekniske løsninger, ifølge Løfaldli. Målene inkluderer under 100 kwh/m2/år netto beregnet energibehov, under 85 kwh/m2/år kjøpt energi, samt et inneklima blant de beste i landet på luft, lys, lyd og temperatur. I prosjekteringen er det lagt stor vekt på å lage et helhetlig konsept for å oppnå et energieffektivt bygg. På den måten skal vi oppnå den ambisiøse energimålsettingen, sier han. Energi til romkjøling i nybygget er eliminert ved bruk av eksponert betong i himlingen, god solavskjerming og reflekterende glass i vinduer og glassfasader. Målet er å redusere energibehovet, særlig til kjøling. Ventilasjonsløsningen bygger på å utnytte betongens varmelagrende egenskaper, fra begge sider. Ventilasjonsluft føres inn under installasjonsgulvet, og på den måten kommer luften i kontakt med betongen på oversiden. Samtidig blir himlingen frigjort, slik at etasjeskillerens underside blir eksponert mot rommet og kan lagre overskuddsvarme, og gjennom det redusere kjølebehovet. Nettopp det er temmelig unikt her i landet, forteller postdoktor ved NTNU, Rasmus Høseggen. Gir gevinst Banken har ikke regnet på hvor mye de kan spare i energikostnader på den unike løsningen, men de venter en reduksjon fra mer enn 500 kwh/m2 på det gamle bygget til under 100 kwh/m2 på det nye. På sikt venter banken at investeringen gir gevinster, både i form av lavere CO2-utslipp og lavere kostnader for mer energigjerrige næringsbygg. Bygget er også god PR. Bygget har fått fin omtale både i fagblader og i pressen for øvrig, inkludert riksdekkende medier. Vi har altså allerede spredd informasjon om de løsningene og de målene vi har. Med et bitte lite spørsmålstegn spør vi om vi er best i landet på energisparing, smiler Løfaldli til slutt. THOR LYNNEBERG SPARETILTAK - Utbyggere må stille strenge miljøkrav Effektive energisparingstiltak kommer ikke av seg selv. Utbyggere må selv sørge for at bygget blir innovativt. Entreprenørene leverer det de blir bedt om. Utbygger må derfor være en pådriver. Så må rådgiverne være i stand til å komme med kreative løsninger for å kunne innfri kravene, sier utbyggingsdirektør i Sparebank1 SMN Kvartalet AS, Jørgen Løfaldli. Investeringskostnadene har vært det styrende, og det viktigste har vært å kunne levere et lønnsomt prosjekt. Post doktor ved NTNU, Rasmus Høseggen, er enig. Jeg har jo skrevet doktorgrad på dette, så jeg er definitivt en advokat for å prosjektere bygg med lavt energibehov gjennom å utnytte termisk masse. I dagens politikk snakkes det mye om produksjon av ny miljøvennlig energi. Min agenda er imidlertid at vi forsøker å redusere vårt behov for energi. Den mest miljøvennlige kilowattimen er jo den vi ikke bruker. Spørsmålet er hvorfor ingen har valgt disse løsningene tidligere. Kravene til komfort og inneklima er vanvittig strenge. Rådgivere med et juridisk ansvar for inneklimaet vil da selvsagt helst satse på kjente løsninger. De så alle fordelene med de energireduserende tiltakene som ble foreslått, og de var enige i at det var en utmerket måte å utnytte bygget på. De kunne imidlertid ikke garantere at det ville fungere, sier Høseggen. THOR LYNNEBERG Betong sterkt og fleksibelt www.norbetong.no info@norbetong.no

6 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Utnytt betongens evner til varmelagring Spørsmål: Hvordan kan du fremstå som en miljøbevisst utbygger? Svar: Med betong oppnår du både lavere driftskostnader og en grønn profi l. Skal du reise et energieffektivt bygg, må du ta utgangspunkt i driftsfasen, forklarer seniorforsker Tor Arne Hammer hos SINTEF Byggforsk. - I forretningsbygg er det et stadig økende behov for kjøling. Dette skyldes blant annet store vindusflater og svært mye elektronisk utstyr. Da egner betong seg godt, for den har en svært god evne til å absorbere varme. Den kan altså holde rommene kjølige om dagen og luften kald på natten. På denne måten får du en jevn og fin temperatur i betongkonstruksjonen, uten å bruke store mengder energi, sier han. BEDRE ENN SITT RYKTE. Mange har en oppfatning av at betong er en miljøversting innen byggmaterialer, fordi produksjonen av sement frigjør CO 2. Det er en altfor enkel fremstilling, sier Ole Krokstrand i Bygg Uten Grenser. Lagrer varme Prosjektleder i mur- og betongbransjens interesseorganisasjon Bygg Uten Grenser, Ole Krokstrand, forteller at det er betydelige summer å spare i energikostnader: Utnytter du betongens varmelagringsevne riktig, kan du spare så mye som 30 prosent energi i et normalt næringsbygg med mekanisk varme- og kjølesystem. Og spart energi er spart CO 2. Tor Arne Hammer er leder for Concrete Innovation Centre (CO- IN), et forskningsmiljø der SIN- TEF Byggforsk samarbeider med blant andre NTNU og offentlige og private virksomheter inkludert Norcem, Borregaard, Aker Kværner, Veidekke og Statens vegvesen. Målet er å bli ledende i Europa innen betongforskning, via utvikling av avanserte materialer, effektive konstruksjonsteknikker og nye designkonsepter kombinert med mer miljøvennlig mate- TIPS Still krav 1 Det viktigste er at du som utbygger har en veldig god dialog med din arkitekt, entreprenør og betongleverandør, slik at du får det du venter deg. Hvis alle vet hvilke konkrete for ventninger som finnes, er den aller største utfordrin gen allerede møtt. Arialproduksjon. Vi ønsker å tiltrekke oss mer virksomhet til Norge, primært gjennom forskningsvirksomhet. Det er en del av de norske aktørene i COIN som er eid av store, La deg inspirere Du kan snakke med produsenter av betong, enten 2 ferdigbetong eller elementer. Mange leverandører har prøver, både av overflater og farger. Du kan også be om prøvestøping for å etablere en referanseoverflate. Alternativt kan du benytte andre bygninger og betongoverflater som referanser. Sjekk eksisterende bygg Kom i dialog med de som har 3 gjort tilsvarende før, og la deg inspirere av eksempler. Bygg Uten Grenser har 360 referanseprosjekter tilgjengelig på byggutengrenser.no/index.php?struct=2. Du finner flere enn 3000 bilder av prosjekter i mur og betong. KILDE: BYGGUTENGRENSER.NO 2TIPS ENERGI- ERGI EFFEKTIVITET utenlandske konsern. Vi ønsker at de skal bringe mer av sin forskning til Norge. Samtidig er det et kvalitetsstempel at norske produsenter og entreprenører leverer miljøvennlig kvalitet. Spiser og reduserer CO h Mange har en oppfatning av at betong er en miljøversting innen byggmaterialer, fordi produksjonen av sement frigjør CO 2. Det er en altfor enkel fremstilling, sier Ole Krokstrand. Sement produseres av kalkstein, og på veien til sement skjer det en kjemisk reaksjon som gir CO 2 -utslipp. Dette er det ikke mye vi kan gjøre med. Men i forbindelse med produksjonen blir det også brukt varmeenergi. Der kan vi ha noe å hente. I dag er halvparten av varmeenergien Norcem bruker avfallsbasert, slik at de da samtidig løser et annet problem i landet vårt. I tillegg til dette, jobber vi i dag med å finne bedre alternativer. Blant annet benyttes etter hvert flyveaske et avfallsprodukt fra kullkraftverkene for å redusere andelen av sement i betongen. Det kan bidra til å redusere CO 2-utslippet. Tor Arne Hammer legger til at betongen også binder opp CO 2, akkurat som trær. Under betongens levetid vil den karbonatisere, altså spise CO 2. Den fanger karbondioksid, akkurat som trær. Når betongen til slutt knuses ned, vil betongen åpnes totalt. Da vil den binde opp enda mer CO 2, sier han. THOR LYNNEBERG BETONGENS VARIGHET Velg type bygg etter dine behov Mange ser etter billige byggeløsninger. Det er risikabelt. Bygget bør tilpasses ditt behov. Det er blitt brukt betong siden lenge før Kristus, så vi vet en hel del om den, forklarer seniorforsker Tor Arne Hammer hos SINTEF Byggforsk. - Valg av betongkvalitet er veldig viktig. Bygget kan konstrueres slik at det står i 100 til 300 år, men det går an å lage betong som har 2 måneders levetid, også. Vi arbeider med å få frem konsepter der du kan skape ønsket levetid. Da reduserer du også kostnaden, dersom du tenker riktig. Er konstruksjonen ment å vare i 10 år, har det ingen hensikt å bygge for 100. Det blir bare mer kostbart, sier han. Invester i kvalitet Samtidig er det viktig å investere i kvalitet. Blir løsningene for billige, kan det få konsekvenser. Den årlige byggproduksjonen i Norge har de siste årene vært på omkring 100 milliarder kroner, mens regningen for utbedring av skader utgjør 10 milliarder, ifølge Norges Byggforskningsinstitutt (NBI). Mer enn tre fjerdedeler av skadene var i perioden 1988 2002 vann- og fuktskader. Mur og betong er ikke organiske materialer, men tåler fukt og råtner ikke. Utbedringskostnader ved fukteller vannlekkasjer blir derfor langt lavere enn ved bruk av mindre bestandige materialer. Billige løsninger blir ofte dyrere over tid, både for utbyggere og beboere, opplyser prosjektleder Ole Krokstrand hos byggutengrenser.no. THOR LYNNEBERG RyfossBetong Tlf: 61 36 76 50 Bestill ferdigbetong direkte på tlf: 992 07 888 www.ryfossbetong.no Vi har lang erfaring innen produksjon og levering av ferdigbetong. Vi leverer også ferdige elementer av av alle typer. Så som balkongdekker, plattendekker og ellers element etter mål. Forhandler kommunalvarer og hageartikler gjennom Basal systemet.

INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 2009 7 TIPS 1 2 3 BRU I BETONG Skal henge i Hardanger 26. februar i år startet byggingen av Hardangerbrua, som skal erstatte dagens fergesamband på riksvei 7 og 13 mellom Bruravik og Brimnes. Tårn og portaler er utformet av Forum Arkitekter AS. Konstruksjonen får et hovedspenn på 1310 meter og en totallengde på 1380. Det delvis bompengefinansierte prosjektet inkluderer også 2,4 kilometer tunnel og 0,8 kilometer ny vei. Kostnaden er beregnet til 1,81 milliarder 2005-kroner. Anleggsarbeidet, som ledes av Statens vegvesen Region vest, blir avsluttet i 2013. STORE PLANER 1. Arkitektens tegninger viser hvordan tårnet i enden av brua vil se ut. Tårnet vil rage 202 meter over havet. 2. Tunnelen ut fra Vallavik, sett fra siden. 3. Slik vil det se ut for bilistene som kommer fra Vallavik ut på brua. FOTO: STATENS VEGVESEN Con-Form driver sin virksomhet innen byggeindustrien med hovedtyngde på bolig og næringsbygg i Norge og Sverige. Con-Form er en råbyggleverandør med egen produksjon av alle inngående byggedeler. Con-Form har egne fabrikker for produksjon av betongelementer av høy kvalitet. Våre egne fabrikker sikrer oss leveranser til rett tid Produksjonen består av vegg, dekke, trapper, balkonger, søyler, bjelker, sjakter og våtromskabiner. Con-Form: betyr Concrete Formwork (betong forskaling) ble etablert i 1982 landsdekkende har ca. 260 ansatte omsetter for ca. 500 millioner Hva kan Con-Form tilby? Komplette råbygg i total underentreprise Montasje Leveranse Prefabrikkerte våtrom www. con-form.no

8 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan bygge vakre og funksjonelle kulturbygg? Svar: Frøyland og Orstad kirke på Jæren er en utradisjonell kirke bygget i betong, som lovprises av både presten og folket. 3TIPS BETONG- KUNST Sakral betongkunst KIRKE I BETONG En katedral, sa kultursjefen under innvielsen like før jul i fjor. En fantastisk flott kirke, sier sogneprest Arnt Askildsen etter å ha tatt kirken i bruk. Det hvite, stramme bygget i betong, med sedumplanter på taket, er utformet for å gli inn i omgivelsene. Vi fikk vår inspirasjon fra det jærske landskapet. Kirken er en del av landskapet, nærmest inngravd i terrenget, sier arkitekt René de Groot i arkitektfirmaet Link Signatur. Han utviklet konseptet for fem år siden sammen med arkitekt Erik Thesen. Materialet er brukt til å fremheve en renhet. De hvitmalte, pussede betongflatene står sammen med det grønne taket og den trekledde sidefasaden, og denne kombinasjonen appellerer til folk, sier de Groot. Kirke for alle Kirken er den første i landet som er bygget etter prinsippene om universell utforming, som betyr at den skal være tilgjengelig for alle. Ett resultat er at man kan komme helt frem til korpartiet uten å måtte gå i trapper. Vi jobbet med et konsept rundt et kirkelandskap. Menigheten ønsket en arbeidskirke med et fleksibelt kirkerom med amfigulv. Gulvet terrasseres og kantene vokser opp som et trappelandskap, sier de Groot. Kirkerommet har 630 sitteplasser, men oppleves likevel ikke som stort, mener sogneprest Arnt Askildsen. Dette er løst på en veldig god måte, med to små gallerier, klappseter langs sideveggene, benker i veggene bak og sitteplasser på trappeavsatser. Amfiformen gjør at gulvet skråner svakt nedover fra man kommer inn og frem mot koret, så det blir lettere å se, sier han. Moderne, men sakralt Menigheten har også lagt stor vekt på teknisk utstyr. Ikke minst lyden er viktig i en kirke som ønsker å være et bra konsertlokale. I mange moderne kirker er etterklangen et stort problem, og betong er et vanskelig materiale i så måte fordi lyden kastes tilbake. Derfor er det lagt stor vekt på å senke etterklangstiden. Det er gjort ved hjelp av perforeringer i veggene og ved at taket har buer og er kledd med spiler av tre. Også veggene har felter med trespiler, sier Askildsen. Arkitektene har jobbet bevisst med å gi kirken et sakralt preg. Himlingen står i kontrast til det stramme gulvet og fremstår som en bølgende himmel. Man kommer helt nær den når man kommer inn i kirken, mens den strekker seg dramatisk oppover. Vi har også jobbet bevisst med indirekte innfall av lys. Fra overlyset langs korridorene trekkes lys ned langs veggene, og det siver inn på sidene. Ved altertavlen og bønnerommet er veggen forskjøvet ut forbi hovedveggen. Dermed ledes sidelyset inn fra en verden utenfor til steder med høy sakral tilstedeværelse, forklarer de Groot. Kirken er en del av landskapet, nærmest inngravd i terrenget. René de Groot Arkitekt Betongkunst I våpenhuset, eller foajeen, blir man møtt av et kunstverk som dekker begge de store veggflatene inn til kirkerommet. Relieffene er laget i selve betongveggen fordi arkitektene i størst mulig grad ønsket å bruke de samme materialene i utsmykkingen som i bygget for øvrig. Motivet er Edens hage, og mannen bak utsmykkingen er billedkunstneren Tor Lindrupsen. Motivet er tenkt rundt Adam som gir dyrene navn. På samme måte blir verden til ved at vi gir den navn. Slik er det for barn som ser det, og tilsvarende er det slik at ting vi ikke har satt navn på, vet vi ikke hva er, forklarer Lindrupsen. Med fem meter under taket og syv meter lange vegger, var det en møysommelig prosess å lage formene som skulle bli til ferdige figurer. Etter å ha tegnet motivet, måtte formene lages både negativt og speilvendt for at alt skulle bli riktig i støpen. Hvis jeg ville ha en Adam som så til høyre, måtte jeg i formen la ham se til venstre, forklarer Lindrupsen. Formene ble montert inn i forskalingen i veggene midtvinters i fjor, og til tross for problemer med frost som hindret herdingen, er det tekniske resultatet svært vellykket. Lindrupsen har også laget ledelinjen for blinde og svaksynte, som består av symboler og bibeltekster. Når ledelinjen ferdigstilles til sommeren, vil den starte allerede ute på parkeringsplassen og gå helt frem til korpartiet, som et tydelig symbol på kirkens universelle utforming. HANNE SAGEN 1 NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betongelementer på Sørlandet og Norges største produsent av betongtrapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder. E-post: firmapost@norelement.no SØYLER BJELKER BALKONGER TRAPPER HULLDEKKER BRUELEMENTER Nor Element AS Pb. 1444 Skinsnes 4505 Mandal Tlf: 38 27 26 20 Fax: 38 27 26 29 www.norelement.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 2009 9 DETTE ER KIRKEN Hvor Klepp kommune i Rogaland, sognekirke for Time og Klepp kommuner. 2 Viktige tall Vigslet 14. desember 2008, tomt: 10,6 mål, areal: ca. 2100 kvm, antall sitteplasser: 630. Hvem Eier er Frøyland og Orstad sokn, byggherre Stiftelsen Frøyland-Orstad kyrkje, og arkitekt Link Signatur v/rene de Groot. 3 Pris og finansiering Kostet 62,5 millioner kroner å bygge. 42 millioner kroner var fordelt mellom kommunene Time og Klepp, menigheten finansierte resten gjennom innsamling og dugnadsarbeid. MANGFOLDIG BETONGBRUK 1. Frøyland og Orstad Kirke sett forfra. Materialet er brukt til å fremheve en renhet, forteller arkitekt de Groot. 2. Relieffet i foajeveggen i betong, utført av kunstner Tor Lindrupsen. 3. Kirken sett fra siden. 4. Dåpsbassenget utformet i betong. FOTO: ÅSFRID FAGERVIK 4 Materialer Bæresystemet består av betong og stål. Korset i klokketårnet består av en stålsøyle og et betongdekke. Dåpsbassenget og døpefonten er også i betong. Taket er dekket med 1200 kvm takvegetasjon (sedumplanter). Tårnet er 22 meter høyt. Utsmykning Per Odd Aarrestad, altertavle og døpefont; Tor Lindrupsen, relieff i foajé og ledelinjer; Reidunn Rugland, kapell. Inneholder Kirkerom, kontorer, kapell, kirkestue, kjøkken, ungdomslokale, barnerom, øvingsrom for musikk, produksjonsrom (lyd og bilde). Er Norges første kirke med universell utforming. Kirken har også multimediesenter og dåpsbasseng. KILDER: SOGNEPREST ARNT ASKILDSEN, RAMBØLL NORGE

10 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS Spørsmål: Hvordan kan du etablere bedre rutiner for håndtering av farlig avfall? Svar: Kunnskapene om farlig avfall og om myndighetenes miljøkrav må bli bedre, både hos entreprenører og i kommunene. AVFALLS- HÅNDTERING FINANSKRISE Rask byggestart er avgjørende Det hjelper lite med store bevilgninger til byggeprosjekter hvis ikke prosjektene kommer i gang. Prosjektleder Ole H. Krokstrand i byggutengrenser.no har en klar melding til myndighetene på vegne av en mur- og betongbransje med dramatisk ordresvikt. Vår utfordring til myndighetene nå er å styre pengene mot prosjekter som er klare til å settes i gang, slik at byggingen kan starte raskt, sier Krokstrand. Han er redd for at den offentlige kverna maler for langsomt i forhold til behovene. Kan for lite om farlig avfall på byggeplassen I PRAKSIS Å sørge for sikker og forsvarlig behandling av farlig avfall, er mål nummer én for oss, sier Rannveig Ravnanger Landet, direktør for miljø og energi i Byggenæringens Landsforbund. Hun er nettverksleder for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2007 2012, som inneholder byggenæringens egne konkrete forslag til mål og tiltak for avfallshåndtering frem mot 2012. Konkret betyr dette at vi må skaffe mer kunnskap om en rekke farlige stoffer, som mykgjørere, treimpregneringsmidler, fluorholdige gasser, klorerte parafiner, PCB og bromerte flammehemmere. Det er viktig at vi også kartlegger stoffenes bruksområder, slik at de som er ute på riveplassen vet hvor de skal lete etter farlig avfall, sier hun. Innfør gode rutiner Statens forurensningstilsyn (SFT) har avdekket at mange entreprenører og byggherrer har lite kunnskap om hvilke kjemikalier som er i bruk på byggeplassen. Dermed oppfyller de heller ikke substitusjonsplikten for helse- og miljøfarlige stoffer, som innebærer plikt til å vurdere om skadelige produkter kan erstattes med alternative produkter som er mindre skadelige. Også rutinene for håndtering av farlig avfall er for dårlig. FAKTA Byggevirksomhet fører til ca. 1,24 millioner tonn avfall i året (2004). Tyngre bygningsmaterialer som tegl og betong utgjør om lag halvparten av dette. 14 prosent av total mengde avfall kommer fra nybygging, rehabilitering og riving av bygninger. Byggesektoren står for ca. 14 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser. 60 prosent av avfallet fra byggevirksomhet blir registrert levert til avfallsanlegg (2004), mens 40 prosent disponeres utenom avfallsanlegg. 30 prosent av avfallet som ble levert til avfallsanlegg, Utfordringen er å få med hele landet og opparbeide kunnskap både i byggenæringen og i kommunene. Rannveig Ravnanger Landet Direktør for miljø og energi i Byggenæringens Landsforbund. ble gjenvunnet i form av nye materialer eller som energi. Innen 1.1.2012 skal minst 80 prosent av byggavfallet gå til gjenvinning. 90 prosent av alt generert betong- og teglavfall skal gjenvinnes. Øke kunnskap om materialvalg slik at man reduserer bruk av produkter som i fremtiden gir farlig avfall (substitusjonsplikt). (KILDE: NASJONAL HANDLINGSPLAN FOR BYGG- OG AN- LEGGSAVFALL 2007 2012) Les mer! på Internett: www.byggemiljo.no FARLIG AVFALLSDEPONERING - Vi må skaffe mer kunnskap om en rekke farlige stoffer, sier Rannveig Ravnanger Landet i Byggenæringens Landsforbund. FOTO: STATENS FORURENSNINGSTIILSYN Vi regner med at det fortsatt finnes over 100 tonn PCB knyttet til betong i dagens stående bygg, sier rådgiver Jon Fonnlid Larsen i avfallsseksjonen i SFT. Før et bygg rives, krever regelverket at det skal gjøres en miljøkartlegging og lages en avfallsplan. Basert på kartleggingen, skal det lages en oversikt over hvor det finnes farlig avfall og hva som skal gjøres med det. Minimum 60 prosent av avfallet skal kildesorteres. Det er viktig at kommunene følger opp at dette gjøres. Fordi mye av rivebetongen knuses og brukes om igjen, skal det tas prøver av mur- og betongbygg som kan ha vært pusset eller malt i den perioden PCB ble brukt, fra 1940 til 1980. Legg vekt på avtall Han understreker at de store entreprenørene kjenner regelverket godt, har gode rutiner og tar dette alvorlig. Ravnanger Landet bekrefter dette. De store, landsdekkende entreprenørene har jobbet lenge med dette. Noen få kommuner, som Oslo, har hatt egne forskrifter i mange år. Utfordringen er å få med hele landet og opparbeide kunnskaper både i byggenæringen og i kommunene, sier Landet. Hun understreker at det må legges vekt på avfallshåndtering i anbudsrunder, slik at vilkårene blir like for alle. Det er kostbart både å finne, kartlegge og levere farlig avfall, og de som tar dette alvorlig, skal ikke tape anbud til fordel for noen som slurver. SFT har varslet kontrollaksjoner mot deponier og bygg- og anleggsbransjen i år, der håndtering av farlig avfall vil stå sentralt. HANNE SAGEN Viktig å komme i gang Eksempler på prosjekter som kan starte raskt, kan være kommunale byggeprosjekter som idrettshaller, skoler, barnehager og broer, der tegningene kanskje ligger klare i skuffen og bare pengene gjenstår. Selv om det for eksempel bevilges penger til nye jernbanestrekninger nå, får man ikke gjort noe særlig før i 2015 2017 fordi de store strekningene ennå ikke er prosjektert. Krokstrand håper at de bevilgende myndigheter tar lærdom av krisen. Planlagte prosjekter burde ha vært ferdig prosjektert og klare til å trekkes frem da nedgangstidene kom, mener han. Hvis for eksempel Ringeriksbanen hadde vært ferdig prosjektert, kunne vi ha satt i gang i morgen. Vi vet jo at det alltid kommer nedgangstider etter oppgangstider. Og prisene synker i nedgangstider, så det er god samfunnsøkonomi å bygge nå, sier Krokstrand. - Har gjort mye Departementet mener mye er gjort med lanseringen av stimuleringspakken. - Regjeringen la i januar frem en tiltakspakke som la grunnlaget for en betydelig økning i aktiviteten. Pakken inneholdt en økt aktivitet utover 09-budsjettet innenfor samferdsel på 3,6 milliarder kroner. Vi er opptatt av at disse pengene så raskt som mulig skal bidra til å sikre sysselsetting, og på enkelte prosjekter er man alt i gang med anleggsmaskinene. Vi har fått gode tilbakemeldinger på den innretningen som var på tiltakspakken fra bransjen, og vi oppfatter også bransjen dit hen at man ønsker vanlige prosedyrer i forbindelse med prosjektene, skriver statssekretær i samferdselsdepartementet, Geir Pollestad, i en e-post til Mediaplanet. HANNE SAGEN

Som å ligge på et solvarmt svaberg hele natten. Som Ta vare å ligge på varmen. på et solvarmt Bygg i mur svaberg og betong. hele natten. Ta vare på varmen. Bygg i mur og betong. spilberg spilberg Foto:?? Alle har opplevd hvordan svaberget fremdeles er varmt lenge etter at solen har gått ned. Mur og betong har de samme egenskapene som svaberget. Og bygger du riktig, får du et hus som magasinerer varme om dagen og avgir den utover natten. På fagspråket kalles fenomenet varmelagringsevne. Man utnytter de tunge byggematerialenes termiske egenskaper og reduserer energibruken til oppvarming (og avkjøling) betydelig. De nye byggeforskriftene angir maksimumskrav til energiforbruk for alle nybygg. Det er kun i mur- og betongbygg varmelagringsevnen kan utnyttes effektivt. Ingen andre byggematerialer kan på samme måte bidra til å senke energibruken gjennom hele byggets levetid. Og spart energi er spart miljøbelastning. Les mer om energisparing og tunge konstruksjoner på www.byggutengrenser.no

12 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SATSER PÅ BETONG 1. - Erfaringene fra de siste 30 40 årene viser at betongveier er slitesterke, økonomisk lønnsomme, trafikksikre og har god kjørekomfort, sier markedsingeniør Stig Jansson i den svenske sementprodusenten Cementa. 2. - 4. Legging av armert betongvei i et prøveprosjekt i Belgia. ALLE FOTO: VÄGVERKET Svenske Vägverket vil satse mer på betong Spørsmål: Hvordan kan man investere mest mulig fornuftig i vei? Svar: Betongdekke på bestemte veityper er samfunnsøkonomisk lønnsomt og kommer trafi kantene til gode, viser erfaringer fra Sverige. I Sverige ble det bestemt å begynne å bygge betongveier igjen for rundt 20 år siden. Man så at asfaltdekkene begynte å bli svært dårlige og krevde mye vedlikehold. Konkurransen med betong gjorde at asfaltbransjen begynte å lage bedre asfalt, sier markedsingeniør Stig Jansson i den svenske sementprodusenten Cementa. Ledelsen i det svenske Vägverket har uttalt at de ønsker betong som alternativ nettopp fordi konkurransen er lønnsom for samfunnet. Erfaringene fra de siste 30 40 årene viser at betongveier er slitesterke, økonomisk lønnsomme, trafikksikre og har god kjørekomfort. Slitasjemotstanden er 2 3 ganger bedre enn på asfalt, og mindre spordannelse gjør veiene både sikrere og mer komfortable å kjøre på. Bensinforbruket går ned, noe som gir lavere CO 2 -utslipp. Dessuten går kostnadene til veibelysning ned fordi betongen er lysere enn asfalt: Langs E4 kunne belysningen reduseres med 30 prosent, sier Jansson. Vil bruke ulikt dekke De senere årene er det bygget flere betongveier i Sverige. Den siste er en 23 km lang strekning på E4 mellom Uppsala og Björklinge, som stod ferdig i 2006. På motorveier går 75 95 prosent av all trafikk og opp mot 100 prosent av tungtrafikken i høyre felt, Konkurransen med betong gjorde at asfaltbransjen begynte å lage bedre asfalt. Stig Janhsson Markedsingeniør, Cementa ifølge en svensk rapport. Asfaltdekke i det mest belastede kjørefeltet innebærer en underdimensjonering av veien, noe som betyr dyrere vedlikehold, ifølge rapporten. Derfor har Vägverket begynt å utrede muligheten for å bruke FAKTA Samferdsel i Norge og Sverige: antall kilometer utbygd vei og jernbane per utgangen av 2007. Antall km Norge Sverige Offentlig vei 92 920 139 300 Stamvei 8 884 15 400 Motorvei klasse A 281 1 740 Gang- og sykkelvei 2 626 33 000 Fysiske midtrekkverk ca. 100 ca. 4 000 Jernbane 4 087 11 904 Jernbane med to eller 224 1 858 flere spor Jernbane med elektrisk drift 2 528 9 683 KILDER: KNUT BOGE, HØGSKOLEN I AKERSHUS (TALL FRA STATENS VEGVESEN, SSB, VÄGVERKET, BANVERKET) OG WWW.FRONTKOLLISJONER.NO 2 3 1 4 bare betong i det mest trafikkerte kjørefeltet på motorveier og 2+1- veier. Det er det samme vi tar til orde for i Norge. På 2+1-veier ville det være aktuelt å legge betong i hovedfeltet, samtidig som man bygger ut et forbikjøringsfelt i asfalt, sier markedssjef Svein B. Eriksson i Norcem. Tenk langsiktig Vägverket har utviklet en kalkyle som ikke bare ser på de kortsiktige investeringskostnadene, men også på vedlikeholds- og samfunnskostnader 40 år frem i tid. Vi må ha et langt perspektiv for at regnestykket skal bli riktig. Betong er dyrere i investering, men kan ligge i 40 år før den må slipes. En asfaltvei må vedlikeholdes ca. hvert tiende år. Med samfunnskostnader inne i regnestykket, er betong et mer lønnsomt alternativ på lengre sikt, sier Christer Hagert i Vägverket. I Norge har det ikke vært bygget i betong de siste 15 20 årene. Vi har et oppdatert regelverk som åpner for å bygge i betong, og vi følger med på det som gjøres internasjonalt. Men en veistrekning må ha høy trafikk og en viss lengde før betong blir lønnsomt, sier avdelingsdirektør Kjersti Kvalheim Dunham i tunnel- og betongseksjonen i Statens vegvesen. HANNE SAGEN TRAFIKKSIKKERHET Etterlyser raskere innføring av midtrekkverk Regjeringens plan for bygging av midtrekkverk er altfor puslete, mener Nei til frontkollisjoner. Regjeringen vil bygge 750 km midtrekkverk og midtfelt de neste 10 årene. Det går frem av Nasjonal transportplan (NTP), som ble lagt frem 13. mars. Dette er et skritt i riktig retning, men med tanke på at vi har 1100 km vei som ikke tilfredsstiller minstekravene for å hindre møteulykker, er tempoet altfor lavt, sier Per-Kaare Holdal i Nei til frontkollisjoner. Han viser til at svenskene bygger 300 km midtrekkverk hvert år. Vi vet heller ikke hvor mye som blir midtrekkverk og hvor mye som blir midtfelt. Det er bare midtrekkverk som hindrer frontkollisjoner 100 prosent, sier Holdal. Han mener regjeringen må innfri kravet om midtrekkverk på veier som har mer enn 8000 kjøretøy per døgn eller fartsgrense på 80 km/t eller mer. For de veistrekningene som ikke oppfyller kravene til midtrekkverk, mener han redusert fartsgrense må vurderes. Mest effektivt Både Vegdirektoratet og det svenske Vägverket har slått fast at midtrekkverk er det i særklasse mest effektive middelet for å redusere antall alvorlige ulykker. Norske veier har per i dag i overkant av 100 km midtrekkverk. Til sammenligning har Sverige over 4000 km og møtesikrer veier som har flere enn 4000 kjøretøy per døgn. Sverige har som uttalt mål at 85 prosent av veiene skal være sikret med fysiske midtdelere innen 2015. Kart over behov I forbindelse med NTP, har regjeringen utarbeidet et kart som viser hvor det er behov for midtsikring og hvilke strekninger som skal prioriteres frem til 2019. Kartet demonstrerer tydelig hvor lite tiltakene monner og hvilke strekninger som blir livsfarlige i neste periode, sier Holdal. I fjor omkom 256 mennesker på norske veier. Det er en økning på 10 prosent fra året før. Rundt halvparten av alle ulykker er frontkollisjoner. I Sverige falt tallet på omkomne i trafikken med nesten 20 prosent fra 2007 til 2008. Dødstallene er de laveste siden 1945. Beregninger fra Trafikkøkonomisk institutt anslår at trafikkulykker koster samfunnet 28 milliarder kroner hvert år. HANNE SAGEN

Alpha Maskin AS er importør av Schwing Stetter s og Merlo s produkter i Norge, med kontor, verksted og lager i Fetsund. I tillegg har vi distriktsforhandlere i Norge. Ta kontakt for informasjon og tilbud. Postadresse: Pb. 56, 1901 Fetsund - besøksadresse: Jahrenveien 113, 1900 Fetsund Telefon (+47) 63 88 78 70 Fax (+47) 63 88 78 71 - www.alphamaskin.no epost: post@alphamaskin.no Fleksible betongløsninger til boliger, blokker og industribygg Fleksible løsninger er SV Betong sitt varemerke. Spesialtilpassede betongkonstruksjoner er vår spesialitet, og et område vi har markert oss sterkt på i forhold til våre konkurrenter. Materialvalg, design og funksjonalitet. Valgene er mange vi gir deg løsningene. Som våre medspillere har vi kvalitetsbevisste leverandører, underentreprenører, arkitekter og rådgivende ingeniører. Moderne løsninger På bildene ser vi en enebolig med dekker og yttervegger i stedstøpt betong, tegnet av arkitektkontoret RAMP. Vegger er utført med kjerneisolering, og Sandnes Betong er her leverandør av betongen som blir brukt til utstøpning. Dette er en betong som er selvkomprimerende (SKB). Denne betongen fyller ut alle hulrom i forskalingen uten vibrering, og betongen er tilpasset for å gi en tilnærmet poreløs overflate da overflaten er synlig. Sammen med SV Betong har Sandnes Betong levert denne type betong, både svart og hvit pigmentert (farget). Ved bruk av pigmenter er det veldig viktig å bruke nøyaktig lik sammensetning. Både mengde og type av alle materialer i hver blanding må være lik, da den minste forskjell vil vise seg som variasjon i farge. materialet gir muligheter som bidrar til høye kvaliteter på det arkitektoniske og bygningsmessige. Betongoverflatens utseende bestemmes av kvaliteten på arbeidet, materialets kvalitet og miljøets påvirkning. Vårt mål er å gjøre våre oppdragsgivere stolte av sine bygg. Det skal vi klare ved å være en fleksibel samarbeidspartner som alltid ser muligheter, og som ved hjelp av dyktige medarbeidere utfører hvert oppdrag etter avtale. Les mer på: www.svbetong.no www.sandnesbetong.no Byggverk i stedstøpt betong Arkitekter og oppdragsgivere kan ta valg der

14 JUNI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Kristin Eikemo Leder betongteknikk i Kruse Smith AS, og vinner av Innsatsprisen 2008 Mari Flaata Redaktør i tidsskriftet Mur+Betong Halllvard Magerøy Daglig leder i Fabeko Spørsmål 1: Hva er de største fordelene ved å bruke betong som byggemateriale? Betongens fordeler er svært mange avhengig av hvilke egenskaper man ønsker å utnytte. Oljeplattformer og bruer i betong er eksempelvis dimensjonert for de mest ekstreme belastninger i forhold til påkjenninger og bestandighet. Betongens fantastiske formbarhet kan på den annen side utnyttes til å gi det konstruktive materialet et kunstnerisk uttrykk i en og samme operasjon. Jeg vil også trekke frem miljøaspektet ved resirkulering av restbetong og herdet betong som en fordel. Betong er et ærlig materiale what you see is what you get. Formbarhet, styrke, holdbarhet og ikke minst: vakre overflater. Konstruksjonene puster, lagrer varme, tåler fuktighet og motstår brann. Tunge, mineralske materialer er på alle vis best egnet til husbygging, noe resten av verden har visst i årtusener. Men nordmenn flest finner seg i å leve i en tett plastpose inni en vedstabel, ofte med rikelige mengder lim innimellom. Og så undrer vi oss over at mange plages med allergier og luftveisproblemer og at det brenner så mye her i landet. Selv våtrommene velger vi å byg- ge i tre og gips noe som vitner om en rørende tiltro til membraner... Totaløkonomi, miljø, sikkerhet og utseende er faktorer hvor betong er uovertruffent. Over livsløpet gir betong den beste totaløkonomien og store miljømessige gevinster på grunn av sin evne til å lagre varme og derved redusere oppvarmings- og nedkjølingsbehovet. Utnyttes dette riktig, kan man spare opptil 20 25 % energi. Betong er sterkt og holdbart, sikkert mot brann og råte, lydisolerende, vedlikeholdsvennlig og kan gjenvinnes. Det er ingen grenser for betongens formbarhet og arkitektoniske uttrykk. Spørsmål 2: Hva er de største utfordringene knyttet til å bruke betong som byggemateriale? Betong lagt i de rette e hender, er verdens vakreste e materiale. Å bygge rett første gang, er kanskje enda viktigere med betong sammenlignet med andre materialer. Samhandling lom aktørene er derfor helt avgjørende mel- for et godt resultat. Byggherre, arkitekt, konsulent, entreprenør og leverandør må sammen sørge for gode forutsetninger for det arbeidet som skal utføres. Alt henger sammen med alt! Jeg anser derfor kunnskap og samhandling som viktige suksesskriterier. Ekspertene svarer! Myndighetene: Trebransjen har tilsynelatende et bunnso- lid grep på norske myndigheter, både når det gjelder regelverk og bevilgninger. Tilgang: I gode ti- der har det ofte vært vanskelig å skaffe betongentreprenører. Elementprodusentene har tidvis hatt lang leveringstid. Image: Betongen sliter nok fortsatt med en litt usexy, grå image, til tross for at nettopp dette materialet lar arkitekten boltre seg fritt både når det gjelder utforming og overflater. Betongens fantastiske muligheter i form, farge og andre arkitektoniske uttrykk må få slippe til slik vi ser det i mange andre land. Det må legges større vekt på brannmotstand og sikkerhet i bygninger. Dette vil fremme betong som byggemateriale. De største økonomiske og miljømessige uttellingene ved bruk av betong som byggemateriale får man over byggets levetid. Det er en utfordring å få beslutningstakere til å vurdere investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader i sammenheng. Dette ville i langt flere tilfeller ført til valg av betong som byggemateriale i bygninger. Spørsmål 3: Hva kan myndigheter og bransjen selv gjøre for å legge til rette for økt bruk av betong? Ny plan- og bygningslov har en intensjon om å redusere byggefeil ved bl.a. å innføre uavhengig kontroll i byggebransjen generelt. Betongbransjen har siden 2003 hatt sin egen standard for Utførelse av betongarbeider. Denne regulerer bl.a. krav til kompetanse hos de utførende og krav til kontroll inkl. uavhengig kontroll. Dersom myndigheter og byggherrer er tydelige på at disse kravene skal oppfylles og etterleves, tror jeg på reduserte byggekostnader og at betong blir et enda mer attraktivt materiale i fremtiden. Bransjen må skaffe enda flere flinke fagfolk, bedre miljødokumentasjonen, markedsføre betongens fortrinn, gi faglig påfyll til arkitekter, RIB-er og entreprenører og drive produktutvikling også innen estetikk/overflater. Myndighetene må kappe trebransjens navlestreng og fremme konkurranse på like vilkår. De må også drive upartisk forskning på inneklima- og livssyklusproblematikk. Det er sterkt beklagelig når de offentlige myndighetene noen steder legger føringer for bruk av ett bestemt byggemateriale. Myndighetene må legge til rette for like konkurransevilkår og en lik behandling av alle byggematerialer både i fastsettelse av rammevilkår og ved tildeling av forskningsmidler. Bransjen selv må fremskaffe nødvendig dokumentasjon, gjøre betongens egenskaper og fortrinn bedre kjent gjennom markedsføring og videreutvikle betong og betongløsninger gjennom forskning og utvikling.

NYHETER De nye betongstandardene som kom i 2003 stiller krav til dokumentasjon om kompetanse. Kort sagt er alt som skjer av betongproduksjon og utførelse av betongkonstruksjoner regulert med hensyn til dette, forteller leder for Norsk Betongforening, Knut Berg. Det er ikke småtterier du skal sette deg inn i, dersom du skal utføre betongarbeider i Norge. Alt i alt finnes det hundrevis av standarder på betongområdet alene, ifølge Standard Norge. Og i år blir NS 3465, som utkom i 2003, erstattet av den felleseuropeiske standarden NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Men hva betyr alt dette for en utbygger? Egentlig fint lite, prinsipielt. Vårt regelverk er laget slik at hvis du følger de standarder som er knyttet til Grunnlaget for prosjektering av konstruksjoner, Laster på konstruksjoner og prosjektering av betongkonstruksjoner ivaretar du også kravet til sikkerhet og tilsiktet kvalitet. Følger du standardverket, ivaretar du samtidig også kravene i plan- og bygningsloven med forskrifter og derved også EUs Byggevaredirektiv, sier Berg. DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Følg standardverket for et plettfritt resultat Spørsmål: Frykter du at betongkonstruksjonen ikke skal bli som du hadde tenkt? Svar: Dersom du følger standardverket, er sjansen for at det skal gå galt minimal. TIPS FRA BERG OG BATHEN Skaff deg en god arkitekt Det viktige 1 er at en utbygger skaffer seg en god arkitekt. Her kommer alt det arkitektoniske inn, formgivningen av bygget samt valg av materialer. Arkitekten er den som skisserer dette. Det skal egentlig ikke være mulig å kutte svinger gjennom å gjøre noe lettvint. Lise Bathen, betongteknolog i Veidekke Føl deg trygg Følger du de felleseuropeiske konstruksjons- og materialstandarder, kan du som utbygger føle deg trygg på resultatet. Jeg har ikke vært deltaker i byggeprosjekter som ikke har vært regulert gjennom Norsk Standard. Norsk Standard har ikke lovstatus, men dersom du går utenom Norsk Standard, så er du likevel gjennom plan- og bygningsloven pålagt å dokumentere at det du gjør er like godt som det standarden tilsier, eller bedre. Det skal altså egentlig ikke være mulig å kutte svinger gjennom å gjøre noe lettvint, sier Lise Bathen, betongteknolog i Veidekke. Søk gode råd Prosjektet som skal igangsettes skal prosjekteres etter de 2 gjeldende standarder og lovverket som ligger til grunn. Hvis du henvender deg til Rådgivende ingeniørers forening, er du på rett vei. Videre har Byggenæringens Landsforening en liste over godkjente entreprenører. Det finnes samleorganisasjoner for både entreprenører, rådgivere og betongprodusenter. Gjør deg forstått Som utbygger må du være 3 krystallklar på hva det er du vil ha. Jo mer spesifisert og konkret din beskrivelse er, jo mindre rom blir det for tolkninger. Husk at en grundig beskrivelse av bygget må inkludere forventninger til hvordan det skal se ut når det er ferdig. 5TIPS BETONG- STANDARD Følg kravene For utbygger er det viktig at prosjektet som skal igangsettes blir prosjektert etter de gjeldende standarder og lovverket de bygger på. Dette betyr plan- og bygningsloven og de forskjellige prosjekteringsstandardene. Med disse følger kravene nedover hele rekken. Hvis du starter på toppen i standardhierarkiet, må rådgiveren først ta stilling til innholdet i NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner den første overordnede standarden, som blant annet omhandler krav til sikkerhet. Deretter må rådgiveren ta hensyn til NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner en standard som omhandler belastninger konstruksjonen vil bli utsatt for, eksempelvis vind, snølaster, osv. Deretter må man inn i de ulike prosjekteringsstandarder vedrørende gjeldende materialer. Innen betong er det NS-EN 1992 Prosjektering av betongkonstruksjoner som gjelder, forklarer Berg. Videre må det utføres en detaljert beskrivelse i henhold til NS 3420. Dette av hensyn til kommende anbudsrunde. Da er vi kommet så langt at rådgiverne, på vegne av utbygger, legger prosjektet ut på anbud. Som utbygger gjelder det stort sett å finne dyktige arkitekter og rådgivere, og å være tydelig på hvilket sluttresultat man ønsker seg. Utførelsen blir jo gjort i henhold til beskrivelsen, og det er regulert hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt, sier Lise Bathen. THOR LYNNEBERG JUNI 2009 15 FOKUS PÅ ØKT KVALITET Brister ved overlevering av stafettpinnen Hastverk og kostnadskutt kan koste både utbygger og entreprenør dyrt. Byggekostnadsprogrammet skal øke kvaliteten. Byggedelen av byggnæringens omsetning var i 2007 på drøyt 150 milliarder kroner, ifølge beregninger fra Prognosesenteret og SINTEF Byggforsk. 4 prosent, cirka 6 milliarder kroner, går imidlertid til retting av feil. Byggforsk anslår også at avdekking av byggskader etter overlevering tilsvarer 5 prosent av omsetningen, om lag 7,5 milliarder kroner. Tallene er så høye at Kommunal- og regionaldepartementet og Rådet for bygg, anlegg og eiendom i 2005 startet det femårige Byggekostnadsprogrammet. Mangler i prosjektering Byggfeil utgjør en høy kostnad. Vi har derfor blant annet studert årsaken til disse feilene. Det er viktig å gjøre noe med grenseflatene mellom de forskjellige aktørene. Det er svakheter i samarbeid og i overlevering av stafettpinnen fra den ene aktøren til den andre, forteller programleder i Byggekostnadsprogrammet, Egil Skavang. Det er tydelige mangler i prosjekteringen, mener han. Det kommer ofte av at den som eier eller leder prosjektet ikke tillater tilstrekkelig prosjektering. Detaljeringen blir ikke god nok. Økt investering i prosjektering vil gi en nettogevinst for de som skal bruke bygget. THOR LYNNEBERG Markedsledende verktøy for analyse og dimensjonering av betongkonstruksjoner Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg ISY G-prog har røtter tilbake til 1970-tallet da den første programutviklingen fant sted. ISY G-Prog er i dag Norges mest populære IT-verktøy for byggetekniske beregninger: analyse og dimensjonering av søyler, bjelker og dekker analyse og dimensjonering av betongdetaljer analyse og dimensjonering av plane rammer analyse og dimensjonering av 3D konstruksjoner FEM Design analyse og dimensjonering av komplette 3D konstruksjoner direkte mot BIM modeller fra ledende DAK-verktøy Nå er G-prog også tilgjengelig for beregning i.h.t Eurokode med norsk tilpasning. Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning. Les mer på www.isy.no - eller kontakt Jørn Romberg, 99 00 82 41, jorn.romberg@nois.no

Fordeler med Con-Form byggesystem: Komplett entreprenør på råbygget Kort byggetid og til rett tid Høy kvalitet reduserte kostnader påetterarbeider Liten rigg på byggeplassen Fast pris liten risiko Alle tekniske installasjoner støpes inn www.con-form.no