Sjursnes ei bygd med kraft. Forslag til utbygging av vassdrag i Ullsfjord

Sjursnes ei bygd med kraft Forslag til utbygging av vassdrag i Ullsfjord

Troms Kraft litt ditt Har du tenkt på at du eier en liten del av Troms Kraft? Du kjenner sikkert til at Coop-kjeden er litt mitt og litt ditt men har du tenkt på at det samme gjelder for Troms Kraft? Vi er eid av folket. Vi er til for folket. Slik har det vært helt siden Troms fylkes kraftforsyning ble etablert for 110 år siden. Tromsø kommune eier 40 prosent og Troms fylkeskommune 60 prosent av oss. Overskuddet vårt tilbakeføres til fellesskapet til deg og meg. I løpet av de siste ti årene har selskapet bidratt med nesten en milliard kroner til bygging av skoler, barnehager og sykehjem. De verdiene som skapes i Troms Kraft har betydning for lokalsamfunnene rundt om i fylket. Vi kjøper varer og tjenester for millioner av kroner hvert år i de kommunene vi har vårt virke, og de samme kommunene får inntekter fra oss i form av skatter og avgifter. dette var at alle fikk tilgang på strøm. I dag tar vi alle strømmen for gitt, og Troms Kraft har fått flere bein å stå på. Vårt samfunnsengasjement strekker seg lengre enn til å gi lys i husene. Vi føler et ansvar for å bidra til å skape bolyst. Derfor engasjerer vi oss i lokal kultur, idrett og næringsutvikling. Forbruket av energi øker, både i private husholdninger og som grunnlag for næringsutvikling. I Troms Kraft ønsker vi å møte dette behovet gjennom å øke produksjonen av ren fornybar energi i landsdelen. Utbygging av vassdrag i Ullsfjord vil bli et viktig bidrag i dette arbeidet. Til gjengjeld vil vi bidra til å gjøre Ullsfjord til et mer attraktivt sted å jobbe og bo. Med vennlig hilsen For 110 år siden og i mange tiår fremover var vår fremste oppgave å bidra til utvikling av landsdelen. En viktig del av Oddbjørn Schei, Konsernsjef

Utbygging i Ullsfjord et krafttak for framtiden Troms Kraft planlegger regulering og utbygging i fire elver og innsjøer i Ullsfjord. De berørte elvene er Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Planene innebærer videre bygging av tre nye kraftverk; Skognesdalen kraftverk, Steinnes kraftverk og Stordal kraftverk. Utbyggingen vil ta om lag 2 år og kreve cirka 300 årsverk totalt. Prosjektet forventes å gi en økning i regionens kraftproduksjon på 160 GWh. Troms Kraft har et sterkt fokus på effektiv kraftutnyttelse samtidig som hensynet til miljø veier tungt. Vårt utbyggingsprosjekt i Ullsfjord vil innebære færre og mindre synlige inngrep i naturen enn et typisk småkraftprosjekt, fordi vi bygger færre meter anleggsvei, ingen synlige rørgater og færre kraftverk. Imidlertid vil vårt prosjekt innebære noe større regulering av magasiner, større masseuttak fordi vi bruker tunnelføring og noe lengre anleggstid. Kraftutnyttelsen vil være vesentlig høyere enn ved en typisk småkraftutbygging. Dette betyr at Troms Kraft planlegger en utbygging som vil gi høyere energiutbytte med en miljøbelastning i samme størrelsesorden som et småkraftprosjekt. Troms Kraft satser på produksjon av mer fornybar energi. I denne sammenhengen vil prosjektet i Ullsfjord være en vesentlig bidragsyter i klimadugnaden. Prosjektet forventes også å skape mange positive ringvirkninger både i lokalsamfunn og kommune. * Kilde: Rapport fra ECgroup AS

Dette vil vårt prosjekt bidra med Utbedring og asfaltering av fylkesveg 51 fra Sjursnes til Stordalsstrand Fiberutbygging 3 millioner i lokalt næringsfond Utbedring av veien til Skognesdalen Bedre forhold for skogsdrift Utnyttelse av overskuddsmasser Turisthytte

Beskrivelse av prosjektet Kartet viser prosjektområdet i Ullsfjord, avmerket med planlagte tunneler, kraftverk og magasiner. Prosjektet består av to utbygginger, illustrert som Område 1 og Område 2. Områdene bygges ut samtidig og driftes som én enhet. Nettlinjer er behandlet av Troms Kraft Nett AS i en egen konsesjonssøknad. På de neste sidene beskrives hver enkelt utbygging i detalj. Fakta om utbyggingen Total investeringsramme 650 millioner, hvorav kjøp hos lokale og regionale leverandører utgjør 400 millioner Ca 300 årsverk Anleggsperiode 2 år Magasinkapasitet 24,4 millioner m 3 Årlig produksjon 160 GWh, tilsvarer forbruket til 8 000 husstander per år

Område 1: Skogneselva Skogneselva er det største enkeltvassdraget i utbyggingen, og navnet representerer samløpet mellom Sennedalselva, Rieppeelva og utløpet fra Sveingardvatnet. Vannressursene her er planlagt å utnyttes i to trinn. I øverste trinn utnyttes vannet i Skognesdalen kraftverk. Kraftverket vil ligge i samløpet mellom Skogneselv og Sveingardelv (245 moh), med inntaksmagasin i Store Rieppevatn. Vannet føres ca 1,8 km i tunnel, og de nederste 320 meterne i nedgravde rør. Store Rieppevatn vil reguleres mellom 5 meter heving og 15 meter senking i forhold til naturlig vannstand. Nederste trinn utnytter fallet fra utløpet til Skognesdalen kraftverk, og helt ned til havnivå og Steinnes kraftverk. Slik vil vi utnytte alle ressursene fra både Sennedalselva og Rieppeelva samt et mindre magasin i Sveingardvatnet. Overføringer Ritaelva er planlagt overført i tunnel til Rieppevatnet. Ritaelva har alene et stort kraftpo-

tensiale, og ved å overføre elva til Rieppevatn magasin kan vi lagre ressursene, slik at de kan utnyttes når det er behov. Tunnelen vil også samle opp enkelte mindre bekker på veien. Minstevannføring Det er foreslått en minstevannføring på 180 liter per sekund nedenfor Skognesdalen kraftverk. Dette er tilstrekkelig til å ivareta levevilkårene til fisk, dyre- og planteliv. Etter samløpet med sidebekker vil elva fremdeles ha et tilstrekkelig volum ved utløpet til havet. For Ritaelva er forslaget 80 liter per sekund. Om vinteren halveres minstevannføringen.

Område 2: Stordalselva Stordalselva fortoner seg meget utilgjengelig, og på høyfjellet preges den av et goldt og nakent landskap. I 500-600 meters høyde danner elva vannene Store og Lille Rieppevatn og Meahccevákkejávri. Ved Meahccevákkejávri og Store Rieppevatn planlegges det magasiner med mulighet for opp til 4 meter heving og for Meahccevákkejávris del også en vesentlig senking. Ett kraftverk blir bygd ved fjorden, litt sør for Stordalsstrand. Fra dette kraftverket graves det ned 200 meter rør, som går over i en 4,4 km lang tunnel som fører opp til magasinene. Utbyggingen vil dermed lage svært beskjedne synlige endringer landskapet. Overføringer For å øke vannmengdene er det foreslått å overføre Turrelva til Meahccevákkejávri. Denne overføringen blir også ført i tunnel og vil bare være synlig som et bekkeinntak ved foten av Gjømmerdalsbreen. Sieiddevatnet ledes mot Store Rieppevatnet gjennom et borhull.

Minstevannføring Det er foreslått en minstevannføring på 50 liter per sekund sommerstid i Turrelva. Vannføringen måles på toppen av fossen, 280 moh. I Stordalselva er det ikke foreslått en bestemt minstevannføring. Tilsiget av vann på nedsiden av magasinet vil sørge for tilstrekkelig vann i fossen, avhengig av naturlige svingninger i nedbørsmengden. Ved fjorden anslår vi vannføringen til cirka 140 liter per sekund i årsgjennomsnitt.

Konsekvensvurderinger En konsekvensvurdering består av flere utredninger som tar for seg virkningene av utbyggingen i de berørte områder dersom prosjektet realiseres. Utredningene er gjennomført av eksterne og uavhengige fagkyndige og danner grunnlaget for en gradering av konsekvenser på en skala fra ubetydelig til meget stor. Flora og vegetasjon Inngrepene i naturen vil bli gjort så små som mulig med bistand fra offentlige instanser og sakkyndige på flere områder. Troms Kraft er ledende i Norge på revegetering etter vann- og vindkraftutbygginger. Botaniker Kåre Rapp er ansatt i Troms Kraft, og går i forkant av utbyggingen inn i området og sikrer seg oversikt over planter og vegetasjon. Berørte arealer vil bli tilrettelagt for at stedegen vegetasjon effektivt skal rotfeste seg igjen etter anleggsarbeidet. Kort oppsummert vil konsekvensene være lite negative bortsett fra Stordalen, hvor konsekvensene vurderes som middels negative.

Landskap Rørgater føres i all hovedsak under bakken og vil dermed være til lite sjenanse. Bekkeinntakene vil bli bygd vegløst, de fysiske konstruksjonene vil være relativt små og landskapets karakter vil ikke bli særlig endret. Vannførselen til elvene og nivået i vannene vil kunne reguleres for ikke å skape unødig store forandringer. Samtidig benyttes det beste innen moderne støybegrensning for kraftstasjoner, og bygninger utformes så diskret som mulig. Anleggsperioden er relativt kort, og selv om byggeaktiviteten berører landskapsområder med verdifulle kvaliteter, er konsekvensene vurdert som relativt små.

Fuglefauna og annen fauna Utbyggingen vil primært berøre vanlig forekommende spurvefugler som hekker i det berørte området. Utbyggingen forventes bare å gi marginale reduksjoner av hekkebestandene for visse fuglegrupper, og vil i en større sammenheng ha ubetydelige konsekvenser. Samlet sett vil ikke utbyggingen berøre den lokale eller regionale bestanden av truede og sårbare pattedyr. Det er ikke sannsynlig at reguleringene vil medføre tilbakegang i noen av røyebestandene i innsjøene. Samlet konsekvens for ferskvannslokalitetene vurderes som liten til middels negativ. Isdannelse på fjorden Isdannelse kan være en konsekvens ved utslipp av ferskvann i fjordoverflaten. Faren for tidligere og mer is kan avverges ved å føre vannet fra kraftstasjonene ut på dypt vann. Dette har Troms Kraft tidligere gjort med godt resultat flere steder. Det lar seg også gjøre å regulere vanntilførselen på en måte som tar hensyn til varierende klimatiske forhold. Målet er uendrede isforhold i Ullsfjord også når kraftproduksjonen er i gang.

Naturressurser Samlet vurderes konsekvensene for landbruket å være middels negative. For reindriften er de direkte arealbeslagene av mindre betydning, da det ikke går med store arealer som innvirker på beiteforholdene. Det klart viktigste for reindriften er at reinens trekkruter blir tatt hensyn til i forbindelse med anleggsarbeidet og utforming av anleggene. Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kulturminner av betydning i fjellet. Mulige forekomster langs fjorden og i fjordnære områder kan komme i berøring med, eller bli liggende i nærheten av anleggene. Dette vil gjelde de to kraftstasjonene med uteareal og grøftetraseer for rør. Utbedring av vegen i Skognesdalen vil foregå i et område hvor potensialet for kulturminner er størst.

Friluftsliv og reiseliv Anleggsperioden er relativt kort, og selv om byggeaktiviteten berører de mest brukte områdene, vurderes konsekvensene som relativt små sammenliknet med i driftsfasen. I driftsperioden vil friluftsinteressene bli berørt av reguleringsmagasinene, redusert vassføring i elvene, inntakene, steintipper og kraftlinjer. Utbedring av vegen inn Skognesdalen representerer enklere tilgang til de mest attraktive områdene og en tilrettelegging for friluftsliv. For enkelte brukere vil tiltaket oppleves positivt med forenklet tilgang til fjellet. Konsekvensene for jakt og fiske vurderes som små.

Stordalen Et betydelig bidrag for miljø og samfunn En utbygging av vannkraft i Ullsfjord i regi av Troms Kraft vil gi betydelige gevinster for miljøet og for samfunnet. Ved å utnytte hele kraftpotensialet tilsvarende 160 GWh anslås vårt prosjekt å gi omkring 50 prosent høyere energiutbytte per miljøkostnad enn et småkraftkonsept.* Ved optimal utnyttelse av våre fornybare ressurser, unngår vi at fremtidens energibehov utelukkende må dekkes gjennom ikke-fornybare energikilder som kull, gass og atomkraft. Utbyggingen av fornybar vannkraft i Ullsfjord vil med en utnyttelse på 160 GWh føre til reduksjoner i utslipp av klimagasser tilsvarende 80 110 000 tonn CO2. Dette prosjektet er derfor et betydelig bidrag i klimadugnaden. Tromsø-regionen har et kraftunderskudd på vinteren, og det er knyttet utfordringer til distribusjon av kraften**. Troms Krafts forslag i Ullsfjord er planlagt med vesentlig magasinkraft og utgjøre et positivt bidrag for å bedre forsyningssikkerheten i regionen.

Sveingardvatn Skognesdalen Steinnes Verdier til fellesskapet Verdiene som skapes gjennom vårt prosjekt vil få direkte betydning for lokalsamfunnet, kommunen, fylket og regionen. Vi kjøper varer og tjenester i de kommuner vi har vårt virke, og de samme kommunene høster inntekter fra oss i form av skatter og avgifter. I anleggsfasen anslår vi et behov for å hente ut omkring 240 årsverk lokalt og regionalt, og en omsetning hos lokale/regionale leverandører på i underkant av 400 millioner. I driftsfasen vil en slik vannkraftutbygging, som gir vesentlig bedre vannutnyttelse enn andre alternativer, bidra til relativt store inntekter for kommune, fylke og stat. Verdien av overskuddet i løpet av et kraftverks antatte 60 års levetid er beregnet til ***: Ved lav kraftpris * EC Group konsekvensutredning ** Statnetts notat til NVE av 4.desember 2009 *** Alle tall er i millioner NOK per 2010, kilde: EC Group Ved høy kraftpris Staten 570 880 Tromsø Kommune 150 180 Troms fylkeskommune 4 4 Troms Krafts eiere og grunneiere 100 320

Dette vil prosjektet bidra til Bedre veier Fylkesveg 51 vil bli utbedret og asfaltert, samtidig som eksisterende skogsbilvei og tursti i Skognesdalen vil bli oppgradert. Framkommeligheten på «Norges verste vei» vil bli betydelig bedre, mens en oppgradert skogsbilvei vil gi enklere adkomst til skog og fjell. Næringsfond og fiber Det vil i sammenheng med utbyggingen bli opprettet et næringsfond på 3 millioner kroner. Dette skal disponeres lokalt. Samtidig vil fiberoptisk kabel, med rask og stabil nettilgang, bli ført fram og gjort tilgjengelig for private husstander, næringsdrivende og fritidseiendommer. Disse to elementene gir gode muligheter for flere typer næringsutvikling i området. Nye jobbmuligheter Lokalt vil prosjektet medføre arbeidsplasser både i utbyggings- og driftsfasen, og behovet for tjenester og leveranser vil gi nye muligheter i området. Selve utbyggingen krever 300 årsverk over to år, og i utbyggingsfasen vil mange typer kompetanse være etterspurt. Når anleggene er i drift, blir det også

behov for arbeidskraft til oppgaver som eksempelvis drift, snøbrøyting og vedlikehold. Næringsmessig vil en ny skogsbilvei, med enklere tilgang til skogen og lettere utfrakting av trevirke, kunne stimulere til utvikling innen skogsdrift. Og med økt tilgjengelighet til fjellheim og isbre vil man, som flere andre steder i fylket, også kunne satse på kommersiell opplevelsesaktivitet. Nyttig etterbruk Det vil være nødvendig å sette opp bygg med fasiliteter som kantine og overnatting for arbeiderne. Denne bygningsmassen vil bli utformet og klargjort for bruk som en turisthytte som skal disponeres lokalt. I kombinasjon med oppgradert vei og enklere adkomst vil turisthytten ha et klart potensial både for næringsdrift og for utfartslystne. Overskuddsmasse fra anleggsarbeidet er også en ressurs som kan være til stor nytte. Masser kan disponeres fritt til eksempelvis klargjøring og opparbeidelse av boligfelt, til utfyllinger og til å anlegge idrettsbaner og fritidsområder.

Hoveddata kraftverk Skognesdalen Steinnes Stordal Sum Nedbørsfelt, km² 24,1 48,3 17,8 66,1 Årlig tilløp, mill m³ 65,6 116,9 45,6 162,5 Spesifikk avrenning, l/s/km² 86 77 81 78 Middelvassføring, m³/s 2,08 3,71 1,45 5,16 Installert effekt, MW 10,4 19,8 16,5 46,7 Brukstid, t 3 580 3 075 3 600 3 375 Forventet årsproduksjon, GWh 38,4 62,7 60,8 161,9 Tunnel, m 5 970 2 800 6 610 15 380 Rør i grøft, m 320 0 200 520 Hoveddata reguleringer Naturlig vannstand, moh Store Rieppevatn (Rieppeelva) 516,9 (N50: 515) Sveingardvatn (Stordalsvatnet) 257,4 (N50: 252) Meahccevákkejávri 598,4 (N50: 598) Store Rieppevatn (Stordalelva) 535 (N50: 534) HRV, moh 521,9 (+5,0) 260,0 (+2,6) 601,0 (+2,6) 539,0 (+4,0) LRV, moh 501,9 (-15,0) 256,0 (-1,4) 582,0 (-16,4) 534,0 (-1,0) Regulering, m 20,0 4,0 19,0 5,0 Prosessen videre Planprosessen omfatter behandling av konsesjonssøknad (ansvarlig myndighet er NVE). NVE har ansvaret for eventuell godkjenning samt å koordinere og samkjøre prosessene for saksbehandling. Prosessen omfatter: Folkemøte og møte med lokal og regional forvaltning Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Eventuelle krav om tilleggsutredninger Sluttbehandling av konsesjonssøknad Konsesjonsvedtak Investeringsbeslutning Utbygging

Videre saksgang Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE), behandler utbyggingssaken sentralt. Behandling av vassdragsreguleringssaker skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Meldingen ble sendt på høring 18. september 2006. Fasen ble avsluttet da NVE fastsatte program for konsekvensutredningene 5. oktober 2007. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen ble konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte utredningsprogrammet, og de teknisk/økonomiske planene utviklet videre på bakgrunn av innspill fra utredningene. Fase 3 søknadsfasen Det er fase 3 denne brosjyren gir oversikt over. Søknad med konsekvensutredning er sendt Olje- og energidepartementet (OED) v/nve som har ansvaret for den videre behandling. Behandling av konsesjonssøknad og konsekvensutredning vil foregå samtidig. Søknaden med konsekvensutredning er sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og sentrale interesseorganisasjoner. I tillegg er søknaden kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig gjennomsyn på vår hjemmeside. NVE vil arrangere et offentlig møte der NVE informerer om saksgangen og Troms Kraft Produksjon AS gjør rede for utbyggingsplanene og presenterer resultatet av konsekvensutredningen. Tidspunkt og sted for møte vil bli kunngjort i lokalaviser. De som vil uttale seg i saken, kan sende dette skriftlig innen høringsfristen går ut, til: NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsfristen er minst tre måneder etter kunngjøringsdato. Etter at høringsfristen er ute, vil NVE starte sluttbehandling av saken og skrive sin innstilling til OED som forbereder saken for regjeringen i statsråd. Store og/eller konfliktfylte saker blir eventuelt fremmet for Stortinget. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Ifølge vassdragsreguleringsloven, kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser, samordner sine krav og av kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd.

Ytterligere informasjon Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og rapport om miljø- og samfunnsmessige virkninger vil være tilgjengelig på Troms Kraft sine websider og hos NVE. www.tromskraft.no/ullsfjord www.nve.no Spørsmål vedrørende Troms Kraft og prosjektet kan rettes til: Troms Kraft Produksjon AS 9291 Tromsø Att.: Jostein Jerkø Mobil: 412 00 138 E-post: jostein.jerko@tromskraft.no Spørsmål vedrørende konsekvensutredning kan rettes til: Norconsult AS Postboks 626 1303 Sandvika Att: Helge Flæte Direkte: 67 57 13 17 / 454 01 317 E-post: hf@norconsult.no Spørsmål vedrørende rapport om miljø- og samfunnsmessige virkninger kan rettes til: ECgroup AS Beddingen 8 7014 Trondheim Att.: Jørgen Bjørndalen Mobil: 986 09 000 E-post: jorgen.bjorndalen@ecgroup.no Spørsmål vedrørende saksbehandling av konsesjonssøknaden kan rettes til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Att.: Ingrid Haug Telefon: 22 95 95 95 E-post: inh@nve.no Trykk: Norbye & Konsepta AS Design/tekst: Rød Tråd AS Evjenveien 34, 9291 Tromsø www.tromskraft.no