HVORDAN SPILLE SÁHKKU Mikkel Berg-Nordlie, 2018 Spillebrett: Mikkel Berg-Nordlie, Ingemund Skålnes og Astri Mari Nyborg
SÁHKKU er et gammelt samisk brettspill som finnes i flere varianter. I dette heftet finner du regler til tre av variantene: den éne er tradisjonell i Nordreisa, den andre i Vuovdaguoika, den tredje i Laksefjord. Selv om de lokale variantene av sáhkku er ganske ulike spill, så har de også mye til felles. De to spillerne kaster spesielle «sakko-terninger» for å se hvor langt de får lov til å flytte brikkene sine. Hver spiller har et likt antall soldater, ofte kalt «menn og koner», som de ikke kan flytte med før de har kasta terningen så den viser symbolet «X». I tillegg er det en kongebrikke midt på brettet. Den kan du kapre og spille med men motstanderen kan plutselig kapre den tilbake, og bruke den mot deg. Når du flytter en brikke inn på et sted hvor motstanderen har en av sine soldater, da blir motstanderens soldat slått ut. Målet med spillet er å slå ut alle motstanderens soldater. I dette heftet finner du to brett, tegna på A4-ark. Det med rutene bruker du til å spille Ráisa-sáhkku, varianten fra Nordreisa. Det med strekene er til å spille Lágesvuotnasáhkku og Vuovdaguoika-bircun, spillene fra Laksefjord og Vuovdaguoika. 1 RÁISA-SÁHKKU Brettet Brettet (sáhkkolávdi) er avlangt og består av tre rader av firkanta felter, tretten felter i hver rad. Spillerne sitter med brettet mellom seg. Langsidene av brettet er vendt mot dem. Brikkene Hver spiller har 12 brikker som kalles soldater (en soalddát, flere soalddáhat). I tillegg er det en brikke i spillet som kalles kongen (gonagas) og som ikke tilhører noen av spillerne når spillet begynner. Spillerne stiller opp brikkene som vist på bildet. Terningene Spillet spilles med to terninger (en bircu, flere birccut). Disse er ikke vanlige sekssidede terninger: de har symboler på bare fire av sidene, og de to siste sidene har butte spisser som terningene ikke kan lande på. På terningenes sider står det skrevet X, I, II og III. Forsidebilde: Isak Saba-settet, et sáhkku-sett fra tidlig 1900-tall. Side 2: Sáhkkubrikker og terninger, J. A. Friis («Lappisk mythologi», 1871). Bildet viser soldater (1 =mann; 2 = kone), Konge (3), og terninger (4-6).
Spilleregler 2 Før spillet begynner Spillerne kaster terning om å begynne. Den som først får X (sáhkku) får begynne. Spillernes handlinger Hver spiller gjør to handlinger når det er deres tur. 1. Kast terningene Når du får X på en eller begge terninger kan du velge om du vil bruke X'ene eller kaste terningen(e) med X om igjen inntil du får noe anna. 2. Beveg brikkene Det finnes to måter å bevege soldatene på: man kan "ta løs" en soldat (luvvet) og man kan gå med den (vuolgit). Soldatene er ved spillets begynnelse begynne ikke «løsgjorte» (luvvejuvvon). Hver eneste soldat må tas løs før du kan gå med den. Hvis du får en X kan du bruke denne på å ta løs én soldat. Du tar løs en soldat ved å flytte soldaten ett felt fram. Når en soldat først har blitt løsgjort så kan du gå med den. Dette gjør du ved å flytte den framover så mange felt som terningene viser. I står for ett flytt, II for to flytt, III for tre flytt. Hvis du ikke vil bruke en X til å ta løs en soldat, så kan du bruke den til å flytte en allerede løsgjort soldat ett felt fram (eller flytte kongen ett felt fram hvis du kontrollerer kongen). Du kan flytte samme soldat to ganger i løpet av din tur, eller du kan flytte to ulike brikker. Terningenes verdier kan ikke brukes helt fritt: du må først bruke Xer, så Iere, så IIere, så IIIere. Reglene til Ráisa-sáhkku ble skrevet ned av Yngvar Mejland fra Nordreisa. Det er også Mejland som har tegna bildet av brett, terning, og brikker. Kilde: Mejland, Yngvar (1953) Sakko. Bygd og By VIII - Norsk Folkemuseums Årbok 1952-1953.
Flyttemønsteret Soldatene dine må følge et bestemt flyttemønster når du flytter dem over brettet. De går først mot høyre i din "hjemmerad" av felter. Når de har nådd veis ende der så går de opp på "midtraden". Der går de mot venstre. Ved veis ende går de opp på "fienderaden". Der går de mot høyre. Når de kommer til slutten av den raden, så er det ned på midtraden igjen. Der går de mot venstre igjen, og sånn fortsetter de, rundt og rundt, uten å komme tilbake til hjemmeraden igjen. Du kan ha flere av brikkene dine stående på samme felt. Dette kan du utnytte taktisk, men det er også forbundet med en viss risiko. Å slå ut soldater Hvis du flytter en av dine brikker inn på et felt der en eller flere av fiendens soldater står, så slår du ut (goddit) alle disse soldatene. Du kan slå ut fiendens soldater uansett om de er tatt løs eller ikke. Kongen Når du flytter en soldat inn på et felt hvor kongen står, så kaprer du kongen til din hær (fitnet gonagasa). Kongen flytter i samme flyttemønster som dine soldater, og er altså bare en soldat som er «til låns» for selv om kongen ikke kan slås ut, så kan motstanderen når som helst kapre den på samme måte som du gjorde. Å vinne spillet Du vinner når motstanderen ikke har soldater igjen. Om motstanderen har kongen, men ingen soldater, har motstanderen like fullt tapt. VUOVDAGUOIKA-BIRCUN Brettet Brettet (bircunfiellu) er avlangt og har tegna på seg 3 rader (en ráđđa, flertall ráđat) med 15 loddrette linjer (en sárggis, flere sárgát). Brikkene kan stå på de loddrette linjene. Spillerne sitter med brettet mellom seg. Langsidene av brettet er vendt mot dem. Brikkene Hver spiller har like mange spillebrikker som antallet loddrette linjer på brettet. Disse brikkene kalles soahteolbmát (en soahteolmmái, «soldat»). Spillerens gruppe av soldater kalles en soahteveahka ( hær ) eller soahtejoavku ( krigsgruppe ). I tillegg er det en brikke i spillet som kalles gonagas («kongen»), og som ikke tilhører noen av spillerne ved spillets begynnelse. Soldatene stilles opp på raden med linjer nærmest
spilleren. Kongen stilles på det dekorerte punktet midt på brettet. Terningene 3 Spillet spilles med tre terninger (en bircu, flere birccut). Disse er ikke vanlige sekssidede terninger: de kan lande på bare fire av sidene, og på de to siste sidene er butte spisser som de ikke kan lande på. På tre av terningenes sider står det skrevet X, II og III. Den fjerde sida er blank. Terningene kastes i et avlangt kar som også kan oppbevare terninger og brikker mellom spill. Spilleregler Før spillet begynner Spillerne kaster terning om å begynne. Den som først får X (sáhkku eller ruossa) får begynne. Spillernes handlinger Hver spiller gjør to handlinger når det er deres tur. 1. Kast terningene Hvis du får X på alle terningene, så kan du velge om du vil bruke X'ene eller om du vil kaste alle tre terningene om igjen for å se om du får noe anna. 2. Beveg brikkene Det finnes to måter å bevege soldatene på: man kan "ta løs" en soldat (luvvet) og man kan gå (vuolgit) med en soldat. Soldatene er ved spillets begynnelse ikke «løsgjorte» (luvvejuvvon). Hver eneste soldat må tas løs før du kan gå med den. Hvis du får en X kan du bruke denne på å ta løs én soldat. Du tar løs en soldat ved å flytte soldaten én linje fram. Reglene til Vuovdaguoika-bircun ble overlevert av Hans Aslak Guttorm fra Vuovdaguoika til Inga og Seija Guttorm. Kilder: Videopptak av spill mellom Hans A. Guttorm og Inga Guttorm, av Pekka Sammalahti. Regler skrevet ned av Seija Guttorm. Bildet av brett, brikker og terningskar er stillbilde fra videopptak av Pekka Sammalahti. Som du ser på bildet kan sáhkkubrett også tradisjonelt lages på mer kunstneriske måter enn vi har gjort i dette heftet. På brettet over går de loddrette linjene i ett på langs av brettet, og man har bare antyda at det egentlig er tre rader av punkter å sette brikkene på ved å tegne tre vannrette linjer på tvers av brettet. Dette var en vanlig måte å lage sáhkkubrett på. Merk også at brettet har elleve linjer og soldater, ikke femten. Alle oddetall av streker fungerer, men femten ser ut til å ha vært det vanligste.
I Vuovdaguoika-bircun må du ta løs dine soldater i tur og orden, først den framste i rekka også videre. Når en soldat er løs kan du gå videre framover med den. Dette gjør du ved å flytte den framover på brettet så mange linjer som terningen viser. II står for to flytt, III for tre flytt, og den blanke sida for fire flytt framover. Hvis du ikke vil ta løs en soldat med en X du har fått, så kan du bruke den X en til å flytte ei linje fram med en soldat som allerede er løsgjort, eller med kongen hvis du kontrollerer denne. Du kan flytte flere brikker i løpet av din tur, og/eller du kan flytte samme brikke flere ganger. I Vuovdaguoika-bircun har det også vært vanlig å spille med regelen vi har kalt «å gå i kø». Denne regelen er beskrevet til sist i dette heftet, under tittelen Variasjoner. Flyttemønsteret Brikkene dine må følge et bestemt flyttemønster når du flytter dem fram over brettet. Brikkene går først mot høyre i din «hjemmerad». Når de har nådd veis ende der så går de opp på "midtraden". Der går de mot venstre. Ved veis ende går de opp på "fienderaden". Der går de mot høyre. Når de kommer til slutten av den raden, så er det ned på midtraden igjen. Der går de mot venstre igjen, og sånn fortsetter de, rundt og rundt, uten å komme tilbake til hjemmeraden igjen. Det kan kun stå én brikke på hver linje. Å slå ut soldater Hvis du flytter en av dine brikker inn på ei linje hvor en av fiendens soldater står, så slår du ut (borrat) denne soldaten. Du kan slå ut fiendens soldater uansett om de er tatt løs eller ikke. Kongen Når du flytter en soldat inn på ei linje hvor kongen står, så «skubber du til deg» kongen (cadjit gonagasa alcces). Det vil si at du dytter kongebrikken framover til neste linje. Hvis en av fienden sine soldater står der, blir den slått ut. Du kan ikke skubbe kongen sånn at den slår ut en av dine egne brikker. Når du har skubba kongen, har du kapra den, og kan bruke den som din egen brikke helt fram til motstanderen skubber den. Kongen flytter i samme flyttemønster som dine soldater, og er dermed kun en soldat som er til låns.
Å vinne spillet Du har vunnet når motstanderen ikke har brikker igjen. LÁGESVUOTNA-SÁHKKU 4 Brettet Brettet (sáhkkufiellu) er avlangt og har tegna på seg 3 rader (en ráđđa, flertall ráđat) med 15 loddrette linjer (en sárggis, flere sárgát). Brikkene kan stå på de loddrette linjene. Spillerne sitter med brettet mellom seg. Langsidene av brettet er vendt mot dem. Midterste punkt på midterste linje er dekorert, dette punktet kalles Slottet. Brikkene Hver spiller har 15 soldatbrikker. Den ene spillerens soldater kalles «menn» (en olmmái, flere olbmát) og den andres «koner» (en gálgu, flere gálgut). I tillegg er det en brikke i spillet som kalles kongen (gonagas), og som ikke tilhører noen av spillerne ved spillets begynnelse. Spillerne stiller opp sine brikker på den raden med linjer som er nærmest dem. Kongen stilles i Slottet. Det er også mulig å spille med to dronningbrikker (en dronnet, flere dronnegat). Disse settes på merkede punkter på midtraden, på hver sin side av kongen (se A4-brett i dette heftet). Terningene Spillet spilles med tre terninger (en bircu, flere birccut). Disse er ikke vanlige sekssidede terninger: de kan lande på bare fire av sidene, og de to siste sidene er butte spisser som terningene ikke kan lande på. På tre av terningenes sider står det skrevet X, II og III. Den fjerde sida er blank. Kilde til reglene for Lágesvuotna-sáhkku er Edmund Johansen, Kunes. Bildet er av sáhkku-sett laga av Edmund Johansen. Foto: Angelina Vinciguerra, faksimille fra Borvo, Alan (2001) «Sáhkku. The Devil s game». Board Game Studies 04/2001.
Spilleregler Før spillet begynner Spillerne kaster terning om å begynne. Den som først får X (sáhkku) får begynne. Man kan også kaste tre terninger og se hvem som får flest X. Spillernes handlinger Hver spiller gjør to handlinger når det er deres tur. 1. Kast terningene Når du får X på en eller flere terninger kan du velge om du vil bruke X'ene eller kaste terningene med X om igjen inntil du får noe anna. 2. Beveg brikkene Det finnes to måter å bevege soldatene på: man kan «ta løs» (luvvet) en soldat og man kan gå (vuolgit) med en soldat. Soldatene er ved spillets begynnelse begynne ikke «løsgjorte» (luvvejuvvon), men «er hjemme». Hver eneste av soldatene må tas løs før du kan flytte dem videre fram. Hvis du får X kan du bruke denne på å ta løs én av dem. Du gjør dette ved å flytte soldaten én linje fram. Du må først ta løs den av soldatene dine som for øyeblikket står framst i rekka. Når en gálgu eller olmmái er løsgjort kan du gå med den. Dette gjør du ved å flytte den så mange linjer fram som terningen viser. III står for tre flytt, II for to flytt, og blank for null flytt. Hvis du ikke vil bruke en X til å ta løs en brikke, så kan du bruke den til å flytte en allerede løsgjort brikke en linje fram, eller kongen hvis du kontrollerer denne, eller dronninga di hvis du tidligere har valgt å bruke en X på å ta dronningbrikken løs. Du kan flytte flere brikker i løpet av din tur, og/eller du kan flytte samme brikke flere ganger. Terningenes verdier kan ikke brukes helt fritt: du må først bruke Xer, så IIIere, så IIere. Denne regelen kan føre til at du mister turen din iblant: hvis du for eksempel slår III-II-II og kunne ha brukt IIerne, men ikke kan gjøre lovlige flytt med IIIeren som må brukes først, så er det motspillerens tur igjen. Flyttemønsteret Soldatene må følge et bestemt flyttemønster når du flytter dem fram over brettet.
De går først mot høyre i din "hjemmerad" av linjer. Når de har nådd veis ende der så går de opp på "midtraden". Der går de mot venstre. Ved veis ende går de opp på "fienderaden". Der går de mot høyre. Når de kommer til slutten av den raden, så går de ned i midtraden igjen, og mot venstre. Når de har nådd slutten av midtraden for andre gang så går de ned i hjemmeraden igjen og begynner på nytt. De går med andre ord i et slags åttetall over brettet. Når en brikke på midtraden er på vei ned i hjemmeraden, kan du snu den eller markere den på noen annen måte, for å unngå forvirring. Du kan flytte flere av dine gálgut eller olbmát inn på samme linje, men du bør av strategiske grunner unngå dette. Å slå ut soldater Hvis du flytter en av dine brikker inn på ei linje der en eller flere av fiendens brikker står, så slår du ut (goddit) alle disse. I Lágesvuotna-sáhkku kan du ikke slå ut brikker som er hjemme, dvs. som ikke har blitt tatt løs. Linjene der det står brikker som ikke er løsgjort kan du overhodet ikke flytte inn på. Kongen Når du flytter en soldat inn på ei linje hvor kongen står, så kaprer du kongen til din hær (fitnet gonagasa). Kongen kan flytte både til høyre og venstre, og opp og ned. Han kan imidlertid ikke snu mens han bruker en og samme ternings verdi til å bevege seg, men beveger seg rett fram så lenge han bruker verdien fra én terning. For eksempel: hvis kongen står på midtradens linje #2 fra venstre kan du bruke terningverdien II til å flytte ham to linjer mot høyre så han havner på midtradens linje #4 fra venstre, eller til å flytte ham to mot venstre slik at han ender opp på linje #1 i fienderaden. Men du kan i den nevnte situasjonen ikke bruke II til å gå én til høyre med kongen, og så én mot venstre igjen. Du kan heller ikke bruke II i den tenkte situasjonen til å flytte først rett opp til linje #2 fra venstre i fienderaden og deretter flytte ham én til høyre eller venstre inne på fienderaden. Kongen kan aldri dele linje med andre brikker i din hær, verken soldatene eller dronninga. Det eneste unntaket fra dette er når du flytter en av de andre brikkene inn på ei linje der kongen står for å kapre ham. Kongen kan ikke slås ut, men motstanderen kan når som helst erobre kongen på samme måte som du gjorde.
Dronningene Dronninga er ved spillets begynnelse ikke tatt løs, og hun må tas løs ved kast av X liksom en vanlig soldat. Når man tar henne løs flytter man henne ei linje fram, tilbake, opp, eller ned forutsatt at disse linjene er lovlige å flytte inn på. Akkurat som kongen kan dronninga nemlig ikke dele linje med de andre brikkene i hæren din. Det eneste unntaket er at hun kan flytte inn på samme linje som kongen for å kapre ham. Dronninga flyttes ellers etter nøyaktig de samme regler som kongen, og er altså en svært farlig brikke men i motsetning til kongen kan dronninga slås ut på samme måte som en vanlig soldat, og hvis du mister henne har du tapt hele spillet. Lágesvuotna-sáhkku kan også spilles uten dronningbrikker. Å vinne spillet Du vinner når motstanderen ikke har soldater igjen. Om motstanderen har kongen, men ingen soldater, har motstanderen like fullt tapt. Hvis du slår ut motstanderens dronning, vinner du også. VARIASJONER Begynn med like odds Hver av spillerne får begynne med at tre av soldatene deres er tatt løs. Dette gjør spillet mindre avhengig av sjanse, og det forhindrer at én spiller blir sittende i mange runder uten å kunne gjøre noe med soldatene sine. Regelen kan brukes i alle variantene. Mieđut Den som ikke begynner får velge om man skal spille mot (vuosttut, den vanlige måten å spille på) eller med (mieđut). I mieđut flytter spilleren som begynner soldatene sine som vanlig. Den andre spilleren flytter derimot mot venstre på hjemmeraden, mot høyre på midtraden, mot venstre på fienderaden osv. Dette fører til at spillerne går inn på midtraden på samme sted, «løper etter hverandre» på midtraden, og så gjør «bakholdsangrep» på hverandres fienderader. Denne variasjonen har vært brukt i Vuovdaguoika-bircun, og passer også til Ráisa-sáhkku. Nesseby-Kongen Kongen kan ikke kapres før en av soldatene går inn på sin motstanders hjemmerad. Når dette skjer, tilfaller kongen den spilleren som rykket inn i motstanderens hjemmebase men fra nå av kan også kongen kapres fram og tilbake av spillerne som normalt. Denne regelen er kjent fra Nesseby, men fungerer til alle variantene.
Gå i kø Soldater i samme hær kan aldri kan gå forbi hverandre, men kan passere kongen. Denne variasjonen har vært brukt i Vuovdaguoika-bircun.