SEMINAR OM FISKE- OG VASSDRAGSFORVALTNING. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Sandnes, 10. September 2018. BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no /41628622) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no / 41697737)
Hvorfor er kantsoner så viktige? Mange funksjoner! A-G Matproduksjon Vannkvalitet / renseeffekt Kanterosjon / flomdemping Biomangfold Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018
A-G 3% dyrket i dag Ca. 9,7 % av Norges jordbruksareal er på Jæren Høy husdyrtetthet og intensiv gjødsling har ført til at 50-60 % av fulldyrka jord på Jæren har meget høye P-AL verdier (>15) (Sævarsson, 2014) Nedgang i P-Al tall resultat av balansert gjødsling (Harestad, 2017) Foto: A-G.B.Blankenberg Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018
De viktigste renseprosessene i kantsoner: A-G SEDIMENTASJON jord og stoffer bundet til jorda bremses opp INFILTRASJON vann og løste stoffer trenger ned i grunnen Overflateavrenning A-G B. Blankenberg Bekk/elv BINDING TIL JORD OPPTAK I PLANTER Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018
A-G Ugjødsla randsone Foto: A-G.B.Blankenberg ELV ENG Blankenberg, A-G.B. 2014 Bioforsk rapp. 90. Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018
A-G Trerøtter binder jorda bedre enn gras Trær trekker opp vann gjør kantmaterialet tørrere og mer stabilt Trestammer bremser flomvann Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Foto: E. Skarbøvik
A-G HJÆLP! Kantvegetasjon med busker og trær gir høyere biodiversitet, både på land og i vann Foto: E. Skarbøvik Planterester fra trær gir næring for fisk Trær som henger over elva og trestammer i elva gir skjulested for fisk Trær gir skygge (lavere temperatur + mørkere -> viktig for fisk og reduserer algevekst) Skjøtsel og opprydding ikke bra for biodiversitet Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018
A-G Frivillige tiltak i landbruket Kartlegging av kantsoner langs jordbrukskanaler og elver i Rogaland Forprosjekt Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Oppdragsgiver: Jæren vannområde v/randi Storhaug, med midler fra Miljødirektoratet
Formål: Dokumentasjon og vurdering av kantsoner Spørreundersøkelse Vurdere behov for mer kunnskap A-G Navn Roslandsåna Salteåna Skas Heigre kanalen Bøkanalen Kommuner Klepp og Time Klepp, Time og Hå Sandnes, Sola og Klepp Randaberg Foto: evaa-g.b.blankenberg
Foto: A-G.B.Blankenberg A-G
Spørreundersøkelse blant grunneiere/forpaktere A-G Distribuert til totalt 70 grunneiere og forpaktere Vi mottok totalt 38 besvarelser, hvorav: 9 fra Roslandsåna 19 fra Salteåna 10 fra Bøkanalen Foto: A-G.B.Blankenberg
A-G Flomkartlegging Mange ga uttrykk for at det er et problem at vann blir stående på jordene Flere forklarer dette med at dreneringsrør blir liggende under vann Økt vannstand forklares med: økt nedbør avrenning fra urbane områder utrasning /gjengroing av vannstrengen Foto: A-G.B.Blankenberg
A-G Hvorvidt dette er de egentlige årsakene bør undersøkes. Studier i andre land tyder på at drenering av organisk jord kan føre til innsynkning av jorda (f.eks. Schothorst 1977) Foto: E. Skarbøvik
A-G Vannkvalitet og miljøtiltak 30 oppgir at de har gjennomført miljøtiltak og 13 har oppgitt type tiltak: Flere foreslår tiltak for å redusere avrenning fra jordene til vannstreng: følge gjeldende gjødselplan ikke gjødsle om høsten etablere grasdekte randsoner sørge for god drenering og unngå bruk av tung maskinpark langs kanten Fangdam (2) Ugjødsla randsoner (5) Grasdekte buffersoner (6)
A-G Foto: A-G.B.Blankenberg
A-G Kantsoner - bredde De fleste oppgir å ha kantsoner mellom 0-4 m Foto: A-G.B.Blankenberg
A-G Kantsoner - utforming De fleste oppgir å ha kantsoner med gras og steinsatt Foto: A-G.B.Blankenberg
A-G Trær i kantsonen Delte meninger om trær i kantsonen, men flest negative konsekvenser kommenteres Skygge fra trærne gir problemer for produksjon på jordbruksarealene og trefall stuver opp vannet og medfører lokal punkterosjon Ill. A-GBB
A-G Av positive tilbakemeldinger kommenteres blant annet at jordbruksareal blir mindre vindutsatt, at trerøtter armerer bekkekant og at trærne kan oppfattes som et estetisk landskapselement Ill. A-GBB
A-G Foto: Eva Skarbøvik Biologisk mangfold Foto: A-G.B.Blankenberg Delte meninger må ikke gå på bekostning av jordbruksdriften Foto: A-G.B.Blankenberg
A-G Lover og regelverk - De fleste syntes det var klart hvilke lover og regler som gjelder for skjøtsel av kantsoner - Får god rådgiving (av f. eks. fra NLR, kommune, FM og NVE Foto: A-G.B.Blankenberg
E Erfaringer fra treplanting langs vannkanten i Våler, Østfold Eva Skarbøvik, Sven Martinsen, Anne-Grete B. Blankenberg, Carina R. Isdahl Foto: Eva Skarbøvik Finansiert av Miljødirektoratet
Våler kommune E Plantet ut ca. 10 000 trær i 2001-2006 Ca. halvparten ble vurdert i 2017 Spørreskjema og telefonintervju Bl.a. Svartor Gråor Bjørk Rogn Vierarter og pil Kirsebær Rødhyll Ask Best overlevelse (40-60%) Fukt Bever Isgang Beiting (hjortedyr) Ras Vindfall Alder ved utplanting Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Foto: Eva Skarbøvik
Generelt: grunneierne var positive til treplantingen Estetisk innslag i landskapet Holdt på elve- og bekkekantene: reduserte kanterosjonen Økt dyre- og fugleliv Beskyttet åkeren mot vind Bidratt til å bedre vannkvaliteten Trærne kan brukes til ved Bra for pollinerende insekter E HVORFOR? Foto: Eva Skarbøvik Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018
Veien videre for kantsoner på Jæren =? Kandidater til SMVF med miljømålet Godt økologisk potensiale Naturlige elver/bekker, med relativt naturlige elveløp. Vanlig miljømål (GØT) Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Fotos: E. Skarbøvik
Kantsonens funksjon i naturlige elver/bekker Estetisk landskapselement Renseeffekt Biomangfold på land Redusere skader ved flom Biomangfold i vann Redusere kanterosjon Foto: E. Skarbøvik
og i kanaler og andre kandidater til SMVF Biodiversitet på land? Først og fremst renseeffekt? Hvilke økologiske kvaliteter finnes i kanalene? Hva slags kantvegetasjon er egnet? Kan røttene ødelegge kanalkantene, og gjøre vondt verre? Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik
Jærlandskapet er særegent; er TRÆR langs vannstrengen et «riktig landskapselement»? Foto og illustrasjon: A-G B. Blankenberg
Kan det finnes bønder som er frivillige til demo-prosjekter? - plante trær/busker langs vannstrengen - Endre utforming på vannstrengen (økt variasjon=bedre habitat for flora og fauna). Foto: E. Skarbøvik
Har hydrologien/vannbalansen endret seg? - Har vannstanden og flomfaren økt? - Har det organiske jordsmonnet sunket sammen? - Er det økt behov for mudring av elvene? - Hva er de beste tiltakene mot flomskader? Foto: E. Skarbøvik
Blankenberg & Skarbøvik: Sandnes 10. september 2018 Foto: A-G.B.Blankenberg