Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

Like dokumenter
OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

Dokumenteier: Ellen Hilde Grøm Neste revisjon: OSLO KOMMUNE Vann og avløpsetaten MILJØOPPFØLGINGSPLAN.

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

SANDSKJE-BOGEN RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Hensyn til vannmiljø i arealplan

Norges vassdragsog energidirektorat

Prosjekt Rjukan Oppgradering Hydro Energi

Kartlegging av overvann for Rå/del av Fana stadion INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Beskrivelse av området 2. 3 Beregningsgrunnlag 5.

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Notat til VA-ramemplan EK TE RBS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kvinesdal kommune Rådmannen

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

VASSDRAG I PLAN. Forholdet mellom plan- og bygningsloven og vannregelverket Arealplanlegging langs vassdrag

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Riving av dam Løkkafossen, registeringsnr. 7890, saksnr Høringsuttalelse fra Bærum Elveforum

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

SNA-Ukesrapport 1/2018. Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

Miljøoppfølgingsprogram

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

FORSLAG - PÅKOBLING VA

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

SNA-Ukesrapport 2/2018. Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand

Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for VA-prosjekt Ski - Haugbro

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Fv. 84 x jernbanen x Fv. 212 Ny G/S veg K100 Pellervika Bru Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon

Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold

TEMA: E6 HJELMUNGEN KULVERT SKISSE OVER TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR FAUNAPASSASJE

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

SNA-Ukesrapport 6/2018

SNA-Ukesrapport 4/2018

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tomm Kristiansen Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 16/3562 ETABLERING AV KULVERT OG FLOMSIKRING I SANDBEKKEN

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

SNA-Ukesrapport 3/2018

Noregs vassdrags- og energidirektorat

"Rammer og premisser "

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

Revidert håndbok N200

SNA-Ukesrapport 8/2018

VV10460 Sikring mot Reina ved Hildrem - Godkjenning av plan og finansiering av distriktsandel

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Bergen Kommune. Sluttrapport Utbedring av Hjellestadvegen. Utgave: 01 Dato:

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Masseuttak i vassdrag

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Deponi Oredalen vurdering av naturmangfold i forbindelse med omlegging av bekk

Hovinbekken - fra Marka til fjorden

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

PROSJEKTLEDER. Anita Myrmæl OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV. Kjell Olav Wittersø

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Tiltaksplan Masseuttak i Frya elv

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

SNA-Ukesrapport 2/2019

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER KVINA - VASSDRAGET

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1 Lnr.: 8385/15 Arkivsaksnr.: 15/ OMBYGGING AV DAM HORNSJØ - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

NOTAT. 1 Bakgrunn PLAN NOT 001. Begrenset. landskap OPPDRAG DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge

Transkript:

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag Innledning Søknaden gjelder utførelse av fysiske tiltak i Mærradalsbekken ved Bestumstubben 11, Oslo kommune, gårds -og bruksnummer 6/295 og 6/72. Ved Bestumstubben 11 går Mærradalsbekken inn i lukket kulvert DN1300 og krysser under E18 før bekken renner ut i fjorden i Bestumkilen. Kulvertinntaket er utformet slik at det antas at dette er en flaskehals ved større nedbørshendelser og at det er med på å forårsake kjelleroversvømmelser i nærliggende boliger. Vann- og avløpsetaten ønsker derfor å utbedre kulvertinntaket slik at den hydrauliske utformingen optimaliseres. Figur 1og Figur 2 viser eksisterende bekkeinntaksrist og dam oppstrøms bekkeinntak. Det er ifølge grunneier registrert sjøørret i dammen oppstrøms kulvertinntaket. Like oppstrøms kulvertinntaket har Vann- og avløpsetaten en målestasjon for vannføring og vannkvalitet. Målestasjonen består av en støpt målerenne og en målebu. For å få plass til å utbedre innløpskapasiteten må målestasjonen flyttes. Like oppstrøms målerenna er det en liten fiskekulp. Det planlegges å etableres en tilsvarende kulp like oppstrøms nytt kulvertinntak De fysiske tiltakene som søkes om å utføres er dermed å etablere nytt kulvertinntak og en ny målerenne. Det skal benyttes prefabrikkert vingemur, men tilpasninger for å optimalisere hydraulisk kapasitet og tilrettelegging for fiskevandring må plasstøpes, se vedlegg 5 tegning 52034. Ny målerenne skal flyttes 50 meter oppstrøms eksisterende målerenne. Denne skal prefabrikkeres, se vedlegg 5, tegning 52037. Søknadens omfang Søknaden gjelder vurdering etter Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag og Vannressursloven 11. Tidspunkt for gjennomføring Tiltaket planlegges gjennomført i desember 2018/januar 2019, utenfor perioden for fiskevandring og med størst sannsynlighet for stabil, lav vannføring i bekken. Anleggsarbeidene antas å ha varighet 1 måned.

Figur 1 Eksisterende kulvertinntak ved Bestumstubben 11, ved normal vannføring. Figur 2 Vannstand øker fort i dammen oppstrøms kulvertinntak etter større nedbørshendelser. Hus bak til venstre utsatt for kjelleroversvømmelser flere ganger. Bilde tatt 10.09.2018, det ble ikke registrert kjelleroversvømmelser ved denne regnhendelsen..

Fiskevandring I forbindelse med utbedringen av kulvertinntaket har Bymiljøetaten i Oslo vært kontaktet, og de har dette bekkeinntaket på listen over mulige vandringshinder. Det er tidligere gjort tiltak for å bedre vandringsmulighetene ved kulvertinntaket, og ifølge grunneier er det flere ganger observert ørret i kulpen oppstrøms målerenna. For å sikre at sjøørreten fortsatt har mulighet til å vandre opp i Mærradalsbekken er det i samråd med Bymiljøetaten, ved Heidi Kristensen og Terje Laskemoen, blitt enighet om å lage en renne i det bratteste partiet av bekkeinntaket, og å etablere terskler i denne renna, slik at vannhastighet senkes og vanndybden økes. Tersklene skal monteres når resten av inntaket er ferdigstilt og satt i drift, slik at man kan se hvordan tersklene påvirker strømningen og denne kan optimaliseres med tanke på fiskens mulighet til å vandre. Se tegning 52034 og 52035. Kantvegetasjon Flytting av kulvertinntaket påvirker eksisterende kantvegetasjonen. Figur 3 viser området hvor bekkeinntaket skal etableres. På sørsiden av bekken er det ingen kantvegetasjon som påvirkes, men på nordsiden vil noe av vegetasjonen fjernes. Det er planlagt å reetablere kulpen som i dag ligger der nytt inntak skal etableres, og utforming med stablesteinmur, og mulighet for kantvegetasjon som gir skygge på nordsiden av bekken vil opprettholdes også langs den nye kulpen. Kantvegetasjonen der ny målerenne skal etableres påvirkes også. På østsiden av bekken ligger en støttemur i betong. På vestsiden vil det på en strekning på 5 meter bli redusert kantvegetasjon i sonen helt inne mot bekken. De større trærne og buskene litt lenger inn på bredden vil ikke påvirkes. Som vist på Figur 5 er det ikke så mye kantvegetasjon helt nede ved bekkebredden, og tiltaket vil i begrenset grad påvirke bekken og kantsonen negativt. Anleggsfase I anleggsfasen må det utføres arbeider i bekken, noe som medfører risiko for spredning av forurensende masser, utslipp av betong i forbindelse med støpearbeider, forstyrrelse av fauna i vassdraget samt utslipp av drivstoff eller kjemikalier i vassdraget. Tiltak for å redusere sannsynligheten for disse ulempene er som følger. - i størst mulig grad bruke prefabrikkerte betongelementer, for å redusere anleggstid samt unngå støpning i vassdraget - byggegrop ved kulvertinntaket skal tørrlegges ved hjelp av oppdemning i forkant og at vannet ledes forbi byggegropa ved bruk av lukket ledning eller midlertidig åpen grøft - tiltaket gjennomføres på vinteren for å øke sannsynligheten for stabil lav vannføring, samt at det foregår utenfor sjøørretens vandrings- og gytetid - setter krav om tiltak for å hindre forurensning i gjennomføring, se vedlagte tiltaksplan og miljøoppfølingsplan for detaljer.

Plassering av nytt kulvertinntak Figur 3 Kulp oppstrøms målerenne. Bilde tatt 06.07.2018.

Lengde 5 meter Bredde 2,3 meter Figur 4 Område hvor ny målerenne skal etableres, sett motstrøms. Se tegning 52037 for detaljer av målerenne. Bilde tatt 06.07.2018.

Figur 5 Område hvor ny målerenne skal etableres. Sett retning medstrøms. Bilde tatt 06.07.2018. Konsesjonspliktvurdering Omfanget av tiltaket er såpass lite og er vurdert til å ikke påvirke noen allmenne interesser. NVE er per e-post forespurt om de ønsker en søknad på avklaring av konsesjonsplikt, og har gitt tilbakemelding på at det ikke er nødvendig. Se vedlegg 4. Grunneiere Tiltaket berører to grunneiere. Begge er orientert om tiltaket, og positive til utbedringen da det vil redusere sannsynligheten for kjelleroversvømmelser og andre ulemper ved større nedbørshendelser. Kontaktinfo: Gr/br 6/295 Andænes Eiendom/v Tonny Johansen: tjo@andenaes.no Gr/br 6/72 Sameieet Bestumstubben 4, 6 og 8/v Alexander Eckhardt: alexander.eckhardt@jm.no Miljøoppfølgingsplan Det er utført miljøtekniske undersøkelser og utarbeidet en tiltaksplan av DMR Miljø og Geoteknikk AS, hvor det er analysert sedimentprøver fra bekkebunn i tillegg til jordprøver. Tiltaksplanen beskriver nødvendige tiltak i forhold til massedisponering, håndtering av vann i byggegropen og risiko for spredning under gravearbeid. Vann- og avløpsetaten har utarbeidet en miljøoppfølgingsplan for å ivareta hensynet til omgivelsen; naboer og brukere, og sikre at

miljøpåvirkningen på det ytre miljø blir akseptabel. Tiltak beskrevet i tiltaksplanen er hensyntatt i miljøoppfølgingsplanen. Vedlegg 1. Tiltaksplan inkludert sedimentprøver 2. Miljøoppfølgingsplan 3. Møtereferat fra avklaringsmøte med BYM vedrørende fiskevandring 4. Dialog med NVE 5. Tegninger av tiltaket 52031 Situasjonsplan 52034 Kulvertinntak og bekkerist 52035 Kulvertinntak, snitt B-B og C-C 52037 Målerenne, plan og snitt