AKERSHUSSTATISTIKK NR. 5-2018 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 2018-2035
Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Oppland Hurdal Eidsvoll Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Lørenskog Fet Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Vestfold Vestby Østfold
Forord Dette temaheftet inngår i serien Akershusstatistikk. Heftet gir en framstilling av befolkningsutviklingen i Akershus, og hva som har skapt vekst i fylket vårt. Heftet går særlig grundig gjennom utvikling i fødselsoverskudd og innenlands flytting til Akershus. Heftet går også gjennom SSBs framskrivinger som ble publisert i juni 2018, og presenterer befolkningsprognoser laget av Akershus fylkeskommune. SSBs framskrivinger for Akershus innebærer et kraftig fall i innflyttingen til fylket vårt i årene som kommer. Med store utbygginger og samferdselsprosjekter på trappene er ikke det et særlig sannsynlig scenario. SSB tar i all hovedsak utgangspunkt i historisk utvikling og framskriver denne, mens vi i våre prognoser forsøker å ta høyde for at utviklingen framover ikke blir den samme som den vi har hatt før. SSB sier at; «Vi anbefaler generelt at kommuner i planlegging må vurdere å foreta justeringer av resultatene fra framskrivingene for å ivareta forhold som ikke er reflektert i modellen. Dette kan være signaler om boligbygging, nedleggelse av arbeidsplasser, nye samferdselsprosjekter eller andre forhold. Resultatene vil ikke ta høyde for slike hendelser så lenge de ikke allerede er fullt ut reflektert i utvikling i fruktbarhet, dødelighet, flytting og innvandring.» 1 I heftet presenterer vi tre befolkningsprognoser for Akershus utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Disse tre befolkningsprognosene representerer et scenario hvor veksten de neste 17 årene blir like høy som den har vært de siste 17 årene (scenario høy vekst), et scenario med noe lavere vekst (scenario middels vekst) og et scenario hvor flyttingen til Akershus synker betraktelig fra dagens nivå (scenario lav vekst). Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser, og våre prognoser er på ingen måte et unntak. Alt ligger til rette for vekst i Akershus, men det er ikke dermed sagt at vi er garantert høy befolkningsvekst også i tiden som kommer. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. Vi håper dette heftet også vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de lages, samt bidra til refleksjoner knyttet til den usikkerheten som alltid er knyttet til prognoser. Spørsmål og innspill kan rettes til analysestaben@afk.no. Oslo, 10.september 2018 Knut Sletta fylkesrådmann 1 Leknes, L., Løkken, S.A, Syse, A og Tønnesen M (2018), Befolkningsframskrivingene 2018, Rapporter 2018/21, Statistisk Sentralbyrå 1
Innholdsfortegnelse Forord 1 Figurliste 3 Tabelliste 4 Innledning 5 Sammendrag 5 Om usikkerhet og konsekvenser 6 1. Befolkningsutvikling 9 1.1. Befolkningsutvikling 9 1.2. Årlig befolkningsvekst 10 1.3. Årsaker til befolkningsvekst 13 2. Fødselsoverskudd 17 2.1. Fruktbarhet 17 2.2. Forventet levealder 20 2.3. Fødselsoverskudd 23 3. Innvandring 25 4. Innenlands flytting 29 4.1. Innenlands flytting over tid 29 4.2. Innenlands flytting etter alder 31 4.3. Innenlands nettoflytting etter innvandringskategori 36 5. SSB s befolkningsframskriving, metode og forutsetninger 39 5.1. Fruktbarhet 39 5.2. Dødelighet og levealder 40 5.3. Innenlands flytting 40 5.4. Inn- og utvandring 41 6. SSBs framskrivinger, resultater 43 6.1. Utvikling i folketall 43 6.2. Befolkningsvekst 44 6. 3. Endring i befolkningsvekst fra forrige framskriving 45 6. 4. Fødselsoverskudd 47 6. 5. Nettoflytting inkludert innvandring 47 7. AFKs prognose, forutsetninger og prosess 49 7.1. Hvordan traff prognosen vi lagde i 2016? 49 7.2. Tre scenario for utvikling i Akershus 50 8. AFKs prognose, resultater 55 8.1. Utvikling i folketall 55 8.2. Utvikling i befolkningsvekst 56 8.3. Årlig befolkningsvekst 56 8.4. Prognosen fra 2018 sammenlignet med prognosen fra 2016 58 8.5. Prognoser er usikre 59 Vedlegg 1. Nettoflytting inkludert innvandring, etter alder til kommunene i Akershus 61 2. Befolkningsutvikling i Viken (eget dokument) 2
Figurliste 0.1: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus, 2010-2013 og 2014-2017 7 1.1: Årlig befolkningsvekst 2000-2017, Akershus, delregioner i Akershus og Oslo 10 1.2: Årlig befolkningsvekst i Asker og Bærum 2000-2017 11 1.3: Årlig befolkningsvekst i Follo 2000-2017, delregion og kommuner 11 1.4: Årlig befolkningsvekst på Nedre Romerike 2000-2017, delregion og kommuner 12 1.5: Årlig befolkningsvekst på Øvre Romerike 2000-2017, delregion og kommuner 13 1.6: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2003-2017 14 1.7: Årsaker til befolkningsvekst 2015-2017, delregioner og Oslo 14 1.8: Årsaker til befolkningsvekst 2015-2017, kommuner i Akershus 15 2.1: Antall levendefødte barn i Akershus 1972-2017 17 2.2: Samlet fruktbarhetstall 1968-2017, Norge og Akershus 18 2.3: Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, 1970-2017, nasjonale tall 19 2.4: Levendefødte, etter barnets nummer i søskenflokken, 1998, 2008 og 2017, nasjonale tall 19 2.5: Antall døde i Akershus 1974-2017 20 2.6: Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn 1971-2015 21 2.7: Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus 2000-2017 22 2.8: Fødselsoverskudd 2000-2017, Akershus og delregioner 23 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Akershus 2000-2017 25 3.2: Nettoinnvandring til delregionene i Akershus, 2001-2017 27 3.3: Innvandring og utvandring til Akershus etter alder, 2010-2013 og 2014-2017 27 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus 2000-2017 29 4.2: Innenlands nettoflytting 2001-2017, delregioner 31 4.3: Antall personer som flyttet mellom Akershus og Oslo, etter alder 31 4.4: Flytterater etter ettårig alder, flyttting mellom Akershus og Oslo 32 4.5: Antall personer som flyttet mellom "Norge unntatt Oslo" og Akershus, etter alder 33 4.6: Flytterater etter ettårig alder, flytting fra Akershus til "Norge unntatt Oslo" 34 4.7: Flyttebalanse med andre fylker, Akershus, 10-årige aldersgrupper, 2017 35 4.8: Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, deleregioner i Akershus 36 4.9: Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning 37 5.1: Nettoinnvandring til Norge, tre alternative framskrivinger fra SSB. 42 6.1: Årlig vekst i befolkningen (MMMM) 2000-2034, Akershus, Oslo og delregioner i Akershus 45 6.2: Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivninger fra SSB. Akershus 47 6.3: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB 48 7.1: Estimater for nettoflytting til Akershus i 2018 52 7.2: Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 1980-2034 53 7.3: Nettoflytting inkludert innvandring, delregioner 2000-2034 54 8.1: Årlig befolkningsvekst i Akershus 2000-2034 (tre prognoser) 57 8.2: Årlig befolkningsvekst i delregionene i Akershus, 2000-2034 57 8.3: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus 2010-2013 og 2014-2017, etter alder 60 8.4: Nettoflytting inkludert innvandring, 2012-2017, delergioner 60 3
Tabelliste 1.1: Utvikling i folketall 2001-2018, kommuner i Akershus 9 2.1: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter kvinnens fødsels år. Nasjonale tall 18 2.2: Antall fødte og døde, 2017 og gjennomsnitt 2013-2017. Kommuner 24 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, 2015, 2016, 2017, kommunene i Akershus 26 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting 2015, 2016 og 017, kommuner i Akershus 30 6.1: SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og 2035. Kommuner i Akershus 43 6.2: Befolkningsvekst (MMMM) 2018-2025, 2018-2030 og 2018-2035. Kommuner i Akershus 44 6.3: Forskjellen i befolkningsvekst mellom SSBs MMMM-alternativ i 2016 og 2018. 46 6.4: Avvik mellom statistikk og SSBs estimat (MMMM fra 2016) for folketallet i 2018 46 7.1: Differanse mellom faktiske og estimerte tall for 2018 i prognosene fra 2016 50 8.1: Utvikling i folketall og folketilvekst, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus 55 8.2: Befolkningsutvikling i Akershus, i tre prognoser for Akershus og delregioner i Akershus 56 8.3: Sammenligning av hovedalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra 2018 58 8.4: Sammenligning av lavalternativet fra 2016 og scenario middels vekst fra 2018 58 8.5: Sammenligning av høy- og lavalternativet fra 2016 og scenario høy og lav vekst fra 2018 59 4
Innledning I dette heftet i serien Akershusstatistikk presenter vi historisk befolkningsutvikling, SSBs befolkningsframskrivinger og våre egne befolkningsprognoser for Akershus. Heftet baserer seg på kommunegrensene per 1.1.2018. Heftet består av to deler. Den første delen (kapittel 1-4) fokuserer på historisk utvikling, mens del 2 (kapittel 5-8) handler om mulige utviklingsbaner framover i tid. Skal man mene noe om utviklingen framover i tid må man vite noe om utviklingen som har vært, og drivkreftene bak. I kapittel 1-4 går vi derfor gjennom befolkningsutviklingen i Akershus, og det som skaper vekst i befolkningen (fødte, døde, innenlands inn- og utflytting og inn- og utvandring). En analyse av disse komponentene, sammen med kunnskap om planlagte utbygginger og kjennetegn ved fylket og kommunene i fylket, er utgangspunktet for vårt arbeid med befolkningsprognoser. I kapittel 5 og 6 presenteres SSBs framskrivingsmetode og resultater, mens kapittel 7 og 8 er viet våre egne prognoser og arbeidet med dem. Sammendrag De siste 17 årene har befolkningen i Akershus økt med 30,1 prosent. Årsaken til vekst har i de fleste av disse årene vært høy nettoinnvandring, men de siste tre årene har innenlands nettoflytting vært den viktigste drivkraften bak befolkningsveksten i Akershus (se kapittel 1). Flyttingen til Akershus fra både Oslo og resten av Norge har økt mer enn befolkningsveksten tilsier de siste årene, og økningen ser ut til å være noenlunde jevn fra år til år. Utflyttingen fra Akershus har ikke økt mer enn befolkningsveksten tilsier (kapittel 4). Fødselsoverskuddet i Akershus har vært synkende. Antall levendefødte barn har ligget ganske stabilt, mens antall dødsfall har økt. Forventet levealder har økt, og blant de som døde i 2017 var over 22 prosent 90 år eller eldre (mot 11 prosent i 2000). Fruktbarheten i Akershus, målt som årlig samlet fruktbarhetstall (SFT), har gått ned, men noe av denne nedgangen kan tilskrives at kvinner har utsatt å få barn. Det er derfor rimelig å forvente at SFT vil øke igjen noe framover i tid (se kapittel 2). SSB legger i sitt hovedalternativ (MMMM) til grunn at nettoflytting inkludert innvandring til Akershus skal falle de neste fire årene og stabiliseres på et lavere nivå enn vi har sett de siste ti årene (se kapittel 6). Det er vanskelig å tro på en slik utvikling, gitt det vi vet om fylket vårt (se kapittel 7). Vi har tidligere brukt sammenhenger mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting i våre prognoser, men disse sammenhengene er nå i liten grad statistisk signifikante. I år har vi derfor valgt å lage tre scenario for flytting til Akershus etter en helhetsvurdering av analyser av utviklingen de siste årene, kommunenes boligprogrammer og egne prognoser, næringsliv og samferdselsprosjekter. Disse flytteprognosene er kjerneelementet i våre befolkningsprognoser (se kapittel 7). 5
Vi presenterer ikke noe hovedalternativ i år. Vi har laget tre ulike prognoser og alle representerer troverdige utviklingsscenario. «Alt» ligger til rette for vekst i fylket vårt og vi kommer til å vokse- men hvor mye vi vokser, i hvilken periode vi vil ha sterkest vekst og hvor i fylket veksten vil bli sterkest, vil være avhengig av en rekke ting. Det vi vet er at det vil bli bygd mange boliger i akershuskommunene de neste ti årene, næringslivet vårt er robust og sterkt og hele 44 prosent av alle nye norske arbeidsplasser i 2017 kom i Oslo/Akershus. Det er lett og rimelig å pendle langt inn og ut og på tvers av fylket vårt, og man får ofte mer for pengene når man kjøper bolig i Akershus enn i Oslo. Vi forventer også enda bedre fremkommelighet for lengre pendlingsreiser med de samferdselsprosjektene som er underveis. Hvor sterk effekt alt dette vil ha på folketallet i Akershus er imidlertid veldig usikkert. Scenario høy vekst legger til grunn at Akershus vil vokse like mye de neste 17 årene som vi har gjort de 17 foregående årene (30 prosent). Vi legger altså ikke opp til en høyere vekst enn vi har hatt selv i vårt scenario med høy vekst, da vi tross alt har en periode med uvanlig sterk vekst bak oss. Scenario middels vekst legger til grunn at veksten vil bli litt lavere de neste 17 årene (25 prosent). Scenario lav vekst legger til grunn at flyttingen til Akershus vil falle kraftig, men ikke like kraftig som SSB legger til grunn i sitt hovedalternativ. Dette gir en befolkningsvekst på 21 prosent de neste 17 årene (se kapittel 7 og 8). Om usikkerhet og konsekvenser Prognoser er alltid usikre, og dette poenget kan ikke understrekes sterkt nok. Akershus fylkeskommune trenger prognoser for blant annet å planlegge framtidenes videregående opplæring. Dette innebærer at vi ikke bare trenger prognoser for befolkningen som helhet, men også spesielt for aldersgruppen 16-18 år, fordelt på fylkets delregioner. Fødselsoverskuddet er som regel ganske stabilt på kort sikt, og vil uansett ikke påvirke behovet for elevplasser nevneverdig før 16 år fram i tid. Det er derfor naturlig at Akershus konsentrerer seg om flyttekomponenten i befolkningsprognosene. Samtidig er flytting krevende å prognostisere, og både nettoinnvandring og netto innenlands flytting kan endre seg kraftig på få år. Det har vi sett i Akershus de siste årene, for selv om befolkningsveksten har holdt seg stabil, har nettoinnvandringen sunket kraftig mens netto innenlands flytting har økt tilsvarende. Aldersfordelingen i nettoinnvandringen er veldig ulik den vi har i netto innenlands flytting (se figur 0.1). En forskyving av tyngdepunkt mellom innvandring og innenlands flytting vil påvirke alderssammensetningen i befolkningen. Bortfall av arbeidsinnvandring vil også påvirke alderssammensetningen i innvandringen til fylket. Alt dette gjør at alderssammensetningen i fylket er klart mer usikkert enn anslaget for folketallet samlet sett i enhver prognose. Mønsteret for innenlands flytting til Akershus er høy innflytting av barn 0-6 år og voksne mellom 30 og 40 år. Hvis dette mønsteret holder seg vil en økt, eller redusert, innflytting i liten grad påvirke behovet for elevplasser i videregående skole før minst 10 år senere. Hvis innvandringen øker, og økningen kommer blant eldre barn, kan det ta kortere tid før økningen har konsekvenser for dimensjoneringen av videregående skoler i fylket. 6
Figur 0.1 viser at aldersfordelingen i både innenlands nettoflytting og nettoinnvandring har endret seg fra 2010-2013 til 2014-2017. Endringen for barn i skolealder er imidlertid minimal. I våre prognoser legger vi til grunn at aldersfordelingen i perioden 2014 til 2017 vil vedvare. Figur 0.1: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus, 2010-2013 og 2014-2017 Kilde: Panda Det er helt nødvendig for Akershus fylkeskommune å følge med på befolkningsveksten, og årsaker til den, for å tilpasse oss den utviklingen vi faktisk får. En prognose, uansett hvor godt begrunnet den er, kan aldri erstatte hyppige analyser av den demografiske utviklingen og de demografiske trendene i fylket vårt. 7
8
Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabellene i dette underkapittelet viser utviklingen i folketall fra 2001 til 2018. Tidsintervallene i tabellen (1, 7, 12 og 17 år) er sammenlignbare med intervallene vi bruker for befolkningsprognoser senere i heftet (se kapittel 6 og 8). Per 1.1.2018 bodde det 614 022 personer i Akershus. Fra 2017 til 2018 økte befolkningen i fylket med 9 656 personer (opp 1,6 prosent). Blant delregionene finner vi den høyeste veksten på Øvre Romerike (2,8 prosent), mens veksten var lavest i Asker og Bærum (0,9 prosent. Blant kommunene hadde Nannestad høyest vekst (4,6 prosent), fulgt av Ullensaker (4,2 prosent) og Ås (4,1 prosent). Frogn og Hurdal hadde negativ befolkningsutvikling fra 2017 til 2018 (ned henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent). Tabell 1.1: Utvikling i folketall 2001-2018, kommuner i Akershus Folketall per 1.januar Befolkningsutvikling, prosent 2018 2017 2011 2006 2001 2017-2018 2011-2018 2006-2018 2001-2018 Bærum 125 453 124 007 112 788 105 928 101 339 1,2 11,2 18,4 23,8 Asker 60 926 60 781 55 283 51 484 49 661 0,2 10,2 18,3 22,7 Asker og Bærum 186 379 184 788 168 071 157 412 151 000 0,9 10,9 18,4 23,4 Vestby 17 486 17 188 14 708 13 159 12 241 1,7 18,9 32,9 42,8 Ski 30 880 30 698 28 587 27 010 25 536 0,6 8,0 14,3 20,9 Ås 20 083 19 288 16 733 14 530 13 838 4,1 20,0 38,2 45,1 Frogn 15 735 15 743 14 814 13 585 13 020-0,1 6,2 15,8 20,9 Nesodden 19 287 18 869 17 515 16 541 15 534 2,2 10,1 16,6 24,2 Oppegård 27 178 26 988 25 072 23 897 23 006 0,7 8,4 13,7 18,1 Enebakk 10 945 10 927 10 262 9 442 8 931 0,2 6,7 15,9 22,6 Follo 141 594 139 701 127 691 118 164 112 106 1,4 10,9 19,8 26,3 Aurskog-Høland 16 390 16 162 14 632 13 379 12 701 1,4 12,0 22,5 29,0 Sørum 17 980 17 665 15 686 13 367 12 262 1,8 14,6 34,5 46,6 Fet 11 663 11 555 10 431 9 734 9 371 0,9 11,8 19,8 24,5 Rælingen 17 874 17 730 15 920 14 857 14 659 0,8 12,3 20,3 21,9 Lørenskog 38 669 37 406 33 308 30 929 29 656 3,4 16,1 25,0 30,4 Skedsmo 54 177 53 275 48 752 43 201 39 155 1,7 11,1 25,4 38,4 Nittedal 23 545 23 213 21 165 19 722 18 942 1,4 11,2 19,4 24,3 Nedre Romerike 180 298 177 006 159 894 145 189 136 746 1,9 12,8 24,2 31,8 Gjerdrum 6 704 6 546 5 990 5 214 4 656 2,4 11,9 28,6 44,0 Ullensaker 36 576 35 102 30 081 25 269 20 987 4,2 21,6 44,7 74,3 Nes (Ak.) 21 681 21 241 19 049 18 022 16 938 2,1 13,8 20,3 28,0 Eidsvoll 24 647 24 415 21 128 18 923 17 721 1,0 16,7 30,2 39,1 Nannestad 13 240 12 657 11 128 10 321 9 191 4,6 19,0 28,3 44,1 Hurdal 2 903 2 910 2 619 2 611 2 642-0,2 10,8 11,2 9,9 Øvre Romerike 105 751 102 871 89 995 80 360 72 135 2,8 17,5 31,6 46,6 Akershus 614 022 604 366 545 651 501 125 471 987 1,6 12,5 22,5 30,1 Kilde: SSB statistikkbanktabell 07459 I perioden 2011-2018 økte befolkningen i Akershus med 12,5 prosent og det var Øvre Romerike som hadde sterkest vekst (17,5 prosent), mens Follo og Asker og Bærum hadde lavest vekst (begge 10,9 prosent). Sterkest vekst blant kommunene var i Ullensaker (21,6 prosent), Ås (20,0 prosent), Nannestad (19 prosent) og Vestby (18,9 prosent). Enebakk og Oppegård hadde lavest vekst i denne perioden (henholdsvis 6,7 og 8,4 prosent). 9
I perioden 2001-2018 økte befolkningen i Akershus med 30,1 prosent. Befolkningen på Øvre Romerike økte med hele 46,6 prosent i denne perioden. Ullensaker hadde klart høyest vekst med 74,3 prosent, fulgt av Sørum (46,6 prosent), Ås (45,1 prosent), Nannestad (44,1 prosent) og Gjerdrum (44,0 prosent). 1.2. Årlig befolkningsvekst Befolkningen i Akershus har økt med mellom 1,1 og 1,9 prosent hvert år fra 2000 til 2017. Høyest vekst var i 2011. I 2017 økte befolkningen i fylket med 1,6 prosent (se figur 1.1). Figur 1.1: Årlig befolkningsvekst 2000-2017, Akershus, delregioner i Akershus og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell 07459 I Asker og Bærum har den årlige befolkningsveksten ligget mellom 0,1 (2000) og 1,9 prosent (2014) de siste 17 årene (figur 1.2.). Den årlige befolkningsveksten steg for både Asker og Bærum fram til 2014, men har deretter falt til 1,2 prosent for Bærum og 0,2 prosent for Asker 10
Figur 1.2: Årlig befolkningsvekst i Asker og Bærum 2000-2017. delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell 07459 I Follo har den årlige befolkningveksten ligget mellom 0,9 (2001/2003) og 2,1 prosent (2011). Blant kommunene er det relativ stor variasjon fra år til år, og hvilke av kommunen som har hatt størst vekst varierer noe. Ås peker seg ut som en kommune som har hatt sterk årlig vekst fra 2006, sammenlignet med andre kommuner i Follo. Figur 1.3: Årlig befolkningsvekst i Follo 2000-2017, delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell 07459 11
På Nedre Romerike har den årlige befolkningsveksten ligget mellom 1,0 (2004) og 2,3 (2007). I 2017 var befolkningsveksten 1,9 prosent. Sørum har hatt sterkest befolkningsvekst av kommunene på Nedre Romerike i seks av årene mellom 2000 og 2017, og i 2008 økte befolkningen med hele 4,6 prosent. De tre siste årene har befolkningsveksten vært sterkst i Lørenskog. Figur 1.4: Årlig befolkningsvekst på Nedre Romerike 2000-2017, delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell 07459 Øvre Romerike har hatt den sterkeste veksten blant delregionene i fylket i alle årene mellom 2000 og 2017, se figur 1.5. I 2001 økte befolkningen på Øvre Romerike med hele 3,0 prosent. I 2016 og 2017 økte befolkningen på Øvre Romerike med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Blant kommunene er det Ullensaker som har hatt sterkest vekst de fleste årene mellom 2000 og 2017, mens Hurdal ofte har hatt lavest befolkningsvekst. 12
Figur 1.5: Årlig befolkningsvekst på Øvre Romerike 2000-2017, delregion og kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell 07459 1.3. Årsaker til befolkningsvekst Folketilvekst skyldes enten fødselsoverskudd/underskudd (antall fødte minus døde), nettoinnvandring (innvandring minus utvandring), eller netto innenlands flytting (innflytting fra andre deler av landet minus utflytting til andre deler av landet). Figur 1.6 viser drivkreftene bak folketilveksten i Akershus 2003-2017. Fødselsoverskuddet var viktigste årsak til vekst de første årene, før nettoinnvandring ble viktigste vekstfaktor fra 2007. Fra 2015 har innenlands flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsvekt, og viktigere enn de andre faktorene til sammen. I 2016 og 2017 var innvandring den faktoren som bidro minst til befolkningsveksten i Akershus. 13
Figur 1.6: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2003-2017 Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 Figur 1.7 viser årsaker til befolkningsvekst i delregionene i Akershus 2015-2017. På Øvre Romerike sto flytting fra andre deler av landet for 69 prosent av folketilveksten i 2015-2017. På Nedre Romerike sto innenlands flytting for 59 prosent av folketilveksten i samme periode. I Asker og Bærum og Follo var andelen henholdsvis 49 og 46 prosent. Figur 1.7: Årsaker til befolkningsvekst 2015-2017, delregioner og Oslo Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 Figur 1.8 viser årsaker til befolkningsvekst i kommunene i Akershus 2015-2017 (gjennomsnitt). Nannestad, Nes, Gjerdrum, Lørenskog og Aurskog-Høland peker seg ut som kommuner med en svært høy andel befolkningsvekst grunnet innenlands flytting i denne 14
perioden. Hurdal, Frogn, Enebakk, Ski og Asker hadde høy andel av sin befolkningsvekst fra nettoinnvandring, mens i Enebakk, Rælingen og Oppegård bidro fødselsoverskudd med mye av befolkningsveksten. Enebakk og Frogn hadde negativ innenlands nettoflytting i denne perioden. Figur 1.8: Årsaker til befolkningsvekst 2015-2017, kommuner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 15
16
2. Fødselsoverskudd 2.1. Fruktbarhet Antall fødsler På tross av sterk befolkningsvekst har antall levendefødte barn i Akershus ligget stabilt mellom 6000 og 6500 årlig i perioden 1990-2017, etter en sterk økning fra 1980. Figur 2.1: Antall levendefødte barn i Akershus 1972-2017 Kilde SSB statistikkbanktabell 04231 Fruktbarhet Samlet fruktbarhetstall (SFT) sier noe om hvor mange barn hver kvinne vil få i gjennomsnitt hvis man legger til grunn at det mønsteret man ser inneværende år vil vedvare. SFT for Akershus har falt fra nær 2 i 2009 til 1,68 i 2017. For at antall fødsler skal holde befolkningsnivået jevnt må SFT ligge rundt 2,1 over tid (også kalt reproduksjonsnivået). SFT varierer en del fra år til år, og forteller oss ikke hvor mange barn hver kvinne faktisk kommer til å få. Samtidig som SFT har sunket har gjennomsnittlig fødealder økt. Når kvinner utsetter å få barn vil SFT synke, men såfremt kvinner ikke får færre barn enn før gjennom sitt livsløp vil SFT typisk øke igjen. SSB legger til grunn at SFT vil øke på sikt, når gjennomsnittlig fødealder igjen stabiliserer seg 17
Figur 2.1: Samlet fruktbarhetstall 1968-2017, Norge og Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell 04232 Færre kvinner får flere enn 2 barn enn tidligere (se figur 2.4), og det er også vanligere å få ingen eller kun ett barn. Dette gjør at fruktbarheten i Norge neppe vil øke til over 2 igjen, slik det ser ut per i dag. Tabell 2.1. viser gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter fødselsår. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved 40 og 45 års alder for kvinner født i 1950 og 1970/1975 har ikke falt veldig mye. Så lenge man ikke får et tydelig fall i gjennomsnittlig antall barn hver kvinne faktisk får, så vil SFT øke fra dagens nivå noe framover i tid. Tabell 2.1: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne ved ulike aldre, etter kvinnens fødsels år. Nasjonale tall Kvinnens alder 30 år Kvinnens alder 35 år Kvinnens alder 40 år Kvinnens alder 45 år 1950 1,65 1,95 2,06 2,08 1955 1,48 1,86 2,01 2,04 1960 1,39 1,87 2,07 2,10 1965 1,31 1,82 2,02 2,06 1970 1,19 1,72 1,96 2,00 1975 1,07 1,65 1,92 * 1980 1,01 1,60 * * 1985 0,97 * * * SSB tabell 3, https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte/aar Figur 2.3. viser foreldrenes gjennomsnittlige alder ved første barns fødsel. For kvinner har dette økt fra 23,3 år i 1970 til 29,3 år i 2017. For menn ser vi en økning fra 26,0 til 31,7 år i samme periode. 18
Figur 2.3: Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder ved første barns fødsel, 1970-2017, nasjonale tall Kilde: SSB statistikkbanktabell 07872 Figur 2.4 viser levendefødte etter barnets nummer i søskenflokken (andeler nasjonale tall). I 1998 hadde 18 prosent av de nyfødte to eldre søsken. Andelen sank til 14 prosent i 2017. I 1998 hadde 7 prosent av de nyfødte tre eller flere eldre søsken, mens dette gjaldt kun 5 prosent i 2017. Figur 2.4: Levendefødte, etter barnets nummer i søskenflokken, 1998, 2008 og 2017, nasjonale tall Kilde: SSB statistikkbanktabell 05523 19
2.2. Forventet levealder Antall døde Figur 2.5 viser antall døde i Akershus i perioden 1974 til 2017. Antall døde har steget fra ca. 2500 til 4000 årlig i perioden. Antallet som dør varierer noe fra år til år, men tidsserien viser en klart økende trend, noe som henger sammen med befolkningsveksten i fylket vårt. Figur 2.5: Antall døde i Akershus 1974-2017 Kilde SSB statistikkbanktabell 08426 Forventet levealder Forventet levealder beregnes på grunnlag av hvor mange som dør på ulike alderstrinn i området man ønsker å lage forventet levealder for. Tilfeldig variasjon kan påvirke forventet levealder betydelig i små populasjoner. Forventet levealder for fylker publiseres kun for femårsperioder. Figur 2.6 viser utviklingen i forventet levealder i Akershus og Norge. Forventet levealder har økt for både kvinner og menn i perioden, og for menn mer enn kvinner. Siden 1981 har forventet levealder i Akershus vært høyere enn i Norge for både kvinner og menn. 20
Figur 2.6: Utvikling i forventet levealder, Akershus og Norge, etter kjønn 1971-2015 Kilde SSB statistikkbanktabell 5797 Aldersfordeling blant døde Figur 2.7 viser aldersfordelingen blant de som døde i perioden 2000-2017 (bosatte i Akershus). I 2000 var 10,9 prosent av de som døde 90 år eller eldre. I 2017 var andelen 22,6 prosent. Andelen som dør i 80-årene og 60-årene er om lag den samme i 2017 som i 2000, mens andelen som dør i 50- og 70-årene har sunket. Andelen døde som er under 50 år har også sunket i perioden 21
Figur 2.7: Fordeling av døde etter aldersgrupper, Akershus 2000-2017 Kilde SSB statistikkbanktabell 08426 22
2.3. Fødselsoverskudd Fødselsoverskuddet i Akershus har sunket fra 2811 i 2003 til 2195 i 2017, se figur 1.6. Tidligere i dette kapittelet har vi sett at antall fødsler har holdt seg ganske stabilt i perioden, mens antall dødsfall har økt, noe som gir fallende fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet i 2017 var uvanlig lavt for fylket vårt. Fødselsoverskuddet på Øvre Romerike har hatt en klar økning i perioden 2000-2017, mens Follo og Asker og Bærum har hatt en nedgang. Utviklingen på Nedre Romerike har vært mer jevnt, men med betydelig variasjon fra år til år. Figur 2.8: Fødselsoverskudd 2000-2017, Akershus og delregioner SSB statistikkbanktabell 01223 Tabell 2.2. viser antall fødte og døde i kommunene i Akershus i 2017, samt gjennomsnittet for 2013 til 2017. I 2017 hadde særlig Asker, Ski, Frogn, Nesodden, Vestby og Skedsmo lavere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Fødselsoverskuddet i Lørenskog var høyere enn gjennomsnittet for 2013-2017 og årsaken er økning i antall fødte. 23
Tabell 2.2: Antall fødte og døde, 2017 og gjennomsnitt 2013-2017. Kommuner 2017 Gjennomsnitt 2013-2017 Fødte Døde Fødselsoverskudd Fødte Døde Fødselsoverskudd Bærum 1297 860 437 1200 758 477 Asker 571 395 176 538 334 243 Asker og Bærum 1868 1255 613 1738 1092 720 Vestby 160 90 70 170 90 96 Ski 278 202 76 276 174 132 Ås 217 118 99 195 95 109 Frogn 112 129-17 108 103 18 Nesodden 152 107 45 159 98 72 Oppegård 253 184 69 232 156 87 Enebakk 101 54 47 99 53 54 Follo 1273 884 389 1238 769 569 Aurskog-Høland 162 133 29 142 128 21 Sørum 185 83 102 184 88 102 Fet 118 74 44 113 61 53 Rælingen 216 104 112 201 86 126 Lørenskog 423 249 174 341 211 133 Skedsmo 580 400 180 511 326 217 Nittedal 213 125 88 199 115 97 Nedre Romerike 1897 1168 729 1691 1014 750 Gjerdrum 72 38 34 56 36 21 Ullensaker 410 189 221 356 168 209 Nes (Akershus) 242 170 72 203 151 51 Eidsvoll 247 174 73 235 156 89 Nannestad 130 71 59 113 69 45 Hurdal 34 29 5 27 25-1 Øvre Romerike 1135 671 464 991 605 414 Akershus 6173 3978 2195 5658 3481 2452 SSB statistikkbanktabell 01223 24
3. Innvandring Innvandring i denne sammenhengen er en flytting fra et annet land til Akershus, mens utvandring er en flytting fra Akershus til utlandet. Det vil være en overvekt av personer med bakgrunn fra andre land blant de som innvandrer/utvandrer, men også personer med norsk bakgrunn som flytter over landegrensene omfattes av denne statistikken. I perioden 2003 til 2011 økte innvandringen til Akershus kraftig, og det meste av denne veksten var arbeidsinnvandring fra EU. Utvandringen økte også, men ikke i samme grad slik at nettoinnvandringen til fylket økte fra 816 i 2003 til 5 519 i 2011. Fra 2011 til 2017 har innvandringen sunket jevnt, mens utvandringen har vært mye mer stabil. Nettoinnvandringen falt derfor til 1 508 i 2017. Figur 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Akershus 2000-2017 Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 Tabell 3.1 viser innvandring, utvandring og nettoinnvandring til kommunene i Akershus de tre siste årene. Tall på nettoinnvandring kan skjule store bevegelser i befolkningen; Bærum og Asker har hatt om lag lik nettoinnvandring de siste tre årene, mens både innvandringen og utvandringen til Bærum er dobbelt så høy som til/fra Asker. For flere kommuner har nivået på nettoinnvandring variert mye de siste tre årene, noe som er helt naturlig og da særlig for mindre kommuner. I Oppegård sank nettoinnvandringen fra 99 til -8 fra 2015 til 2016, men økte til 65 fra 2016 til 2017. De fleste kommuner har en nedgang i nettoflytting i perioden. I Skedsmo har nettoinnvandringen falt fra 331 i 2015 til 62 i 2017. I Ski har nettoinnvandringen falt fra 179 til 61 i samme periode. I Skedsmo skyldes utviklingen både en nedgang i innvandring og en økt utvandring fra kommunen. I Ski er det i hovedsak økt utvandring som ligger bak tallene. 25
Utviklingen i Hurdal og Nes har gått motsatt vei av fylket som helhet i 2015-2017. I Hurdal gikk nettoinnvandringen opp fra -8 til 58, mens økningen i Nes var fra -3 til 54. Tabell 3.1: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, 2015, 2016, 2017, kommunene i Akershus Innvandring Utvandring Nettoinnvandring 2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Bærum 1 671 1 607 1 508 1 476 1 483 1 328 195 124 180 Asker 814 762 693 624 643 517 190 119 176 Vestby 172 134 104 111 98 70 61 36 34 Ski 317 286 240 146 134 179 171 152 61 Ås 465 405 395 244 259 218 221 146 177 Frogn 133 131 94 62 77 85 71 54 9 Nesodden 184 157 149 124 110 109 60 47 40 Oppegård 245 140 195 146 148 130 99-8 65 Enebakk 87 102 67 40 64 64 47 38 3 Aurskog-Høland 69 101 92 59 86 62 10 15 30 Sørum 172 151 128 96 137 120 76 14 8 Fet 80 99 81 71 53 51 9 46 30 Rælingen 149 189 150 87 99 112 62 90 38 Lørenskog 397 437 398 254 272 249 143 165 149 Skedsmo 650 576 503 319 371 441 331 205 62 Nittedal 156 169 174 115 102 137 41 67 37 Gjerdrum 58 52 43 51 29 37 7 23 6 Ullensaker 447 455 441 273 301 247 174 154 194 Nes (Akershus) 110 120 143 113 90 89-3 30 54 Eidsvoll 198 206 198 104 118 138 94 88 60 Nannestad 121 115 125 61 70 88 60 45 37 Hurdal 12 93 72 20 10 14-8 83 58 SSB statistikkbanktabell 01223 Figur 3.2 viser utvikling i nettoinnvandring til delregionene i Akershus fra 2001 til 2017. I perioden 2003 til 2011 økte nettoinnvandringen til alle delregionene i fylket. Finanskrisen i 2008 ser ut til å ha rammet nettoinnvandringen til Asker og Bærum i særlig grad, men også Nedre Romerike. Nettoinnvandringen til Øvre Romerike gikk ikke ned under finanskrisen. I 2017 var nettoinnvandringen til de fire delregionene tilnærmet lik. 26
Figur 3.2: Nettoinnvandring til delregionene i Akershus, 2001-2017 Kilde SSB statistikkbanktabell 01223 Figur 3.3 viser inn- og utvandring til Akershus, etter ettårig alder, for to tidsperioder (2010-2013 og 2014-2017). I perioden 2014-2017 var innvandringen klart mindre enn i perioden før blant personer mellom 18 og 60 år. Innvandringen var også noe lavere blant yngre barn. Dette skyldes sannsynligvis at nedgangen i innvandring de siste årene først og fremst har rammet arbeidsinnvandringen. Når det gjelder utvandring ser man lavere utvandring blant personer mellom 18 og 28 år i 2014-2017 enn i 2010-2013. I samme periode er det også en noe høyere utvandring blant barn og personer mellom 28 og 50 år. Figur 3.3 Innvandring og utvandring til Akershus etter alder, 2010-2013 og 2014-2017 Kilde: Panda/SSB 27
28
4. Innenlands flytting Innenlands flytting i denne sammenhengen er flytting fra andre steder i Norge til kommunene i Akershus. Det som avgjør om en flytting er innenlands flytting eller innvandring er bostedet før flytting, ikke opprinnelsesland. Det finnes derfor personer med innvandrerbakgrunn blant innenlands flyttere (og personer med «norsk bakgrunn» i innvandringstallene). Vanligvis omtaler vi kun nettotall når vi snakker om flytting, altså innflytting minus utflytting. Årsaken til at vi ofte fokuserer på nettoflytting er at det er nettotallene som forteller hvilken befolkningsvekst vi får fra flytteaktivitet. Et annet ord for nettoflytting er flyttebalanse: en positiv flyttebalanse/nettoflytting innebærer at innflyttingen er større en utflyttingen og flytting bidrar til positiv befolkningsvekst. Negativ flyttebalanse/nettoflytting innebærer på utflyttingen er mindre enn innflyttingen. Flytting bidrar derfor til å redusere folketallet. For å få en grundigere forståelse av flyttestrømmer, og befolkningsutviklingen, er det både nyttig og nødvendig å se på innflytting og utflytting hver for seg i tillegg til nettoflytting. En liten nettoflytting kan kamuflere stor flytteaktivitet, og en endring i nettoflytting kan skyldes enten en endring i innflytting eller en endring i utflytting eller en endring i begge. 4.1. Innenlands flytting over tid Figur 4.1 viser innenlands inn- og utflytting til Akershus, samt nettoflytting. Den innenlandske nettoflyttingen til Akershus lå stabilt rundt 2500 per år fra 2005 til 2011. I 2012 økte den til 3000 før den igjen økte til 5000 i 2015 og til 5 944 i 2017. Både innflyttingen og utflyttingen økte fra 2010, men fra 2011 økte innflyttingen mer enn utflyttingen slik at nettoflyttingen gikk opp. Denne utviklingen, med større vekst i innflytting enn utflytting har fortsatt fram til 2017. Figur 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus 2000-2017 Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 29
Tabell 4.1 viser innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting til kommuner i Akershus i 2015, 2016 og 2017. Tallene for innenlands flytting varierer en del fra år til år i kommunene. I Ullensaker økte innenlands nettoflytting fra 517 i 2015 til 577 i 2016 og videre til hele 1062 i 2017. Hele denne veksten skyldes økt innflytting da utflyttingen var stabil på litt over 2100 personer alle disse tre årene. Asker hadde negativ innenlands nettoflytting på -208 i 2017, mot 315 året før. Denne nedgangen skyldes både nedgang i innflytting og økt utflytting. At tallene for nettoflytting skjuler stor variasjon i flytting kan vi også se i tabell 4.1. Oppegård har hatt beskjeden nettoflytting innenlands de siste tre årene, men hvert år har over 1400 mennesker flyttet inn og ut av kommunen. Gjerdrum har hatt noe høyere nettoflytting enn Oppegård, men kun 350-550 mennesker flyttet inn/ut av denne kommunen hvert år. Lørenskog og Bærum har hatt ganske sammenlignbare tall for innenlands nettoflytting de siste tre årene, men antall personer som flytter til/fra Bærum i løpet av et år er minst dobbelt så høyt som til/fra Lørenskog. Tabell 4.1: Innenlands innflytting, utflytting og nettoflytting 2015, 2016 og 017, kommuner i Akershus Innflytting Utflytting Netto innenlandsk flytting 2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Bærum 7 007 6 894 7 220 6 100 5 854 6 396 907 1 040 824 Asker 3 487 3 540 3 364 3 360 3 225 3 572 127 315-208 Vestby 1 272 1 261 1 204 990 960 1 013 282 301 191 Ski 1 924 1 885 1 821 1 728 1 741 1 775 196 144 46 Ås 1 638 1 554 2 108 1 466 1 512 1 590 172 42 518 Frogn 901 845 910 943 855 914-42 -10-4 Nesodden 1 031 1 131 1 254 924 987 924 107 144 330 Oppegård 1 461 1 509 1 484 1 446 1 404 1 421 15 105 63 Enebakk 633 662 640 608 678 675 25-16 -35 Aurskog-Høland 859 922 874 697 708 704 162 214 170 Sørum 1 328 1 202 1 346 1 166 1 107 1 141 162 95 205 Fet 840 758 759 735 687 728 105 71 31 Rælingen 1 410 1 415 1 392 1 335 1 340 1 395 75 75-3 Lørenskog 3 225 3 067 3 575 2 297 2 332 2 630 928 735 945 Skedsmo 3 999 4 007 4 506 3 798 3 610 3 841 201 397 665 Nittedal 1 268 1 400 1 490 1 264 1 190 1 289 4 210 201 Gjerdrum 352 557 545 379 369 430-27 188 115 Ullensaker 2 656 2 754 3 231 2 138 2 177 2 169 518 577 1 062 Nes (Akershus) 1 417 1 454 1 367 1 096 1 131 1 057 321 323 310 Eidsvoll 1 560 1 617 1 484 1 166 1 189 1 384 394 428 100 Nannestad 1 070 1 028 1 267 797 733 779 273 295 488 Hurdal 246 198 209 146 214 279 100-16 -70 Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 Figur 4.2 viser innenlands nettoflytting til delregionene i fylket. Den voldsomme veksten i innenlands nettoflytting til Akershus i 2015-2017 har hovedsakelig kommet på Romerike og i Follo. Innenlands nettoflytting til Asker og Bærum falt fra nær 1400 i 2016 til om lag 600 i 2017. 30
Figur 4.2: Innenlands nettoflytting 2001-2017, delregioner Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223 4.2. Innenlands flytting etter alder Flytting mellom Oslo og Akershus Figur 4.3 viser antall personer som flyttet til/fra Akershus fra/til Oslo i to tidsperioder. Antall personer som flytter fra Oslo til Akershus har økt for de fleste alderstrinn. Antall personer som flytter fra Akershus til Oslo har også økt noe for enkelte aldersgrupper, og særlig for personer midt i 20-årene, men forskjellen mellom de to periodene er ellers ganske liten. Figur 4.3: Antall personer som flyttet mellom Akershus og Oslo, 2010-2013 og 2014-2017 (gjennomsnitt), etter ettårig alder Kilde: SSB/PANDA 31
I arbeidet med befolkningsprognoser ønsker vi å vite noe om sannsynligheten for at personer flytter til Akershus, målt som andel av befolkningen som flytter (også kalt flytterater). Så lenge befolkningen i Norge (og Oslo øker) så vil både innflyttingen til og utflyttingen fra Akershus øke selv om flyttesannsynligheten/flytteratene holder seg stabile. Flytting til/fra Akershus fra/til Oslo har økt, men har den økt mer enn befolkningsveksten tilsier? Figur 4.4 viser flytterater etter alder for flytting fra/til Akershus til/fra Oslo. Flytterater finner vi ved å ta antall personer som flytter i løpet av året, delt på folketallet per 1.1. samme år. For flytting til Akershus fra Oslo ser vi at den røde linjen ligger over den oransje/stiplete linjen for mange alderstrinn, og flytteratene er derfor høyere i perioden 2014-2017 enn den var i 2010-2013 for de fleste alderstrinn. Avstanden mellom de to linjene er mindre enn da vi så på flytting som antall personer, men det linjene er fortsatt ikke sammenfallende. Dette forteller oss at flyttestrømmen til Akershus fra Oslo har økt mer enn befolkningsveksten i Oslo tilsier. Vi har også sett på utviklingen i flytteratene fra år til år i perioden 2008-2017, og også fra år til år ser vi en økning i flytteratene. Vi finner derfor en stabil tendens til økende flyttesannsynlighet fra Oslo til Akershus de siste årene. Figur 4.4: Flytterater etter ettårig alder, flytting til Akershus fra Oslo, 2010-2013 og 2014-2017 (gjennomsnitt) Kilde: SSB/PANDA Når det gjelder flytting fra Oslo til Akershus (negative tall i figur 4.3) er det stort sammenfall mellom de to linjene i grafen, unntatt for personer i starten av 20-årene (blå linje linje ligger over grønn stiplete linje). Dette innebærer at økningen vi så i antall personer som flytter til Oslo fra Akershus (figur 4.2.) ikke har vært større enn befolkningsveksten i Akershus tilsier 32
for de fleste aldersgrupper. For personer i starten av 20-årene ser vi derimot en svak reduksjon i sannsynligheten for flytting fra Akershus til Oslo for denne gruppen. I perioden 2008 til 2017 har flytteratene fra Akershus til Oslo variert ganske mye fra år til år. Det var særlig høy utflytting i perioden 2011-2014, noe som gjør at periodene 2010-2013 og 2014-2017 blir ganske like. De siste tre årene (2015-2017) ser vi likevel en tendens til synkende flytterater fra Akershus til Oslo Hva vil skje med flyttingen til/fra Akershus fra/til Oslo framover i tid? Utviklingen i flytteratene mellom Oslo og Akershus viser at det er en tendens til høyere sannsynlighet for innflytting til Akershus for mange årstrinn. Flytteratene motsatt vei, fra Akershus til Oslo har vært synkende de siste tre årene, men viser ellers ingen klar langsiktig trend. Hvis dette mønsteret holder seg vil innenlands nettoflytting til Akershus fra Oslo ikke bare holde seg høy, men også øke framover i tid. Det er fortsatt høy boligbygging i Akershus og slik sett også rom for høy nettoflytting. Samtidig er det også lett å argumentere for at flytteratene vil falle noe, etter flere år med høye flyttesannsynligheter. Mange nye boligprosjekter i Oslo, og stagnering/fall i boligprisene, er noen av argumentene for at dette vil skje. Flytting mellom Akershus og Norge unntatt Oslo Antallet som flyttet til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» var klart høyere for aldersgruppen 18-33 år i 2014-2017, sammenlignet med 2010-2013, se figur 4.5. Antall personer som flyttet fra Akershus til andre fylker, unntatt Oslo, økte for de fleste alderstrinn over 18 år. Antall personer mellom 3 og 6 år som flyttet fra Akershus var noe lavere i 2014-2017 enn i 2013-2017. Figur 4,5: Antall personer som flyttet mellom "Norge unntatt Oslo" og Akershus, 2010-2013 og 2014-2017 (gjennomsnitt), etter ettårig alder Kilde: SSB/PANDA 33
Flytting til/fra Akershus fra/til andre fylker unntatt Oslo har økt, men har den økt mer enn befolkningsveksten tilsier? Ser man på flytting til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» har flytteratene økt mer enn befolkningsveksten tilsier for personer over 18 år (se figur 4.6) Når vi ser på utviklingen fra år til år i perioden 2010-2017 er det en tydelig positiv trend i flytteratene fra «Norge unntatt Oslo», til Akershus. I 2017 flyttet hele 1,02 prosent av alle 24- åringer bosatt utenfor Oslo/Akershus til en kommune i fylket vårt. Når det gjelder flytting fra Akershus til «Norge unntatt Oslo», er bildet noe mer sammensatt. Sammenligner man flytteratene i 2010-2013 med ratene for 2014-2017 er de noe lavere for enkelte aldersgrupper, og høyere for andre. Det kan se ut som at man hadde noe mindre utflytting fra Akershus i aldersgruppene 2-6 år, mens utflytting blant personer tidlig i 20årene og fra 50-65 år økte mer enn befolkningsveksten i Akershus skulle tilsi. Forskjellen mellom 2010-2013 og 2014-2017 er imidlertid ganske liten (se figur 4.6). Årlige flytterater i perioden 2010-2017 viser en del variasjon fra år til år uten noen tydelig tegn til tendens. Figur 4.6: Flytterater etter ettårig alder, flytting mellom Akershus og «Norge unntatt Oslo", 2010-2013 og 2014-2017 (gjennomsnitt) Kilde: SSB/PANDA Hva vil skje med flyttingen til/fra Akershus fra/til Norge unntatt Oslo framover i tid? Flytteratene til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» har vært økende de siste ti årene. Hvis denne trenden fortsetter, eller flytteratene holdes på dagens nivå, vil dette gi økt innflytting til Akershus i årene som kommer (gitt befolkningsvekst i Norge, unntatt Oslo). Samtidig ser flytteratene motsatt vei, fra Akershus til Norge unntatt Oslo, ut til å være ganske så stabile selv om de varierer en del fra år til år. Stabile flytterater vil gi økt utflytting fra Akershus på grunn av den generelle befolkningsveksten. Per i dag flytter det noen flere personer fra 34
Akershus til «Norge unntatt Oslo», enn motsatt vei. Fortsetter den trenden vi ser i dag vil vi kunne se en positiv flyttebalanse mellom Akershus og «Norge unntatt Oslo» i framtiden. Samtidig kan man argumentere for at de siste årenes høye flytterater til Akershus fra «Norge unntatt Oslo» henger sammen med konjunktursvingninger som har gått i vår favør. Med bedre utsikter for norsk økonomi generelt, og særlig på vestlandet, kan flytteratene fort synke. Flyttebalanse med andre fylker, etter alder Figur 4.7 viser nettoflytting til Akershus fra fylkene i Norge i 2017, fordelt på tiårige aldersgrupper (tall for 2017). Figuren viser at Akershus har utstrakt flyttelekkasje til Buskerud og Østfold for alle aldersgrupper. Akershus har også vesentlig flyttelekkasje til Vestfold, Aust- Agder, Hedmark og Oppland for mange aldersgrupper. Akershus hadde en positiv flyttebalanse med Nordland, Hordaland og Rogaland for de fleste aldersgrupper. Figur 4.7: Flyttebalanse med andre fylker, Akershus, 10-årige aldersgrupper, 2017 Kilde: SSB/PANDA 35
4.3. Innenlands nettoflytting etter innvandringskategori Figur 4.8 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i innenlands nettoflytting til delregionene i Akershus i perioden 2015-2017 (gjennomsnitt). For Akershus samlet sett kom litt over 70 prosent av den innenlandske nettoflyttingen fra flytting blant personer med innvandrerbakgrunn. Nedre Romerike er delregionen med høyest andel av nettoflytting fra personer med innvandrerbakgrunn (over 85 prosent), mens Øvre Romerike hadde lavest andel (60 prosent). Figur 4.8: Innenlands nettoflytting etter innvandrerkategori, gjennomsnitt 2015-2017, delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell 07210 Figur 4.9 viser fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning i innenlands nettoflytting til kommunene i Akershus i perioden 2015-2017 (gjennomsnitt). Ni kommuner (Ski, Frogn, Oppegård, Enebakk, Asker, Sørum, Fet, Rælingen og Skedsmo) hadde negativ flyttebalanse blant øvrig befolkning, men positiv flyttebalanse blant personer med innvandrerbakgrunn. I Ås og Hurdal var det motsatt; her var flyttebalansen negativ for personer med innvandrerbakgrunn og positiv for øvrig befolkning. Blant kommunene med positiv flyttebalanse i begge grupper hadde Nittedal den høyeste andelen personer med innvandrerbakgrunn (97 prosent). Lavest andel finner vi i Gjerdrum (31 prosent). 36
Figur 4.9.: Innenlands nettoflytting, fordelt på personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, kommuner i Akershus, 2015-2017 Kilde: SSB statistikkbanktabell 07210 37
38
5. SSBs befolkningsframskriving, metode og forutsetninger SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lavt, høyt og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten nettoinnvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder levealder, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MM00 betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen inn- eller utvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. I dette kapittelet presenterer vi hovedpunktene i metoden SSB bruker i sin framskriving fra 2018. Kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside. 5.1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 3 grupper etter landbakgrunn og i 5 undergrupper etter botid (totalt 15 grupper). Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De relative geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for framtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I hovedalternativet faller fruktbarheten til under 1,6 barn per kvinne før fruktbarheten stabiliserer seg på 1,76 barn per kvinne i løpet av en tiårsperiode. I høyalternativet stabiliserer fruktbarheten seg på 1,94 barn per kvinne I lavalternativer stabiliserer fruktbarheten seg på 1,59 barn per kvinne (ned 13 prosent) 39
5.2. Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om framtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Framtidig levealder bestemmes av utviklingen fra 1990 til 2017. Levealderen varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og de relative forskjellene i de alders- og kjønnsspesifikke ratene holdes konstant i framskrivingsperioden. I hovedalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra ca. 80,9 år (dagens nivå) til 88,4 år i 2060. Levealderen for kvinner økes på samme måte fra ca. 84,3 år til 90,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 86 år for menn og 88 år for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på ca. 90 år i 2060. Kvinners levealder økes til ca. 92 år. 5.3. Innenlands flytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder (20 befolkningsgrupper for alle alderstrinn under 70 år). Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste ti årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste ti årene. Det forutsettes videre at neste års flytting vil ligne mest på fjorårets, mens flytting på lengre sikt vil ligne mest på den langsiktige trenden i flyttemønsteret de siste ti årene. De langsiktige trendene fases gradvis inn i de første fire årene av prognosen. I SSBs framskrivinger er kommunene i Akershus delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger for prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. For personer som er 50 år og eldre forutsettes ingen flytting når folketallet fordeles mellom kommuner i samme prognoseregion. 40
5.4. Inn- og utvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har hatt store inntektsforskjeller sammenlignet med Norge (kjøpekraftjustert). Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme fram til hvor stor Norges befolkning vil bli i framtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB bestemmes innvandringen i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: Inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Nettverkseffekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i framtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste ti årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til inn- og utvandring kan kort oppsummeres slik: I hovedalternativet antar man at inntektsforskjellene mellom Norge og resten av verden blir gradvis mindre og legger FNs hovedalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Resultatet er stabil nettoinnvandring på lang sikt fra landgruppe 1 og en sterk nedgang i nettoinnvandring fra landgruppe 2. For landgruppe 3 forventes det en svak vekst i nettoinnvandring fra landgruppe 3. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå sammenlignet med resten av verden vil fortsette, og legger FNs høyalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir kraftig vekst i nettoinnvandringen 3. Nettoinnvandringen fra landgruppe 1 vil også øke noe, mens nettoinnvandring fra landgruppe 2 holde seg omtrent på dagens nivå I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i Norge på lang sikt vil være det samme som i landgruppe 1 og legger FNs lavalternativ for framtidig befolkningsutvikling til grunn. Dette gir synkende nettoinnvandring fra alle landgrupper. 41
SSB forutsetter at nettoinnvandringen til Norge vil ligge på et klart lavere nivå framover i tid enn det vi har sett de siste ti årene. Figur 5.1: Nettoinnvandring til Norge, tre alternative framskrivinger fra SSB. Kilde: https://www.ssb.no/folkfram Nettoinnvandringen fra landgruppe 1 (Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand antas å øke kraftig, mens nettoinnvandringen fra Landgruppe 2 (nye, østlige EU-land) forventes å synke i hovedalternativet. For landgruppe 3 (resten av verden) ligger estimert nettoinnvandring i hovedalternativet stabilt på et noe lavere enn nettoinnvandringen enn i 2017. Landgruppe 3 er landgruppen som bidrar mest til nettoinnvandringen i alle tre alternativene. 42
6. SSBs framskrivinger, resultater Her presenterer vi primært hovedalternativet (MMMM) fra SSB i perioden 2018-2035. Tallene gjelder dette alternativet der annet ikke er spesifisert. 6.1. Utvikling i folketall Tabell 6.1 viser at SSBs hovedalternativ (MMMM) gir et folketall i Akershus på 722 679 personer i 2035. Nedre Romerike vil være største delregion, med 219 204 bosatte personer, fulgt av Asker og Bærum med 206 169 bosatte. Øvre Romerike vil fortsatt være den minste delregionen i fylket, med 133 111 bosatte. Tabell 6.1: SSBs hovedalternativ (MMMM), folketall 2018, 2025, 2030 og 2035. Kommuner i Akershus Statistikk Framskriving, hovedalternativet 2018 2025 2030 2035 Bærum 125 454 130 614 135 033 139 462 Asker 60 926 63 148 64 971 66 707 Asker og Bærum 186 380 193 762 200 004 206 169 Vestby 17 486 19 342 20 553 21 741 Ski 30 880 32 510 33 328 33 998 Ås 20 084 23 926 27 088 30 482 Frogn 15 735 15 818 15 687 15 458 Nesodden 19 287 20 457 21 086 21 564 Oppegård 27 178 28 378 28 981 29 466 Enebakk 10 945 11 382 11 493 11 486 Follo 141 595 151 813 158 216 164 195 Aurskog-Høland 16 390 17 700 18 431 19 107 Sørum 17 980 20 386 21 991 23 633 Fet 11 663 12 742 13 346 13 890 Rælingen 17 874 19 635 20 583 21 432 Lørenskog 38 670 43 577 46 745 49 854 Skedsmo 54 178 58 846 61 537 63 903 Nittedal 23 545 25 516 26 526 27 385 Nedre Romerike 180 300 198 402 209 159 219 204 Gjerdrum 6 704 7 277 7 564 7 829 Ullensaker 36 576 42 948 46 470 49 837 Nes (Ak.) 21 681 23 525 24 551 25 437 Eidsvoll 24 647 27 772 29 106 30 163 Nannestad 13 240 15 112 15 990 16 726 Hurdal 2 903 3 081 3 117 3 119 Øvre Romerike 105 751 119 715 126 798 133 111 Akershus 614 026 663 692 694 177 722 679 Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668 43
6. 2. Befolkningsvekst Tabell 6.2 viser befolkningsendring i både antall og prosent for kommunene i Akershus. Fra 2018-2035 vil folketallet i Akershus øke med 17,7 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ (MMMM). Den høyeste veksten finner vi i Ås (51,8 prosent), Ullensaker (36,3 prosent) OG Sørum (31,4 prosent). Tabell 6.2: Befolkningsvekst (MMMM) 2018-2025, 2018-2030 og 2018-2035. Kommuner i Akershus Folketall Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i prosent 2018 2018-2025 2018-2030 2018-2035 2018-2025 2018-2030 2018-2035 Bærum 125 453 5 160 9 579 14 008 4,1 7,6 11,2 Asker 60 926 2 222 4 045 5 781 3,6 6,6 9,5 Asker og Bærum 186 379 7 382 13 624 19 789 4,0 7,3 10,6 Vestby 17 486 1 856 3 067 4 255 10,6 17,5 24,3 Ski 30 880 1 630 2 448 3 118 5,3 7,9 10,1 Ås 20 083 3 842 7 004 10 398 19,1 34,9 51,8 Frogn 15 735 83-48 -277 0,5-0,3-1,8 Nesodden 19 287 1 170 1 799 2 277 6,1 9,3 11,8 Oppegård 27 178 1 200 1 803 2 288 4,4 6,6 8,4 Enebakk 10 945 437 548 541 4,0 5,0 4,9 Follo 141 594 10 218 16 621 22 600 7,2 11,7 16,0 Aurskog-Høland 16 390 1 310 2 041 2 717 8,0 12,5 16,6 Sørum 17 980 2 406 4 011 5 653 13,4 22,3 31,4 Fet 11 663 1 079 1 683 2 227 9,3 14,4 19,1 Rælingen 17 874 1 761 2 709 3 558 9,9 15,2 19,9 Lørenskog 38 669 4 907 8 075 11 184 12,7 20,9 28,9 Skedsmo 54 177 4 668 7 359 9 725 8,6 13,6 18,0 Nittedal 23 545 1 971 2 981 3 840 8,4 12,7 16,3 Nedre Romerike 180 298 18 102 28 859 38 904 10,0 16,0 21,6 Gjerdrum 6 704 573 860 1 125 8,5 12,8 16,8 Ullensaker 36 576 6 372 9 894 13 261 17,4 27,1 36,3 Nes (Ak.) 21 681 1 844 2 870 3 756 8,5 13,2 17,3 Eidsvoll 24 647 3 125 4 459 5 516 12,7 18,1 22,4 Nannestad 13 240 1 872 2 750 3 486 14,1 20,8 26,3 Hurdal 2 903 178 214 216 6,1 7,4 7,4 Øvre Romerike 105 751 13 964 21 047 27 360 13,2 19,9 25,9 Akershus 614 022 49 666 80 151 108 653 8,1 13,1 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668 Fra 2018-2035 vil folketallet i Akershus øke med 17,7 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ /(MMMM). Den høyeste veksten finner vi i Ås (51,8 prosent), Ullensaker (36,3 prosent) OG Sørum (31,4 prosent). Figur 6.1 viser årlig befolkningsvekst i Akershus, Oslo og delregionene i Akershus i SSBs hovedalternativ. For Akershus skal den årlige befolkningsveksten falle fra 1,6 i 2017 til 0,9 i 2023 og videre til 0,8 i 2031. Befolkningsveksten i Oslo skal falle fra 1,0 i 2017 til 0,5 i 2020, før den stabiliserer seg på 0,6 fra 2021. På Øvre Romerike antar SSBs hovedalternativ at den årlige veksten skal falle fra 2,8 i 2017 til 1,3 i 2023. Den årlige befolkningsveksten på Øvre Romerike faller deretter jevnt til 0,9 i 44
2033/2034. På Nedre Romerike faller veksten fra 1,9 i 2017 til 1,1 i 2023. I 2032-2034 ligger den årlige veksten på Nedre Romerike på 0,9 prosent. I Follo reduseres den årlige veksten fra 1,4 i 2017 til 0,8 i 2023. I 2032 faller veksten til 0,7 prosent. I 2017 økte befolkningen i Asker og Bærum med 0,9 prosent. SSBs hovedalternativ gir en vekst på 0,5 prosent årlig i perioden 2018-2020, før befolkningsveksten stabiliserer seg på 0,6 prosent per år. Figur 6.1: Årlig vekst i befolkningen (MMMM) 2000-2034, Akershus, Oslo og delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668 6. 3. Endring i befolkningsvekst fra forrige framskriving I tabell 6.3 har vi sammenlignet befolkningsutviklingen i perioden 2018-2025, 2018-2030 og 2018-2035 i SSBs hovedalternativ (MMMM) i 2018, men samme alternativ publisert i 2016. Tabellen viser differansen i befolkningsvekst mellom disse to framskrivingene (antall og prosentpoeng forskjell i vekst). Tabellen viser at framskrivingene til SSB er justert ned for mange kommuner i Akershus, særlig på lengre sikt (2018-2035). Framskrivingen fra 2018 gir en befolkningsvekst fra 2018 til 2035 for Asker som er nesten 3000 personer lavere enn i framskrivingen fra 2016. Dette gir en befolkningsvekst som ligger 4,8 prosentpoeng lavere enn i framskrivingene fra 2016. Ås, Lørenskog og Nannestad får høyere vekst i perioden 2018-2035 i framskrivingene publisert i 2018 sammenlignet med framskrivingene fra 2016. Forskjellen er særlig stor for Ås som får oppjustert sin vekst med hele 10,2 prosentpoeng. Enebakk og Frogn får nedjustert sin vekst med 12,3/12,2 prosentpoeng i samme periode. 45
Tabell 6.3: Forskjellen i befolkningsvekst mellom SSBs MMMM-alternativ i 2016 og 2018. Kommuner i Akershus Befolkningsendring, differanse i Befolkningsvekst, differanse i antall prosentpoeng 2018-2025 2018-2030 2018-2035 2018-2025 2018-2030 2018-2035 Bærum -1 304-1 879-2 107-1,1-1,6-1,8 Asker -1 345-2 210-2 948-2,2-3,6-4,8 Asker og Bærum -2 649-4 089-5 055-1,4-2,2-2,8 Vestby -229-410 -480-1,4-2,4-2,8 Ski -515-1 151-1 819-1,6-3,7-5,8 Ås 360 1 031 2 086 1,7 5,0 10,2 Frogn -671-1 290-1 941-4,2-8,1-12,2 Nesodden 15-130 -311 0,0-0,8-1,8 Oppegård -458-1 004-1 563-1,6-3,6-5,7 Enebakk -418-872 -1 389-3,7-7,7-12,3 Follo -1 916-3 826-5 417-1,3-2,7-3,8 Aurskog-Høland -185-416 -611-1,1-2,5-3,7 Sørum -493-869 -1 103-2,4-4,2-5,3 Fet -13-104 -181 0,0-0,8-1,4 Rælingen -86-293 -461-0,4-1,5-2,4 Lørenskog 1 010 1 597 2 382 2,3 3,7 5,5 Skedsmo -1 292-2 646-3 961-2,3-4,8-7,2 Nittedal -55-375 -751-0,2-1,6-3,2 Nedre Romerike -1 114-3 106-4 686-0,6-1,7-2,6 Gjerdrum 86 59 35 1,1 0,5 0,0 Ullensaker 390 148 49 1,0 0,3-0,1 Nes (Ak.) 39-100 -242 0,1-0,6-1,4 Eidsvoll -184-800 -1 445-0,5-2,9-5,3 Nannestad 574 695 783 4,0 4,7 5,3 Hurdal 36-10 -52 1,3-0,3-1,7 Øvre Romerike 941-8 -872 0,8-0,1-1,0 Akershus -4 738-11 029-16 030-0,8-1,8-2,6 Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668 Hvordan traff prognosen fra 2016? Tabell 6.4 viser avvik mellom estimert folketall (MMMM fra 2016) og faktisk folketall i 2018. SSBs estimat (MMMM) for folketallet i Akershus i 2018 lå 1 183 personer lavere enn det faktiske folketallet. SSBs hovedalternativ lå litt lavt for Asker og Bærum og for Øvre Romerike, men litt for høyt for Follo. For Nedre Romerike traff de veldig godt. SSBs anslag for befolkningen i Oslo i 2018 var betydelig høyere enn det faktiske folketallet. Tabell 6.4: Avvik mellom statistikk og SSBs estimat (MMMM fra 2016) for folketallet i 2018 Folketall 2018 Statistikk Estimat MMMM Avvik antall personer Avvik andel av befolkning Akershus 614 022 612 839-1 183-0,19 Asker og Bærum 186 379 185 461-918 -0,49 Follo 141 594 141 967 373 0,26 Nedre Romerike 180 298 180 267-31 -0,02 Øvre Romerike 105 751 105 144-607 -0,57 Oslo 673 443 684 742 11 299 1,68 Kilde: statistikkbanktabell SSB 46
6. 4. Fødselsoverskudd Figur 6.2 viser utvikling i fødselsoverskudd i Akershus i tre alternative framskrivinger fra SSB. Akershus har hatt fallende fødselsoverskudd over tid, og i hovedalternativet gir SSB Akershus et ytterliggere fall i fødselsoverskuddet i 2018, før forutsetningen om høyere fruktbarhet og levealder gjør at fødselsoverskuddet øker til rundt 2030 fram mot 2024/2025. Deretter faller fødselsoverskuddet ned til under 1800 i 2034. Figur 6.2: Utvikling i fødselsoverskudd, tre alternative framskrivinger fra SSB. Akershus Kilde SSB statistikkbanktabell 11673 6. 5. Nettoflytting inkludert innvandring Figur 6.3 viser utvikling i nettoflytting inkludert innvandring i tre av SSBs framskrivinger for Akershus. Disse tallene er laget av oss ved å ta befolkningsutvikling minus fødselsoverskudd, slik det er publisert av SSB. I SSBs hovedalternativ (MMMM) vil nettoflytting inkludert innvandring til Akershus falle fra 7452 i 2017 til 3676 i 2023 og deretter holde seg rundt 3700-3800 årlig. I høyalternativet (HHMH) er nettoflyttingen høyere, men dette skyldes høyere innvandring, ikke innenlands flytting. Høyere innvandring (og høy fruktbarhet/levealder) vil imidlertid gi økt befolkningsvekst i Norge og derfor også noe økt innenlands flytting til Akershus. I høyalternativet synker nettoflytting inkludert innvandring fra 7452 i 2017 til 4499 i 2023. Fram mot 2034 vil nettoflytting inkludert innvandring øke til 5337. I lavalternativet (LLML) synker nettoflytting inkludert innvandring til 3086 i 2018, og holder seg deretter mellom 3000 og 3200 til den faller under 3000 fra 2033. Nettoflyttingen inkludert innvandring er lavere i lavalternativet på grunn av lavere innvandring til Norge. Samtidig vil lavere befolkningsvekst i Norge også gi lavere innenlands flytting til Akershus, sammenlignet med hovedalternativet. 47
Figur 6.3: Utvikling i nettoflytting inkludert innvandring til Akershus, 3 alternative framskrivinger fra SSB Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668 og 11673 48
7. AFKs prognose; forutsetninger og prosess Akershus fylkeskommune bruker Pandamodellen i arbeidet med befolkningsprognoser. Flytting beregnes ikke i modellen slik vi bruker den, så en stor del av vårt arbeid med prognosene er knyttet til å lage alternative flytteprognoser for fylket. Tidligere har vi basert oss på signifikante statistiske sammenhenger mellom boligbygging/sysselsetting og nettoflytting, men i år var disse sammenhengene i liten grad signifikante. Vi måtte finne en annen måte å lage flytteprognoser på. Denne gangen valgte vi å sette nivået for nettoflytting etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. I dette arbeidet har vi vurdert; Utvikling og trender i flyttemønster til/fra Akershus Utvikling og trender i befolkningsutviklingen i Akershus Hvor godt vi har «truffet» med tidligere prognoser Kjente planer for boligbygging i kommunene (og hvor lang i prosessen man har kommet) og kommunenes egne befolkningsprognoser o Uformelle samtaler med viktige vekstkommuner Kjente framtidige samferdselsprosjekter Vurderinger av mer overordnede egenskaper ved fylket vårt; o Næringsliv o Plassering i bo- og arbeidsmarkedsregion o Pendling o Tilgjengelighet (kollektiv transport) Prognosene er laget på kommunenivå, men kommunetallene er ikke godt nok kvalitetssikret til at vi offentliggjør disse prognosene. Fylkeskommunen er heller ikke avhengig av kommuneprognoser i sitt arbeid og det meste av kvalitetssikringen er gjort på delregionsnivå og fylkesnivå. Kommuner kan få tilsendt tall for egen kommune etter forespørsel. 7.1 Hvordan traff prognosen vi lagde i 2016? Sist gang Akershus fylkeskommune utarbeidet en egen befolkningsprognoser var i 2016. Vi lagde tre alternativer; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Mer om disse prognosen kan du lese på våre nettsider. Det er ikke avgjørende for vurderingen av en prognose at man treffer bra de første årene. Samtidig er gjerne usikkerheten mindre i starten av prognoseperioden. Her skal vi se litt på hvordan vår forrige prognose traff i 2018. I vårt hovedalternativ anslo vi befolkningen i 2018 i Akershus til 615 776. Fasiten ble noe lavere, 614 022 bosatte. Hovedalternativet vårt ga for høyt folketall i Asker og Bærum, Follo og Nedre Romerike, mens det ga for lavt folketall på Øvre Romerike (for detaljer, se tabell 7.1). 49
Tabell 7.1: Differanse mellom faktiske og estimerte tall for 2018 i prognosene fra 2016 Statistikk Folketall 2018 Estimert folketall 2018 Høyalternativ fra 2016 Avvik antall personer Avvik andel av befolkning Hovedalternativ fra 2016 Lavalternativ fra 2016 Estimert folketall 2018 Avvik antall Avvik andel av Estimert folketall personer befolkning 2018 Avvik Avvik antall andel av personer befolkning Asker og Bærum 186 379 188 230 1 851 0,99 187 713 1 334 0,72 187 107 728 0,39 Bærum 125 453 126 429 976 0,78 126 018 565 0,45 125 601 148 0,12 Asker 60 926 61 801 875 1,44 61 695 769 1,26 61 506 580 0,95 Follo 141 594 142 660 1 066 0,75 142 425 831 0,59 142 180 586 0,41 Vestby 17 486 17 612 126 0,72 17 603 117 0,67 17 598 112 0,64 Ski 30 880 31 039 159 0,51 31 028 148 0,48 31 020 140 0,45 Ås 20 083 20 204 121 0,60 20 110 27 0,13 20 024-59 -0,29 Frogn 15 735 16 089 354 2,25 16 039 304 1,93 15 991 256 1,63 Nesodden 19 287 19 050-237 -1,23 19 018-269 -1,39 18 986-301 -1,56 Oppegård 27 178 27 513 335 1,23 27 490 312 1,15 27 451 273 1,00 Enebakk 10 945 11 153 208 1,90 11 137 192 1,75 11 110 165 1,51 Nedre Romerike 180 298 181 573 1 275 0,71 181 098 800 0,44 180 424 126 0,07 Aurskog-H. 16 390 16 463 73 0,45 16 424 34 0,21 16 383-7 -0,04 Sørum 17 980 18 172 192 1,07 18 152 172 0,96 18 097 117 0,65 Fet 11 663 11 766 103 0,88 11 760 97 0,83 11 756 93 0,80 Rælingen 17 874 18 057 183 1,02 18 047 173 0,97 18 031 157 0,88 Lørenskog 38 669 38 322-347 -0,90 38 208-461 -1,19 38 172-497 -1,29 Skedsmo 54 177 54 926 749 1,38 54 773 596 1,10 54 455 278 0,51 Nittedal 23 545 23 867 322 1,37 23 734 189 0,80 23 530-15 -0,06 Øvre Romerike 105 751 104 782-969 -0,92 104 537-1 214-1,15 104 015-1 736-1,64 Gjerdrum 6 704 6 687-17 -0,25 6 653-51 -0,76 6 494-210 -3,13 Ullensaker 36 576 35 985-591 -1,62 35 920-656 -1,79 35 756-820 -2,24 Nes 21 681 21 347-334 -1,54 21 341-340 -1,57 21 325-356 -1,64 Eidsvoll 24 647 24 957 310 1,26 24 912 265 1,08 24 839 192 0,78 Nannestad 13 240 12 747-493 -3,72 12 698-542 -4,09 12 641-599 -4,52 Hurdal 2 903 3 059 156 5,37 3 013 110 3,79 2 960 57 1,96 Akershus 614 022 617 245 3 223 0,52 615 773 1 751 0,29 613 726-296 -0,05 Kilde AFK Akershus fylkeskommune lagde også befolkningsprognoser i 2014. Hovedalternativet fra 2014 la opp til høyere vekst enn prognosen fra 2016, for alle delregioner. De to siste gangene Akershus fylkeskommune har laget befolkningsprognoser har vårt hovedalternativ ligget høyere enn den faktiske utviklingen. 7.2 Tre scenario for utvikling i Akershus «Alt» ligger til rette for vekst i Akershus. Det er billig og enkelt å pendle langt til/fra Oslo/Akershus og 28 prosent av arbeidsplassene i Norge er her. Hele 44 prosent av alle nye arbeidsplasser i Norge i 2016 kom nettopp i Oslo/Akershus (SSB). Samtidig er næringslivet i vår region variert og robust; historien viser at om vi i det hele tatt dras med av nasjonale nedgangstider, så kommer vi raskere tilbake enn andre regioner. Norges Bank forventer også sterkere vekst i norsk økonomi framover. 50
Dobbeltspor til Ski, Fornebubanen og bane til Ringerike er noen av samferdselsprosjektene som legger til rette for vekst. I tillegg vil Oslopakke 3 gi bedre framkommelighet for buss, noe som vil gjøre lange pendlingsreiser enda enklere. Mange store boligprosjekter har kommet så langt i planleggingen at det er all grunn til å tro at disse vil bli realisert. Selv om boligprisene har økt en del i mange Akershuskommuner, får man fortsatt «mer for pengene» enn i Oslo. Med dette i mente er det vanskelig å se for seg at innflyttingen til Akershus falle veldig mye, særlig på kort sikt. Det er lett å bli veldig optimistiske på Akershus sine vegne, noe vi også ser i våre tidligere prognoser. Selv om vi skal fortsette å vokse er det ikke sikkert at vekstraten vil øke, og selv om vekstrater går noe ned vil fylket fortsatt ha betydelig vekst. Scenario lav, middels og høy vekst Denne gangen lager vi ikke et hovedalternativ. Usikkerheten i prognosene er så stor at det er vanskelig å si hvilket av våre scenarioer som er mest realistiske. Vi sier kun noe om hva som må til for at de ulike scenarioene skal inntreffe. De fleste forutsetninger er like for alle scenario, mens forutsetninger knyttet til flytting er det som skiller dem. Alle tre scenario legger lav eller moderat nasjonal befolkningsvekst til grunn. Våre prognoser tar også utgangspunkt i at innvandringen forutsettes å være lav til moderat 2. Scenarioene har også samme nivå på fruktbarhet (nivået i 2015) og samme utvikling i levealder (svakt økende). Aldersfordelingen blant innflyttere er den samme som i perioden 2014-2017. Nettoflyttingen til Akershus er det som skiller scenarioene fra hverandre. I kapittel 4 så vi at andelen av Oslo/Norges befolkning som flyttet til Akershus hadde økt jevnt over noe tid, mens andelen av befolkningen i Akershus som flytter ut av fylket var mer stabil. Skal vi få samme utvikling som i scenario høy vekst må nivået på innflytting/utflytting (flytteratene) holde seg nær dagens nivå. Selv i vårt høyscenario vil en del kommuner oppleve at det ikke bygges så mange boliger som de selv har lagt til grunn. For at vårt middels vekst scenario skal inntreffe må innflyttingen (flytteratene) til Akershus synke, eller utflyttingen øke, sammenlignet med de siste årene. Hvis middels vekst scenario inntreffer vil enda flere kommuner oppleve at det ikke bygges så mange boliger. Skal utviklingen i Akershus bli slik scenario lav vekst legger til grunn, må innflyttingen til Akershus (flytteratene) synke ganske mye, eller utflyttingen øke mye. Man kan argumentere for at hvis dette skal skje, gitt det man vet om planlagt utvikling i fylket, så må Oslo/Akershus få større konkurranse fra (nye) bo- og arbeidsmarkedsregioner i våre nabofylker. Man kan også se for seg at befolkningsveksten flyttes enda lengre ut fra Oslo (til Østfold/Buskerud/Hedmark) hvis lange reiser med tog eller buss retning Oslo blir raskere og mer effektiv. 2 Dette har først og fremst med aldersfordeling å gjøre. Vi legger aldersfordelingen i 2014-2017 til grunn og i denne perioden var innvandringen moderat. Se mer om betydningen av dette i kapittel 8, under punkt 8.5 om usikkerhet i prognoser. 51
Nettoflytting i 2018 SSB har publisert tall for nettoflytting inkludert innvandring for 1. halvår 2018 (nettoflytting inkludert innvandring til Akershus var 4 455). Figur 7.1 viser hva slags nettoflytting vi får i 2018 hvis vi legger utviklingen mellom 1. og andre 2.halvår til grunn. Figuren viser at utviklingen mellom 1. og 2.halvår har variert en del (estimatene for 2018 varierer fra 11 100 til 7100). I 2009 var nettoflyttingen til Akershus i andre halvår 1,5 ganger nettoflyttingen i 1.halvår og får vi samme utvikling i år vil nettoflyttingen til Akershus nå rekordhøye 11 134. 2009 var imidlertid et år med mye innvandring, mens vi de siste årene har hatt lite innvandring og mye innenlands flytting. Den innenlandske flyttingen til Akershus er typisk størst i 2.kvartal/1.halvår. Legger vi gjennomsnittet for de siste tre årene til grunn vil nettoflytting inkludert innvandring ligge tett opp mot 8 000 i 2018. Figur 7.1: Estimater for nettoflytting til Akershus i 2018 I våre flytteprognoser for 2018 har vi tatt utgangspunkt i den faktiske nettoflyttingen i 1.halvår og utviklingen i nettoflytting mellom 1. og 2. halvår de siste årene. Ås kommune hadde negativ nettoflytting i 1.halvår 2018. Dette skyldes sannsynligvis kampanjen de startet i 2017 rettet mot å få studenter til å melde flytting til Ås i studietiden. Kampanjen var vellykket og mange studenter meldte flytting og den innenlandske flyttingen til Ås var rekordhøy i fjor. Den negative nettoflyttingen i 1.halvår 2018 kan nok i stor grad forklares med at en del av disse studentene flyttet fra Ås igjen. Ås kommer til å fortsette med denne kampanjen og de forventer derfor høy innflytting ved skolestart. Vi har tatt høyde for dette i våre estimater for nettoflytting inkludert innvandring for Follo i 2018. 52