ENDELIG HELG 72 Så bra er Livet etter HUMOREN SIDE 36, 37, 38 OG 39 Fredag 8. november 2013 TE for kroppen Nr. 307. Uke 45. 145. årgang. Løssalg kr 20,00 8 DREPTE 8 LEMLESTET 8 TORTURERTE Foto: Colourbox Foto: Anita Arntzen Arthur Arntzen (76) SIDER HJERTE HJERNE VEKT SIDE 10 OG 11 Norske nazi-vakter i lasgleikr du BLODRUS SIDE 16, 17, 18 OG 19 perfekt pizza SIDE 46 OG 47 Foto: Mette Møller Foto: Narviksenteret / Bjørn Winsnes FREDAGSKOS
16 Nyhet ANDRE VERDENSKRIG FREDAG 8. NOVEMBER 2013 Massakrer i utført av norske hirdmenn ÅPNET GRAVENE: Tyske krigsfanger måtte umiddelbart etter krigen åpne gravene med de drepte jugoslaviske fangene. Forfatteren Knut Flovik Thoresen er i høst ute med boka «Til No
FREDAG 8. NOVEMBER 2013 Nyhet 17 Nord-Norge GROTESK: Norske vokteres grusomme overgrep mot jugoslaviske fanger i Norge under krigen var så groteske at jeg knapt har lest om mer brutale handlinger, sier forfatteren Knut Flovik Thoresen. Foto: Narviksenteret / Bjørn Winsnes Over 400 medlemmer av Quislings hird plaget og myrdet jugoslaviske krigsfanger mens de tjenestegjorde i Nord- Norge som brutale fangevoktere i tyske utryddelsesleirer. Flesteparten slapp unna med lav straff. I TYSKLAND Asbjørn Svarstad asva@dagbladet.no I OSLO Line Brustad lbr@dagbladet.no rge for å dø», der han går opp historien om leirene i Nord-Norge som skulle koste 2368 jugoslaviske liv. Foto: Narviksenteret / Bjørn Winsnes BERLIN/OSLO (Dagbladet): To nye norske bøker avslører nå barbariske handlinger begått av nordmenn mot krigsfanger i Nord-Norge. Norske vokteres grusomme overgrep mot jugoslaviske fanger i Norge under krigen var så groteske at jeg knapt har lest om mer brutale handlinger, sier forfatteren Knut Flovik Thoresen. Han er i høst ute med boka «Til Norge for å dø», der han går opp historien om leirene som skulle koste 2368 jugoslaviske liv. Ikke-norske ofre Flovik Thoresen mener at fokuset etter krigen ble satt på de nordmennene som ofte med eget liv som innsats forsøkte å hjelpe jugoslavene som desperat kjempet for å overleve kulde, matmangel, sykdommer. De overlevende ble sendt hjem, og det var ikke mange vitner tilbake. Språkproblemer gjorde sitt. Ofrene var dessuten ikke nordmenn og derfor identifiserte folk seg ikke så sterkt med dem og deres lidelser. Du kan være sikker på at hvis nors- >>> Fortsetter på de neste sidene
18 Nyhet FREDAG 8. NOVEMBER 2013 ANDRE VERDENSKRIG Vi hadde hørt om den norske forræ hadde et ubetydelig mindretall med Men vi kunne ikke drømme om at nordm <<< Fra sidene foran ke fanger hadde vært utsatt for tilsvarende, ville mange av gjerningsmennene blitt idømt dødsstraffer. I stedet endte det med at flesteparten slapp med mildere dommer enn kvinner som gjorde fronttjeneste som sykepleiere, påpeker Flovik Thoresen. Folkemord Han understreker at de norske hirdfolkene deltok i et folkemord: Majoriteten var serbere fra den kroatiske republikken. De var ikke partisaner, men ble valgt ut etter etnisitet. Kvinnene og barna ble drept med det samme og rundt 4000 menn sendt til Norge for å arbeide seg i hjel eller dø av sykdom, kulde, sult eller vold. Det var ikke meningen at disse menneskene noen gang skulle vende tilbake til hjemlandet. I Karasjok kunne gradestokken krype ned mot 40 grader om vinteren, men også da måtte de internerte jobbe utendørs som regel bare iført tynne klær. Vaktene måtte tenne bål for å holde varmen selv. I leirene Osen, Botn og Karasjok ble fangene tvunget til å bade ute vintertid og mange ble syke og døde etter bading i det kalde vannet, forteller Thoresen. I boka si beskriver han tilstandene blant de norske vaktene: «Flere hadde flere år innenfor murene bak seg. De sloss så blodet rant, og om morgenen etter at det var blitt utdelt noe å drikke på, lå det halvdøde folk over alt.» Veums historie NRK-reporter Eirik Veum greide for tre år siden å få en tidligere nå avdødd vaktsoldat til å snakke ut om hva han hadde opplevd i en fangeleir i Nord- Norge. I boka «Nådeløse nordmenn. Hirden 1933-1945» forteller vedkommende om hvordan de brutale fangevokterne til og med skrøt av sine egne perverse handlinger: «De andre vaktsoldatene fortalte om leirene og fangene i Nord-Norge. De ga detaljerte beskrivelser av hvordan jugoslaviske fanger ble banket til døde med stokker og geværkolber. Benranglene måtte gjennom pinsler, tortur og mishandling. Vaktene så at de kjempet for livet. Noen beskrev det nærmest som underholdning. De syke og arbeidsuføre ble skutt. Fanger som prøvde å stikke av, fikk dødsdom og måtte henrettes ved skyting eller ble hengt. Det var ikke bare tyskere som holdt på. Flere av de norske var med på det. Nordmennene i hirdvaktbataljonen var beryktet», forteller den tidligere vaktsoldaten og frontkjemperen i samtalen med Eirik Veum, og fortsetter: «Onde og jævlige» «De norske der oppe var onde og jævlige. I alle fall mange av dem. Flere i hirdvaktbataljonen var veldig brutale. Det var ingen dressur på dem. De eide ikke disiplin, og mange av dem gikk langt over streken. Det mente selv tyskerne, og det sier ikke så lite. Noen av de norske karene likte å se andre lide, derfor pinte de fangene til døde med grusomme metoder. De som gjorde det var dårlige mennesker og en skam for alle oss andre i tysk uniform. Samtidig var de nok vanlige og greie gutter under andre omgivelser. Jeg tror det var alt rundt dem som framprovoserte det.» FAKTA Leiren i Beisfjord h SS innførte karantene i Beisfjord den 15. juli 1942 angivelig av frykt for et utbrudd av tyfus. De syke ble flyttet inn på to brakker som ble omgitt av piggtråd. Tre netter seinere ble de svake og utmattede mennene tvunget til å grave sine egne graver, før de måtte stille seg opp slik at de falt direkte ned i graven når de ble truffet av vaktenes skudd. En del var for dårlige til at de greide å stå på egne ben. Det er ikke kjent hvor mange som kaldt og kynisk ble etterlatt i brakkene, før disse ble oversprøytet med bensin og satt fyr på. De som fikk mobilisert sine siste krefter til å forsøke å flykte fra ildmørja, ble plukket ned med maskingeværsalver fra vakttårnet. h Totalt ble 278 mennesker drept denne natta. Norske vakter mistenkes for å ha deltatt. h Da leiren i Beisfjord ble oppløst i oktober 1942, ble de overlevende overført til leirer i Korgen og Osen. Der levde bare 152 av de opprinnelige 900 fra fire måneder tidligere. De fire første månedene Korgen var i drift, mistet 230 av de internerte livet. I Osen døde 435 på få måneder. Det totale dødstallet kom opp i 2368. Både Eirik Veum og Knut Flovik Thoresen beskriver 17-åringen fra Arendal som etter krigen ble dømt for tre drap og frikjent for to. Metoden hirdgutten brukte under det ene drapet var så morbid at det kan gå kaldt ned over ryggen på noen hver. I første pulje med vakter fra den norske hirden som ble sendt til leirene i Nord-Norge, ble bajonettene brukt så hyppig og brutalt mot fangene, at selv tyskerne fikk nok. Den andre puljen med norske vakter fikk ikke utdelt bajonetter, av frykt for at de skulle bli like blodtørstige. Det er ikke enkelt å forstå hvordan unge norske menn og gutter kunne bli så fulle av hat, og begå slike ubeskrivelige voldshandlinger. Fangevoktertjenesten måtte avvikles i 1943, og ansvaret for jugoslavene ble overlatt til Wehrmacht. Behandlingen de fikk der var også brutal, men dødsraten i leirene sank fra 70 til om lag 20 prosent, påpeker Knut Flovik Thoresen. Mange slapp straff Eirik Veum sier at omfanget av torturen som ble brukt har overrasket ham mest. Drapene og drapsmetodene har gjort inntrykk, og hvordan noen bevisst mishandlet ofrene sine ved å stikke ut øyne eller ødelegge kjønnsorganer, understreker forfatteren. I boka som er den andre i en trilogi navngir han 962 hirdfolk som ble dømt for landssvik. Antallet leirvakter fra hirden ligger rundt 500: På langt nær alle ble dømt etterpå. Jeg har selv truffet tre menn som deltok, men de ville aldri snakke om det de hadde vært med på. Det var nok en sterk indre justis på at alle skulle holde kjeft. De som fortalte sannheten mottok hurtig dødstrusler, forteller Knut Flovik Thoresen. TVUNGET I VANNET: De norske fangevokterne fra Hirden skal ha hatt en særlig forkjærlighet for å av sykdommer.
FREDAG 8. NOVEMBER 2013 Nyhet 19 deren Vidkun Quisling og visste at han seg, som general Nedic hos oss i Serbia. enn skulle pine, drepe og tilintetgjøre oss. Nikola Rokic i«til Norge for å dø» tvinge de jugoslaviske fangene til å bade i en innsjø like ved leiren - også i minusgrader om vinteren. Mange frøs i hjel eller døde som følge Foto: Helgeland museum FANGELEIREN: Her i Beisfjord ble det sommeren 1942 utført en massakre på over 200 jugoslaviske fanger. Også norske voktere skal ha deltatt. Foto: Narviksenteret FAKTA «Hirdvaktbataljonen» h Navnet på «Hirdvaktbataljonen» ble under krigen skiftet til først Vaktbataljon «Nord» og seinere Wachtbatalion 6 «Oslo». Den tjenestegjorde i fire fangeleirer: Lager 1 Beisfjord, Lager 2 Elsfjord med underleirer i Korgen og Osen og en midlertidig underleir ved Jernvann på Bjørnfjell, Lager 3 Rognan (Botn) og Lager 4 Karasjok. Den første og mest brutale gruppa ble sendt nordover sommeren 1942, etter en kort opplæring på Fredriksten festing i Halden. Seinere kontingenter fikk opplæring i SS-leiren Botne i Holmestrand. Dom og soning 27 år i 1945, Oslo: Tjenestegjorde fra sommeren 1942 i fangeleirene i Beisfjord og Karasjok. Ni års tvangsarbeid for blant annet medvirkning til drap. Løslatt i 1950. 43 år i 1945, Narvik: Vaktsoldat i Korgen fangeleir fra høsten 1942. Bekreftet under rettssaken at flere norske voktere mishandlet fangene og navnga minst to tidligere kolleger. Fem års tvangsarbeid. Løslatt november 1946. 21 år i 1945, Smøla: Vaktsoldat i Botn fangeleir fra juli til november 1942. Tvangsarbeid på livstid for medvirkning til drap. Løslatt 1953. 23 år i 1945, Stange: Tjeneste i Botn fangeleir fire måneder fra høsten 1942. 14 års tvangsarbeid for medvirkning til drap. Løslatt februar 1951. 21 år i 1945, Lillehammer: Tjenestegjorde i Botn som 17-åring. 20 års tvangsarbeid for legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap og medvirkning til drap. Løslatt 1952. 22 år i 1945, Vågan: Tjeneste i Botn en kort periode sommeren 1942. Fengsel på livstid for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap. Straffen skjerpet til dødsdom av høyesterett. 26 år i 1945, Halden: Tjeneste i Korgen og Botn fra slutten av november 1942 til krigens slutt. Dødsdommen for blant annet medvirkning til drap ble omgjort til 14 års tvangsarbeid. Løslatt i 1951. 26 år i1945, Arendal: Beisfjord og Korgen fangeleirer fra juni til desember 1942. Tvangsarbeid på livstid for grov vold og medvirkning til drap. Løslatt i desember 1954. Kilde: «Nådeløse nordmenn. Hirden»