Utarbeidet av: Kommuneoverlegen i Hattfjelldal. Mål Beskrivelse av mål ROS-ANALYSE for Hattfjelldal. Etablere en ambulansestruktur på Helgeland som ivaretar morgendagens kvalitetsindikatorer innenfor akseptable økonomiske rammer. I NOU 2015:17 Først og fremst står det at: endringer må baseres på felles gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser - formålet med dette er at: den lokalmedisinske beredskapen skal sikres. Dette forholder seg ikke Helseforetaket til. (Likeså har vi felles tjenesteavtale bla. nr 11 som sier noe om samarbeide). Altså skal ikke en part gjøre en ROSanalyse i egen virksomhet, dette skal gjøres i lag når endringen vil påvirker to/ flere parter. Ambulansetjenesten står overfor en rekke utfordringer de kommende årene. Vi har ikke optimalisert trening og vedlikehold av kompetanse i avanserte akuttmedisinske prosedyrer. Det planlegges gradvis å øke ambulansepersonellets formelle kompetanse til bachelor-nivå. I tillegg vil sykehusstrukturen bli endret slik at pasientene vil måtte ivaretas lenger i ambulansetjenesten enn de må i dag. Ambulansetjenestens struktur må være slik at dette kan gjennomføres uten å øke ressursbruken så mye at det går ut over øvrig sykehusdrift. Drift og struktur må være slik at tjenesten kan drives uten brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser (AML-brudd). Samtidighetskonflikter er holdt fram som et risikomoment. Samtidighetskonflikter blir bare et problem hvis det fører til økte responstider. Effekten av samtidighetskonflikter måles derfor best ved å se hvor stor del av oppdragene som betjenes innen gitte frister. Vakt på vaktrom gir kortere aktiveringstid for ambulansen under hvilende vakt enn ved hjemmevakt. Kravet til aktiveringstid er 10 minutter ved hjemmevakt og 5 minutter ved vakt på vaktrom. Vi har i analysen valgt å bruke komplekse kliniske parametere (i tråd med NOU 2015:17) for å måle effekten av de endringene som planlegges å gjennomføre. Responstid er viktig, men det er også viktig å holde et høyt faglig nivå. Godt trent personell bruker kortere tid på å stille diagnose, skaffe seg godkjenning for prosedyre og gjennomføre diagnostikk og behandling. Sånn sett er også høyt kompetansenivå viktig for å få pasienten rakt til adekvat behandling. Styringsvariabel 1 Kvalitetsindikatorer skissert i NOU 2015:17 kapittel 7.5.1 og kapittel 7.9 ivaretas 1. 90 % av akutte oppdrag i tettbygde strøk skal ha en responstid under 12 minutter Responstid i tettbebygde strøk øker På Helgeland er det bare bysentrum i Mo i Rana og Mosjøen som faller inn under definisjonen tettbygd strøk. Det er ikke gjennomført målinger på responstid der spesielt. Dette er imidlertid små byer og det er ikke sannsynlig at dette er et problem Middels
2. 90 % av det totale antall akutte oppdrag skal ha en responstid under 25 minutter 3. Andel vedvarende ROSC (Return of Spontaneous Circulation) etter hjertestans som inkluderes i Norsk hjertestansregister skal være over 30 % 4. Første elektrosjokk skal være avgitt innen 8-10 minutter etter varsling til AMK for 90 % av tilfellene 5. Tidsintervall mellom første medisinske kontakt og trombolytisk behandling ved STEMI skal være under 12 minutter for 90 % av tilfellene 6. Hjerneinfarkt: Tidsintervall mellom symptomdebut og innleggelse skal være mindre enn 30 minutter for 90 % av tilfellene Responstid i spredt bebygde strøk øker. For Hattfjelldal sin befolkning vil de foreslåtte endringene føre til økt responstid. 100 % av befolkningen vil ikke nås innen 25 minutters responstid. Antall samtidighetskonflikter vil øke da responstiden blir lengre. Andel vedvarende ROSC ved hjertestans faller. Tid til første elektrosjokk øker Tid til trombolytisk behandling ved hjerteinfarkt øker Tid fra symptomdebut til innleggelse ved hjerneslag øker. Hattfjelldals innbyggere vil ha 1 time til nærmeste sykehus. Dersom vi ikke har ambulanse i kommunen vil denne tiden øke til > 1,5 time fra symptomdebut. Målet for de kommende årene er at hele befolkningen skal betjenes av ambulanse-tjeneste med vakt på vaktrom. Overlevelse ved hjertestans er den best dokumenterte og mest robuste kvalitetsindikator for om hele den prehospitale akuttmedisinske kjeden fungerer. I den integreres både effekter av endringer i kompetanse og endringer i responstid. kompetanse. Påvirkes av kompetanse og responstid kompetanse fordi prosedyren er relativt kompetansekrevende. kompetanse. responstiden skal overholdes og at somtidskonfliktene ikke skal øke. Ambulansetjenesten rapporterer prehospitale hjertestans til Norsk hjertestansregister. Resultatene vil bli offentliggjort regelmessig dette skal kunne ivaretas i lag med lege. dette skal kunne ivaretas i lag med lege. dette skal kunne ivaretas bedre.
7. Traume: Tid fra første medisinske kontakt til innleggelse i første sykehus som kan gjennomføre stabiliserende kirurgisk behandling skal være mindre enn 30 minutter for 90 % av befolkningen Tid fra første medisinske kontakt til innleggelse i første sykehus som kan gjennomføre stabiliserende kirurgisk behandling øker. Hattfjelldals innbyggere vil ha > 2 timer til nærmeste kirurgiske sykehus. Dersom vi ikke har ambulanse i kommunen vil denne tiden øke til > 2,5 time fra symptomdebut. kompetanse. dette skal kunne ivaretas bedre. Styringsvariabel 2 Helseforetakets utgifter til ambulansetjeneste skal ikke overskride 2015-nivå indeksregulert. 8. Korrekte anslag for kostnader vaktgående personell Feil anslag over kostnader Ambulansetjenesten har lang erfaring med bemanning av slike tjenester. Anslagene er gjennomgått og verifisert av avdelingslederne. Utrykk fra vaktrom betales med 50 % overtid mens utrykk fra Middels 9. Bedre kontroll med bruk av overtid slik at utgiftene til overtid ikke øker 10. Korrekt anslag på utgifter til etablering av nye baser 11. Tilgang på personell som er villige til å bemanne en enmannsbetjent akuttbil i Hattfjelldal Økning av utgifter til overtid For lavt anslag på leieutgifter nye baser Problemer med å bemanne akuttbil i Hattfjelldal hjemmevakt betales 100 %. Endring av overtidsbruk er ikke tatt med i kostnadsoverslaget i styresaken. Ambulansetjenesten har gjort et anslag på utgifter til baser. Det må etableres nye baser med godkjente overnattingsmuligheter på Tonnes, Utskarpen, Trofors, Hattfjelldal og Horn. Det kan være utfordrende for noen å gå alene på vakt. Vaktene må være basert på rotasjon i hele ambulansesone Vefsn, gjerne også med deltakelse fra andre soner. Anslagene må kvalitetssikres. Det må vurderes om vi har lov til å gå ut med anbud på nye baser for leie, og at en kontraktør bygger for oss. Vaktordningene tilpasses etter personellets behov
Styringsvariabel 3 Det skal ikke være brudd på Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser 12. Vi greier å redusere antallet grønne turer ved våre store stasjoner Antall grønne turer blir vedvarende høyt og belaster personellet på passiv vakt Fortsatt er bare ca 25 % av aktiviteten i tjenesten triagert i AMK etter index som akutte oppdrag, mens nesten halvparten ikke har noen hast (grønne turer). Mange av disse bør kunne ivaretas av andre transportressurser eller i størst mulig grad gjennomføres Etablering av bårebiler i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana 13. Transport av psykiatriske pasienter flyttes ut av den ordinære vaktgående ambulansen 14. De små stasjonene organiseres slik at problemet med AMLbrudd minimaliseres 15. 16. Transport av psykiatriske pasienter må fortsatt gjøres av den ordinære vaktgående ambulansen Vi greier ikke å få personellet over i vakt på vaktrom innenfor ordinær arbeidstid Slike turer utgjorde i 2015 15 % av kjørte kilometer og antakelig mer enn 20 % av medgått arbeidstid i tjenesten. Turene er så lange at de alltid innebærer overtid og ofte overnatting underveis for å imøtekomme bestemmelser om kjøre/hviletid. AML-brudd elimineres nesten fullstendig når personellet går over i vakt på vaktrom. Det etableres en dedikert transporttjeneste i samarbeid med Psykiatrisk område, Mo i Rana Svært liten
2,3,4,5,6, 7, 10 8 9, 11, 12, 13 14 22103