SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Like dokumenter
Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

grasproduksjon i nord

FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Økologisk grovfôrproduksjon

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Norsk planteforedling i et endret klima

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Vekstavslutning hos gras og anbefaling om frist om høsten for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Klimabetinget avlingsskade. Kommunesamling august 2018

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter

Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Været i vekstsesongen 2015

Ugras når agronomien svikter

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

God agronomi er godt klimatiltak

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

Absolutt. søknadsfrist 31. oktober. Erstatning for klimabetinget avlingssvikt

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Hva er verdien av beitegraset?

Transkript:

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1

VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE KAN GI MULIGHET FOR STØRRE AVLINGER I GROVFÔRDYRKINGA Konsekvenser for drift av grovfôrarealene? Flere høstinger om sommeren? Hva med plantevekst utover høsten? Effekt på ulike arter (timotei kontra raigras)? Overvintring? Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 2

FORLENGET VEKSTSESONG, MEN NOEN UTFORDRINGER Mer nedbør problem å få høstet graset til riktig tid, spesielt dersom en må ta en ekstra slått seint på høsten Mer ustabile vinterforhold som kan gi problem med overvintring av graset dersom det høstes for seint på høsten Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 3

VARMERE HØST - HVORDAN TILPASSE DRIFT AV AREALENE? Hvordan påvirkes vekst i eng om høsten av tidspunkt for høsting og antall slåtter? Hvor stor verdi har denne etterveksten avling og fôrverdi? Hvordan påvirkes overvintring av enga av måten vi forvalter etterveksten? Altså hva er konsekvensen av IKKE å høste seint på høsten og motsatt? Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 4

NÅR SKAL VI TA SISTE SLÅTT? Tidligere vår tar vi andre slått for seint? Og hva med ettervekst? Holt i Tromsø 26. august 215. Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 5

FORVALTNING AV ETTERVEKST I ENG I VARMERE OG VÅTERE HØSTMÅNEDER Spørsmål: Hva er konsekvensen av å ta andre slått litt tidligere på ettervekst og overvintring? Hva er verdien av etterveksten avling og kvalitet? Skal vi la etterveksten stå, eller bør vi høste og i såfall når? 3-årig prosjekt finansiert med klima- og miljømidler av Landbruksdirektoratet og FMLA Troms og Finnmark Fylkesmannen i Troms og Finnmark 6

FORSØK I NORD-NORGE (HOLT, TROMSØ) OG FJELLET (LØKEN, VALDRES) Forsøkssted Type eng Høstebehandlinger Behandling av ettervekst om høsten (ledd) 2 slåtter 1. slått ved begynnende skyting, tidlig siste slått ca. 12. august 1. Ingen slått etter siste 2. Slått 4 uker etter siste 3. Slått 6 uker etter siste 4. Slått 8 uker etter siste Løken, Holt, Timoteibasert frøblanding 2 slåtter - 1. slått ved begynnende skyting, siste slått ca. 28. august 5. Ingen slått etter siste 6. Slått 6 uker etter siste Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 7

Avling, kg ts per daa TIMOTEIDOMINERTE ENGER, AVLING I HOVEDSLÅTTER, 216 Løken Holt 14 12 1 8 6 4 2 14 12 1 8 6 4 2 2. slått 15. aug 2. slått 3.aug 2. slått 11. aug 2. slått 29.aug Avl 1sl Avl 2sl Avl 1sl Avl 2sl Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 8

Avling, kg ts per daa ETTERVEKST OM HØSTEN Løken Holt 9 8 7 6 5 4 3 2 1 14.sept 26. sept 1.okt 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1. sept 23. sept 1.okt 2. slått 15. aug 2. slått 3.aug 2. slått 11. aug 2. slått 29.aug Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 9

KVALITET EFFEKT AV HØSTETIDSPUNKT, HOLT Forenheter Fem per kg tørrstoffavling 1,2 1,,8 1. slått 2. Slått tidlig Ettervekst høstet 2. Slått normalt Ettervekst høstet,6,4,2, 1. slått - 3. juni 2. slått - 11. aug 1.sep 23.sep 1.okt 2. slått - 29. aug 1.okt Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 1

VEKSTSTART OM VÅREN Slått tidlig om høsten Slått Høstet seint ca 19. oktober Høstet ca 5. oktober Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 11

kg ts daa AVLING FØRSTE SLÅTT 217 2. Slått midten av aug 2. Slått slutten av aug 9 8 7 ab b b Løken b a ab 9 8 7 Holt 6 6 5 4 3 5 4 3 a ab b ab ab b 2 2 1 1 Dato for slått av ettervekst 216 Dato for slått av ettervekst 216 Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 12

KONKLUSJONER Det var relativt lite vekst utover høsten sjøl om temperaturen i høstmånedene var høyere enn normalt Kvaliteten på høstgraset var høy Høsting av ettervekst hadde negativ effekt for avling i første slått påfølgende år Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 13

FORSØK I MIDT-NORGE (KVITHAMAR) OG VESTLANDET (FURENESET) Forsøkssted Spørsmål: Type eng Høstebehandlinger Behandling av ettervekst om høsten Hva er konsekvensen av to eller tre hovedslåtter på ettervekst, overvintring og avling påfølgende Timoteibasert år i eng 2 slåtter dominert 1. slått av timotei? ved 1. Ingen slått etter siste Hvordan påvirker høsting av ettervekst til ulike tidspunkt avling neste år? Hvor stor er etterveksten og hva er fôrverdien av denne? Kvithamar og Fureneset frøblanding begynnende skyting, tidlig siste slått ca. 1. august 2. Slått 4 uker etter siste 3. Slått 6 uker etter siste 4. Slått 8 uker etter siste 5. Slått 1 uker etter siste Er det forskjell Raigrasdominert på eng dominert av timotei og eng dominert av raigras i et 3-slåttsystem? frøblanding og timoteibasert frøblanding 3 slåtter - 1. slått ved beg. skyting timotei, siste slått ca. 7. september (begge frøblandinger) 6. Ingen slått etter siste 7. Slått 4 uker etter siste 8. Slått 6 uker etter siste Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 14

AVLING HOVEDSLÅTTER, TIMOTEI -2-SLÅTT OG 3 SLÅTTER, 216 Kvithamar Fureneset 14 12 Timotei Raigras 14 12 Timotei Raigras 1 1 8 8 6 6 4 4 2 2 2-slått 3-slått 2-slått 3-slått 3.-slått 2.-slått 1.-slått Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 15

Kvithamar høsten 216 - Foto tatt 24. oktober Vekst etter 11. aug Vekst etter 19. okt Vekst etter 11. aug Vekst etter 4. okt Vekst etter 22. sept Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 16

ETTERVEKST 18 2 hovedslåtter Siste slått 11. august 18 2 hovedslåtter Siste slått 11. august 16 14 12 1 8 6 4 2 Timotei 3 hovedslåtter Siste slått 7. sept Timotei Raigras 16 14 12 1 8 6 4 2 Timotei 3 hovedslåtter Siste slått 7. sept Timotei Raigras Kvithamar Fureneset Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 17

FÔRKVALITET, FORENHETER KVITHAMAR FEm, To-slåttsystem Tre-slåttsystem 1,2 1, 1. og 2. slått Ettervekst 1,2 1, Timotei Raigras,8,8,6,6,4,4,2,2, 1 slått 1. juni 2 slått 11 aug 7 sept 22. sept 4 okt 19 okt, Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 18

AVLING 1. SLÅTT I TIMOTEI MED 2-SLÅTTSYSTEM EFFEKT AV HØSTEDATO ÅRET FØR Kvithamar Fureneset 12 1 1. Slått 9. juni 12 1 1. Slått 22. juni 8 8 6 6 4 4 2 2 Ingen 3.slått 7.sep 22.sep 4.okt 19.okt Ingen 3.slått 7.sep 22.sep 5.okt 19.okt Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 19

AVLING 1. SLÅTT I TIMOTEIDOMINERT ENG OG RAIGRASENG MED 3-SLÅTTSYSTEM EFFEKT AV HØSTEDATO ÅRET FØR Kvithamar Fureneset 6 5 Høstedato 9. juni 217 6 5 Høstedato 2. juni 217 Timotei Raigras 4 Timotei Raigras 4 3 3 2 2 1 1 Ingen 19.okt 2.nov 4.slått Ingen 19.okt 2.nov 4.slått Ingen 4. slått 19.okt 2.nov Ingen 4. slått 19.okt 2.nov Frøblanding og høsteregimer med dato for 4.slått, 216 Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 2

KONKLUSJONER En del ettervekst i toslåttsystem spesielt på Vestlandet, men mindre ettervekst i treslåttsystem Kvaliteten på høstgraset var høy Høsting av ettervekst hadde ingen negativ effekt for avling i første slått påfølgende år i toslåttsystem Heller ikke negativ effekt å la etterveksten stå Høsting av ettervekst i treslåttsystem påvirket avling negativt i første slått påfølgende år spesielt i raigrasdominert eng Grovfôrkonferansen 218, Stjørdal, 7-8. februar 21

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 22