LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING GBNR 110/013 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 18/228-8 Arkivkode: GBNR 111/018 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/18 Plan- og næringsutvalget 12.04.2018 GBNR 110/013 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommune godkjenner søknad om plan for nydyrking som omsøkt i henhold til forskrift om nydyrking 4. Er nydyrkingen ikke iverksatt inne tre år fra vedtaksdato faller tillatelsen bort. Dette gjelder teig for teig. Følgende vilkår settes til godkjenningen, jf. 4 i forskrift om nydyrking andre ledd: Det kan ikke etableres tiltak på nydyrkingsarealene som er til hinder for reindriftsutøvernes flytting av rein over området. Tiltakshaver gjøres kjent med at arealene i dag er reinbeite og ligger i flyttlei for rein. Dette medfører at det fra tid til annen vil kunne komme rein inn på arealene. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den 12.04.2018 sak 32/18 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune godkjenner søknad om plan for nydyrking som omsøkt i henhold til forskrift om nydyrking 4. Er nydyrkingen ikke iverksatt inne tre år fra vedtaksdato faller tillatelsen bort. Dette gjelder teig for teig. Følgende vilkår settes til godkjenningen, jf. 4 i forskrift om nydyrking andre ledd: Det kan ikke etableres tiltak på nydyrkingsarealene som er til hinder for reindriftsutøvernes flytting av rein over området. Tiltakshaver gjøres kjent med at arealene i dag er reinbeite og ligger i flyttlei for rein. Dette medfører at det fra tid til annen vil kunne komme rein inn på arealene. Saksutredning: Brevet har vært på høring til følgende personer/instanser: Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Sametinget, Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leder Helge Karlot Anti, Røssåga/Toven reinbeiteditrikt v/leif Aksel Renfjell, Svein Olsen, tiltakshaver.
Side 2 av 7 Svein Olsen søker om godkjenning av plan for nydyrking av 53 dekar myr til fulldyrket jord, på Sundøy. Arealene som er tenkt nydyrket ligger på gnr 110 bnr 13 og er del av Olsens landbrukseiendom gbnr. 111/018. Arealene er fordelt på to teiger på henholdsvis 23 og 30 dekar (se kart under). Teigene benevnes videre som teig 23 og teig 30. Arealene er i dag registrert som myr og skog med middelsbonitet. Teig 23 grenser delvis til fulldyrket jord i sør og nord, eksisterende kanal i nord og nordøst samt vei i øst. Teig 30 grenser til kanal/vei i sørvest, eksisterende kanal i sørøst og til fulldyrket jord i nordvest. Merk at fulldyrket jord ikke er oppdatert i AR5 (blå skravur). Oversiktskart. Olsen opplyser følgende i søknad: Har 165 storfe (melk og ammeku). Eier per i dag 463 dekar fulldyrket jord. Har ikke annet areal som kan dyrkes. Nydyrkingen fører til god driftsmessig løsning. Forventet avling 390 FeM. Arealet skal profileres. Arealet ble kanalisert på 1960-tallet. Profilene vil få adkomst via eksisterende jordbruksvei. Skal oppdyrkes med egen maskin.
Side 3 av 7 Sametinget og Nordland fylkeskommune har kommet med innspill i forbindelse med høringen. Sametinget: Har ingen spesielle merknader til tiltaket. Minner på tiltakshavers meldeplikt om det under markinngrep skulle komme frem ting som kan tyde på at det er samiske kulturminner på nydyrkingsfeltet. Nordland fylkeskommune: Ingen merknader til tiltaket.. Minner på tiltakshavers meldeplikt om det under markinngrep skulle komme frem ting som kan tyde på at det er kulturminner på nydyrkingefeltet. Vurdering av søknad Søknaden er komplett og oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om nydyrking og kan derfor tas opp til behandling. I følge søknad om produksjonstilskudd har Olsen i tillegg til eget areal 37 dekar leiejord. Hvis man legger normtallene fra forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante og honningproduksjon samt Olsens søknad om produksjonstilskudd til grunn, har bruket behov for 287 803 FeM. Bruket administrerer i dag areal tilsvarende 195000 FeM, inklusive leiejord, pluss det som eventuelt beites i areal som ikke er klassifisert som jordbruksjord. Det er ingen tvil om at Olsen har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. Det er ikke tilgjengelig leiejord ut over det som er i aktiv drift i området (Sundøya) eller i kommunen for øvrig. Leirfjord kommune har hatt flere prosjekter som omhandler oppfølging av driveplikt og leieavtaler de siste 5-7 årene. Dette har medført i mange gode leieavtaler og at det aller meste av det som er registrert som jordbruksjord er i aktiv drift. Olsen har ingen andre muligheter til å øke eller opprettholde produksjonene sine annet enn å dyrke mere jord eller kjøpe for. Olsen har ingen andre alternativer som kan dyrkes annet enn myr. Følgende verdier er registrert i naturbasen: Kystmyr. o Lokaliteten får verdi B viktig. Den har forekomst av en rødlisteart og er forholdsvis stor, men er også sterkt fragmentert. o Lokaliteten er kystmyr, jordvannsmyr. Vegetasjonen veksler mellom fattige og intermediære partier, både tuemyr, fastmatter og løsbunnsmyr forekommer. o Her finnes blåknapp, hvitbladtistel, rome, flekkmarihand, nattfiol, stjernestarr, skogsmarihand, myrsnelle og engsnelle, tepperot, blokkebær, dvergbjørk, tettegras, bjønnskjegg, pors, småsivaks, ekstremrikmyrsarten brunskjene (NT), kornstarr, gulstarr, fjelltistel, bjønnbrodd, myrklegg og jåblom. o Lokaliteten er oppbrutt og fragmentert med innslag av kulturmarkseng, lebelter og skogsholt samt en del grøfter.
Side 4 av 7 o Lokaliteten bør ikke utsettes for videre utbygging/oppdyrking. Det ville være svært positivt å lukke igjen grøftene og redusere plantede granbestand. Adkomst til kartlagt friluftslivsområde Horva. o Adkomst til området er via landbruksvei. Området (alt utmarksareal på Sundøy) er registrert som vinterbeite for rein. Hele myrkomplekset på Sundøy er registrert som flyttlei. Sundøyfeltene På 1960-tallet ble det meste av Sundøya, hvor det ikke allerede var etablert jordbruk, parselert og lagt ut for salg av Det Norske Jord- og myrselskap. Det ble totalt parselert og lagt ut for salg 10 bruk. I etterkant ble det gravd kanaler langs med bruksgrensene samt kanaler innad i parsellene med jevne avstander. Dette for at hele myrkomplekset var tiltenkt oppdyrket. Feltet som nå er søkt nydyrking på ligger nord og i midten av parsell nummer 3 (se kartutsnitt under). Alle feltene og oversikt over kanalene med tverprofiler er lagt ut på myrarkivet og kan ses på følgende nettside : http://biodata.no/myrarkivdatabase/myrarkivet.php Hovedkanalene som ble gravd var mellom 2 og 4 meter brede og 2-3 meter dype. Mellom kanalene som skiller parsellene ble det laget leplantinger av sitkagran og lutz. Disse er mellom 5 og 10 meter brede. Det er gravd kanaler på begge sider av lebeltene. (se flyfoto under).
Side 5 av 7 Naturmiljø og vann Konsekvensen av å tillate nydyrkingen vil være at myrområdene på Sundøy i enda større grad blir redusert/ødelagt som naturtype. Dette medfører at en del registrerte naturverdier vil bli negativt berørt. Som informasjonen i naturbasen beskriver er allerede myrkomplekset sterkt fragmentert og naturverdiene står i fare for å bli borte. Rapporten fra naturtypekarleggingen i 2010 anbefaler at kanalene fylles igjen og at lebeltene med granbestand fjernes. Det anbefales ikke at det tillates ytterligere oppdyrking på feltet. Naturtypekartleggingens anbefalinger går direkte på naturtypen og de registrerte naturverdiene som er registrert i området. Kartleggingen tar ikke hensyn til samfunnet for øvrig. Hvis man fyller igjen kanalene som ble etablert av Det Norske Jord- og Myrselskap utover 1960- og 70- tallet har man ikke mulighet til å utvikle eller opprettholde dagens jordbruksdrift på Sundøya. Alt av dyrket mark som ligger nord for fylkesveien (se flyfoto over) vil bli lagt brakk og over tid gå tilbake til myr. Dette ville trolig ha medført en ekspropriasjon av eiendommer og nedlegging av 5 aktive gårdsbruk. Det synes for Leirfjord kommune å være helt uaktuelt for det offentlige å gjennomføre en slik prosess for å restaurere nevnte myrområde. Omtrent halvparten av myrområdene er oppdyrket og resterende ligger ferdig kanalisert, uten at de er satt i aktiv drift. Dette medfører trolig store utslipp av klimagasser uten at samfunnet får noe igjen for det i form av matproduksjon. For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Det er da viktig at man tar i bruk påvirket myr og grunn myr først. Leirfjord kommune er en av 12 kommuner som blir dirkete negativt berørt av et generelt forbud mot dyrking av myr, jf. NIBIO-rapport VOL 2, nr. 43, 2016. Tiltaket vil ikke påvirke grunnvannstanden i området utover det som eksisterende kanaler allerede gjør. Leirfjord kommune mener derfor at tiltaket ikke er i strid med vannforskriftens 12 om inngrep i vannforekomst. Reindrift
Side 6 av 7 Stort sett hele Sundøya er registrert som vinterbeite for rein. Det er også en flyttlei som dekker myrområdene er tenkt nydyrket (se kartutsnitt under). Flyttleia kommer i land påsundøya ved Bruneset i øst og Åkvik og går videre vestover over Kilfjellet og til Sandnessjøen. Konsekvensutredning Administrasjonens vurdering er at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Dette fordi konsekvensene ved en eventuell tillatelse er kjent. Ved godkjenning av plan for nydyrking vil 53 dekar av naturtypen kystmyr bli ødelagt, med de konsekvenser dette vil ha for det naturmangfoldet som lever på nettopp disse 53 dekarene. Dyrkingen vil trolig også påvirke omkringliggende areal til en viss grad. Myra som naturtype er allerede negativt påvirket av kanaliseringen på 1960- og 70-tallet og vil trolig reduseres eller endres også uten ytterligere påvirkning. Flyfoto tatt i 1994 sammenlignet med flyfoto tatt i 2014 (se bilder under) viser endringen i vegetasjon de siste 25 årene. Her ser man tydelig at myra gror igjen i tilknytning til kanalene fra 1960-70-tallet. Teig 23 1994 2014
Side 7 av 7 Teig 30 1994 2014 Administrasjonen er kritisk til at det dyrkes på myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet er derimot nydyrkingsfeltet og området rundt sterkt påvirket av tidligere tiltak, og da spesielt av tidligere dyrking i sør og nord samt kanaliseringen på 1960- og 70- tallet. Administrasjonen mener derfor at det er hensiktsmessig at det gis tillatelse til å dyrke området da nåsituasjonen synes å være det dårligste alternativet for landbruket lokalt og samfunnet for øvrig. Vedlegg: