Overvannshåndtering : Kommunal veg NKF konferanse Kommunevegdagene 29-30. mai 2018 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS
Skjæveland Gruppen Skjæveland Cementstøperi AS Produsenter av rør, kummer og fordrøyningsmagasin Etablert 1946, 48 ansatte, årsproduksjon 60 000 tonn, omsetning kr 175 mill Multiblokk AS Produsenter av belegningsstein og andre elementer Etablert 1981, 37 ansatte, årsproduksjon 100 000 tonn, omsetning kr 95 mill Storm Aqua AS Rådgivningsselskap innen overvannsdisponering og produktutvikling - eksternt og til Skjæveland Cementstøperi og Multiblokk Etablert 2015, team på 8 medarbeidere, 2,5 årsverk, omsetning kr 5 mill, vekstambisjoner Skjæveland Cementstøperi AS + Multiblokk AS + Storm Aqua AS Fra produktleverandør til innovativ systemleverandør
Skjæveland Gruppen - Industripartner i Klima 2050
Storm Aqua Rådgiver og samspillspartner Prosjekteringsinnspill Innspill til regulering og videre prosjektering av overvannsdisponering i utbyggingsprosjekter Infiltrasjonsmålinger Måling og dokumentasjon av infiltrasjonskapasitet Måleprosjekter Måling og dokumentasjon av dimensjonerende forhold, nedbør, grunnvannsnivå, vannmengde, osv. Overvannsseminar Kunnskapsformidling gjennom seminarer, foredrag og kurs Klimatilpasningsdagene Medspiller i produktutvikling Engasjert av Skjæveland Cementstøperi AS, Multiblokk AS og Bergknapp AS Samarbeider med Urban Natur og Leca Samspill om produktutvikling, innovasjon, testing og dokumentasjon Oppfølging av FoU prosjekter, herunder Klima 2050 Støtte til diskusjoner i tilknytning til utbyggingsprosjekter Kunnskapsoppbygging og formidling
Et skifte i strategi for overvannsdisponering Tradisjonell overvannshåndtering Avløp Rør Ledninger Tilpasset overvannsdisponering Infiltrasjon Fordrøyning Blå-grønne løsninger Bortlede vannet så fort og effektivt som mulig Håndtere vannet desentralisert og lokalt i så stor grad som mulig
Dagens «verktøykasse» for disponering av overvannet Samarbeidspartnere
Klimaendringer Rapporten «Klima i Norge 2100» ble lansert av Klimaservicesenteret (KSS) den 22.9.15 Fram mot år 2100 vil Norge få: Økning i gjennomsnittstemperatur + 3,3 6,4 grader Økning i nedbørsmengde + 7-23 % Kraftigere og hyppigere styrtregnsperioder Regnflommene blir større og kommer oftere Økning i havnivå + 0,15 0,55 m
Økte utfordringer med overvann Klimaendringer + Våre egne tillegg: Flere husholdninger i urbane strøk Fortetning som gir tette flater og hurtigere avrenning Arealer som før holdt store vannmengder bygges ut = Mye vann på avveie, oftere
Planlegg for ekstreme hendelser.. de kommer Ekstrem nedbør Frida 2012, København 2011 / 2014, Malmø 2014, Vigrestad 2014 og Bjerkreim 2016 ga opp til 160 mm på 2 timer Ny nedbørsrekord i England med 340 mm på 24 timer Ekstrem nedbør synes å være konsentrert Avgrensede regnceller (5x5 km, 10 km2) Storbyer som varmeøyer Større rør løser ikke problemene! Ekstreme høyvannstander Langvarig storm og orkan.. mer enn 10 timer og lavtrykk på under 950 millibar Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
Overvann og vei - Nyttige rapporter
Åpne veger - Funksjonskrav som skal ivaretas Sikre regularitet Avrenning fra vegbane og skulder Drenering av vegkroppen Føringer av overvann gjennom vegen Sikring mot skader på veg Begrense endringer i grunnvannsstrømmer og opprettholde den naturlige vannbalansen Kilde: Lærebok. Drenering og håndtering av overvann
Konsekvenser av dårlig funksjon Redusert fremkommelighet Oversvømmelse Lavt liggende veg Underdimensjonerte eller tette stikkrenner Gjentetting av rister og inntak Utilstrekkelig kapasitet i sidegrøfter og drensledning Vannsprut fra nærliggende bekker Telehiv Is i fjellskjæringer Foto: Lars Idar Waage
Dårlig funksjon kan gi skader på vegen Innvasking av finstoff i vegen Oppfylling av sedimenter i grøfter Erosjon langs grøfter og veikant Erosjon rundt stikkrenner og gjentetting Vannet finner nye løp
Helhetlig planlegging er nødvendig Infiltrasjon Kan benyttes hvor grunnen består av permeable masser og hvor grunnvannsstanden ligger lavt Kan redusere belastningen fra overvann og drensvann til andre kommunale anlegg Kan benyttes til rensing av overvann Kan ikke benyttes på fjell eller tette masser Fordrøyning Forsinker avrenningen Kan lages som åpne fordrøyningsbasseng Sedimentering fjerner noen av forurensningene Sikre vannveier Håndterer dimensjonerende nedbør Håndterer transport av sedimenter og drivgods Sikrer mot erosjon Håndterer energien i vannet
Urbane veger en stor overvannsoppgave 20 000 km av 94 000 km offentlig veg tilfører overvann til kommunale avløpsledninger Store mengder overvann til fellesledninger fører til forurensning i form av overløpsutslipp av fortynnet spillvann Sandfang som ikke tømmes, gir økte driftsproblemer med sedimentering i avløpsnettet, økte forurensninger og økt risiko for vannskader Beregninger fra Danmark, Sverige og Tyskland - 25 40% av kommunens avløpskostnader kan knyttes direkte eller indirekte til håndtering av overvann Grove beregninger fra Bergen kommune - en tredjedel av avløpskostnadene kan knyttes til overvannshåndtering For byområder anslås det at omkring halvparten av overvannet som tilføres avløpsnettet, kommer fra veg Kilde: Håndtering av overvann fra urbane veier
Urbane veger Mange av de samme funksjonskrav som for åpne veger Kan være komplekst med dyp graving i sentrale bystrøk pga kabler, ledninger og rør I tillegg er det en rekke juridiske grenseganger som kan gi utfordringer Krever nært samarbeid mellom veg-etater og kommunale etater Foto og illustrasjon: Christen Ræstad
Vegvann En kjemisk cocktail Partikler, metaller, organiske miljøgifter (PAH, organofosfater, ), næringssalter, vegsalt, pesticider, mikroplast (?) Kilde: Sondre Meland, Miljøseksjonen, Statens Vegvesen
Dagens praksis: Beskrevet i Håndbok N200 Kap 403.3 Miljøtiltak «Forurensningen er vesentlig bundet til partikler. Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utløser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger. Vannbeskyttelsestiltak iverksettes der avrenning fra veganlegget kommer i konflikt eller kan komme i konflikt med nasjonale lover og forskrifter, internasjonale konvensjoner, verneområder, områder med spesiell betydning mht. bruk av vannressurser kommersielt, potensielle drikkevannskilder eller områder med stor lokal betydning for dyrelivet. Vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurensningsmyndigheter.» Generell tekst, lite spesifikt, Praksis 8-10,000 kjøretøy/dag (ÅDT) Kilde: Sondre Meland, Miljøseksjonen, Statens Vegvesen
Dagens praksis : Naturbaserte sedimentasjonsbassenger Foto: COWI
Observasjon - akutt dødelighet hos frosk etter tunnelvask Vassum sedimentasjonsbasseng (foto: Susanne L. Johansen)
Anbefalinger til nye grenser for rensetiltak Trafikk (ÅDT) Biologisk påvirkning Rensetiltak < 3 000 Lav sannsynlighet for biologiske effekter i vannforekomsten. Ikke rensetiltak, avrenning over vegskulder og infiltrasjon i grunnen. 3 000 30 000 Middels høy sannsynlighet for biologiske effekter i vannforekomsten. Vannforekomstens sårbarhet (lav, middels, høy) er avgjørende. Rensetiltak skal benyttes hvis vannforekomsten har middels eller høy sårbarhet. Ved vannforekomster med høy sårbarhet og hvor ÅDT > 15 000 bør rensetiltaket minimum bestå av to trinn. > 30 000 Høy sannsynlighet for biologiske effekter i vannforekomsten. Rensetiltak skal benyttes, også ved utslipp til kystvann. Rensetiltak bør minimum bestå av to trinn. Kilde: Sondre Meland, Miljøseksjonen, Statens Vegvesen
Anbefalinger til nye rensetiltak «Rensetiltakene kan være naturbaserte eller av mer teknisk karakter. Rensetiltak med to trinn henspiller til separate enheter; trinn 1 med primærfunksjon sedimentering for rensing av partikkelbundne stoffer og oljeavskilling; trinn 2 infiltrering/filtrering i egnede masser for rensing av løste stoffer.» Trinn 1 Primærfunksjon: sedimentering partikkelbundne forurensningsstoffer Teknisk renseløsning (lukket basseng, rør m.m.) Trinn 2 Primærfunksjon: sorpsjon løste forurensningsstoffer Naturbasert sedimentasjonsbasseng Infiltrasjonsbasseng/-grøft (stedegne masser) Filterbasseng/-grøft (tilførte masser) Lukket filter (basseng, rør m.m. og tilførte masser) Kilde: Sondre Meland, Miljøseksjonen, Statens Vegvesen
Utfordringer ifbm kommunale veger Økt nedbørsmengde og økt fortetting gir større vannmengder som kommer fortere Flaskehalser i eksisterende overvannssystemer Redusert kapasitet til overvannssystemene på grunn av sedimenter Fler installasjoner i grunnen på grunn av økt infrastrukturbehov Begrenset plass i urbane strøk stikkledninger, kabler, rør Økende press på miljø og behov for rensing I en rekke tilfeller er det behov for å tenke nytt Foto og illustrasjon: Christen Ræstad
Noen spørsmål vi støtter på illustrerer behovet og ønsket om å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Sandfangkummer med infiltrasjon Sedimenter fanges opp i sandkammer Vann infiltreres til grunnen gjennom omliggende pukkmagasin Overløp til fordrøyning eller overvannsledning Skal tømmes jevnlig
Testing bekrefter funksjon Pukkmagasin på ca 10 m3 Pukkmagasin fordrøyer ca 4 m3 Grunnen infiltrerer ca 1,3 l/s Prosjektering fra COWI Vanntilførsel med opp til 2,9 l/s Mastergradsstudent Marte Irtun Aas
Testfelt i Vagleskogveien, Sandnes Håndtering av overvann i del av kommunalt ledningsnett uten avrenning Perforerte overvannsledninger og infiltrasjonskummer Infiltrasjon i steinmagasin rundt infiltrasjonskummer Fire infiltrasjonskummer instrumentert Luker for inspeksjon av infiltrasjonsmagasin
Årsvollveien 4,5 km gang- og sykkelsti
Måling av kompresjon og stabilitet Atkomstvei til Multiblokk Mye og tung trafikk 1000 t/døgn Har vært i drift i knapt tre år Kompresjon er opp til 16 mm etter at 250 000 t har passert
Testfelt på Stangeland Arena, Sola Tomt på 5 000 m2 med fotballarena Grunnvannet 80 cm under overflate Parkering på permeabelt dekke Qmax Storm i senter er flomvei Gi også fordrøyning Mulighet for infiltrasjon til grunnen gjennom utlagte infiltrasjonsrør Alt overvann infiltreres på egen grunn, ikke utslipp til offentlig nett
Et innebygget sett med barrierer 1. Infiltrasjon til grunnen langs idrettshall og gjennom permeabelt dekke 2. Overløp til Qmax Storm med tilhørende infiltrasjon 3. 60m3 fordrøyningsvolum på parkeringsplass mot øst 4. 30 m3 fordrøyningsvolum på parkeringsplass mot nord 5. Overløp mot vei over kantstein 6. Rør til bekk på andre siden av veien kan åpnes hvis nødvendig
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Flettemur Håndtering av skråningsvann og integrert behandling av vegvann
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Box Culvert, Stangelandsåna, Sandnes
Box Culvert, Stangelandsåna, Sandnes
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Qmax Storm Egenskaper Eggformet rør med god selvrens 2 dimensjoner 300/450 og 500/750 Tåler stor belastning, 0,2 12 m overdekking Teleskopisk tilkopling til ulike topper Fall på rør frikoplet fra fall på overflate Fordeler Mindre graving Mindre tidsforbruk Bedre, billigere og raskere Håndtere mer overvann for pengene Kan kombineres med strømpefornying av dypereliggende rør
Grunt infiltrasjonssystem under utvikling Tett dekke Renne Kanstein Grøft Qmax storm systemet Permeabelt dekke Ingen infiltrasjon Grøftinfiltrasjon Arealinfiltrasjon
Veiavrenning Sømmevågen, Sola Slisserenne på sør-siden Qmax Storm på nord-siden
Grunn overvannsløsning utviklet som OFU-prosjekt Langgata, Sandnes
Langgata, Sandnes
Sentrumsoppgradering Sentrumskvartal, Lyngdal Overvannshåndtering for bysentrum Oppgradering av fire sentrumsgater Tett dekke på gangarealer Permeabelt dekke i møbleringssone og i vei Qmax Storm og kummer danner lukket flomvei Grunn løsning
Sentrumskvartal, Lyngdal
Posebyen, Kristiansand Overvannshåndtering i gammel bebyggelse Full separering med spillvannsledning og to overvannsledninger Den dype overvannsledning skal ta overvann fra plasser, tak og noe drenering og bekkevann Den grunne Qmax Storm skal ta veivann Vei bygget med V-profil fungerer som flomvei Foto: Inger Anita Merkesdal
Posebyen, Kristiansand Kommunens begrunnelse God selvrensing i anlegg med lite fall Tåler trafikklast og grunne grøfter Tåler graving nær rørene Effektiv bortleding av flomvann Reduserer fare for flomskader på bygningsmassen. Foto: Dag Tobiassen
Sentrumsgater, innspill til Tromsø kommune Grunn Qmax Storm for veivann og takvann Avlaster dypere liggende fellesledning som kan håndtere spillvann og drensvann Legges under kantstein hvor det er anbrakt kjeftsluk Helling på vei og helling på rør er frikoplet på grunn av teleskopisk forbindelse Lite graving biler og gående kan passere også i byggeperioden
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Maudlandsvegen Eksisterende situasjon Stålforing i eksisterende gjennomløp var korrodert Overhengene fare for sammenbrudd
Maudlandsvegen ny situasjon
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Karmøy Fotrør for overvann lagt på løs sand med omfylling av stedlige masser
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Flomvei Asalveien Nærbø V-profil Slisserenne i senter
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
Eidsvoll gata, Sandnes Alma regnbed for vei
Eidsvoll gata To ulike konfigurasjoner av Alma regnbed for håndtering av veivann Type 321 Innløp via regnbed Type 321 Innløp via sandfang
Eidsvolls gata, Sandnes Plan infiltrasjonsgrøft
Alma treplantkum overvannstilpasset Ny type topplate som kan lede overvann inn i treplantekummen Høyde over omliggende flater bestemmer funksjon Rustfritt Tre Støpejern
Noen spørsmål vi har støtt på som illustrerer behovet for å tenke nytt Kan vi redusere vannmengden ved å infiltrere mer? Kan vi gjøre noe i høyden? Vi har liten plass og hvordan kan vi få større kapasitet? Kan vi unngå å grave dypt? Kan vi foreta raske reparasjoner? Kan vi legge overvannsrør på dårlig grunn og med liten omfylling? Kan vi benytte veien som flomvei? Kan vi få inn mer grønt / blått? Hvordan kan vi rense overvannet bedre?
FV505 Pilotprosjekt for rensing av veivann Ny FV505 sør for Sandnes hadde byggeoppstart juni 2017 Lukket og kompakt sedimentasjonsanlegg er bygget Er ombygget til en 3-stegs sedimentasjonsprosess en videreutvikling av FOREVA konseptet Ytterligere rensetrinn (filter) kan monteres og testes ut Pilotprosjekt i Klima 2050 sammen med Statens Vegvesen
FV505 Tre rørstrekk, hvert på 27m
FV505 Prinsippskisse
Vi deler kunnskap og erfaringer om praktisk overvannsløsninger på de årlige Klimatilpasningedagene. Utgangspunktet er praktiske problemstilling som arkitekter / konsulenter / utbyggere / kommuner / utførende står overfor Det skal være noe deltakerne kan ta med seg hjem til sitt daglige arbeid Neste arrangement: 12-13. september 2018
Vi hjelper med klimatilpasset overvannsdisponering www.stormaqua.no pmp@stormaqua.no