Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområder utomhus 8 Dokumentversjon: 05.12.2012 1
Forvaltningsplan for delområde 8 Utomhusanlegg ved tidligere forvalterbolig Opplysninger om uteområde Anleggets navn sykehus Delområdets navn Utomhusanlegg ved tidligere forvalterbolig. GAB-nummer Kommune Trondheim Eier Midt-Norge HF Forvalter/bruker St. Olavs Hospital Nåværende bruk Sykehus, psykisk helsevern Byggeår 1930-tallet Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Grøntanlegg/utomhus Reguleringsstatus R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem, Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Dokumentversjon: 05.12.2012 2
Innhold 1. VERN 4 1.1 Kulturminnemyndighet 4 1.2 Omfang av fredning/evt. vern 4 1.3 Reguleringsstatus 4 1.4 Grunnlagsdokumenter 4 1.5 Metode 4 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING 5 2.1 Anleggshistorikk 5 2.2 Verneverdi 6 2.3 Formål med vernet 6 3. TILTAK 6 3.1 Delområde 8 6 4. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 7 5. BESKRIVELSE (KATALOG) 8 Plantegning 8 5.1 Delområde 8 8 Dokumentversjon: 05.12.2012 3
1. Vern Vernet av kulturmiljøet i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006 og etter Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1 og 2, fastsatt (februar 2012) i medhold av kulturminneloven. 1.1 Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete utomhusanlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se detaljerte retningslinjer for vedlikehold til hvert delområde. 1.2 Omfang av fredning/evt. vern Vernet omfatter utomhusanlegg som angitt på kartet i den generelle delen. Bygningens vern beskrives i FVP for bygninger. 1.3 Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Vernestatus: Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 1.4 Grunnlagsdokumenter sykehus. Historisk dokumentasjon av parken/utomhusanlegget. Institutt for landskapsplanlegging, UMB 2012. Treregistrering. Løvetanna Landskap AS, 2000. 1.5 Metode Alle delområdene er beskrevet med utgangspunkt i fire kategorier: Struktur/proporsjon, overflate/terrengform, vegetasjon og andre elementer. Med struktur/proporsjon menes anleggets overordnede uttrykk. Overflate/terrengform beskriver topografien i anlegget, viktige høydeforskjeller og/eller rester av utomhusanlegget som skjuler seg under overflaten. Her beskrives også de viktigste dekkene som asfalt, grus, heller. Kategorien vegetasjon har hovedfokus på trær, busker og gress/plen. Under andre elementer samles konstruksjoner eller enkeltelementer som har betydning for anleggets kulturhistoriske verdi. Dokumentversjon: 05.12.2012 4
2. Historikk og vernevurdering Flyfoto fra 1930 årene viser gården Spannet som var del av sykehus. Forvalterboligen med hageanlegg lå i nær tilknytning til driftsbygningen. Hageanlegget hadde en grusgang langs fasaden og et stinett i en buet H-form i det fallende terrenget mot sør. Til venstre for villaen ses tørkestativer. Lade historielag. 2.1 Anleggshistorikk Boligen for forvalteren ved Østmarkens Asyl ble bygget i 1919 nordvest for det gamle tunet på gården Spandet. Det var naturlig at forvalteren bodde i nærheten av driftstunet, som var utgangspunktet for hans virksomhet ved landbruksasylet. Gårdsdriften var en ideologisk og praktisk del av driften av asylet. Et flyfoto fra tidlig i 1930-årene (skråfoto) og et ortofoto (fra 1937) gir innblikk i hageanleggets hovedstrukturer og plantinger. Det trekantede hageanlegget var innhegnet på tre sider av hekker; på to sider mot veier, og den tredje hekken skjermet mot mer nyttepregede områder øst for boligen, blant annet med klesstativer, områder for dyrking, kanskje kjøkkenhage. Anlegget utenfor sydfasaden hadde en relativt symmetrisk utforming som sto til den nyklassisistiske bygningen, tross hagens asymmetriske grunnplan. En grusgang gikk parallelt med huset på sørsiden, og fra hjørnene på huset førte to buede grusganger ut i hagen. En buet gang forbant disse, slik at gangveiene til sammen dannet en buet H-form. Bare en mindre del av hagen sør for huset var plen, øvrige arealer ble benyttet til dyrking, trolig bærbusker og liknende. På plenen var plantet noen syriner som fortsatt er bevart. I det søndre hjørnet av hagen var det antagelig en rund sitteplass omgitt av vegetasjon slik det var vanlig, for eksempel av syrin. En slik sitteplass skimtes på ortofoto fra 1937. Ortofoto fra 1964 viser at grusgangene da var erstattet med plenområder, men bærfeltene i øst var ennå i behold. Hagen har siden blitt beskåret ved veiutvidelser. Nord for bygningen er den gruslagte gårdsplassen bevart med skjermplanting av busker og trær mot nord. Dokumentversjon: 05.12.2012 5
2.2 Verneverdi sykehus er en variant av koloniasylene, og omtalt som landbruksasylet i villastil. fremheves som den fremste og eneste representant for denne typen i Norge. Uteanlegget ved forvalterboligen er en viktig del av kulturmiljøet på. Det gjenstår noen busker fra det opprinnelige anlegget fra rundt 1919. Delområdet har stor verneverdi. 2.3 Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare utomhusområdet som viktig del av som helhet og som del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra tidlig 1900-tall. Elementer og beplantningen yngre enn 1949 omfattes ikke av vernet og er ikke vurdert i planen. 3. Tiltak Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. I tabellen under er utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak. Det må lages en skjøtselsplan for delområdene som utdyper de overordnete tiltak. Delområde omfatter den tidligere forvalterboligen med rester etter det gamle hageanlegget til forvalteren. Hovedintensjonen er å bevare restene av anleggets struktur. Dessuten er det nødvendig å supplere med hekk, enkelte busker og frukttrær gjenopprette preget av en privat hage. 3.1 Delområde 8 Delområde 8 Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Hovedstrukturen og opprinnelige enkeltelementer skal bevares. Trær og busker definert som opprinnelig skal bevares. Trepleie utføres av sertifiserte fagfolk. Det må ikke graves/utsjaktes i rotsonen til trærne. Rotsonens utstrekning tilsvarer minimum treets kronediameter. For å unngå komprimeringsskader må bruk av tunge anleggsmaskiner og annen kjøring ikke foretas i rotsonen. Utgåtte trær/busker i anlegget erstattes med ny av tilsvarende art og dette er ikke søknadspliktig. Fem frukttrær er fjernet siden 2000 (jf. treregistreringen fra dette året), og bør erstattes med nye frukttrær. Omlegging av hageanlegget med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring. Større utskiftinger av trebestander/alleer regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Dokumentversjon: 05.12.2012 6
Salting på veiene i alleene er ikke tillatt, ettersom dette kan gi saltskader på vegetasjonen. Plenene skjøttes fagmessig med stor vekt på å forhindre skader på trær/busker. Påkjørsler/skraping i rothals på trær/busker med klippere kan gi betydelige skader på sikt (råteinngang) og må unngås. Omlegging av plen regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Overflate/ Terrengform Andre elementer Det er ikke tillatt å bruke tunge maskiner ved vannmettet grunn noe som kan medføre endringer av endring av jordstruktur, pakking og skader av plen. Det finnes staudeplantinger langs fasadene. Bedene opprettholdes og kompletteres. Overflate/terrengformen i delområdene bevares. Selv om det er foretatt oppfylling, kan strukturer ligge bevart lenger nede i bakken. Tilbakeføring av eldre gruslagte arealer/gangveier i hageanlegget er søknadspliktig. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, som for eksempel i forbindelse med drenering langs fasadene. 4. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. Forvaltning, drift og vedlikehold av vernede bygg er dessuten underlagt det Regionale Helseforetakets styringsdokument, Reglement for Bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge, pkt 3.6 Kulturminnevern, ble sist revidert 08.03.2009. Dokumentversjon: 05.12.2012 7
5. Beskrivelse (katalog) Plantegning 5.1 Delområde 8 Delområde 8 Elementer Struktur/ proporsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Rester av formalhage på sydsiden av huset og gårdsplass med skjermplanting på nordsiden. Terrengform i store trekk bevart, det er foretatt noen oppfyllinger ved utvidelse av Østmarkveien. Trolig bevart spor etter tidligere grusganger under gresstorven. Gamle syriner sør for bygningen er rester etter formalhagen. Staudeplantinger langs fasaden. Skjermplanting nord for boligen. Frukttrær fjernet i senere år (etter 2000). Syrinene, staudeplantingene og skjermplantingen mot nord har stor verdi som relikter fra den tidligere formalhagen. Den gruslagte gårdplassen bevares. Hagen bør innhegnes med ny hekk (som vist på flyfoto fra 1937), for å få tilbake preget av en privat hage til forvalterboligen. Dokumentversjon: 05.12.2012 8
Historisk flyfoto delområde 8 1937 1964 Eksteriørfoto delområde 8 Syriner er rester av den tidligste hagen ved forvalterboligen. Dokumentversjon: 05.12.2012 9
Gårdsplassen ved forvalterboligen, og skjermvegetasjon mot nord. Forvalterboligen fra veien/ direktørboligen viser høydeforskjellen mot veien og innkjørselen. Dokumentversjon: 05.12.2012 10