Vold mot kvinner og barn er eit stort folkehelseproblem Vold i nære relasjonar kostar samfunnet årleg mellom 4,5 milliardar og 6 milliardar Den største kostnaden for samfunnet er tapt arbeidsforteneste som følge av at voldsofra heilt eller delvis fell utanfor arbeidslivet. Dei offentlege kostnadane til politi og rettsvesen, helsevesen og hjelpeapparatet for offera utgjer om lag 2 2,4 milliardar kroner. Kostnadene for barnevernet er den største posten her Vista analyse har i utgreiinga konsentrert seg om dei som i gruppa kvinner og barn er hardast ramma I Norge bur det ca. 5 millionar innbyggjarar. Dette tilseier at volden kostar ca. kr. 1200, - pr. innbyggjar pr. år. I Førde bur det ca. 12 000 innbyggjarar. Vold mot kvinner og barn kostar kommunen omlag kr. 14 400 000 pr. år Det kan ligge potensielle innsparingar i å lukkast betre med å førebygge vold mot kvinner og barn, fange opp fleire av dei utsette og å auke talet på dei som lukkast på veg tilbake til arbeids- og yrkesliv. Omlag 62.000 kvinner og 45.000 barn har hatt opphald på krisesentra i Norge dei siste 25 åra.
Krisesenteret i Sogn og Fjordane Etablert i 1985 Stifting Lokalisert i Florø 11 faste tilsette 9,7 årsverk Ca. 20 sengeplassar til kvinner og barn Eige husvære for menn Gir plass til 1 mann + evt barn
Krisesenteret sitt tilbod o Midlertidig butilbod for kvinner, menn og barn i ein krisesituasjon - støtte og hjelp på brukarane sine eigne premissar o Telefonvakt heile døgnet, - råd og rettleiing o Gir oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. o Barnefagleg oppfølging o Foreldrerettleiing ICDP (International Child Development Program) o Gratis bistand frå våre advokatar o Dagtilbod, - støtte og hjelp og oppfølging til voldsutsette som ikkje brukar butilbodet o Oppfølging i re-etableringsfase. o Samtaletilbod individuelt og i gruppe o Utadretta verksemd i form av informasjon om krisesentertilbodet Lavterskeltilbod, gratis, døgnope Forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbodet
Samarbeid For å oppnå eit heilheitleg og godt hjelpetilbod for voldsutsette må det være: samarbeid mellom dei ulike instansane - tverretatleg samordning klare ansvarslinjer både internt i den enkelte instans og mellom instansane. god kompetanse og god fenomenforståing hos alle instansar god kjennskap til andre hjelpeinstansar og deira rolle skriftleg samarbeidsavtale med dei andre instansane. kontaktperson til Krisesenteret i kvar kommune
Samarbeidsavtale mellom Krisesenteret og andre hjelpeinstansar 1. BAKGRUNN OG FØREMÅL 2. ORGANISERING 3. PARTANE I AVTALA 4. FELLES ANSVARSOMRÅDE 5. OPPGÅVER OG SAMARBEID PÅ SYSTEMNIVÅ 6. OPPGÅVER OG SAMARBEID PÅ INDIVIDNIVÅ Vedlegg til avtala: Samarbeidsrutine mellom Krisesenteret og den enkelte eining
Kartlegging Kartlegging gjennom systematisk samtalar, av situasjonen og volden samt omfanget og konsekvensane av den Trusselbiletet Risiko og beskyttelsesbehov i den aktuelle situasjonen, Voldshistoria,- Kva har skjedd? Kven er voldsutøvar? Eventuelle barn si voldshistorie Reaksjonar på volden Eigen voldsbruk mot barn? Kva har situasjonen vore før familien kom til Krisesenteret, inkludert erfaringar med vold Andre instansar familien har fått eller får hjelp frå Familien sitt nettverk, skule, barnehage, fritidsaktivitetar m.m. Økonomisk situasjon Rus Helse
Målgrupper Kvinner, menn og barn som er utsette for vold i nære relasjonar. o Minoritetsfamiliar o Offer for menneskehandel o Offer for tvangsekteskap o Offer for kjønnslemlesting o Eldre o Menneske med funksjonsnedsettingar o Sårbare grupper, t.d. rus og/eller psykiatri
Barn på Krisesenteret Kvart år bur mellom 1800 og 2000 barn på krisesentra i Norge Krisesenteret er eit viktig tilbod til barna, gir høve til tidleg intervensjon
Samarbeidspartar Politi Lege Overgrepsmottak Psykolog Familiekontor Helsestasjon Tolketjeneste Asylmottak BUP Voksenpsykiatri Advokat NAV Barnevern Skule og barnehage *
TILTAKSKORT AVDEKKE VOLD / SJÅ ETTER TEIKN Signalar Psykiske teikn - Redsel, - Uro, - Angst, - Konsentrasjonsproblem - Depresjon - Mareritt, - Redusert sjølvkjensle, - Sjølvmordstankar Fysiske teikn Sår og skader på kroppen Svimmelheit Søvn og spiseproblem Kroppslege smerter Vondt i magen, hovudet, ryggen m.m. - Auka bruk av legemidlar og alkohol - Hyppige sjukemeldingar og legebesøk - Avtalar som ofte vert endra eller kansellert - Personen kjem sjeldan åleine til avtalane - Personen er stadig utan pengar - Knuste eigendelar (ved heimebesøk) STILL SPØRSMÅL - Har du nokon gong vore redd for ein som står deg nær? - Er det mykje krangling heime? - Blir du kontrollert, truga eller latterleggjort? - Blir gjenstandar kasta, knust eller på andre måtar øydelagt? - Har du vorte tvinga til seksuelle handlingar du ikkje ynskjer? - Er du uroa for barnet ditt? - Kvar er barna når det oppstår konfliktar og vold?
BEBUARAR 62 59 63 66 48 51 48 49 50 50 39 35 37 40 42 37 10 0 2 1 2 1 0 4 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kvinner Menn Barn
DAGBESØK 398 302 298 327 326 259 2012 2013 2014 2015 2016 2017
TELEFONHENVENDINGAR 1740 1556 1396 1487 1424 1358 1362 1085 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
www.krisesenteret.sf.no