Har vi gode verktøy for å identifisere de beste prosjektene? Anne Kjersti Fahlvik, div dir Innovasjon UHR/FFA-konferanse 23. oktober 2012
Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til å utnytte kunnskap
Det norske FoUI-systemet Styrker Høyt utdanningsnivå og høy forskertetthet Åpne, gode og attraktive forskningssystemer Entreprenørskap og venture kapital Samspill og tillitt Naturressurser Internasjonal orientering Svakheter: FoUI-intensitet i næringslivet Bransjer, skala og fornyelse i næringslivet Immaterielle aspekter Evne til å ta ny kunnskap i bruk Innovasjon, inkl internasjonalt Tjenesteinnovasjon
Forskningsrådets innovasjonsstrategi - samfunnsnytte og verdiskaping Adressere utfordringene Se etter muligheter Videreutvikle styrkene Forbedre svake områder SPISS Strategisk og prioritert BREDDE Stimulere bredt NYTTE Ta resultatene i bruk
Et endringsorientert Forskningsråd Innovasjonsstrategien: «Forskningsrådet må ha stor endringsvilje, forstå brukernes behov og være mest mulig i forkant av utviklingen» Technopolis: «Forskningsrådet bør være i forkant av samfunnets og politikernes behov og forventninger; fornye og skape endring»
Forskningsrådets innovasjonsarena - attraktiv og relevant for UH og instituttene
Forskningsrådets bevilgninger 2000-2010 - Technopolis sept 2012
Milliarder Forskningsrådets bevilgninger 2005-2011 - ulike virkemidler 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Innvilget beløp Prosentandel av søkt beløp
Profil i Forskningsrådets virkemidler Brukerstyrt innovasjon User-directed innovation Grunnforskningsprogrammer Basic research programmes Handlingsrettede Policy-oriented programmer programmes Store programmer Large-scale Programmes Fri prosjektstøtte Infrastruktur Independent projects Infrastructural and Sentre Utstyr Centre schemes Equipment, databases... Internasjonalisering International Grunnforskning Basic research Anvendt Applied research forskning Utvikling Developement Annet Misc. 0 500 1000
Nærings-ph.d. styrker samspillet mellom næringsliv og akademia Gir støtte til bedrifter der en ansatt ønsker å ta doktorgrad Forskningsrådet dekker inntil 50% av stipendiatsats Bidrar til å øke kunnskapsfokus i bedrifter og til samspill mellom akademia i næringslivet
Nærings-ph.d: Gradsgivende institusjoner og antall prosjekter NTNU Utenlandsk institusjon Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo 25 20 Universitetet i Tromsø UMB 17 Universitetet i Stavanger 17 6 Norges veterinærhøgskole NHH BI Universitetet i Agder Arkitektur- og designhøgskolen 2 1 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Molde Høgskolen i Telemark 9 3 8 3 1 1 1 1
NORSI forskerskole for innovasjon - NTNU, BI, Forskningsrådet og næringsliv Foto: Kai T. Dragland, NTNU
Innovasjonsledelse og forretningsmodeller - et kursopplegg for bedrifter og forskningsinstitusjoner Forretningsmodeller i innovasjonsprosjekter Bidra til flere suksessfulle innovasjonsprosjekter Kompetansebygging og -spredning i bedrifter og forskningsinstitusjoner Læringsarena og nettverk for deltakerne Kurset er et samarbeid mellom Forskningsrådet, BI, Berkeley og Stanford
Næringsrettet søknadstyper: KPN - Kompetanseprosjekter for næringslivet KPN skal bidra til forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet Forskningsinstitusjoner er søkere og kontraktspartnere. Forskningsrådet kan dekke 80% og bedriftene har kontantbidrag på minst 20% av prosjektbudsjettet
Næringsrettet søknadstyper: IPN - Innovasjonsprosjekter i næringslivet IPN skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping Bedrifter er søkere og kontraktspartnere. Forskningsrådet kan dekke opp til 50% og bedrift og partnere dekker minst 50% finansiere opp til 50 % av prosjektkostnadene
Seleksjonskriterier for IPN innovasjonsgrad verdiskapingspotensial for bedriftspartnere realisering av innovasjonen forskningsgrad prosjektkvalitet for FoU-prosjektet gjennomføringsevne forskningens innovasjonsrelevans øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi addisjonalitet dokumentkvalitet FoU-risiko internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon relevans i forhold til utlysning
Eksempel på IPN-søknadsbehandling - BIA våren 2012
IPN/BIA våren 2012 - fakta 300 skisser 190 søknader behandlet Volum ca 1,7 mrd kr (35% støttegrad), totalt ca 5 mrd kr 130 eksterne eksperter 3-4 eksperter per søknad Tung næringslivserfaring 63% av søknadene har hovedkarakter 5
IPN/BIA våren 2012 - bransjer IKT 33 % Biomed 23 % Vareproduksjon 20 % Bygg og anlegg 6 % Øvrige tjenester 7 % Prosessindustri 11 %
Prioritering mellom kvalitetssøknader (1) Basert på føringer og prioriteringer i utlysningen Utløse «ekstraordinær» FoU-innsats Samarbeid med norske FoU-miljøer Nytteverdi for flere bedrifter Positive miljøeffekter Internasjonalt samarbeid med klar merverdi En differensiert vurdering nødvendig Ta hensyn til variasjonsbredden i søknadsporteføljen ved vurdering av addisjonalitet og øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi både mhp søker og innovasjonskontekst
Prioritering mellom kvalitetssøknader (2) Balanse av bedrifts- og samfunnsøkonomisk nytteverdi Bedriftsøkonomisk: Innovasjonsgrad, verdiskapingspotensial, plan for realisering av innovasjonen Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi kan være større enn den bedriftsøkonomiske Spredningseffekt fra FoU-prosjektet kan gi viktig samfunnsøkonomiske effekt Samarbeid flere bedrifter /plan for spredning Samarbeid med norske FoU-miljø
Prioritering mellom kvalitetssøknader (3) Differensiering Større krav til om samfunnsøkonomisk nytteverdi for store og FoU-erfarne bedrifter Kompetansebygging: Samarbeid med norske FoUmiljøer, dr grad utdannelse Spredningseffekter: Samarbeid andre bedrifter, plan for spredning Positive miljøeffekter Lavere krav for SMB er, men avhengig av FoU-erfaring og innovasjonskontekst
IPN/BIA våren 2012 - differensiering 45 40 35 30 25 20 avslag bevilgning venteliste 15 10 5 0 Nytt næringsliv nytt forretnngsområde - etablert nl etablert forretningsområde
IPN/BIA våren 2012 søkernes evaluering 260 respondenter 87 % hadde sendt inn skisse > 80% sparte tid og ressurser på skissefasen Viktigste endringer i søknad etter skissesvar: o konkretisering av innovasjonsgrad (55%), o konkretisering av verdiskapingspotensial (59%), o konkretisering av forskningsinnhold (42%) 50% av søknadene utformet av bedrift og FoUmiljø i samarbeid, 40% av søknadene utformet av bedriften
IPN/BIA våren 2012 - ekspertenes evaluering 86 respondenter (av 131 eksperter) 65% av respondentene er fra næringslivet 22% av respondentene er kvinner Ingen tydelig sammenheng mellom erfaring, lesetid eller antall søknader 98,8% vil delta igjen!
Hvorfor deltar bedrifter i innovasjonsprosjekter - Møreforskning? Kompetanseheving Forventet avkastning: Innovasjon Privatøkonomisk avkastning Markedseffekter Kunnskapsoverføring Kilde: Møreforsking
Hvorfor deltar bedrifter i innovasjonsprosjekter? - Technopolis Teknologisk utfordring Kompetanseheving og medarbeiderutvikling Samspill med norske FoU-miljø Og for EU-prosjekter (FP, Eurostars mm): rausere finansiering, EU som marked, internasjonale FoU-partnere Kilde: Møreforsking
Ett fåtall av innovasjonsprosjektene står for det samlede økonomiske resultatet 10% av prosjektene står for 82% av samlet NNV Kilde: Møreforsking
Suksesskriterier Prosjektbedriftens størrelse Tette koblinger til FoU-aktørene Prosjektleder som bruker av resultatene Markedsnærhet og markedsinvolvering
FoU-utgifter i næringslivet i 1995-2010. Løpende priser 10 000,00 9 000,00 8 000,00 7 000,00 6 000,00 5 000,00 4 000,00 3 000,00 Industri Tjenesteyting Andrenæringer(inkl.bergverksdrif togutvinning) 2 000,00 1 000,00 0,00 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 I 2008 ble det innført en ny næringsstandard for å harmonisere med Europa. Den bidro til at noen bedrifter fikk ny næringskode, men påvirket i liten grad det store bilde. Kilde SSB
Næringslivets FoU: kun 7 % offentlig finansiert, inkl SkatteFUNN
Brobygging mellom UH, instituttene og næringsliv er sentralt for Forskningsrådet Nasjonalt Programmer, åpne arenaer, senterordninger, infrastruktur Regionalt RFF, VRI klyngesatsinger, regionale representanter Internasjonalt EU, Asia, Amerikas, uteapparat, bilateralt, multilateralt Rettighetsbasertr SkatteFUNN, Nærings-Ph.d.
Forskningsinvesteringer krever langsiktighet og dristighet Innovasjonsstrategien: «Forskningsrådet må videreutvikle evnen til å velge ut de riktige prosjektene og følge opp disse» Technopolis: «There is no provision for high-risk research RCN should therefore establish mechanisms that promote disruptive change in basic research as well as in more applied areas»