Elmarkedsgruppens notat til Nordisk Ministerråd 2005



Like dokumenter
Akureyri-erklæringen" Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet. Nordisk Ministerråd

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Nytt regime for balanseavregning fra 2009 Nordels omforente løsning

Temadager Regional- sentralnettet

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot)

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Løsninger for forbrukerfleksibilitet Eilert Bjerkan. NVE s KSU-Seminar 2016 Bodø

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

KL- S A K. Financial Transmission Rights (FTR)

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Balansekraft barrierer og muligheter

Om et felles svensk-norsk marked for elsertifikater

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Norge som batteri i et klimaperspektiv

REDEGØRELSE. 1. Nordisk Energihandlingsplan Status og politiske hovedprioriteringer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Ny regjering - ny energipolitikk

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Energimarkedspakke nr. 3 fra EU konsekvenser og muligheter for norsk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon til NAEE 20. april 2017 Vivi Mathiesen, Seksjonssjef engrosmarked

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Intradag auksjoner. Kjell Arne Barmsnes, Statnett NVE,

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Godkjennelse av "Avtale om pilot for midlertidig utveksling av FRR-A mellom Norge og Sverige over Hasle (Hasle piloten)"

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land

Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt. Einar Westre, EBL

Nodeprising fremtidens energimarked?

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Energiloven og Energieffektivisering

Status og utviklingstrekk for det europeiske markedet Einar Westre

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Agder Energi Konsernstrategi Eiermøte 1. april Sigmund Kroslid, styreleder

Varsel om krav til elektronisk bestilling av regulerkraft og produksjonsflytting

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Inger Kristin Holm NVE, 21 June 2019

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Klimamål og distribusjonstariffer

Norske og europeiske rammer for utøvelse DSO-rollen

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Anbefalinger fra kontrollstasjonsarbeidet - måloppnåelse 2020? Mari Hegg Gundersen Seksjon for virkemidler og internasjonale rammer

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Markedsadgang Norge/Norden Sentral-Europa. Behov for systemintegrasjon, nettforsterkninger mv. Utfordringer og perspektiver.

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Nordic Balance Settlement. Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Gro Ramsten Wesenberg Direktør, Legemiddelverket

Godkjenning av retningslinjer for 5, 6 8, 8a, 8b, 14a og 21 i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet

Distribuert Kraftproduksjon i Fremtidens Nordiske Kraftsystem

Hvilken innvirkning kan endringer i rammebetingelsene ha for kraftsystemet

EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Automatiske reserver prinsipper og utveksling. Hasle pilot prosjekt. IEEE, "Utveksling av balansekraft" 21. Mai 2014, Bernt Anders Hoff

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Konsesjon for avregningsansvarlig

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Vinterpakken - høring av regelverksforslag fra Europakommisjonen

Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Transkript:

Elmarkedsgruppens notat til Nordisk Ministerråd 2005 Elmarkedsgruppens notat til Nordisk Ministerråd 2005 Bakgrunnsnotat Innledning: I 2004/2005 har Elmarkedsgruppens arbeid særlig fokusert på oppfølgingen av Akureyrierklæringen. I tillegg har Elmarkedsgruppen fulgt opp temaene forbrukerfleksibilitet, innføring av EUs kvotehandelssystem og dets innvirkning på elprisen, og finansiering av fornybare energier. Dette bakgrunnsnotatet er derfor todelt. Første del tar for seg Elmarkedsgruppens aktiviteter og planer i forhold til oppfølgingen av Akureyrierklæringen, og andr del tar for seg aktiviteter og planer i forhold til de øvrige temaene. Elmarkedsgruppens anbefalinger om elmarkedet er oppsummert i eget vedlegg til dette notatet. I. Oppfølging av Akureyri-erklæringen I Akureyri-erklæringen uttalte de nordiske energiministrene på møtet den 2. september 2004, at det nordiske elmarkedet er et konkret eksempel på et vel fungerende regionalt el-marked som er unikt både i europeisk og globalt perspektiv. Visjonen for det nordiske elmarkedet er: Et grenseløst nordisk marked med en effektiv handel med omverden Et grenseløst nordisk el-marked forutsetter en fortsatt harmonisering av regler og metoder for utnyttelsen av infrastrukturen. En harmonisering av nasjonale regler for systemansvaret og tilpassningen av dette er sentralt for den fortsatte utviklingen i Norden. Utviklingen av samarbeidet innenfor det nordiske elmarkedet gir Norden og de enkelte land fordeler og skaper fortrinn for samfunnet. Det er videre store fordeler ved å videreutvikle en effektiv handel med omverden. En forutsetning for dette er åpne markeder og like markedsvilkår. I Akureyri, 2004, ble nordiske energiministrene enige om å be de systemansvarlige om å utrede hvordan en økt samordning av systemansvaret, felles organisering og finansiering av nettinvesteringer og effekthåndtering praktisk og konkret kan komme på plass i Norden.

Elmarkedsgruppen Side 2 og at utrede ulike organisatoriske modeller for hvordan en i fellesskap kan håndtere nettvirksomheten og systemansvaret. En slik nordisk utredning kan påbegynnes etter at utredningene om harmonisering av systemansvaret, effekthåndteringen og nordiske investeringer i nettet er lagt frem. Utredningen bør ta utgangspunkt i de erfaringer nevnte utredninger gir. på bakgrunn av ovenfor nevnte utredninger vil en diskutere håndteringen av systemansvar, felles nordiske nettinvesteringer og organisatoriske modeller for dette nærmere på ministermøtet i 2005. Nordels arbeid med felles nettinvesteringer (prioriterte snitt) i Norden og arbeidet med å videreutvikle de fem konkrete snittene i den balanserte pakken 1 er verdifullt for å forbedre infrastrukturen i det nordiske elmarkedet i perioden 2010-2020. det synes å være behov for betydelige framtidige investeringer i overføringskapasitet i Norden. Dette bør løpende analyseres. Ministrene legger betydelig vekt på at slike investeringer må være lønnsomme ut fra et nordisk samfunnsøkonomisk perspektiv. det i dagens internasjonale el-marked er nødvendig å se på det nordiske el-systemet i en overordnet helhet. I den forbindelse er det nødvendig å se på forskjellige organisasjons- og finansieringsmodeller for felles nordiske investeringer. legge vekt på at de nordiske landene i fellesskap bør påvirke beslutninger som berører EUs indre marked for el. Det er avgjørende at et slikt samarbeid skjer på samtlige nivå fra ministrene, via departementer, myndigheter og systemansvarlige selskaper, til markedsaktørene. Nordels svar på Akureyrierklæringen: Nordel nedsatte en komité for å koordinere oppfølgingen av Akureyrierklæringen, i tillegg ble det ansatt en ekstern konsulent for å utføre detaljert utredningsarbeid om systemansvaret i Norden. 1.3.2005 leverte Nordel en oppsummeringsrapport Enhancing Efficient Functioning of the Nordic Electricity Market. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger for videre arbeid, og er basert på 4 bakgrunnsrapporter om temaene System operation, Peak load mechanisms, Financing and organisation of investments in prioritized cross-sections, Action Plans in enhancing and monitoring Demand Response, samt en detaljert utredning av systemansvaret i Norden 1 Følgende fem snitt er inkludert i Nordels "pakke" (ikke prioritert rekkefølge): Snitt 4 (i Syd Sverige) Fenno-Skan (mellom Sverige og Finland) Storebelt forbindelsen (mellom Jylland og Sjelland) Nea Järpströmmen (mellom Midt Norge og Sverige) Skagerrak 4 (mellom Norge og Jylland) 2

Elmarkedsgruppen Side 3 Survey of system responsibility in the Nordic Countries. Nordels komité presenterte resultatene og sine anbefalinger for Elmarkedsgruppen på et felles møte den 8.3.2005 i Stockholm. Nordels anbefalinger kan deles i to typer: Overordnete anbefalinger til myndighetene, først og fremst til Nordisk Ministerråd og dernest til nasjonale myndigheter Tekniske og operative anbefalinger til Nordel selv, og til de nasjonale TSO selskapene I tillegg til Nordel har Elmarkedsgruppen invitert FNER (Forum of Nordic Energy Regulators) Nordenergi (den nordiske bransjeforeningen for energibedrifter) NMK/NEF (Nordisk myndighetssamarbete för kraftforsörjningsberedskap / Nordisk Elberedskaps- och sakerhetsforum) til å komme med innspill til Akureyrierklæringen. Samtlige har kommet med skriftlige innspill til Elmarkedsgruppen. Nordenergi har i tillegg skrevet et brev til Nordisk Ministerråd og de nordiske ministrene hvor de kommenterer Nordels rapport. Elmarkedsgruppens vurderinger og anbefalinger Etter Elmarkedsgruppens vurdering har Nordel gjort et grundig arbeid. Elmarkedsgruppen anser at anbefalingene og vedtakene innebærer vidtrekkende tiltak for samtlige TSOer og berørte land. Anbefalingene må derfor betraktes som en samlet pakke basert på kompromisser fra TSOene. Elmarkedsgruppen støtter Nordels pakke av anbefalinger og mener de utgjør er et viktig utgangspunkt for videre arbeid. Det er viktig at arbeidet nå fortsetter med høyt ambisjonsnivå og innenfor klare tidsfrister. Elmarkedsgruppen anbefaler derfor att Nordel gis i oppdrag komme med en tilbakerapportering innen 1.3.2006 av hvordan arbeidet gjennomføres og fremskrider i forhold til de forslag som er lagt frem i rapporten. For enkelte av Nordels anbefalinger anser Elmarkedsgruppens det imidlertid som hensiktsmessig at de kompetente myndigheter (herunder FNER) gis ansvaret for den videre oppfølgingen med en tilbakerapportering innen 1.3.2006. Myndighetene og Nordel bør konsultere hverandre i det videre arbeidet. Elmarkedsgruppen anbefaler at: Nordels anbefalinger om å videre fremme et effektivt og velfungerende el-marked i Norden er gode og prinsippene støttes. De kompetente myndigheter og de systemansvarlige bør gjennomføre forslagene i henhold til en formålstjenlig arbeidsfordeling. Nordel og de kompetente myndigheter gis i oppdrag å komme med en tilbakerapportering innen 1.3.2006 av hvordan den videre oppfølgingen av deres arbeid med Akureyrierklæringen gjennomføres og fremskrider i forhold til de forslag som er lagt frem i rapporten. 3

Elmarkedsgruppen Side 4 I det følgende går Elmarkedsgruppen gjennom avsnitt for avsnitt i Nordels oppsummeringsrapport. Anbefalingene fra Nordenergi, NMK/NEF og FNER trekkes inn der det er relevant. Nordels anbefalinger om definisjon av systemansvaret og om TSOenes rolle Elmarkedsgruppen støtter Nordels anbefalinger om etablering av en felles nordisk definisjon av systemansvaret, og om avklaring av roller og ansvar mellom myndigheter, TSOer og markedsaktører. Elmarkedsgruppen legger til grunn at systemansvaret må utøves på en nøytral måte, uavhengig av eier- og organisatoriske forhold. Elmarkedsgruppen vil bl.a. legge vekt på at den felles definisjonen kommer til å omfatte forsyningssikkerhet som grunnlag for en felles monitorering av forsyningssikkerheten og eventuell vurdering av tiltak til forbedring av denne. I følge Nordels rapport inngår forpliktelser til ivaretakelse av forsyningssikkerhet i kjerneområdene. Elmarkedsgruppen ser at Nordels forslag om en harmonisert definisjon av systemansvaret i Norden også medfører lov- og konsesjonsendringer i noen land. Basert på Nordels forslag til definisjon er derfor det videre arbeid med dette en oppgave for de nasjonale ministeriene og relevante myndigheter. Elmarkedsgruppen vil arbeide videre med å overvåke utviklingen og koordinere arbeidet med en harmonisert definisjon av systemansvaret i Norden med hjelp av kompetente myndigheter. Elmarkedsgruppen er videre enig i Nordels anbefaling om at TSOenes ansvar i forhold til å ivareta balansen mellom etterspørsel og tilbud i prinsippet bør begrenses til den operative sikkerheten i kraftsystemet og å sikre tilstrekkelig operasjonelle driftsreserver for dette. Dette skal gi riktige signaler til markedsaktørene. Kompetente myndigheder gis i oppgave å etablere en felles definisjon av systemansvarets kjerneaktiviteter i Norden. Rollefordelingen mellom de relevante aktører skal avklares. Oppgaver som de systemansvarlige ivaretar, men som ikke er direkte forbundet med systemansvarets kjerneområde, skal holdes adskilt fra systemansvaret og finansieres transparent. Kostnadene skal i prinsippet bæres av den part som får fordelen. Elmarkedsgruppen vil også gjøre oppmerksom på at energiministrene i Göteborg i 2003, uttalte at nasjonale løsninger for å sikre reguler- og reservekapasitet ikke bør påvirke prissettingen i spotmarkedet. Videre at slike løsninger skal tidsbegrenses samt at det er ønskelig å sikre at reguler- og reservekapasitet på lengre sikt skal håndteres gjennom harmoniserte og markedsbaserte løsninger. Elmarkedsgruppen stiller seg bak Nordels anbefaling om at myndighetenes og TSOenes involvering i å sikre toppbelastningsreserver bør unngås. Elmarkedsgruppen anser at de sikkerhetstiltak som 4

Elmarkedsgruppen Side 5 eventuelt skal tas i bruk bør være midlertidige og at kostnadene for disse bør dekkes etter avgjørelse fra markedsaktørene. Videre vil Elmarkedsgruppen poengtere at anbudsprosedyre kun skal komme til anvendelse i ekstreme situasjoner, og understreker at dersom enkelte land finner behov for å innføre en anbudsprosedyre (i henhold til elmarkedsdirektivet) eller liknende prosedyre, kan det bare skje etter konsultasjon med de andre nordiske landene. Bruken av anbudsprosedyre eller liknende prosedyre skal være midlertidig, og bør begrenses til tilfeller der markedet ikke er i stand til håndtere situasjonen. Elmarkedsgruppen stiller seg bak Nordels forslag om at det for anbudsprosedyre og tilsvarende sikkerhetstiltak for reservekapasitetssystem, bør utvikles harmoniserte nordiske prosedyrer og kriterier som tar hensyn til de ovenfor nevnte prinsipper. Elmarkedsgruppen anser at en vellykket gjennomføring av harmoniseringen i disse spørsmålene vil muliggjøre en utfasing av nåværende nasjonale toppbelastnings- reservekapasitetssystem etter en rimelig overgangsperiode. Elmarkedsgruppen anbefaler: Nordel gis i oppdrag å foreslå harmoniserte nordiske prosedyrer og kriterier for igangsetting og bruk av anbudsprosedyre eller tilsvarende sikkerhetstiltak. Nordels anbefalinger om harmonisering av operative systemtjenester: I det følgende vil Elmarkedsgruppen kommentere noen av Nordels anbefalinger som er av mer systemoperativ karakter, og som har som mål å bidra til å bedre markedets funksjon og som krever oppfølging av Nordel og de nasjonale systemansvarlige i samråd med de kompetente myndigheter. Nordel har kommet med anbefalinger vedrørende følgende punkter. Balance Control Settlement of imbalances Capacity allocation and congestion management Provision of system services Provision of technical functionality Elmarkedsgruppen er enig i prinsippet om å harmonisere de operative systemtjenestene. Dette vil kunne fremme konkurransen og legge til rette for et mer grenseløst nordisk marked, og er således i tråd med Ministrenes erklæringer fra både Louisiana og Akureyri. Elmarkedsgruppen stiller seg bak Nordels anbefaling om at operasjonelle reserver er det virkemidlet TSOene har for å utøve systemansvaret og sikre momentan balanse mellom tilbud og etterspørsel i både normale driftssituasjoner og situasjoner med balanseforstyrrelser. Operasjonelle reserver bør ikke anvendes for å forsterke kapasitetsbalansen. 5

Elmarkedsgruppen Side 6 Nordel bør gradvis introdusere en felles markedsbasert løsning for operasjonelle reservefunksjoner der dette er mulig. Videre bør det utvikles felles prinsipper for finansiering av operasjonelle reserver og deling av kostnader mellom TSOene. Når det gjelder punktet settlement of imbalances anbefaler Elmarkedsgruppen at Nordel gis ansvaret for å utrede utvikling av en felles balansetjeneste og hvordan kostnadsfordelingen av balansetjenestene skal harmoniseres. Nordel bør konsultere de kompetente myndigheter og FNER i det videre arbeidet. Det er viktig at mulighetene for å bedre betingelsene for detaljhandel over grensene undersøkes og at det utredes forutsetninger for hvordan et felles nordisk sluttbrukermarked skal kunne gjennomføres i lønnsomt omfang. Dette er et komplekst område og berører regler og prosedyrer omkring måling, avlesning, rapportering, beregning av forbruksprofiler, avregning av ubalanser osv.. Et felles nordisk sluttbrukermarked gjennomføres i lønnsomt omfang. De kompetente myndigheter gis i oppdrag å utrede forutsetninger for hvordan dette skal kunne gjennomføres. En tilbakerapportering bør skje innen 1.3.2006. Elmarkedsgruppen stiller seg bak Nordels anbefalinger om Capacity allocation and congestion management, og vil spesielt understreke at prinsippene om fastsetting av handelskapasiteter på landegrensene må løses. De systemansvarlige bør etablere harmoniserte prinsipper og retningslinjer for fastsetting av handelskapasiteter og flaskehalshåndtering, samt definere under hvilke omstendigheter interne flaskehalser kan flyttes til grensen. Nordel bør 1.3.2006 presentere en fastlagt modell for dette. Nordels anbefalinger om håndtering av driftsforstyrrelser og knapphetssituasjoner og bruk av markedsmekanismer for håndtering av topplastsituasjoner Nordels anbefalinger på disse punktene er av mer teknisk karakter, TSO s cooperation in disturbances and shortages og Peak load situations og krever oppfølging av de nasjonale systemansvarlige, koordinert av Nordel. Det vises til at Nordenergi i sin uttalelse ber om at det utvikles felles nordiske prinsipper for håndtering av topplastsituasjoner gjennom markedsbasert balansering av tilbud og etterspørsel. Elmarkedsgruppen stiller seg bak Nordels og Nordenergis anbefalinger i disse punktene, men vil spesielt understreke at Nordel konsulterer FNER og de kompetente myndigheder i den kommende prosessen. 6

Elmarkedsgruppen Side 7 Nordels anbefaling om felles nordiske investeringer i overføringskapasitet Elmarkedsgruppen anser at Nordels program for utbygging av overføringskapasiteten mellom landene (de fem prioriterte snitt) også i internasjonal sammenheng, utgjør et betydelig forslag og er et stort steg i den fortsatte utviklingen av det nordiske elmarkedet. Elmarkedsgruppen ber Nordel om jevnlige oppdateringer omkring statusen for gjennomføringen av de fem prioriterte prosjektene, med en avrapportering 1.3.2006 og våren 2007. Elmarkedsgruppen anbefaler Nordel at flaskehalsinntekter benyttes også for fremtidige fellesnordiske samfunnsøkonomisk lønnsomme nettinvesteringer. Styrken til Nordel og de nasjonale TSOene har tradisjonelt vært å utarbeide omfattende nasjonale analyser som blir lagt til grunn for planlegging av forbindelser mellom de nordiske landene. Etter Elmarkedsgruppens vurdering er det derfor behov for å styrke kompetansen på analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i et nordisk perspektiv. Slike beregninger skal inneholde elementer som bl.a. forsyningssikkerhet, konkurransesituasjon og miljøhensyn. Nordel skal evaluere og planlegge fremtidige nordiske nettinvesteringer på kontinuerlig basis i et nordisk samfunnsøkonomisk perspektiv. Nordel bør i den forbindelse snarest mulig styrke sin analysekapasitet og videreutvikle sitt modellapparat. Nordenergi understreker også i sin uttalelse at det er ønskelig med en større grad av felles nordiske perspektiv og kontinuitet i vurderingen av nettinvesteringer: A common Nordic process and decisionmaking concerning transmission system investments and financing [ ] is one of the most important steps to take. For å utrede mulighetene av ulike organisatoriske modeller for felles nordisk håndtering av bl.a. nettvirksomheten og systemansvaret, har Elmarkedsgruppen igangsatt et prosjekt som skal utrede dette. Utredningen skal bygge på Nordels rapport og leveres 1.2.2006 slik at konklusjonene kan diskuteres på Nordisk Ministerråds møte i 2006. II. Elmarkedsgruppens øvrige tema Forbrukerfleksibilitet Forbrukerfleksibilitet ble understreket i Akureyrierklæringen fra Ministrene i 2004 som et viktig virkemiddel for å klare den fremtidige energi- og effektbalansen. Nordel understreker også dette i sin rapport Nordic TSO s action plans in enhancing and monitoring demand respons, og sier økt forbrukerdeltakelse er viktig for et velfungerende market og at tiltak for å fremme dette skal ha høy prioritet. Elmarkedsgruppen og Nordel har sammen arrangert en konferanse om dette temaet A Nordic Conference for the Development and Enhancement of Demand Response in the Nordic Energy Markets i 7

Elmarkedsgruppen Side 8 København den 27.5.2005. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Dansk Industri og Nordisk Energiforskning. På konferansen ble det også pekt på Ministrenes anbefaling fra 2004 om økt forbrukerfleksibilitet og en av innlederne pekte på viktigheten av at det utvikles regulatoriske rammeverk som støtter et fleksibelt elforbruk. Elmarkedsgruppen anbefaler at de kompetente myndigheter får i oppdrag å utrede tiltak for å fremme forbrukerfleksibilitet. Nordel har nedsatt to arbeidsgrupper på temaet forbrukerfleksibilitet. Gruppene arbeider med å koordinere nordiske aktiviteter, utrede nye muligheter og konkrete løsninger for det nordiske elmarkedet og med å monitorene utviklingen av forbrukerfleksibilitet i Norden. Elmarkedsgruppen ber om at Nordel konsulterer de relevante aktører og de relevante myndigheter i prosessen. Et økt priselastisk el-forbruk er viktig for balanseringen mellom tilbud og etterspørsel og er et viktig bidrag til håndteringen av topplastsituasjoner i det nordiske markedet. De kompetente myndigheter gis hovedansvaret for at tiltak for økt forbrukerfleksibilitet utredes slik at praktiske og konkrete løsninger kan utvikles. Nordel må arbeide videre med slike tiltak innenfor sitt ansvarsområde og presentere en statusrapport innen 1.3.2006. EUs kvotehandelssystem Handel med CO 2 kvoter er en av de fleksible mekanismene nedfelt i Kyoto-protokollen for å oppnå reduserte utslipp. Den 1.1.2005 ble EUs kvotehandelssystem for CO 2 implementert og Elmarkedsgruppen har fulgt utviklingen av markedet og dets innvirkning på det nordiske elmarkedet, bl.a. ved å arrangere en konferanse for å høre markedsaktørenes syn. Konferansen ble avholdt den 15.3.2005 i Stockholm og arrangert i samarbeid med Nordisk Energiforskning og den nordiske Klimagruppen. Næringsliv, forskning, industri og myndigheter var representert for å diskutere konsekvensene av kvotehandelsmarkedet. Flere av innlederne på konferansen bekreftet at Norden er en foregangsregion i europeisk sammenheng. I forhold til sine europeiske naboer har de nordiske landene gått langt i å implementere EUs kvotehandelssystem og som den første børsen i Europa, har Nord Pool begynt å tilby handel med CO 2. I forbindelse med seminaret fikk Elmarkedsgruppen og Klimagruppen utført en oppfølgingsstudie av ECON som oppsummerte erfaringene så langt i markedet. Prisen for CO 2 har med 9-17 /tonn vært langt høyere enn ECONs opprinnelige antagelser. Det omsatte volumet i markedet har vært beskjedent så langt, men det forutsees likevel en prisøkning på elektrisitet i det nordiske markedet på 1-4 øre/kwh. 8

Elmarkedsgruppen Side 9 Under seminarets paneldebatt ble markedsbaserede virkemidler diskutert. Følgende ble nevnt: Elprisen bør fortløpende gjenspeile tilbud og etterspørsel Det er viktig at det gis riktige signaler til aktørene om å investere Virkemidler bør stimulere konkurranse og tilvekst av nødvendig kapasitet i produksjon og infrastruktur Globale problemer bør løses globalt, ulik nasjonal implementering av kvotehandelsdirektivet kan føre til at konkurranseutsatt industri får ulemper eller utsettes for konkurransevridning avhengig av nasjonal lokalisering. Den videre utviklingen av kvotehandelsmarkedet for CO 2 følges nøye, spesielt med henblikk på konsekvenser for det nordiske elmarkedet og elprisen. Fornybare energier Elmarkedsgruppen har bidratt til at det er nedsatt en ekspertgruppe med representanter fra de nasjonale departementene på temaet Finansiering av fornybare energier og utredning av opprinnelsesgarantier. Denne gruppen samarbeider med Nordels gruppe for fornybare energier. Elmarkedsgruppen fungerer som en referansegruppe for spørsmål som er direkte knyttet til elmarkedet. I Norge, Sverige og kanskje Danmark planlegges et marked for elsertifikater innført. Det står klart at de samlede ambisjonene kommer til å innebære en økt tilførsel av fornybar el-produksjon og at det sannsynligvis vil påvirke det nordiske elmarkedet i flere henseender. Denne påvirkningen kan ha kort- og langsiktige effekter på elprisen og kan føre til behov for forsterkninger og utbygging av det nordiske elnettet, behov for ytterligere regulerkraft m.m. Elmarkedsgruppen har kanalisert midler til en studie om finansiering av fornybare energier og konsekvenser av nye markedsbaserte virkemiddel gjennom prosjektet Nordic Energy Perspectives. Elmarkedsgruppen har bedt spesielt om å få utredet hvordan en økt tilvekst av nye fornybare energier i Norden kan virke. Det er spesielt interessant å analysere hvilke effekter den pågående og den fremtidige introduksjonen av fornybar el vil ha på elprisen i Norden. Elmarkedsgruppen vil gjennom aktiv dialog med prosjektet Nordic Energy Perspectives medvirke til at en slik studie utføres, og videre følge utviklingen i markedet nøye. Tilveksten av fornybare energier overvåkes, spesielt med hensyn til hvilke effekter en slik tilvekst har på elprisen og behovet for regulerkraft og infrastrukturinvesteringer i det nordiske markedet på lengre sikt. Samspillet og utviklingen av et el-sertifikatmarked, det europeiske kvotehandelsmarkedet og det nordiske el-markedet følges nøye. 9

Elmarkedsgruppen Side 10 Vedlegg til Elmarkedsgruppens notat til Nordisk Ministerråd 2005 Akureyrierklæringen: Elmarkedsgruppen mener at Nordels anbefalinger om å videre fremme et effektivt og velfungerende el-marked i Norden er gode og støtter prinsippene som er lagt frem i rapporten. De kompetente myndigheter og de systemansvarlige gjennomfører forslagene i henhold til en formålstjenlig arbeidsfordeling. Nordel og de kompetente myndigheter gis i oppdrag å komme med en tilbakerapportering innen 1.3.2006 av hvordan den videre oppfølgingen av deres arbeid med Akureyrierklæringen gjennomføres og fremskrider i forhold til de forslag som er lagt frem i rapporten. Kompetente myndigheder gis i oppgave å etablere en felles definisjon av systemansvarets kjerneaktiviteter i Norden. Rollefordelingen mellom de relevante aktører skal avklares. Oppgaver som de systemansvarlige ivaretar, men som ikke er direkte forbundet med systemansvarets kjerneområde, skal holdes adskilt fra systemansvaret og finansieres transparent. Kostnadene skal i prinsippet bæres av den part som får fordelen. Nordel gis i oppdrag å foreslå harmoniserte nordiske prosedyrer og kriterier for igangsetting og bruk av anbudsprosedyre eller tilsvarende sikkerhetstiltak. Nordel bør gradvis introdusere en felles markedsbasert løsning for operasjonelle reservefunksjoner der dette er mulig. Videre bør det utvikles felles prinsipper for finansiering av operasjonelle reserver og deling av kostnader mellom TSOene. Et felles nordisk sluttbrukermarked gjennomføres i lønnsomt omfang. De kompetente myndigheter gis i oppdrag å utrede forutsetninger for hvordan dette skal kunne gjennomføres. En tilbakerapportering bør skje innen 1.3.2006. De systemansvarlige bør etablere harmoniserte prinsipper og retningslinjer for fastsetting av handelskapasiteter og flaskehalshåndtering, samt definere under hvilke omstendigheter interne flaskehalser kan flyttes til grensen. Nordel bør 1.3.2006 presentere en fastlagt modell for dette. Nordel skal evaluere og planlegge fremtidige nordiske nettinvesteringer på kontinuerlig basis i et nordisk samfunnsøkonomisk perspektiv. Nordel bør i den forbindelse snarest mulig styrke sin analysekapasitet og videreutvikle sitt modellapparat. 10

Elmarkedsgruppen Side 11 Forbrukerfleksibilitet: De kompetente myndigheter gis hovedansvaret for at tiltak for økt forbrukerfleksibilitet utredes slik at praktiske og konkrete løsninger kan utvikles. Nordel må arbeide videre med slike tiltak innenfor sitt ansvarsområde og presentere en statusrapport innen 1.3.2006. Kvotehandelssystemet og finansiering av fonybar el: Den videre utviklingen av kvotehandelsmarkedet for CO 2 følges nøye, spesielt med henblikk på konsekvenser for det nordiske elmarkedet og elprisen. Tilveksten av fornybare energier overvåkes, spesielt med hensyn til hvilke effekter en slik tilvekst har på elprisen og behovet for regulerkraft og infrastrukturinvesteringer i det nordiske elmarkedet på lengre sikt. Samspillet og utviklingen av et el-sertifikatmarked, det europeiske kvotehandelsmarkedet og det nordiske elmarkedet følges nøye. 11