Nettverksgruppe for kunstgress et kommunalt samarbeide ERFA seminar 2014, Ib Mikkelsen, Stavanger kommune
Stavanger kommune Norges fjerde største by i Norge Norges tredje største byregion. Ca. 130.000 innbyggere Areal, 140 km2, 71 km2 fastland Befolkningstetthet på 1825 personer pr. km2 Det er 39 kunstgressbaner, 4 naturgressbaner og ca. 24 grusbaner i Stavanger. Det er begrenset med plass til nye kunstgressbaner
Hvilke erfaringer har vi gjort i Stavanger kommune Flere og flere baner nærmer seg tiden der de er modne for utskifting av eksisterende kunstgress. Der er stor forskjell på kunstgressdekker til eliteserien og til breddefotballen. I Stavanger har vi helt frem til 2012 lagt FIFA **. Dette er en kunstgress som er produsert med tanke på toppidrettsanlegg. Allerede etter 3-4 år er det synlige tegn på at banene ikke svarer til den slitestyrke som kreves av en bane for breddefotballen. Fiberne splitter og blir til krøllgress. Vi som kommune har undervurdert antall brukstimer pr. bane. I 2009 stilte vi krav om 17-1800 brukstimer pr. år, fakta er at de fleste baner blir brukt mer enn 3000 timer pr. år. Baner bygget før 2008 har ofte dårlig permeabilitet.
Nettverksgruppen et kommunalt samarbeide med Norsk Fotballforbund (NNF) og Kulturdepartementet (KUD) Målet med gruppen er: Dele erfaringer med andre kommuner. Samarbeide om å utvikle et standardisert konkurransegrunnlag med tilhørende kravspesifikasjon for innkjøp av kunstgress (NFF+KUD krav om at dette skal brukes for å kunne søke om spillemidler). Utarbeide retningslinjer for avhending/deponering av kunstgress. Utarbeide en felles FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) dokumentasjon for alle kunstgressleverandører. Utarbeide registreringsskjema for vurdering av kunstgressbanenes tilstand samt kriterier for utskiftning. Utarbeide retningslinjer for avhending / deponering av kunstgress.
Felles problemstillinger Hva avgjør om et banedekke skal skiftes? Hvem avgjør når det skal skiftes? Kan en kunstgressbane driftes på samme måte uavhengig av leverandør? Kan det utarbeides en felles FDV for samtlige kunstgressleverandører? Kan vi standardisere et konkurransegrunnlag med minimumskrav til leverandør? Kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlaget, kan den utvikles for å sikre et bedre sluttprodukt? Hvilke krav stilles til «nytt gress»? Bredde/topp
Innkjøp Utvikle felles standard konkurransegrunnlag. I forhold til loven om offentlig anskaffelse. Kvalifikasjonskrav for deltagelse i anbudskonkurransen. Forslag til tildelingskriterier. Forslag til kravspesifikasjon Utarbeide krav om avhending/deponi av kunstgress, miljøspørsmål!
Innkjøp Kvalifikasjonskrav. Minimumskrav for å delta i konkurransen. Tildelingskriterier. Prosentvis vekting av ulike kriterier for å skille leverandørene og kunne fastslå hvem som blir tildelt oppdraget. Pris (Det økonomisk mest fordelaktige tilbud på gitte kriterier) Kvalitet/slitasje/garanti Kravspesifikasjon. Hvilke krav skal kunstgresset oppfylle.
Slitasjegruppen Utarbeider kriterier for vurdering av hva som gjør gresset slitt. Utarbeider skjema som skal anvendes for registrering av banens visuelle tilstand og inngå i vurderingen når en kunstgressbane skal skiftes. Vurderingsskjemaet skal sendes inn sammen med søknaden om nye spillemidler.
Vedlikehold Arbeider med FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold). Gruppen har sendt ut spørreskjema til forskjellige kunstgressleverandører for å kartlegge hvordan de mener en kunstgressbane skal driftes. Utfra denne undersøkelse vil man prøve på å utarbeide en felles standard for drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Ivareta kunstgresset på best mulig måte og ihht. leverandørens drift- og vedlikeholdsplan. Utarbeide et felles web basert loggsystem. FIFA har et system som vi vil se nærmere på og lage en enklere modell. Utarbeide en APP til smarttelefoner for registrering av vedlikehold.
Status nettverksgruppe Det er utarbeidet et konkurransegrunnlag, kvalitetssikring i høst og innsending til KUD Offentliggjøres først når godkjenning fra KUD foreligger. Tildelingskriteria på kvalitet er utarbeidet, resultatet har vært gjennomgått med ISA sport i Nederland. Miljøkrav for avhending av kunstgress er utarbeidet og har vært avprøvdt i konkurranse. Skjema for tilstandregistering har vært avprøvdt, med gode resultater.
Tildelingskriterier kvalitet Forslaget er å vekte dokumenterte ekstra sykluser i denne maskinen der gresset fortsatt består testen etter en skala på 25 %, 50 %, 75 %, og 100 % flere sykluser. Test syklusene blir slik: 100 % = <22.000 ekstra sykluser. 75 % = 16.500 ekstra sykluser. 50 % = 11.000 ekstra sykluser. 25 % = 5.500 ekstra sykluser. Kun disse trinnene kan benyttes. Det betyr at dersom en leverandør dokumenterer 16.000 ekstra sykluser skal dette vektes som 50%, og 11.000 sykluser skal settes inn i formelen.
Forklaring på hvordan testen utføres Slitasjetesten er utført i tråd med FIFAs retningslinjer. Metoden er basert på at to valser med knotter beveger seg frem og tilbake på gresset samtidig som gressprøven beveger seg sideveis i forhold til rulleretningen for valsene. Gressprøven er montert i et "kar" slik at all gummi som børstes ut fanges opp. For hver 2.500 syklus stoppes maskinen og gummi som er drevet ut av prøven legges tilbake i gresset. Dette betyr at gummimengden i gressprøven praktisk talt er den samme gjennom hele testen. Når gresset i tillegg ligger på en pad er det svært sjeldent at man får problemer med å klare kravene til støtdemping, deformasjon og ballsprett. Den egenskapen som i størst grad påvirkes av slitt fiber er ballrullen. Problemet er imidlertid at prøvestykket er for lite til å kunne sjekke denne egenskapen.
Slitasjetest fra ISA sport Nordic
Til sammenligning så testet vi 10 år gamle baner i fjor og resultatet ble et helt annet.
Miljøkrav for avhending av kunstgressbaner Her er angitt et eksempel vi har jobbet med i sommer, evalueringen er foreløpig taushetsbelagt. Kunstgresset skal rulles opp og veies inkludert ifyll. Deretter skal det leveres til resirkulering. Firmaet som mottar gresset skal veie det inklusiv ifyll og det skal sendes dokumentasjon på at vekten på gresset som da veies samstemmer med vekten på gresset ved opptak. Det er ikke tillatt å bruke deler av gresset på andre baner eller til andre formål. Det er heller ikke tillatt å brenne gresset eller kjøre kunstgresset på deponi. Kunstgress og ifyll skal gjennom resirkulering kunne brukes til tilsvarende- eller andre nye produkter. Det skal leveres dokumentasjon fra mottaker av gresset hvordan dette løses.
Gjenbruk er dette lønnsomt? Oppsamling av ifyll, skjæring, opprulling av kunstgresset og transport. kr. 300.000,-. Montering inkl. ifyll av SBR gummi kr. 220.000,- Kjøp av 4 år gammelt gress kr. 250.000,- Total: kr. 770.000,- Hadde vi kjøpt nytt kunstgress hadde prisen vært kr. 682.500,- med 5 års garanti. HUSK Å TA MED ALLE KOSTNADER Prisene er inkl. mva.
Tilstandsvurdering av kunstgressbaner
Skjemaet kan brukes for å vurdere banens visuelle / fysiske tilstand. Eks. permeabiliteten, setningsskader, belysning etc. For vurdering av spillegenskaper anbefales en felttest. Denne bestilles ved et godkjent laboratorie. Pris pr. felttest ca. kr. 15.000,- til 20.000,- i Norge.
Det er viktig at en kunstgressbane blir bygget med høyest mulig permeabilitet Alle baner bygges med høyest mulig permeabilitet. Dette betyr mye for drift og vedlikehold av banen. Spesielt på høsten og vinteren har det de senere år vært store nedbørsmengder og frost. For å bevare spillegenskapene på best mulig måte bruker vi en oppbygging bestående av Pukk 20-120 mm. 40 cm tykkelse. Bærelagsgrus med fraksjoner 0,063-22 mm, 20 cm tykkelse. Topplaget / avretningslag 0.063-8 mm 3 cm tykkelse. Alt kunstgress legges med plasstøypt PAD, 20 mm. Frem til 2010 ble det kun brukt TPE / TPO som i-fyll (et politisk vedtak som vi har i Stavanger kommune).
Hvordan få det til? I dag er der to til tre leverandører i Rogaland fylke/amt, som kan levere masser etter den angitte siktekurve. Den vanligste metode er vask av massene. En leverandør bruker knust fjell for betong- og asfaltproduksjon. Derfor har denne leverandøren massene sortert i siloer med fraksjonene 0.063 2 mm 2 4 mm. 4 8 mm. 8 10 mm. 10 12 mm. 12-14 mm. 14 16 mm. 16 18 mm. 18 20 mm. 20 22 mm
Detaljer på oppbygning en m3 pukk kan fordrøye 289 liter vann, en kunstgressbane bygges opp av 4000 m3 pukk som tilsvarer et fordrøyningsbasseng på 1.156 m3 overvann.
Bane med dårlig permeabilitet Banen er 10 år vannet står langt inn på banen, på vinter fryser dette til is og banen er utilgjengelig.
Hva kan vi gjøre for å forlenge banens levetid. I fjor ble de eldste baner 10 år og 3 stk. er klare for utskifting. Vi fikk ikke de nødvendige midler, hva gjør man så? Det var mange klager på at banene var for harde! Nedslitte kunstgressfiber i 16 m. feltet, huller og løse skjøter.
Hva har vi gjort og hvilket resultat fikk vi. Bildet til venstre viser en roterende maskin med vertikal bevegelse, maskinen går dypt ned i i fyllet. Har ingen rensefunksjon! For eksempel, SBR gummien blir mere porøs og bevarer derved støtdempingen. Høyre bilde viser utskifting av 16 meter feltet, banen bestod etterfølgende en ny felttest. Vi klarer dermed å forlenge banene en stund fremover, men venter i spenning på når vi kan få penger til å skifte ut kunstgresset.
Rensing og etterfylling av kunstgressbaner hvorfor er dette viktig? Om det skal gjøres en eller fem ganger i året må vurderes utfra hvilket nærmiljø banen ligger i, er det et rolig boligområde eller en motorvei? Viktig å få løftet opp gummigranulatet, dette er med til å bevare porøsiteten og derved ta vare på støtdempingen. En hard bane er med til å øke skader. Granulatet har en begrenset levetid, det nedbrytes og forvitrer over tid. Rensingen bør utføres hver vår, gjerne før sesongstart. Spesielt er kunstgressbaner som ligger nær en trafikkert vei utsatt for mye svevestøv over tid, og dette vil kunne være med til å fortette banen. På høsten bør man rense etter løvfall. Etter vår-rensen bør etterfylling skje, en del av fyllet vil bli fjernet med vinterdriften. Etterfylling med 6-8 tonn pr. bane.
Gummi granulat / i fyll TPE = Jomfruelig syntetisk gummi. Miljøvennlig SBR = Har sitt opphav i gamle bil- og anleggsdekk. Minst miljøvennlig og dog? EPDM = Har sitt utgangspunkt i nyprodusert industrigummi. Personlig har jeg lite erfaring med EPDEM. Kork = miljøvennlig. Suger vann til seg og har lett for å fryse på vinteren.
Kunstgressbane i Nederland (Ajax) etter kraftig nedbør Foto: Henrik Arkelsgaard
Er det mulig å ta vare på tungmetallene fra SBR gummien på traubunn?
Fra grus til kunstgress Knudamyrå idrettspark
Kunstgressbaner en stor suksess