VEDRØRENDE FORETAKETS VIRKSOMHET

Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Sendes kun per post@finanstilsynet.no Oslo, 28. februar 2018 VEDRØRENDE FORETAKETS VIRKSOMHET Vi viser til Finanstilsynets brev 23. januar 2018 (ref. 16/10715) med pålegg om fremleggelse av en plan for at Kameo («foretaket») oppfyller Finanstilsynets krav til virksomheten. I en senere epost ble fristen etter ønske fra oss forlenget til 1. mars 2018. I dette brevet fremlegges en slik plan. Vi ber om Finanstilsynets tilbakemelding på denne før den settes i verk. Kameo har merket seg at brevet på flere punkter nyanserer formuleringer fra Rundskriv 10/2017 («rundskrivet»), og oppfatter dette som et positivt svar på Kameos anmodning om nærmere dialog om kravene. Vi ser frem til å fortsette en slik dialog og håper vi sammen vil finne frem til løsninger som gjør lånebasert folkefinansiering i Norge mulig som i Sverige og Danmark, samtidig som det ikke er tvil om at norske lover er oppfylt og at beskyttelsen av så vel låntakere og långivere ivaretas. 1 INNLEDNING Kameo merker stor pågang fra små og mellomstore bedrifter med lånebehov. Samtidig er det mange småsparere som er interesserte, aktive og som låner ut til flere prosjekter. I en nylig gjennomført kundeundersøkelse svarte mer enn 90 % av våre långivere at de er fornøyde eller meget fornøyde med tjenestene våre, og nærmere 90 % sier de ønsker å låne ut mer i 2018. Det er derfor ikke uten bekymring at vi konstaterer at flere av kravene i Finanstilsynets rundskriv av 4. desember langt på vei fjerner «folket» fra folkefinansiering. Vi mener at flere av kravene gjør det umulig å drive lånebasert folkefinansiering for småbedrifter og småsparere. Det kan nesten virke som at eneste måten å drive er som et obligasjonsmarked - for store selskaper og for store investorer. Kameos inntekter kommer av en liten provisjon per lån som betales av låntaker. Kameos forretningsmodell bygger på at digital automatisering gjør det mulig å betjene mange små långivere for lave kostnader. Utviklingen av en slik modell krever store IT-utviklingskostnader som skal gi lønnsomhet på sikt. Dette innebærer at krav om endringer ofte vil kreve vesentlige tekniske endringer, hvilket er kostbart og tar tid. Flere av endringene som følger av Finanstilsynets rundskriv vil medføre betydelige merkostnader, uten at vi kan se at de introduserer mer investor- eller låntakervennlige løsninger, snarere det motsatte. I tillegg vil det medføre at Kameos norske system vil bli vesentlig annerledes fra selskapets system i Sverige og Danmark, noe som medfører ytterligere komplikasjoner og kostnader. side 1 av 13

Det er også uforståelig at det skal være så store forskjeller i reguleringen av konseptet mellom Norge og våre skandinaviske naboer, og det faktum at konseptet blomstrer i både Danmark, Sverige og spesielt Finland. Videre er det en rekke andre offentlige krav som Kameo må tilfredsstille, for eksempel det nye personverndirektivet (GDPR). Det vil kreve store deler av Kameos IT-kapasitet frem til sommeren 2018, som igjen betyr at det er utfordrende med tilpasninger til Finanstilsynets krav. Der de store eksisterende finansforetakene har store ressurser til omlegginger, vil en gründerfinansiert oppstartsbedrift som Kameo ha begrenset kapasitet både bemanningsmessig og finansielt. Kameo forventer ikke lempeligere krav enn lov og forskrift tilsier, men ble betydelig overrasket over mengden spesifikke krav som uten varsel eller konsultasjon ble krevet i form av rundskrivet i desember 2017. Spesielt gjelder det når Regjeringen så tydelig har signalisert at slike plattformer ikke skal underlegges unødvendige reguleringer. Kameo ser at lånebaserte folkefinansieringsplattformer kan trenge en særlig regulering og er positiv til dette, men mener, som nevnt i vårt brev 13. desember 2017, at det bør gjøres i form av ordinære regelverksprosesser og ikke i form av tolkninger og retningslinjer som ikke har vært gjenstand for ordinær saksforberedelse. I tillegg til Finansdepartementets støtte til konseptet i Finansmarkedsmeldinga og i korrespondanse, har vi merket oss at Regjeringen har erklært i Jeløyaplattformen at den vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge, og at Stortinget i løpet av første kvartal ventes å be regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding. Regjeringen har også tatt til orde for felles EU-regulering. Kameo mener mange av de nye retningslinjene som Finanstilsynet har lagt inn i rundskrivet nettopp burde vurderes som ledd i utredning av et slikt regelverk. Ettersom Kameo er innstilt på å operere i tråd med gjeldende regelverk, har vi imidlertid tilstrebet å komme frem til en plan for hvordan vi skal tilpasse oss de viktigste retningslinjene Finanstilsynet mener Kameo ikke etterlever. Nedenfor presenteres en overordnet plan med indikative tidsangivelser, etterfulgt av en mer detaljert gjennomgang av de berørte områdene fordelt på de tre områdene Finanstilsynet har kommentert i sitt brev: Låneformidler, långiverkonsesjon og betalingsformidling. De indikative tidsangivelsene avhenger av ønskede avklaringer (jfr. seksjon 5 nedenfor). side 2 av 13

Estimert tid for å tilpasse spesifiseringene 1. Interne vilkår / eksterne avtaler 2. Mindre systemtilpasninger 3. Større systemtilpasninger 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Måneder Som det fremkommer i dette brevet og figuren over er det enkelte områder som vil raskere kunne implementeres. Tidsbruken henger i de fleste tilfellene sammen med behovet for systemendringer. Det er også slik at forventet regulering kan ventes å løse dagens utfordringer. Dette gjelder EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD II) som vi venter vil kunne gi løsninger rundt håndtering av betalingsstrømmer. Direktivet ble innført i EU i januar i år, og er foreslått innført i norsk rett. Her venter vi altså på norsk lovgiver. Vi har i det følgende kommentert på de punktene der Finanstilsynet i sitt brev mener Kameo opptrer i strid med norsk lov. Som det fremgår i brevet som ble sendt på våre vegne 13. desember 2017 er vi på en rekke punkter uenige i Finanstilsynets vurdering av at slike krav følger av gjeldende rett. Vi har imidlertid så langt som mulig ønsket å legge de rettslige diskusjonene om dette til side i håp om å finne frem til løsninger som er tilfredsstillende for Finanstilsynet. Det er likevel slik at i valgene av tiltak og vurdering av hva som er nødvendig vanskelig kan løsrives fra hva som er rettslig påkrevet og ivaretar de hensyn reglene skal fremme. Vi kommer derfor heller ikke nå utenom en diskusjon om dette på enkelte punkter. På ett virksomhetskritisk punkt er vi grunnleggende uenig, og det gjelder Finanstilsynets generelle diktat av hvilke oppgaver og funksjoner en låneformidler ikke kan ha. Vi mener det rettslige grunnlaget for forbud eller påbud om dette er svært usikkert. Tiltak som fullt ut ivaretar Finanstilsynets krav på dette punkt vil ha så store konsekvenser for selve forretningsmodellen at det er usikkert om foretaket med slike begrensninger vil ønske å investere og drive videre i Norge. Vårt primære ønske er å få en dialog om dette for at Finanstilsynet skal være fornøyd. Vi har imidlertid forstått brevet slik at Finanstilsynet ikke er innstilt på noen diskusjon om nyansene i dette. Vi ønsker derfor å forelegge selve lovforståelsesspørsmålet for Finansdepartementet som overordnet organ. Vi ønsker først og fremst at dette gjøres uten å måtte sette dette på spissen i en klage over et vedtak, og vil derfor ønske å forelegge dette for Finansdepartementet til vurdering uavhengig av en konkret klagesak. Med mindre Finanstilsynet ønsker å gå inn i en diskusjon om dette, vil vi snarlig sende en forespørsel til Finansdepartementet med anmodning om å få dette avklart. På dette punkt vil vi i påvente av slik avklaring altså ikke fremlegge en fullstendig plan som ønsket, men fremsetter våre kommentarer til Finanstilsynet regelforståelse. Vi skisserer likevel noen skisser til mulige tilpasninger også på dette området. Vi behandler dette til slutt i brevet. side 3 av 13

2 LÅNGIVERSIDEN UNNTAKET FOR ENKELTSTÅENDE TILFELLER 2.1 Begrensninger for långivere Finanstilsynet har i sitt brev oppsummert følgende om anvendelsen av unntaket på folkefinansieringsplattformer: «Spørsmålet er om unntaket for enkeltstående tilfeller kommer til anvendelse. I helhetsvurderingen av om unntaket kommer til anvendelse, vil imidlertid långivers formål med å låne ut midlene være et relevant moment. Det gjelder følgelig en grense for når långiverne som yter lån gjennom en plattform for folkefinansiering, anses å yte lån utover det som kan anses som enkeltstående tilfeller. Dette følger direkte av lovens formulering, selv om det ikke i lov eller forskrift er fastsatt konkrete grenser for hva som anses som enkeltstående tilfeller. Som nevnt foran beror dette på en konkret helhetsvurdering av hver enkelt långiver.(vår understrekning). Vi har merket oss at dette er noe mer nyansert enn i rundskrivet, og er helt enig i dette som beskrivelse av gjeldende norm. Finanstilsynet har lagt til grunn at låneformidler setter begrensinger på långivers utlån gjennom plattformen. Finanstilsynet fikk i brev 12. oktober 2017 en redegjørelse for- og dokumentasjon for Kameos tiltak på området. Kameo har notert at Finanstilsynet i brev 23. januar 2018 ikke har noen merknader til Kameos praktisering av dette. Kameo vil med det økede fokus på dette området likevel innføre følgende tiltak: Tiltak: 1. Kameo vil tilpasse sitt overvåkingssystem, og legge inn rutiner som overvåker hver enkelt långiveres aktivitet på plattformen. Ettersom Kameo kun har operert i Norge i et kort tidsrom, er det behov for at overvåkningen skjer over tid for å avdekke eventuelle mønster som gir gode indikasjoner. 2. Kameo vil innføre en ny seksjon på hjemmesiden, lett tilgjengelig for långivere, som tydelig informerer om konsesjonsplikten og lånevilkårene. Forventet tid for implementering: Ca. tre fire måneder. 3 OPPGJØRSFUNKSJONEN 3.1 Betalingsstrømmer Fra brev datert 23. januar 2017: I foretakets brev av 12. oktober 2017 er det gitt en redegjørelse for betalingsstrømmer gjennom foretaket, både når det gjelder innbetalinger fra långivere og fra låntakere. Foretaket har opplyst at ordningen foretaket har lagt opp til med klientkonto som del av betalingstransaksjoner og side 4 av 13

låneformidling, er lagt opp slik at den ikke skal utløse konsesjonskrav for innskudd. Foretaket åpner blant annet for at långivere kan innbetale midler til foretakets klientkonto før vedkommende velger å yte et lån. Det fremgår videre at innbetalinger av renter og avdrag fra låntakere blir tilgjengelige på klientkontoen, men at långiver må be om å få sitt tilgodehavende utbetalt. Slik foretaket har beskrevet betalingsstrømmene gjennom foretaket, er det Finanstilsynets vurdering at foretaket oppbevarer midler utover den tid som er nødvendig for å gjennomføre betalingstransaksjonen, og uten at det foreligger et konkret betalingsoppdrag. Kameos kommentar: Kameo er uenig med Finanstilsynet i at bruk av klientkonto utgjør konsesjonspliktig innskuddsvirksomhet. Finanstilsynet har redegjort for sin lovforståelse ved henvisning til direktivbestemmelser. Finanstilsynets vurdering slik den er fremstilt i brevet nevner ikke uttalelsene fra lovforarbeidene (blant annet Prop L. (2009-2010) pkt. 2.4.2) som vi har vist til i våre brev 13. oktober og 13. desember 2017, og som er det Kameo har bygget sin modell på. I mangel av dette er vi derfor fortsatt usikker på om Finanstilsynets strenge definisjon av innskuddsvirksomhet er riktig. Vi har likevel valgt å treffe en del tiltak for å imøtekomme innvendingene. Vi noterer med tilfredshet at Finanstilsynets beskrivelse av gjeldende rett er noe mer nyansert enn i rundskrivet. Vi har særlig merket oss at det ikke lenger er snakk om at betalingen må gjennomføres «umiddelbart», men at det er tiden det tar å gjennomføre betalingsoppdraget som nå angis som definerende. Vi har lagt til grunn at tidsbruken for gjennomføring av et betalingsoppdrag vil være regulert av spesielle eller generelle avtalevilkår for tjenesten, og at dette ikke nødvendigvis vil være «umiddelbart». I henhold til forarbeidene som vi har referert ovenfor, er det anledning til noen grad av oppsamling før overføring finner sted, forutsatt at dette er avtalt mellom betalingsformidler og kunde(r). Kameo understreker at vi kun holder midler på klientkonti med sikte på gjennomføring av betalingsoppdrag. Noen av disse betalingsoppdragene har etter kundens instrukser en lengre formidlingstid, og noen er innbetalt mens det er betingelser for betalingsoppdraget som ennå ikke er oppfylt. Det er Kameos vurdering at innføring av begrensninger på dette vil være til stor ulempe for både långivere og låntakere. Långivere vil motta en hel rekke med små rentebetalinger, og vil måtte gjennomføre mange (og relativt tungvinte) innbetalinger via sin bank for å kunne skape diversifiserte porteføljer. Låntakere på sin side vil ikke vite hvorvidt en auksjon blir fylt, eller når pengene eventuelt blir utbetalt. I tillegg har långivere angrefrist, som vil omtrent umuliggjøre konseptet ettersom det blir ekstremt usikkert for låntakere om de faktisk får tilstrekkelig kapital (kan ikke lenger planlegge en investering, for eksempel). Ettersom Kameos plattform er skandinavisk, kompliserer dette den tekniske jobben som er nødvendig for å innføre dette tiltaket vesentlig fordi lignende krav ikke finnes i Danmark eller Sverige, selv om mottak av innskudd også der er en særskilt og mer omfattende konsesjonstype enn betalingsformidling. Tiltak kort sikt: 1. Endre vilkårene slik at långivere kun kan gjennomføre innbetalinger i forbindelse med en bestemt auksjon. 2. Legge ut tydelige opplysninger på hjemmesiden om denne begrensningen. Forventet tid for implementering: Ca. tre fire måneder. side 5 av 13

Tiltak lengre sikt: 3. Utnytte tilgang til kontoopplysninger som åpnes gjennom PSD II Kameo forventer at EUs reviderte betalingstjenestedirektiv vil åpne for adskillig mer effektive betalingstransaksjoner fordi bankene vil måtte gi tilgang til kontoopplysninger for hver enkelt långiver. Dette vil ventelig lette mulighetene til effektiv belastning og håndtering av betalingsstrømmer. Vi har tro på at denne nye reguleringen vil redusere behovet for å holde midler på kundekonti. Kameo vil som ledd i dette utrede en omfattende endring av virksomhetens budfunksjon på den tekniske plattformen. Dagens løsning gjør at långivere kun kan by i en auksjon dersom det er tilgjengelige midler på deres «Kameo-konto». Budfunksjonen vil for den norske virksomheten kunne ombygges, slik at alle långivere kan legge bud uavhengig av saldo. Kameos eget banksystem vil også måtte endres vesentlig, for å ta hensyn til at lånene fylles opp etter hvert som innbetalinger skjer (med innbetalinger etter at en auksjon er ferdig også). Deretter vil Kameo følge opp långivere og begjære innbetalinger. I tillegg vil Kameos vilkår og låneavtaler måtte oppdateres. Kameo forutsetter at långivere får sette inn penger under en auksjons løpetid, etter at et bindende bud er plassert og innen endelig låneavtale er inngått. Det tar i gjennomsnitt i underkant av én uke å gjennomføre en auksjon på Kameos plattform. Forventet tid for implementering: Ca. 18 måneder avhengig av når det reviderte betalingstjenestedireketivet innføres i norsk rett. Det ble innført i EU i januar 2018. Det er i Finanstilsynets høringsnotat foreslått at direktivets bestemmelser gjennomføres i norsk rett selv om direktivet ikke er inntatt i EØS-avtalen. 3.2 Forskuddsbetaling av renter Fra brev datert 23. januar 2017: Det fremgår videre at låntakere kan forskuddsbetale rentebetalingene i et lån til en klientkonto, slik at Kameo kan administrere rentebetalingene til rett tid. Kameos kommentar: Kameo vurderer forskuddsbetaling av renter som en betydelig fordel både for långiver og låntaker. For långivere reduseres risiko for mislighold, hvilket i sin tur gjør lånet mer attraktivt og låntaker får normalt bedre vilkår. Det er også administrative besparelser for alle parter ved å redusere antallet månedlige betalinger. Kameo anser ikke dette som innskudd, men som en betalingsformidling med instruks om månedlig utbetaling til långivere. Tiltak: Kameo vil vurdere å gå over til et system der låntaker forskuddsbetaler renter til långivere. Forventet tid for implementering: Ca. tre måneder. side 6 av 13

4 LÅNEFORMIDLER 4.1 Finanstilsynets brev Finanstilsynet påpeker i brevet låneformidlingsforetakenes plikt til «på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser», til å «på betryggende måte ivareta partenes interesser», og til å være en upartisk mellommann. Det påstås at Kameo i lånevilkårene har påtatt seg oppgaver som etter Finanstilsynets vurdering ikke anses forenelig med disse prinsippene. Eventuelle oppgaver utover formidlingen må være begrunnet i at oppgaven på betryggende måte vil ivareta begge parters interesser. Finanstilsynet angir en liste av eksempler på oppgaver som angis å være uforenlig med dette prinsippet. Vi vil kommentere disse nedenfor. 4.2 Kameos vurdering 4.2.1 Det rettslige utgangspunktet Som nevnt i tidligere korrespondanse har Kameo satt i gang sin virksomhet med den oppfatning at vi fullt ut etterlever de kravene som stilles til låneformidler i finansforetaksloven. Lovens 2-18 (2) beskriver låneformidlers plikter slik: (2) Et låneformidlingsforetak skal på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser. Foretaket skal gi partene i låneforholdet opplysning om den effektive renten og andre forhold av betydning, herunder tilbakebetalingsvilkårene og eventuell adgang til å regulere renten. Ved beregningen av den effektive renten skal det tas hensyn til enhver ytelse fra låntakerens side, herunder formidlingsprovisjon, garantiprovisjon, annen provisjon og utgifter til administrasjon av lånet samt eventuell underkurs ved utbetaling av lånet. Opplysningen om den effektive renten skal gis tydelig og i skriftlig form med en nøyaktighet av minst en fjerdedels prosent årlig rente. Etter finansforetaksloven 13-1 kan «finansforetak ikke drive annen virksomhet enn det som følger av regler gitt i eller i medhold av lov for det enkelte foretak, foretakets tillatelse og dets vedtekter». Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke låneformidlere fordi disse ikke er «finansforetak» etter finansforetaksloven, jf 1-3. Finansforetaksloven 2-1 (5) gir Finansdepartementet hjemmel til å gi forskrifter blant med plikter for foretak som er unntatt fra kravet om konsesjon som finansieringsforetak, slik tilfellet er for låneformidlere. Det er ikke gitt forskrifter som ytterligere regulerer låneformidling. En låneformidler vil normalt omfattes av finansavtaleloven kap 5 om såkalte finansmeglere som også kan gi veiledning til hva som forventes av en låneformidler. Finansavtaleloven er i hovedsak en privatrettslig lov, og den kan fravikes til skade for andre enn forbrukere, jf 2. Den vil derfor ikke nødvendigvis være direkte avgjørende som regulatorisk krav til låneformidlere. Utover opplysningsplikten i finansforetaksloven 2-18 (2) annen og tredje setning, reguleres altså låneformidlerens virksomhet av standarden i første setning, «på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser». Bestemmelsen viser til en rettslig standard, og må formentlig deles i to vurderingstemaer: 1) Ivaretas både långivers og låntagers interesser? 2) Gjøres dette på en betryggende måte? Før vi gjør den vurdering vi har gjort for vår virksomhet, kan det være relevant å se hva som ellers er av veiledning i rettskildene. side 7 av 13

I finansavtaleloven 76 og 77 heter det: 76.God meglerskikk. Omsorgsplikt (1) Meglerforetaket skal utføre oppdraget i samsvar med god meglerskikk. (2) Meglerforetaket skal på betryggende måte ivareta partenes interesser. Kjenner meglerforetaket til forhold ved en part eller det avtaleforhold som oppdraget gjelder, og som må antas å være av betydning for en av partene ved vurderingen av om avtale skal inngås, skal foretaket gjøre partene oppmerksom på forholdet før avtale inngås. 77.Uavhengighet Dersom meglerforetakets interesser, oppdragets art eller andre grunner er egnet til å skape tvil om meglerforetakets upartiskhet, skal partene straks få skriftlig opplysning om dette. Like med meglerforetakets interesser anses interesser til a) annet foretak i samme konsern som meglerforetaket b) ansatte meglere og rådgivere, ledende ansatte eller tillitsvalgte i foretaket c) nærstående til meglerforetaket eller til en som er nevnt i leddet her. I forarbeidene er dette beskrevet slik (Ot.prp.nr. 41 (1998-99) s. 83: «Meglere skal i utgangspunktet opptre som upartiske mellommenn, og har til oppgave å formidle kontakt mellom partene og medvirke til at de forhandler seg frem til enighet. En megler skal stå mellom de to partene og ivareta begges interesser.» Og videre i NOU 1994:19 s. 197: «Meglerne er de virkelige mellommenn. De skal i utgangspunktet opptre som upartiske mellommenn og har til oppgave å formidle kontakt mellom partene, og medvirke til at de forhandler seg frem til enighet. Hvilken part som skal betale megleren godtgjørelse varierer.» (Understrekningene er våre) Finansavtaleloven tar høyde for at det kan være forhold som er egnet til å skape tvil om meglerens upartiskhet, men forbyr ikke oppdraget så lenge dette skriftlig opplyses. Også forarbeidene omtaler uavhengigheten som et utgangspunkt, men ikke som absolutte krav. Formentlig ligger det i selve mellommannsfunksjonen at det ikke er mulig med millimeter-nøyaktig balansering av hensyntagen til hver part. Dette må nødvendigvis tilpasses til situasjonen og oppdraget fordi disse kan være svært forskjellige. I samme retning trekker juridisk litteratur (Melsom og Steen, Finansieringsvirksomhetsloven (1984), side 190): «Begrunnelsen for regelen om at låneformidleren skal være en upartisk mellommann, er at låneformidleren tar oppdrag fra både långivere og låntakere. Dette innebærer blant annet at formidleren ikke skal ta hensyn til hvem av de to partene som er best kunde, hvilken part han først fikk henvendelsen fra eller hvilken av partene som skal betale formidlingsprovisjonen.» Videre på side 191 «Det vil etter omstendighetene... kunne være riktig at låneformidleren ikke inntar en helt nøytral formidlerrolle. Det vil kunne være naturlig når styrkeforholdet mellom långiver og låntaker er ulikt. Hvis det for eksempel etableres et låneforhold mellom en bank som låntaker og en privatperson som långiver, vil låneformidleren kunne ha en viss plikt til spesielt å ivareta den svake parts interesser.» side 8 av 13

Banklovkommisjonen har sluttet seg til Melsom og Steens beskrivelse med følgende kommentar (NOU 1994:19 kap 5a): «Når meglerforetaket i disse tilfeller spesielt ivaretar den svakes interesser, oppfyller foretaket nettopp kravet om å ivareta begge parters interesser på betryggende måte.» Om omsorgsplikt for den ene part heter det også fra banklovkommisjonen: «I låneforhold omfatter dette blant annet en plikt for meglerforetaket om å si fra til långiveren om det kjenner til at låntakeren mangler betalingsevne eller vilje, jf. Melsom og Steen, Finansieringsvirksomhetloven med kommentarer (1984), side 193.» En presisering av at uavhengighet er en sammensatt og konkret standard er foreslått i Justisdepartementets utkast til forskrift til ny finansavtalelov 2 første ledd (se høringsnotat september 2017) der det heter: «Ved vurderingen av om en finansmegler har overholdt kravene til uavhengighet, skal det særlig se hen til meglerforetakets interesser, oppdragets art og partenes stilling.» Hva som anses som «betryggende» etter finansforetaksloven 2-18 (2) synes altså å bero på en konkret vurdering. I utkastet til ny finansavtalelov er finansmeglerens rolle presisert til å være: «et foretak som bistår ved forberedelse og forhandlinger av en finansavtale eller utfører andre mellomleddsoppgaver, uten at foretaket har påtatt seg å fremme noen av partenes interesser særskilt.» (vår understrekning) Begrepet «andre mellomleddsoppgaver» tyder på at dette ikke er ment å være stramt definert. Hverken i lovforarbeider eller litteratur (Grøtjord og Rosén, Finansavtaleloven med kommentarer) antyder at finansmegler er utelukket fra å påta seg andre mellommannsoppgaver i tilknytning til lånet enn den rene formidlingen. Det er også verdt å merke seg at justisdepartementets forslag til ny forskrift synes å legge opp til at finansmegler i visse situasjoner skal ha særskilte oppgaver og funksjoner knyttet til bare den ene partens oppfyllelse, og forutsetter da at dette ikke er i strid med uavhengighetsstandarden. Det vises til forslaget til forskrift 2 tredje ledd første punktum der det heter: «Innenfor rammen av finansmeglernes oppdrag skal foretaket sørge for at tjenesteyterens plikter overfor den annen part blir oppfylt.» Lov- og forskriftforslaget er til behandling i departementet. Det er etter vår vurdering også et skille mellom formidlingen som fullføres med inngåelse av låneavtalen, og funksjoner i senere oppfølging. Lånet er da ferdig formidlet. Oppgaver som kommer deretter er i stor grad adskilt fra selve låneformidlingen. 4.2.2 Ivaretar Kameo begge parters interesser på betryggende måte? Vi mener at de oppgavene vi har påtatt oss for hver av partene er mellommannsoppgaver som ledd i forberedelse, forhandlinger og praktiske gjennomføringsoppgaver tilpasset den spesielle situasjonen at det er én låntaker og hundrevis av långivere. Vi har ikke oppfattet lovgivningen som fasttømret på at man ikke kunne ha oppgaver for hver av partene, og heller ikke at man skal kunne ta betalt bare av den ene parten. side 9 av 13

Finanstilsynets innsigelser på dette punkt er at Kameo har enkelte oppgaver i forbindelse med inngåelse og oppfyllelse der vi kun representerer långiverne. Vi mener den eventuelle skjevhet som dette skaper er vel begrunnet i styrkeforholdet mellom en næringsdrivende låntager og privatpersoner som långivere som hver har svært små utlån i det enkelte lån. Mellommannsrollen er tilpasset den særskilte formidlingsmåte som folkefinansiering utgjør. At forskjellsbehandlingen er i forbrukernes favør gjør det også lite betenkelig. Kameo mener formidlingen er godt innenfor finansavtalelovens krav til meglerskikk, men i den utstrekning man skulle mene den gikk utenfor, vil loven altså kunne fravikes til skade for den næringsdrivende. Avtaleforholdene og bindingene er godt opplyst ved at avtaler og vilkår er tilgjengelige for alle kunder. Vi mener også at der Kameo har særskilte oppgaver for långiverne, er dette vel begrunnet i begge parters interesser. Den tillit dette skaper for långiverne, bidrar etter økonomisk teori til økt långivning og at långiverne krever en lavere risikopremie enn de ellers ville gjort, hvilket er til låntagernes fordel. Alternativ organisering av disse tjenestene med utkontraktering av tredjemannsfunksjoner vil for denne type lån være uforholdsmessig kostbart; en kostnad som da vil måtte bæres av låntager. 4.2.3 Mulige tiltak og konsekvenser for Kameo Folkefinansiering forutsetter at massen av individuelle långivere i visse situasjoner er samordnet og opptrer sammen. En betryggende folkefinansieringsplattform kan ikke overlate til hver enkelt långiver å følge opp mislighold hver for seg. Det er altså ikke noe alternativ for Kameo å overlate ansvaret for sikkerhetsoppfølging og mislighold mv til den enkelte långiver. Kameo har også vurdert å engasjere en ekstern tredjemann som tilbyr tillitsmannstjenester. Kameo tilbyr en ny tjeneste i Norge, og tradisjonelle tilbydere av agent- og panthavertjenester er ikke tilpasset Kameos konsept. Til det er Kameos lån for små og hyppige. Prisnivået fra eksterne aktører som kan ta rollen som sikkerhetsagent og panthaver, slik som Nordic Trustee, tilsvarer typisk 100 150 % av den totale avgiften Kameo tar ut for et lån (basert på typiske lånestørrelser på Kameo-plattformen). For alle praktiske formål blir det økonomisk tilnærmet umulig å formidle lån under fem millioner kroner med sikkerhet. Det er mulig denne type tjenester vil utvikles med folkefinansieringsplattformenes fremvekst, og på sikt kan dette da bli en god løsning. Men i dag har vi ikke funnet noe slikt. Det vil naturligvis være mulig å begrense Kameos funksjoner på vegne av långiverne, dersom vi sluttet å formidle lån med sikkerhet. Man vil da ikke trenge panteagent og oppfølging av dette. Inndrivelse kan settes ut til inkassobyrå eller fordringskjøper i form av en forhåndsavtale. Vi mener også dette vil gjøre vår formidlingsrolle mindre betryggende; både långiver og låntager ville få et dårligere tilbud. Oppsummeringsvis vurderer Kameo at disse oppgavene er virksomhetskritiske for selve forretningskonseptet. Vi vil som nevnt over tid kunne finne nye løsninger, men dette er så vidt usikkert at vi ikke kan forplikte oss til dette. 4.2.4 De enkelte punktene i Finanstilsynets brev Kameo ønsker primært å klargjøre om disse kravene er strengt nødvendige etter norsk rett. Tiltakene vil være aktuelle bare dersom det skulle fastholdes at de er påkrevet. Finanstilsynets brev: Kameo er agent og sikkerhetsagent på vegne av långiverne. Kameos tiltak: 1. Vurdere å innføre nye allmenne vilkår hvor långivere ikke lenger utnevner Kameo til sikkerhetsagent, der Kameo ikke kan gjøre noen endringer i låneavtalen samt hvor långiveres rettigheter blir overlatt til hver enkelt långiver selv, eventuelt utkontraktert til en annen part enn side 10 av 13

Kameo som kan representere långivere (jfr. punkt to og tre nedenfor). Slike eksterne tjenester vurderes å være så dyre at det ikke praktisk kan benyttes, noe som kan medføre at Kameo blir tvunget til å tilby lån uten sikkerhet som vil være en alvorlig svekkelse av produktet til våre långivere. 2. Forsøke å inngå avtale med aktører som kan ta rollen som sikkerhetsagent og panthaver på vegne av långiverne, samt oppdatere Kameos standard låneavtale med spesifikasjon av hvilken aktør som for hvert lån inntar rollen som sikkerhetsagent. 3. Forsøke å inngå avtale om outsourcing av inkassotjenester, samt muligheten for at en annen aktør kan representere långivere i en eventuell konkurssituasjon samt oppdatere Kameos standard låneavtale med spesifikasjon av hvilken aktør som for hvert lån inntar rollen som långivernes representant. Forventet tid for implementering: Punkt 1: Fra seks måneder (avhenger av punkt 2 og 3). Punkt 2 og 3: Ca. ni måneder (avhenger av eksterne parter). Usikkert om realiserbart. Ønsker å avvente Finansdepartementets avklaring av om dette er et krav. Finanstilsynets brev: Kameo utpekes av långiverne for å ivareta långivernes interesse overfor låntaker. Kameos tiltak: Som over. Finanstilsynets brev: Långiverne oppnevner Kameo som agent for å representere långiver i låneperioden i alle saker som vedrører avtalene som inngås. Kameo får blant annet fullmakt til å forhandle, godkjenne og undertegne all avtaledokumentasjon som långiver blir part i etter avsluttet auksjon, rett til å forhandle vilkårene i avtalene etter at avtalene er inngått og til å forhandle og bli enig om utsettelse med betaling el. på vegne av långiverne. Videre er Kameo oppnevnt til å representere långiver i retten i långivers navn. Kameos tiltak: Se over. Finanstilsynets brev: Sikkerhetene for låntakers nåværende og fremtidige forpliktelser overfor långiverne er utstedt til Kameo på vegne av långiverne. Kameos tiltak: Se over Finanstilsynets brev: Låneavtalen signeres av Kameo på vegne av långiver og etter fullmakt fra långiver. Kameos tiltak: Kameo opererer kun med én standard låneavtale som er tilgjengelig for partene før avtaleinngåelse. Variable betingelser som rente, løpetid og sikkerhet er eksponert for hvert enkelt lån på våre nettsider, og tilgjengelig for alle innen en långiver tegner seg for en andel i et lån. For alle lån gjelder det én låntaker, og flere hundre långivere. Det er ikke praktisk gjennomførbart at låntaker skal signere en låneavtale med hver enkelt långiver. Ettersom det heller ikke er praktisk gjennomførbart med ulike låneavtaler for hvert lån (må være standardisert basert på at det er urimelig å forvente at hver långiver skal sette seg inn i nye låneavtaler for hvert lån), vil Kameo fortsette å anvende en standard låneavtale (anbefale dette). Tiltak: side 11 av 13

1. Innføre nye allmenne vilkår hvor långivere ikke lenger gir fullmakt til Kameo for å signere hver enkelt låneavtale. 2. Kameo vil utvikle en ny teknisk løsning der alle långivere i et lån signerer på sin låneandel ved hjelp av Bank-ID. Forventet tid for å implementere punkt 1 og 2 over: Ca. ni - 12 måneder (nye vilkår kan ikke lanseres før teknisk løsning er klar). Finanstilsynets brev: Siden långivere er representert av Kameo, og låntaker i henhold til avtalen har akseptert å ikke kontakte långiverne direkte annet enn via Kameo, aksepterer låntaker at Kameo ikke kommer til å gi opplysninger om långiverne, inkludert størrelsen på den respektive låneandel, annet enn om låntaker kan vise til særlige grunner. Kameos tiltak: Låntakere på Kameos plattform signerer låneavtaler hvor alle långivere i lånet fremkommer, samt respektive lånebeløp. Det er imidlertid ikke långiverens identitet som er inkludert låneavtalene, men deres respektive og unike Kameo-kundenummer. Dette er innført spesielt med tanke på sikker håndtering av persondata og kundenes konfidensialitet (er for eksempel ikke sikkert at slik informasjon sendes ut til låntakere via e-post). Det er Kameos vurdering at låntakere for alle praktiske formål ikke har interesse av ytterligere informasjon, samtidig er virksomhetens løsning at låntakere som etterspør det, får mer informasjon. Av over 70 formidlede lån, er det kun ett tilfelle der låntager har etterspurt mer informasjon om långiverne i lånet. Kameo ber om en vurdering fra Finanstilsynet på om dette tilfredsstiller kravene i rundskrivet av 4. desember. 5 DIALOG MED FINANSTILSYNET Kameo ber om en tilbakemelding på om den foreslåtte plan er akseptabel for Finanstilsynet før tilpasningene iverksettes, og med forbehold om avklaring fra Finansdepartementet. Vi ber også om tilbakemelding på om det er punkter der Finanstilsynet ønsker ytterligere redegjørelse. For Kameo vil det være svært viktig å få oversikt over de samlede rammevilkårene som Finanstilsynet og Finansdepartementet mener er gjeldende. Kameo har som tidligere nevnt lagt mye arbeid i å innrette oss slik vi har oppfattet de rettslige rammene, herunder etterdialog med- og innspill fra Finanstilsynet. Når det nå med rundskrivet settes opp det vi oppfatter som nye rammevilkår, må vi ha klarhet i disse for å avklare om det vil være økonomisk og praktisk mulig for oss å tilpasse oss til disse. Et alternativ for Kameo er å fortsatt utvikle virksomheten i Sverige, Danmark og spesielt i Finland, men avslutte i Norge i påvente av eventuell spesifikk regulering av lånebasert folkefinansiering. Som nevnt innledningsvis er Kameo en liten grunderfinansiert virksomhet, der produktet bygger på en teknisk plattform som har krevet store investeringer. Kameo er villig til å gjøre betydelige investeringer for å utvikle denne, men kan ikke risikere å gjøre store investeringer for å tilfredsstille noen krav, dersom det skulle vise seg at det er andre vi ikke vil klare å tilpasse oss. Det er viktig for Kameo å understreke at en rekke av rundskrivets punkter vil medføre at Kameos tjenester ikke bare blir dårligere, men vesentlig dyrere. side 12 av 13

Den angitte tidsbruken for gjennomføring av de ulike tiltakene er i hovedsak begrunnet i teknisk implementeringstid. I tillegg vil forhold som utkontraktering, PSD II og personvernforordningen måtte avklares med det danske Finanstilsynet som konsesjonsmyndighet. De angitte implementeringstidene er derfor gjort indikative. Om ønskelig vil vi kunne komme tilbake med en tydeligere tiltaksplan, forutsatt at de utestående uklarheter om de rettslige rammene da er avklart. Vi ser frem til videre dialog med Finanstilsynet om dette. Med vennlig hilsen Sebastian Martens Harung Daglig leder Kameo AS og Kameo Aps side 13 av 13