Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Like dokumenter
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Årsplan Matematikk trinn

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Årsplan: Uke Tema

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Kompetansemål etter 2. trinn

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Matematikk årstrinn Smøla kommune

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Lokal læreplan 4.trinn

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

Årsplan i matematikk 4.klasse,

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan i matematikk 4. klasse,

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Årsplan Matematikk 3.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

plassere negative hele tall på tallinje

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

4. TRINN matematikk HØST 2014

lærebøker, lokalt lærestoff Matematikk.org Gruble.net Diktat.no Multi.no Tusen millioner.no Tusen Millioner s.4-27 Oppgavebok 4-13

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Data og statistikk 35

Læringsmål: Eg skal kunne..

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

MATEMATIKK. September

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Årsplan i matematikk 3.trinn

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Årsplaner Kaldfjord skole

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Charlotte Ivarjord.

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Årsplan i matematikk

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Lokal læreplan «Matematikk»

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan bruke tellestreker ved opptelling av større mengder.

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Transkript:

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne løse praktiske matematiske oppgaver og samtale om, vurdere og presentere resultatet. Uke/ Periode Hele året Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff Vurderingskriterier Jeg kan finne informasjon i tekster, velge regneart, begrunne valget, vurdere resultatet og løsningen....finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart, grunngi valget, bruke tabellkunnskap og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presentere løsningen. + finne informasjon i matematiske tekster, tabeller og grafer og løse oppgaver ved hjelp av dette og samtale om, vurdere og presentere resultatet. løse større sammensatte matematiske problem eller oppgaver på egen hånd ved å kombinere ulike regnearter og foreta flere regneoperasjoner.

bruke symbolene + - * / og = Hele året...bruke matematiske symboler og uttrykksmåter for å uttrykke matematiske sammenhenger i oppgaveløsing. velge riktig regneart i oppgaveløsning + løse matematiske oppgaver og gjøre rede for valg av regneart og metode....beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. + forklare hva som er enerplass, tierplass og hundrerplass, lese og ordne tall opp til 1000, telle opp store mengder ved å dele inn i tiere og hundrere, telle forover og bakover til 1000 med 50 og 100 om gangen og forklare enkle brøker som del av en helhet i praktiske sammenhenger. dele opp tall i tusener, hundrere, tiere og enere, lese, skrive og sammenligne tall opp til 10 000, plassere hele positive og negative tall, desimaltall og brøk på tallinjen og forklare brøk som del av en mengde i praktiske sammenhenger. skrive større desimaltall på utvidet form og finne likeverdige brøker. finne forskjellen mellom minus- og plussgrader måle vinkler, gjøre overslag over og måle tid, måle og gjøre om mellom meter og centimeter, kilogram og gram og forklare hvordan dette gjøres og hvorfor resultatene er rimelige. Uke -8 Tallene til 1000 Uke 9-2 Matemagisk A s.5-20 Multi 8 17 Utviklende matematikk a: Rød oppgave 1, 5, 9 (Uke ) Rød oppgave 1, 19, 2 (Uke 5) Rød oppgave 27, 1, 5 (Uke 6) Rød oppgave 1,, 8 (Uke 7) Rød oppgave 52, 57 (Uke 8) Tid- analog og digital klokke Matemagisk A s. 7-59 Naturlig å ha en del om klokka på samlingsstund hver dag. Matematikk a: Rød oppgave 59, 6,66 (Uke 9) Rød oppgave 72,76,80 (Uke 1) Rød oppgave 8, 88 (Uke 2) Jeg kan telle forover og bakover til 1000 med 50 og 100 om gangen. Jeg kan dele hele tall i hundrere, tiere og enere. Jeg kan telle opp store mengder ved å dele inn i tiere og hundrere. Jeg kan plassere tallene til 1000 på tallinja. Jeg kan forklare enkle brøker. Jeg vet hva areal betyr (Arealet til en flate er et mål som beskriver flatens størrelse). Jeg kan klokkeslett med kvarter og hele fem minutter. Jeg kan lese og skrive digitale klokkeslett for 2 timer. Jeg kan regne med kvarter, halve og hele timer, digitalt og analogt. Jeg kan finne forskjellen mellom minus og plussgrader.

utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke dem i praktiske situasjoner. Kunne bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning og i oppgaveløsing. Jeg vet hva som menes med: divisjon uten rest, og divisjon med rest. Jeg kan den lille multiplikasjonstabellen....sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige. Addisjon og subtraksjon av tresifrede tall + måle to størrelser ved hjelp av passende måleredskap og forklare forskjellen. måle flere størrelser ved hjelp av passende måleredskap, forklare forskjellene og hvorfor dette er rimelig. samle inn data, sette opp i en tabell og illustrere dem i søylediagram. Uke - Lengde og vekt. Matemagisk 92-11 Matematikk a: Rød oppgave 90, 9, 96 (Uke ) Rød oppgave 102, 106,111 (Uke ) Matemagisk b s. 26-27 gir oppgaver i addisjon og subtraksjon Jeg kan beregne vekt og høyde og sammenligne størrelser. Jeg vet at 1 kilo er det samme som 1000 gram. Jeg kan løse addisjonsoppgaver av tresifrede tall ved hjelp av horisontal og vertikal oppstilling. samle og sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram, samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet. presentere data i en tabell og passende diagram og begrunne valg av diagram. Uke 5 Tabeller og diagrammer Multi oppgavebok s. 2-8 oppgavebok. Matematikk a: Rød oppgave 116, 120,12 (Uke 5) Jeg kan presentere informasjon i en tabell og velge og begrunne et passende diagram til dette. Jeg kan løse subtraksjonsoppgaver av tresifrede tall ved hjelp av horisontal og vertikal oppstilling. Addisjon og subtraksjon av tresifrede tall. kjenne igjen, beskrive trekk ved og sortere sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og polyeder. Sirkel og radius til en sirkel. beskrive og kunne navn på ulike tredimensjonale figurer sett fra flere sider og se sammenhengen. Uke 6 Geometri Bruke konkretiseringsmidler. Rød oppgave 128, 1, 16 (Uke 6) Jeg kan forskjellen på kule, sylinder, prisme, kjegle, pyramide, og kube. Jeg kan beskrive figurene ved bruk av kanter, flater og hjørner. Jeg vet hva som menes med sentrum i en sirkel.

kjenne igjen, bruke og beskrive speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. Sirkel og radius til en sirkel. gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. + beskrive og utføre speilsymmetri av kjente figurer. finne forskjellen mellom minus- og plussgrader og anslå størrelsen på vinkler med og uten bruk av gradskive. måle vinkler, gjøre overslag over og måle tid, måle og gjøre om mellom meter og centimeter, kilogram og gram og forklare hvordan dette gjøres og hvorfor resultatene er rimelige. finne areal og gjøre om mellom desiliter og liter, mellom gram, hektogram og kilogram og mellom millimeter, centimeter, desimeter og meter. Uke 7 Speilsymmetri Multi-oppgavebok s. 5-55 Matematikk a: Rød oppgave 11, 15 (Uke 7) 8-51 Vinkler og parallelle linjer. Matemagisk A s.115-128 Rød oppgave 18,152, 15, 156 (Uke 8) Rød oppgave 159, 162, 166 (Uke 9) Rød oppgave 171, 176, 180 (Uke 50) Rød oppgave 185, 188, (Uke 51) Jeg vet hva speilsymmetri vil si. Jeg kan beskrive og utføre speilsymmetri på enkle figurer. Jeg forstår begrepet radius til en sirkel. Jeg kan gjenkjenne spisse, stumpe og rette vinkler og bruke disse, samt begrepet kant til å beskrive kvadrat, rektangel og parallellogram. Jeg kan beskrive en rettvinklet trekant ved hjelp av vinkler og kanter. Jeg kan forklare hva som kjennetegner parallelle linjer. Jeg kan fortelle hva størrelsen på vinkler kan være både med og uten bruk av gradskive. Jeg kjenner begrepet sentralvinkel. Den distributive loven for multiplikasjon. Den distributive loven for divisjon....utvikle, bruke og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. (Dette gjorde vi i uke 2-) Multiplikasjon og divisjon + løse enkle addisjons- og subtraksjonsoppgaver med tresifrede tall i hodet og på papiret, blant annet ved bruk av standarsalgoritmen og tallinjen. løse addisjons- og subtraksjonsoppgaver med firesifrede tall ved hjelp av standardalgoritmen og i hodet, også med tierovergang, og forklare hvordan han/hun tenker. løse addisjons- og subtraksjonsoppgaver, også med desimaler, ved hjelp av standardalgoritmen og ulike hoderegningsstrategier. 2-9 Regning med store tall Matemagisk B s.87-111 Matematikk b: Rød oppgave 191, 195, 199 (Uke 2) Rød oppgave 20, 207, 211, 215 (Uke ) Rød oppgave 219, 22, 227(Uke ) Rød oppgave 21, 25, 20, 25(Uke 5) Rød oppgave 29, 25, 259 (Uke 6) Rød oppgave 26, 268, 272, 277(Uke 7) Rød oppgave 280, 282 (Uke 9 ) Jeg kan regne addisjon og subtraksjon med to og tre-sifrede tall i hodet og på papiret på min måte. Jeg kan regne addisjon og subtraksjon med standardalgoritmen. Jeg kan den lille multiplikasjonstabellen. Jeg kan multiplisere et ensifret tall med et tosifret tall.

...kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønster. Tallinje...beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter....gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning. Gjennomføre overslagsregning og vurdere svar. + fortsette tallmønster med hele tall som stiger eller synker med det samme hver gang og forklare mønsteret muntlig. fortsette tallmønstre som stiger eller synker med det samme hver gang, også tideler og brøker. fortsette tallmønster som ikke stiger eller synker med det samme hver gang. forklare hva som er enerplass, tierplass og hundrerplass, lese og ordne tall opp til 1000, telle opp store mengder ved å dele inn i tiere og hundrere, telle forover og bakover til 1000 med 50 og 100 om gangen og forklare enkle brøker som del av en helhet i praktiske sammenhenger. runde av tall til nærmeste tier eller hundrer ved hjelp av tellemateriale, bruke dette i overslagsregning og vurdere om svaret er sannsynlig. runde av tall til nærmeste tier, hundrer og tusener ved bruk av notat, bruke dette i overslagsregning og vurdere om svaret er sannsynlig. Uke 10-12 Uke 1-15 Matemagisk b s. 125 Multi oppgavebok s. 71 Matematikk b: Rød oppgave 285, 290, 295, 01 (Uke 10) Rød oppgave 05, 11, 16 (Uke 11) Rød oppgave 20, 2, 28 (Uke 12 ) Brøk Matemagisk B s.59-85 Matematikk b: Rød oppgave 2,8,, 8 (Uke 1) Rød oppgave 52, 57,62 (Uke 1 ) Rød oppgave 66, 71, 75, 79 (Uke 15) Uke 17 Matemagisk a: s. 21- Side og 5 felles. Rød oppgave 8, 88, 9 (Uke 17) Jeg ser tallmønsteret i en tallrekke og kan lage fortsettelsen. Jeg kan skrive en brøk som del av en helhet. Jeg kan runde av til nærmeste tier og hundrer. Jeg kan gjøre overslag og gjennomføre overslagsregning med tall til 1000. + runde av desimaltall og bruke dette i overslagsregning. lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy. + lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett. lese av, plassere og beskrive posisjoner på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy. tegne egne kart med koordinater. Uke 18-19 Rutenett, kart og koordinatsystem Matemagisk B s. 7-57 Matematikk b: Rød oppgave 97, 01 (Uke 18) Rød oppgave 08, 12, 17 (Uke 19) (Jeg vet hva koordinatsystem, x-akse og y-akse betyr.) Jeg kan lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem. Se sammenhenger mellom likninger.

løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg Titallsystemet + bruke mynter og sedler til å handle og betale med riktig beløp. beregne hvor mye man har råd til når man har et visst beløp penger. anslå priser, lage et budsjett, ta med et adekvat beløp og handle på bakgrunn av dette. Uke20-2 Tall og regning. Matemagisk B s.11-16 Rød oppgave 08,12,17 (Uke 20) Rød oppgave 21, 26,0(Uke 21) Rød oppgave 6, 9, (Uke 22) Rød oppgave 7, 52, 57 (Uke 2) Rød oppgave 62, 67, 71 (Uke 2) Jeg kan bruke ulike metoder med addisjon og subtraksjon for å løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Jeg vet at den fjerde posisjonen i titallsystemet heter tusenplassen.